– Vi jobber risikobasert under alle tilsyn, noe som betyr at våre tilsyn skal være mer omfattende og hyppigere om bord på såkalte høyrisikoskip. De som har sakene sine i orden skal ikke se så mye til oss, sier Alf Tore Sørheim, avdelingsdirektør for operativt tilsyn.

I tillegg til sertifikatinspeksjoner og uanmeldte tilsyn utførte Sjøfartsdirektoratet også 555 havnestatskontroller på utenlandske skip i Norge.

RUST: Dette ankerspillet er langt fra korrekt vedlikeholdt. Foto: Sjøfartsdirektoratet

Strengere regelverk i verdensarvfjordene

I fjor trådte også nye miljøregler i kraft. Med det fikk vi et strengere regelverk i verdensarvfjordene noe som også behøvde økt tilsyn. Gjennom hele sommersesongen var direktoratets inspektører til stede og utførte miljøkontroller på cruiseskip og andre lokale skip.

– Vi sørget for informasjon om nytt regelverk og kontroll av overholdelse. Det ble gjort noen funn, men de aller fleste forholdt seg til de nye kravene, og det er selvsagt det vi ønsker, sier Sørheim.

Av de rundt 300 påleggene som ble utstedt i forbindelse med miljøsjekklisten er manglende oppslag om bord der flest synder. Enten i mangel av eksempelvis MARPOL-plakater som skal være tydelig oppslått, eller informasjon om at det er forbudt å kaste avfall i sjøen. I tillegg er det flere som mangler en korrekt søppelhåndteringsplan, og som ikke har ført søppeldagbok i henhold til forskriften.

Dronesamarbeid

2019 var også året Sjøfartsdirektoratet inngikk dronesamarbeid med Kystverket, Kystvakten og Statens strålevern. Direktoratet gikk til innkjøp av tre svovelsensorer, og oppstartsåret gikk med til testing og forberedelse samt få på plass rutiner og et godt samarbeid. Sjøfartsdirektoratet har et klart mål om å intensivere svovelkontroll med droner i 2020.

– I tillegg til dronene bruker våre inspektører også håndholdte svovelmålere. Totalt gjennomførte vi over 400 dokumentkontroller og godt over 200 analyser av svovelinnhold i bunkers, sier Sørheim.

Arbeids- og levevilkår

Direktoratet hadde også et sterkt fokus på arbeids- og levevilkår på norske og utenlandske skip. Særlig utenlandske fiskefartøy fikk hyppigere besøk enn tidligere. I all hovedsak opplever våre inspektører at arbeids- og levevilkårene er gode, men det dukker likevel opp noen alvorlige tilfeller. Dårlige boforhold, manglende eller dårlig mat og mangelfulle arbeidskontrakter er eksempler på det. I løpet av fjoråret fikk direktoratet et tettere samarbeid med etater som har en rolle rettet mot arbeidslivkriminalitet, og på den måten ble muligheten til å avdekke og stanse slike typer virksomheter, styrket.

ØDELAGT: Ikke bare er det lenge siden gulvet er vasket, men flere fliser om bord er knust og ikke i forsvarlig stand. Foto: Sjøfartsdirektoratet

– Vi har en god flåte, og de fleste utenlandske skip som ankommer Norge har god standard. Rederiene tar sitt ansvar og sørger for trygge og gode skip, og det viser også ved at det norske flagget er høyt rangert på både Paris Mou og Tokyo MoU sine hvitelister. Det norske flagget er også med i US Coastguard sin Qualship21-liste. Vi vil fortsette å rette fokus mot høyrisikoskip og bidra til at standarden på skipene vi ikke er fornøyd med, heves, sier Sørheim.

Fakta:

  • 2 750 sertifikatinspeksjoner
  • 458 ISM revisjoner
  • 438 uanmeldte tilsyn
  • 555 havnestatkontroller på utenlandske skip i Norge
  • 400+ dokumentkontroller
  • 200+ analyser av svovelinnhold i bunkers