Som forventet var det ingen kø av skip som sto klare for bareboat-registrering på dagen for ett år siden, men flere redere var klare og ønsket å benytte muligheten. er imidlertid ikke gjort over natten.
- Mye skal klaffe enten skipene tas inn eller ut av de norske registrene, forteller Tone Olsen Risnes, seniorrådgiver i Skipsregistrene.
Partene må få en oversikt over gjeldende krav i både primær- og bareboat-registeret, og en leieavtale må selvsagt foreligge. I tillegg må panthavere, registrert eier og primærregisteret samtykke før gjennomføring.
Seks skip på bareboat
Avdeling skipsregistrene hadde flere saker under registrering allerede fra sommeren av, men først i september i fjor ble den aller første bareboat-registrereringen utført; bareboat ut til Brasil.
Siden har totalt fem skip blitt tatt inn på bareboat til NIS, og ett til NOR. Fire av skipene er stykkgodsskip, ett offshoreskip, mens det siste er en kjemikalietanker. Fire av seks skip kom fra Panama til norsk flagg, ett kom fra Kypros og det siste kom fra Færøyene.
- Felles for dem alle er at eierselskapene er etablert i primærregister-landet. Med unntak av ett av skipene, er befrakteren norsk. Den siste befrakteren hører til i Danmark, sier Risnes.
Glad ordningen er på plass
Tre skip er bareboat-registrert ut fra NIS, to fra NOR. Av disse er det snakk om tre forsyningsskip, ett konstruksjonsskip og én bilferge. Brasil er ny bareboat-stat for to av skipene, Kypros for ett, Panama for et annet, mens det siste seiler med tysk flagg.
Fleksibiliteten med mulighet for bareboat-registrering i ti år, med mulighet for fem års forlengelse, er allerede benyttet. Varigheten på kontraktene som så langt er registrert, varierer fra et par år til ti år.
- Vi er veldig glade for at ordningen kom på plass, og at den er tatt i bruk. Skipsregistrene NIS/NOR hadde utvilsomt mistet flere skip, nå og i fremtiden, dersom vi ikke hadde kunnet tilby bareboat-registrering slik de fleste, større flaggstater har gjort lenge, forteller Risnes.