Forskriften har virkning fra 1. juli 2016.
Bakgrunn
Opphevelsen skjer som ledd i en omlegging av arbeidet med risikoanalyse. Det over tid løpende arbeidet med risikoanalyse og det tilhørende rapporteringsregimet for roro-passasjerskip i innenriksfart som rederiene til nå har vært underlagt, er hjemlet i risikoanalyseforskriften. Rapporteringen har vært basert på den såkalte «F-RISK-modellen». Rapporteringen er arbeidskrevende for næringen, og en er på bakgrunn av blant annet den gjennomgående teknologiske utviklingen og tilkomst av internasjonalt regelverk på området kommet til et punkt der rapporteringsregimet er avhengig av å bli vesentlig omarbeidet for å ha fremtidig nytteverdi.
Sjøfartsdirektoratet har på tvers av fartøyskategoriene fokus på utvikling av det risikobaserte tilsynet, og gode risikomodeller er en sentral del av dette. Direktoratet er gjennom forskningsprosjektet «Nasjonal risikomodell for skip» i samarbeid med Kystverket i ferd med å utvikle en felles risikomodell for norske næringsfartøy, og denne vil i større grad enn F-RISK basere seg på data fra direktoratets tilsyn, samt AIS trafikk data.
Forskningsprosjektet er nå inne i en avsluttende fase. Sjøfartsdirektoratet og Kystverket vurderer hvordan modellen skal operasjonaliseres og arbeidet videreføres. Intensjonen er at modellen og underliggende indikatorer skal ligge til grunn ved neste års risikovurdering.
Høringen
Utkastet til forskrift om oppheving av forskrift om risikoanalyse for ro-ro passasjerskip i innenriks fart var på høring i tidsrommet 23. februar til 25. mai 2016. Fem instanser har besvart høringen, hvorav to ikke hadde noen merknader.
Kystverket mener det er mange element i F-Risk som med fordel kan gjenbrukes i det videre arbeidet med et risikobasert tilsyn. De er noe i tvil om tilstrekkelig passende data for risikoanalyse vil kunne bli innhentet utelukkende gjennom løpende tilsynsoppgaver, og mener at rederiene hvis nødvendig fortsatt bør kunne bli pålagt å rapportere på lignende måte så lenge dette er proporsjonalt med formålet og ikke unødig byrdefullt. Sjøfartsdirektoratet tar med Kystverkets innspill inn i det videre risikoanalysearbeidet.
Sjømannsorganisasjonenes fellessekretariat mener det er uholdbart med mindre fokus på risikovurderinger enn det til nå har vært. Opphevelsen av forskriften kan oppfattes som en nedprioritering av et helt fundament for sikker drift av skip. Fellessekretariatet anfører videre at en av utfordringene til direktoratet vil være å foreta nødvendige analyser av informasjonen som samles inn gjennom tilsyn og revisjoner, for deretter å foreta målrettede tilsyn for å fange opp sikkerhetsrisikoer og vurdere dokumentasjonen i en større sammenheng, og mener dette krever målrettet prioritering mot risiko.
Sjøfartsdirektoratet er enig at risikoanalyse fortsatt vil måtte stå sentralt prioriteringselement. Opphevingen av den aktuelle forskriften innebærer heller ikke på noen måte en nedleggelse, men en omlegging til en mer hensiktsmessig form sett i lys av utviklingen.
Sjømannsorganisasjonenes fellessekretariat stiller seg videre undrende til hvorfor Sjøfartsdirektoratet i bemanningsprosesser ikke har som fast rutine at det forlanges og foretas en gjennomgang av risikoanalysen som rederiet er pliktig til å utarbeide iht. bemanningsforskriften.
Det er av sentral betydning for sikkerheten at direktoratet foretar en vurdering av risikoanalysen, særlig når det er uoverensstemmelser mellom bemanningen rederiet ønsker og de faglige innspill fra skipsledelsen, de tillitsvalgte og verneombud. Fellessekretariatet mener det er en kjensgjerning at det har skjedd en systematisk nedbemanning og mindre krav til kompetanse i ferge- og lokalfarten over år, hvor rederiene i anbudsrunder ønsker å kutte bemanning for å kunne vinne anbud. Sjømannsorganisasjonene ber derfor om at det risikobaserte tilsynet som Sjøfartsdirektoratet selv har satt som en prioritert oppgave, for fremtiden også omfatter systematisk kontroll med risikoanalyser knyttet til bemanning og krav til kompetanse.
Sjøfartsdirektoratet tar fellessekretariatets merknader til etterretning, i første rekke som innspill til løsningen av direktoratets oppgaver etter bemanningsforskriften1 .
Økonomiske og administrative konsekvenser
Dataene som har vært innhentet med hjemmel i forskriften vil i fortsettelsen fremkomme gjennom direktoratets løpende tilsynsoppgaver. Sjøfartsdirektoratet legger til grunn at forslaget innebærer
reduserte administrasjonskostnader i omkring 18 norske ferjerederier, og redusert arbeidsbyrde for det offentlige i forbindelse med forvaltning av forskriften.
Fotnote
- Forskrift 18. juni 2009 nr. 666 om bemanning av norske skip