Høring - forslag om endring av forskrift om arbeidsavtale og lønnsoppgave mv. som en følge av endringer i MLC

Last ned høringen som PDF

Høringsuttalelser kan sendes Sjøfartsdirektoratet innen fredag 20. november 2020 til post@sdir.no.

Høringsfristen er kortere enn normalt. Direktoratet mener at dette er forsvarlig sett hen til at endringsforskriften innebærer en gjennomføring av konvensjonsendringer som arbeidslivets parter har blitt enige om i den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) i det tredje møtet i Special Tripartite Committee for MLC. Videre er det ønskelig å fastsette endringsforskriften innen konvensjonsendringene trer i kraft 26. desember 2020.

Spørsmål om høringen kan rettes til seniorrådgiver Unn C. Lem ucl@sdir.no eller underdirektør Linda Bruås lbu@sdir.no.

 

1. Bakgrunnen for forslaget

1.1 Innledning

Det vises til at Norge i 2018 vedtok endringer til ILOs Maritime Labour Convention, 2006 (MLC), som gjelder sjøfolks arbeidsrettslige forhold under fangenskap som følge av piratvirksomhet eller væpnet ran mot skip. MLC gjelder for norske lasteskip og passasjerskip som opererer i fartsområde 3 eller større fartsområder. Det er nødvendig å sørge for at endringene gjennomføres i norsk rett fordi Norge har vedtatt dem.

Konvensjonsendringene vil tre i kraft 26. desember 2020. Se endringene i offisiell versjon, «Amendments of 2018 to the MLC, 2006», under overskriften «Amendments» på ILOs nettside: https://www.ilo.org/dyn/normlex/en/f?p=NORMLEXPUB:91:0::NO::P91_ILO_CODE:C186

1.2 MLC-endringene i norsk oversettelse

Oversettelsen er uoffisiell tekst utarbeidet av Sjøfartsdirektoratet.

Standard A2.1 nr. 7 om arbeidsavtaler:
7.   Hver medlemsstat skal kreve at en arbeidsavtale skal være gyldig mens en sjømann holdes i fangenskap på eller utenfor skipet som følge av piratvirksomhet eller væpnet ran av skip, uavhengig av om gyldighetsperioden er utløpt, eller om en av partene har varslet om suspensjon eller opphør av avtalen. I forbindelse med dette nummeret gjelder følgende definisjoner:
a)           piratvirksomhet betyr det samme som "sjørøveri" i FNs havrettskonvensjon av 1982 ¹ ,
b)           væpnet ran mot skip betyr ulovlige volds- eller tilbakeholdelseshandlinger eller plyndring, eller en trussel om dette, som ikke er piratvirksomhet, som utføres for personlige formål, og som er rettet mot et skip, personer eller gods om bord i skipet, innenfor et stats indre farvann, arkipelfarvann og sjøterritorium, eller enhver handling som tilskynder eller forsettlig letter en slik handling som er beskrevet over.

Standard A2.2 nr. 7 om lønn mv.:
7.           Når en sjømann holdes i fangenskap på eller utenfor skipet som følge av piratvirksomhet eller væpnet ran mot skip, skal lønn og andre rettigheter i henhold til arbeidsavtalen, den aktuelle tariffavtalen eller relevant nasjonalt regelverk, herunder ethvert beløp som skal oversendes i samsvar med nr. 4 i denne standarden, fortsatt utbetales under hele fangenskapet og fram til sjømannen blir løslatt og får reise hjem i henhold til standard A2.5.1 eller, dersom vedkommende dør i fangenskap, frem til dødsdato som fastsatt i henhold til gjeldende nasjonale lover og forskrifter. Begrepene piratvirksomhet og væpnet ran på skip skal ha samme betydning som i standard A2.1 punkt 7.

Retningslinje B2.5.1 nr. 8 om rett til hjemreise:
8.           Retten til hjemreise kan falle bort dersom sjømannen ikke gjør krav på den innen rimelig tid som fastsatt i nasjonale lover eller forskrifter eller tariffavtaler, unntatt når vedkommende holdes i fangenskap på eller utenfor skipet som følge av piratvirksomhet eller væpnet ran mot skip. Begrepene piratvirksomhet og væpnet ran på skip skal ha samme betydning som i standard A2.1 punkt 7.

1.3 Behov for endringer i norsk regelverk

1.3.1 MLC standard A2.1 nr. 7 om arbeidsavtaler
Sjøfartsdirektoratet mener at konvensjonsendringen som følger av MLC standard A2.1 nr. 7 om arbeidsavtaler, krever lovendring fordi konvensjonen gir sjøfolk et nytt arbeidsrettslig vern ved å fastslå at arbeidsavtalen skal være gyldig under fangenskap som følge av piratvirksomhet eller væpnet ran mot skip. Direktoratet ønsker at dette blir klargjort i norsk rett ved at det tas inn en ny bestemmelse i skipsarbeidsloven om at arbeidsavtalen fortsatt skal gjelde hvis en arbeidstaker som har sitt arbeid på norsk skip som er omfattet av MLC² , holdes i fangenskap på eller utenfor skipet som en følge av piratvirksomhet eller væpnet ran mot skipet, selv om arbeidsavtalens gyldighetsperiode er utløpt, eller hvis oppsigelse av arbeidsavtalen er meddelt i forkant av eller under fangenskapet. Arbeidsforholdet kan dermed ikke bringes til opphør før arbeidstakeren har blitt løslatt og fått fri hjemreise. Som en konsekvens vil lønn og andre rettigheter i henhold til arbeidsavtalen fortsette å løpe under fangenskapet selv om arbeidsavtalen ikke skulle være gyldig etter gjeldende norsk regelverk. Forslaget til lovendring er ikke en del av den foreliggende forskriftshøringen, og vil ikke bli kommentert ytterligere her.

1.3.2 MLC standard A2.2 nr. 7 om lønn mv.
Direktoratet mener at arbeidsgiver plikter å utbetale lønn mv. så lenge arbeidsforholdet består, selv om dette ikke skulle presiseres nærmere i norsk regelverk. Det forutsettes som nevnt under punkt 1.3.1 ovenfor at arbeidsforholdet skal fortsette å løpe under fangenskapet.

Det følger av skipsarbeidsloven § 2-2 at arbeidsgiveren skal sørge for at bestemmelser gitt i eller i medhold av loven og arbeidsavtalen blir overholdt, bortsett fra i tilfeller der rederiet i loven er pålagt å sørge for dette, jf. første ledd. Arbeidsgiveren er ansvarlig overfor egne arbeidstakere for at de får oppfylt de økonomiske krav og rettigheter de har etter arbeidsavtalen og etter bestemmelser gitt i eller i medhold av loven, jf. annet ledd.

Videre følger det av skipsarbeidsloven § 4-2 at utbetaling av lønn fortsatt skal skje minst én gang i måneden, og at et eventuelt krav om fast månedlig overføring av tilgodehavende til husstandsmedlemmer eller andre fortsatt skal oppfylles av arbeidsgiveren.

Rederiets alminnelige plikter og ansvar, herunder solidaransvar, følger av skipsarbeidsloven § 2-4.

Av hensyn til et brukervennlig regelverk, både for arbeidstakere, arbeidsgivere og rederier, foreslår direktoratet at konvensjonens detaljer om utbetaling av lønn i MLC standard A2.2 nr. 7 likevel gjennomføres i forskrift 19. august 2013 nr. 1000 om arbeidsavtale og lønnsoppgave mv. § 4 nytt annet ledd. Skipsarbeidsloven § 4-2 fjerde ledd gir hjemmel til denne forskriftsendringen.

Videre foreslår direktoratet at retten til fri hjemreise ved løslatelse fra fangenskap i MLC standard A2.2 nr. 7 fastsettes i arbeidsavtaleforskriften. Skipsarbeidsloven § 4-6 tredje ledd gir hjemmel til denne forskriftsendringen.

1.3.3 MLC retningslinje B2.5.1
Det er også vedtatt endringer til MLC retningslinje B2.5.1 om rett til hjemreise. I motsetning til MLCs artikler, regler og standarder, er ikke retningslinjene bindende. Det skal imidlertid tas behørig hensyn til MLCs retningslinjer ved gjennomføring av konvensjonens tilhørende standarder. Endringen i retningslinje B2.5.1 gjør det klart at retten til hjemreise bør bestå under fangenskapet, selv om retten til hjemreise ikke skulle være påberopt «innen rimelig tid» slik det er definert etter nasjonal lovgivning eller tariffavtaler. I skipsarbeidsloven § 4-6 er det ikke satt en slik grense for når hjemreiserett kan kreves. Det vil derfor ikke være nødvendig å endre norsk regelverk som en følge av at MLC retningslinje B2.5.1 bestemmer at retten til hjemreise ikke skal utløpe under fangenskapet.

2. Nærmere om forslaget

2.1 Forslag til § 4 nytt annet ledd i forskrift 19. august 2013 nr. 1000 om arbeidsavtale og lønnsoppgave mv.

Forskrift 19. august 2013 nr. 1000 om arbeidsavtale og lønnsoppgave mv. blir endret som følger:
§ 4 skal lyde:
Utbetaling av lønn og rett til fri hjemreise
Arbeidstakeren kan kreve kontant utbetaling av lønn dersom det foreligger et særskilt behov for det.
   Hvis arbeidstakeren blir tatt til fange som følge av piratvirksomhet eller væpnet ran mot skip, gjelder følgende:

1. Lønn skal fortsatt utbetales frem til arbeidstakeren er blitt løslatt. Det samme gjelder utbetalinger til utpekte personer i samsvar med skipsarbeidsloven § 4-2 tredje ledd.
2. Når arbeidsavtalen ikke er tidsbegrenset, skal lønn fortsatt utbetales inntil arbeidsforholdet eventuelt bringes til opphør etter hjemreisen.
3. Dør arbeidstakeren i fangenskapet, skal lønn utbetales frem til arbeidstakerens dødsdato.
4. Arbeidstakeren har ved løslatelsen rett til fri hjemreise med underhold til eget bosted.

2.2 Kommentarer til forskriftsforslaget
Forslaget til § 4 nytt annet ledd vil gjelde uavhengig av om arbeidstakeren holdes fanget på skipet eller et annet sted.

Med «dødsdato» menes datoen for legeerklæring om dødsfall etter lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell mv., dødsformodningsdom etter lov 12. mai 2015 nr. 27 om forsvunne personer, eller tilsvarende regelverk i arbeidstakerens hjemland. Det vil si at det er det generelle regelverket for avgjørelse av dødsdato som vil avgjøre skjæringstidspunktet for dødsdato etter forskrift 19. august 2013 nr. 1000 om arbeidsavtale og lønnsoppgave mv. § 4 nytt annet ledd.

3. Administrative og økonomiske konsekvenser

3.1 Privat virksomhet

Tallene for 2019 var 874 norske skip med gyldig MLC sertifikat. Se MLC 2006 Annual report 2019. Forutsatt at MLC standard A2.1 nr. 7 blir gjennomført i skipsarbeidsloven for norske skip som er omfattet av MLC, vil også forskriftsforslaget være begrenset til disse skipene.

Det er svært få ansatte på norske skip som har blitt tatt til fange i forbindelse med piratvirksomhet eller væpnet ran mot skip. Hvis denne trenden fortsetter, vil den økonomiske belastningen for rederier og andre arbeidsgivere fortsatt være liten.

3.2 Arbeidstakere på norske skip

En klar regulering av sjøfolks rettigheter under fangenskap som følge av piratvirksomhet eller væpnet ran mot skip, og mulighet for å håndheve disse rettighetene, anses å være viktig for sjøfolk i risikogruppen for slike angrep. Uttalelser fra den internasjonale sjømannsgruppen under det tredje møtet i Special Tripartite Committee for MLC, tilsier at sjømannsorganisasjonene ønsker endringer i nasjonalt regelverk. For dem var det også viktig at sjøfolkenes rettigheter blir fastsatt i detalj for å unngå at problemer oppstår i praksis. Se rapporten fra møtet.

3.3 Arbeidsgivere med ansatte på norske skip

Et rederi som ansetter arbeidstakere for arbeid på norsk skip, vil også være arbeidsgiver i skipsarbeidslovens forstand, jf. skipsarbeidsloven § 2-1. Andre arbeidsgivere enn rederier kan være bemanningsselskaper som ansetter og leier ut sjøfolk til norskflaggede skip. I den grad arbeidsgivere ikke har betalt lønn til ansatte under fangenskap som følge av piratvirksomhet eller væpnet ran av skip tidligere, kan klargjøringen av denne plikten eventuelt innebære en økonomisk konsekvens for dem. Det vises i den forbindelse til punkt 3.4 nedenfor.

3.4 Rederier med norske skip

Hvis arbeidsgiveren er en annen enn rederiet, har rederiet plikt til å påse at bestemmelser gitt i eller i medhold av skipsarbeidsloven eller i arbeidsavtalen blir overholdt overfor arbeidstaker som har sitt arbeid på skipet, jf. skipsarbeidsloven § 2-4 første ledd, samt at rederiet har et økonomisk solidaransvar etter lovens § 2-4 fjerde ledd. Hvis rederiet har dekket arbeidstakers krav på lønn mv., trer rederiet inn i arbeidstakers rettigheter i tilknytning til slike krav, jf. skipsarbeidsloven § 4-8.

Under det tredje møtet i Special Tripartite Committee for MLC uttalte den internasjonale rederigruppen at en tolkning av MLC innebærer at plikten til å betale lønn under fangenskap som følge av piratvirksomhet eller væpnet ran av skip allerede var et konvensjonskrav, det vil si før konvensjonsendringene av 2018 ble vedtatt. Se rapporten fra møtet. Forutsatt at rederiet allerede har de pliktene som følger av MLC-endringene av 2018, vil ikke den økonomiske belastningen øke som en følge av den foreslåtte forskriftsendringen.

Direktoratet er enig i at lønnsplikten etter gjeldende regelverk består under fangenskapet så lenge arbeidsforholdet fortsette å løpe. De foreslåtte forskriftsendringene presiserer kun denne plikten. I utgangspunktet skulle derfor rederienes utgifter ikke øke som en følge av de foreslåtte forskriftsendringene.

Konvensjonsendringene vil ikke være en del av MLC-sertifiseringen av skip, slik at vedleggene som er en integrert del av MLC-sertifikatet (Declaration of Maritime Labour Compliance del 1 og 2) ikke skal endres i forbindelse med at de nye kravene trer i kraft. Dette ble avklart under forhandlingene av konvensjonsendringene i det tredje møtet i Special Tripartite Committee for MLC. Således vil unødvendige administrative byrder unngås både for rederier med MLC-sertifiserte skip og det offentlige.

3.5 Offentlig virksomhet

En gjennomføring av MLC standard A2.2 nr. 7 om lønn mv. ved forskrift innebærer ressursbruk for Sjøfartsdirektoratet i form av forskriftsarbeid og tilknyttet arbeid.

Det antas at næringen kun vil ha et begrenset veiledningsbehov med hensyn til forskriftsendringene.

4. Dansk og svensk rett

4.1 Danmark

Danmark gjorde endringer i sitt regelverk før MLC-endringene av 2018 ble vedtatt. På Sjøfartsdirektoratets forespørsel, har Danmark ved Søfartsstyrelsen uttalt at de danske lovendringene av 2013 anses å oppfylle kravene i MLC-endringene av 2018. Formålet med de danske lovendringene av 2013 var å gi bedre sikkerhet for sjøfolk og deres nærmeste pårørende i forbindelse med overfall, herunder hvor sjøfolk blir tatt som gissel. Relevant lovtekst og kommentarer fra lovforarbeidene er gjengitt nedenfor.

Sømandsloven § 10 a stk. 2 og 3: «Stk. 2 Hvis en søfarende tages som gidsel i forbindelse med sørøveri, kan Søfartsstyrelsen, så længe den søfarende holdes som gidsel, yde tilskud til rimeligt underhold af den søfarendes ægtefælle og børn under 18 år, over for hvem den søfarende har forsørgerpligt, såfremt disse ikke har eller får midler til deres forsørgelse.
Stk. 3 Der afsættes en særlig pulje til de i stk. 1 og 2 nævnte tilskud, hvis størrelse fastsættes på de årlige finanslove.»

Sømandsloven § 19 a: «Søfarende, der holdes som gidsler i forbindelse med sørøveri, kan ikke opsiges. Ansættelsesforholdet ophører ikke, selv om skibet går tabt i forbindelse med sørøveri eller rederen ikke længere kan disponere over det.
Stk. 2 Gidslerne har ved frigivelsen ret til fri rejse med underhold til egen bopæl for rederens regning.»

Kommentarer fra de danske lovforarbeidene:
Med betegnelsen «sørøveri» (piratvirksomhet) i lovteksten, menes handlinger mot et skip og dets besetning som foretas på det åpne hav, jf. FNs havrettskonvensjon av 1982 artikkel 101, og tilsvarende væpnede ran av særlig farlig karakter på skip som befinner seg i et annet lands sjøterritorium eller havn.

Til Sømandsloven § 10 a:
Etter § 10 a er det en mulighet for at det offentlige kan yte tilskudd til rimelig underhold av de pårørende som sjøfolk i fangenskap har forsørgelsesplikt overfor, såfremt de pårørendes underhold ikke er sikret f.eks. via overførsel av lønn, eller såfremt de pårørende ikke selv har et økonomisk grunnlag for å sikre familien mens familiens forsørger sitter som gissel. Bestemmelsen vurderes umiddelbart å være mest relevant for personer fra andre land enn Danmark, som ikke er sikret adgang til sosiale ytelser når familien er uten midler.

Til Sømandsloven § 19 a:
Bestemmelsen innebærer ikke et krav om at det skal være tegnet såkalt «kidnap and ransom»-forsikring. Det påpekes også at et slikt krav vil kunne føre til vanskeligheter med å oppnå forsikring.

Til stk. 1: Som en konsekvens av forbudet mot oppsigelse, skal lønnen fortsette å løpe under fangenskapet. En sjømann i en gisselsituasjon kan ikke anses for uberettiget å ha unndratt seg sin tjeneste. (Sjøfartsdirektoratets kommentar: Danmark vurderer det ikke som nødvendig å presisere retten til fortsatt lønnsutbetaling ved lov etter at MLC-endringene av 2018 ble vedtatt. Dette i motsetning til Sverige.)

Bestemmelsen innebærer at rederiet avskjæres fra å si opp sjøfolk som holdes som gisler i forbindelse med piratvirksomhet eller væpnet overfall på skipet. Bestemmelsen tar ikke sikte på å utvide det offentliges tilsynsforpliktelser, og eventuelle uoverensstemmelser vil måtte løses av partene i «det faglige system» eller av domstolene.

4.2 Sverige

Sverige har vedtatt endringer i nasjonal lovgivning for gjennomføring av MLC-endringene av 2018 som foreløpig ikke har trådt i kraft. Relevant lovtekst med tilhørende kommentarer fra lovforarbeidene er gjengitt nedenfor.

Sjömanslag (1973:282) 13 a §: «/Träder i kraft I:den dag som regeringen bestämmer/ Om en sjöman som är anställd på ett fartyg som omfattas av 2006 års sjöarbetskonvention hålls fången till följd av vad som enligt konventionen utgör sjöröveri eller väpnat rån mot fartyget gäller under fångenskapen att
   - anställningsavtalet ska fortsätta att gälla även om den dag då avtalet annars skulle ha upphört passerats,
   - avtalet inte får sägas upp eller anställningen frånträdas eller avbrytas, och
   - sjömannen har rätt att behålla sin lön och andra anställningsförmåner. Lag (2020:392).»

Kommentarer fra de svenske lovforarbeidene:
Lovbestemmelsen gjelder uavhengig av om sjømannen holdes fanget på skipet eller et annet sted.

Første ledd innebærer at en tidsbegrenset arbeidsavtale for en sjømann som holdes fanget fortsetter å gjelde selv om ansettelsestiden utløper.

Av annet ledd fremgår det at under fangenskapet kan ikke arbeidsavtalen sies opp eller ansettelsen trekkes tilbake eller avbrytes. Det innebærer at de muligheter til å avslutte en ansettelse som er angitt i Lag (1982:80) om anställningsskydd 4 § ikke får anvendelse under fangenskapet. Bestemmelsen beskytter arbeidsavtalen i seg selv, dvs. at verken arbeidsgiveren eller arbeidstakeren kan anvende noen av lovens bestemmelser for å avslutte avtalen så lenge fangenskapet består. Første og annet ledd gjennomfører MLC standard A2.1 nr. 7.
Av tredje ledd fremgår det at under fangenskapet har sjømannen rett til å beholde sin lønn og andre ansettelsesrettigheter. Retten til lønn er absolutt i et slikt tilfelle, selv om sjømannen er forhindret fra å utføre arbeid eller stå til arbeidsgiverens disposisjon på grunn av fangenskapet. Tredje ledd gjennomfører MLC standard A2.2 nr. 7.

Lovbestemmelsen innebærer at en sjømanns ansettelsesavtale kan komme til å forlenges hvis sjømannen holdes fanget som en følge av piratvirksomhet eller væpnet ran mot skipet, og at et rederi kan måtte utbetale lønn til en sjømann i en lengre periode enn det som opprinnelig var tiltenkt etter arbeidsavtalen.

Ordlyden i standard A2.1 nr. 7 peker på at arbeidsavtalen ikke skal kunne avbrytes under sjømannens fangenskap, uansett hvilke muligheter som finnes i nasjonal rett når det gjelder opphør av arbeidsavtalen. Videre forutsettes det at når en arbeidsavtale løper, skal lønn utbetales i henhold til avtalen. Hvis ikke vil det foreligge et avtalebrudd. Noen absolutt rett til lønn og andre rettigheter foreligger dog ikke etter svensk rett, selv om det finnes en gyldig arbeidsavtale. Normalt kreves det at arbeidstakeren utfører arbeid eller står til arbeidsgiverens disposisjon for å få utbetalt lønn. Sjøfolk skal ikke behøve å risikere å bli uten lønn eller ansettelsesrettigheter under fangenskap, selv om de ikke kan utføre arbeid for arbeidsgiveren. Retten til lønn og ansettelsesrettigheter er derfor også angitt i lovteksten. Definisjonen av piratvirksomhet og væpnet ran mot fartøy er ikke tatt med i loven. Bestemmelsene skal tolkes i samsvar med MLC og dens formål. Det vises også til at konvensjonsteksten ikke er forhandlet på svensk, og at svensk ikke er konvensjonens offisielle språk.

Sverige har erfart at det har forekommet at rederier har nektet å utbetale lønn til sjøfolk i fangenskap som følge av piratvirksomhet eller væpnet ran mot skipet. Disse rederiene har begrunnet nektelsen av utbetaling med at sjøfolkene ikke har rett til lønn fordi de ikke utfører arbeid under fangenskapet, og at rederiene ikke er ansvarlige for piratvirksomhet eller ran.

Da lovforslaget ble skrevet i 2019, var det 75 svenske fartøy med MLC-sertifikat. En svært liten del av disse skipene trafikkerer normalt de deler av verden der det historisk sett har forekommet piratvirksomhet eller væpnet ran mot skip. Innvirkning på rederier med svenske skip anses derfor å være svært liten. For sjøfolk som rammes av fangenskap, og for deres familier, er det naturligvis av stor betydning at ansettelsesavtalen fortsatt består under fangenskapet.
En effekt av at ansettelsesavtalen består, er også at personen kan anses å fortsatt være omfattet av svensk arbeidsbasert sosialforsikring.