Innledning

Sjøfartsdirektoratet har i dag fastsatt forskrift om endring i følgende forskrifter for flyttbare innretninger:

  • Forskrift 4. september 1987 nr. 856 om bygging av flyttbare innretninger1
  • Forskrift 4.september 1987 nr. 859 om verne-, miljø- og sikkerhetstiltak på flyttbare innretninger2
  • Forskrift 4. desember 2015 nr. 1406 om drikkevann og drikkevannsanlegg på flyttbare innretninger3
  • Forskrift 17. desember 1986 nr. 2318 om konstruksjon og utrustning av boligkvarteret på flyttbare innretninger4
  • Forskrift 20. desember 1991 nr. 878 om stabilitet, vanntett oppdeling og vanntette/værtette lukningsmidler på flyttbare innretninger5
  • Forskrift 22. desember 1993 nr. 1239 om risikoanalyse for flyttbare innretninger6
  • Forskrift 27. januar 2016 nr. 67 om ballastsystem på flyttbare innretninger (ballastforskriften).
  • Forskrift 4. desember 2015 nr. 1392 om slepearrangement og forflytning av flyttbare innretninger (slepeforskriften)

Endringsforskriften trer i kraft 1. januar 2018.

Nærmere om endringene

Det har vist seg å være behov for presiseringer av ordlyden i enkelte bestemmelser i forskrift 4. september 1987 nr. 856 om bygging av flyttbare innretninger. I tillegg har vi ryddet opp i regelverket ved å fjerne unødvendige krav, oppdatere andre og rette feil. Endringene som er fastsatt er ment å bidra til at forskriftene blir mer brukervennlige og oppdaterte, og på den måten skape et bedre arbeidsverktøy for brukerne.

Sammenlignet med forskriftsutkastet som var på høring har Sjøfartsdirektoratet gjort noen språklige endringer i forskriften som fastsettes ved dette rundskrivet. I tillegg har vi gjort noen endringer på bakgrunn av kommentarer vi mottok i høringen som direktoratet er enige i, og oppdatert en henvisning i drikkevannforskriften for flyttbare innretninger § 2 første ledd bokstav c. Etter Sjøfartsdirektoratets vurdering tilsier verken omfanget eller innholdet i endringene som er gjort at det kreves ny offentlig høring.

Når det gjelder endringene i boligforskriften, stabilitetsforskriften og risikoanalyseforskriften er dette kun rettelser av redaksjonell art, med det formål å rette opp feil. Endringene har ikke vært på høring. Ettersom rettelsene ikke utløser nye plikter eller rettigheter, verken for næringen, andre aktører eller det offentlige så har Sjøfartsdirektoratets vurdert det slik offentlig høring må anses «åpenbart unødvendig», jf. forvaltningsloven7 § 37 fjerde ledd bokstav c og utredningsinstruksen kapittel 3 punkt 3-3.8

Høringen

Forslag til endringer i byggeforskriften, drikkevannforskriften for flyttbare innretninger, ballastforskriften, slepeforskriften og VMS-forskriften ble sendt på offentlig høring 5. juli, med høringsfrist 8. oktober 2017. Sjøfartsdirektoratet har fått tilbakemelding fra syv instanser, hvorav fem kommenterte utkastet.

I tillegg ble blant annet forslag til endringer i byggeforskriften sendt på høring fra 30. juni til 4. oktober 2017 sammen med forslag om ny forskrift om kran og løft. Vi fikk ett høringsinnspill i denne sammenheng på de foreslåtte endringene i byggeforskriften.

Merknader til de enkelte endringene

Endringene i byggeforskriften

Til § 6 ny nr. 1.2
Ordlyden i § 6 nr. 1.2 setter et gitt sikkerhetsnivå som skal legges til grunn for miljølaster. Kravet innebærer at Sjøfartsdirektoratet krever et minste sikkerhetsnivå uavhengig av hvilke klasseregler som brukes ved beregning av konstruksjon og styrke. Etter innspill fra høringen har vi tilføyd en setning som åpner opp for å kunne bruke andre metoder for strukturdimensjonering.

Til § 6 nr. 2.1
Begrepet «fender» er slettet i § 6 nr. 2.1 første punktum, fordi vi ikke lengre har krav til fender i regelverket for flyttbare innretninger. Kravene i tidligere § 6 nr. 2.1 andre og tredje punktum er flyttet til nytt punkt 2.2.3.

Til § 6 nr. 2.2 og 2.2.1 til 2.2.3
Gjeldende § 6 nr. 2.3 er flyttet til nytt nr. 2.2, med en tilføyelse. Tilføyd ordlyd i § 6 nr. 2.2 skal tydeliggjøre at designkriterier og beregningsmetoder som følger av reglene til et MOU-klasselskap som minimum skal ivareta kravene som fremgår av § 6 nr. 2.2.1 til 2.2.10.

Kravet i § 6 nr. 2.2.2 innebærer et minste sikkerhetsnivå uavhengig av hvilke MOU-klasseregler som brukes ved beregning av bærende konstruksjoner. Formålet med dette kravet er å sikre at sikkerhetsnivået på dimensjonering av bærende konstruksjoner er likt, uavhengig av hvilket klasseselskap som brukes. Enkelte klasseselskap åpner for å øke motstanden (kapasiteten) ved vurderinger opp mot kombinasjoner av laster. Det vil bety at enkelte klasseselskap tillater høyere laster for å få samme maksimale utnyttelse (η = last / kapasitet). Dette kravet vil fjerne denne muligheten til å øke motstanden, da motstanden er gitt av materialegenskaper.

Sammenlignet med høringen har vi etter innspill definert begrepet «normalbelastning» i § 6 nr. 2.2.3 siste punktum.

Leddnummereringen i paragrafen er endret sammenlignet med dagens nummerering.

Til § 6 nr. 5.3
Sjøfartsdirektoratet har fastsatt ordlyden slik den var på høring. Sammenlignet med tidligere er begrepet legger byttet ut med spudcans som er et mer presist begrep i denne sammenheng. 

Til § 10 nr. 1.2
I § 10 nr. 1.2 har direktoratet erstattet kravet om avstand på 1,5 m til høyeste bølge med 100 års returperiode, med 0 m klaring til høyeste bølge med 10 000 år returperiode. Det er stor sannsynlighet for kollaps av struktur som konsekvens av bølgeslag i dekksboksen. På bakgrunn av den potensielt katastrofale konsekvensen ser vi det som fornuftig å løfte sikkerhetsnivået for oppjekkbare innretninger. Kravet innebærer en innskjerping av air gap-kravet for oppjekkbare innretninger og dette vil få følgekonsekvenser når det skal ses på veltemomenter etc., men det vil med det nye kravet være mulig å foreta en sesongjustering ved beregningen.

Sammenlignet med høringen er det etter innspill gjort en språklig forbedring av ordlyden i første punktum. I tillegg har vi i andre og tredje punktum tilføyd en ordlyd som presiserer hvordan miljøkreftene skal kombineres.

Til § 12 nr. 4
Dette kravet om merking av nødlys blir ikke praktisert på nye norske innretninger, der disse opplysningene om nødlysene ligger i vedlikeholdssystemet, og kravet anses å være utdatert.

Til § 12 nr. 5
Kravet i § 12 nr. 5 åpner opp for å ha UPS i stedet innebygget batterikilde for faste nødlys. Vi har innvilget flere dispensasjoner fra kravet om fast nødlys med innebygget batterikilde hvor vi har tillatt UPS, så endringen er i tråd med hvordan flere norske flyttbare innretninger i dag er bygget.

Til § 13 nr. 4
Endring i § 13 nr. 4 innebærer kun en oppdatert henvisning i samsvar med skipsutstyrsforskriften.

Til § 14 nr. 2.10
Denne bestemmelsen viderefører VMS-forskriften § 10 nr. 4.1 med en språklig forenkling. Dette forslaget til endring var på høring om ny forskrift om kran og løft på flyttbare innretninger, men etter nærmere vurdering ser vi det som mest hensiktsmessig å ha dette kravet i byggeforskriften og ikke i ny forskriften om kran og løft.

Til § 14 nr. 3.4
Endringen i § 14 nr. 3.4 innebærer at det i stedet for firkantstål i leidere kan brukes tilsvarende sklisikre løsninger. Endring vil slik vi forstår være i tråd med praksis i næringen.
Merk imidlertid at vanlig rundstål ikke vil falle inn under dette forslaget.

Til § 23
Oppheving av § 23 må ses i sammenheng med ny forskrift om kran og løft § 11 første ledd, som trer i kraft samtidig.

Endringene i VMS-forskriften

Til § 6 nr. 3
Bestemmelsen oppheves fordi krav til støy følger av ASH-forskriften kapittel 15 (bestemmelser om vern mot støy), og vi anser det som unødvendig å ha henvisning til reglene i VMS-forskriften.

Til §§ 9 og 10
Paragrafene 9 og 10 oppheves. Kravene finner en igjen i ny forskrift om kran og løft § 12 og § 13, som trer i kraft samtidig.

Til § 12 nr. 2.2
Det operasjonelle kravet i andre punktum er endret til et konstruksjonskrav. Før endringen var kravet i konflikt med miljøkrav som f.eks. «clean design» -notasjoner.

Til § 12 nr. 4.1
Det er gitt en direkte henvisning til stabilitetsforskriften § 21. Sammenlignet med høringen er det gjort en språklig endring.

Endringene i drikkevannforskriften for flyttbare innretninger

Til § 2 første ledd bokstav c
Henvisningen i bokstav c oppdateres til forskrift 22. desember 2016 nr. 1868 om vannforsyning og drikkevann (drikkevannsforskriften). Kravene i drikkevannsforskriften er krav som næringen allerede er godt kjent med, og følger på norsk sokkel. Vi har pr. i dag ingen drift utenfor sokkelen, og endringen vil derfor ikke ha noen konsekvens. Krav til grenseverdier finnes i dag i drikkevannforskriften § 5 bokstav b hvor det henvises til vedlegg 1. For prøvetakingsplan se § 19, og for tiltaksplan se § 22 hvor det vises til vedlegg 2.

Til § 8
Endringen i § 8 innebærer en presisering om at en flyttbar innretning skal ha UV-anlegg, noe alle norske flyttbare innretninger også har i dag. Det har ikke vært meningen å la det være et alternativ å ikke ha UV-anlegg, og pga. spørsmål fra næringen mener vi presiseringen er nødvendig.

Til § 9
I § 9 er det tatt inn en presisering om når alkaliseringsanlegg kreves, og i tillegg åpnes det for å bruke vannglass som alternativ metode for vannbehandling. Den behandlingsmetoden som anvendes skal sørge for at vannet ikke er korrosivt og at det har rett pH-verdi.

Til § 12
Endringen i § 12 gir en presisering sammenlignet med dagens ordlyd om at den flyttbare innretningen må ha bunkringsstasjon.

Endringen i boligforskriften

I § 8 nr. 6 første punktum har vi rettet en skrivefeil.

Endringen i stabilitetsforskriften

I stabilitetsforskriften§ 21 nr. 1 har vi gjort visse språklige endringer og slettet andre punktum (I endelig likevektstilstand etter skade når det også tas hensyn til krengende moment pga. vind, skal vannlinjen være under den laveste kant av enhver åpning som kan lede til fylling av rom som i beregningene forutsettes intakte). Denne ordlyden er kommet inn ved en feil, og regulerte det samme som følger av første punktum.

Endringen i risikoanalyseforskriften

Paragraf 2 nr. 22 oppheves fordi verifikasjon også defineres i nr. 21, og denne definisjonen er mer presis.

Uttrykket «sertifisert» endres til «førstegangssertifisert»

Direktoratet har i flere forskrifter brukt begrepet «sertifisert», og vi har fått spørsmål om dette skal forstås som «førstegangssertifisert». For å klargjøre at det er «førstegangssertifisert» som menes så har vi korrigert dette.

Administrative og økonomiske konsekvenser

Byggeforskriften

Til § 6
Konsekvens av forslaget er at klasseselskapene må vurdere sine regler i forhold til det minimumsnivået vi foreslår.

Til § 10 nr. 1.2
Endringen innebærer at en oppjekkbar innretning vil kunne få redusert maksimalt havdyp innretningen kan operere på. Men dette vil bare skje dersom riggen har vært designet for å operere kun «stand-alone» med minimum air gap etter gjeldende regler. Etter hva direktoratet er kjent med har de norske oppjekkbare innretninger god margin til å oppfylle dagens minimumskrav, og etter dialog med deler av næringen ser det ikke ut som at forslaget om innskjerping vil få konsekvenser. Årsaken er at den oppjekkbare innretningen vanligvis må ha høyt nok air gap til å stå over en fast konstruksjon, men den økte vinden vil gi et større veltemoment. Basert på tilbakemeldinger fra rederiene anser direktoratet det som lite sannsynlig at kravet får konsekvenser i praksis, men i den ytterste konsekvens kan en innretning ikke benyttes til samme operasjon som før, og dermed får en operasjonsbegrensning. På bakgrunn av vurdering av sikkerhetsmessig konsekvens og svært lite sannsynlighet for negativ økonomisk konsekvens, vurderer direktoratet det totalt som positivt å innføre et skjerpet krav.

Øvrige endringer

Vi kan ikke se at de øvrige endringene innebærer noen administrative og økonomiske konsekvens, verken for næringen eller for administrasjonen. Flere av endringen vil spare næringen og Sjøfartsdirektoratet for arbeid med dispensasjonssøknader. I tillegg følges allerede flere av endringene på norsk sokkel, og rettelser av skrivefeil og lignende vil ha klargjørende effekt.

Vedlegg

Fotnoter

  1. Heretter omtalt som byggeforskriften
  2. Heretter omtalt som VMS-forskriften
  3. Heretter omtalt som drikkevannforskriften for flyttbare innretninger
  4. Heretter omtalt som boligforskriften
  5. Heretter omtalt som stabilitetsforskriften
  6. Heretter omtalt som risikoanalyseforskriften
  7. Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven).
  8. Instruks 19. februar 2016 nr. 184 om utredning av statlige tiltak (utredningsinstruksen).