Sjøfartsdirektoratet har fastsatt endringer i følgende forskrifter:

  1. Forskrift 1. januar 2005 nr. 8 om arbeidsmiljø, sikkerhet og helse for de som har sitt arbeid om bord (ASH-forskriften)
  2. Forskrift 15. juni 1987 nr. 507 om sikkerhetstiltak m.m. på passasjer-, lasteskip og lektere
  3. Forskrift 13. juni 2000 om konstruksjon, utstyr og drift av fiskefartøy med lengde 15 meter eller mer

 

Høring

Endringsforslagene var på offentlig høring i perioden 6. juli til 5. oktober 2023. Sytten høringsinstanser sendte inn svar, hvorav elleve kommenterte på endringsforslagene. Innspillene fra høringsinstansene og Sjøfartsdirektoratets kommentarer til disse er tatt inn i høringsmatrisen som er lagt ved rundskrivet her.

 

Bakgrunn for endringene i de aktuelle forskriftene

ASH-forskriften er den sentrale forskriften fastsatt av Sjøfartsdirektoratet med krav til arbeidsmiljø, sikkerhet og helse for arbeidstakere som har sitt arbeid om bord på norske skip.

Det følger av ASH-forskriften § 2-2 at farer om bord skal avdekkes. Når en fare er avdekket, skal det foretas en vurdering av den risikoen faren utgjør. Resultatet av risikovurderingen skal dokumenteres skriftlig. Det følger videre av samme paragraf at når det avdekkes risiko for sikkerhet og helse til de som har sitt arbeid om bord, skal det iverksettes tiltak som er nødvendige for å fjerne eller redusere farene.

Det er et viktig overordnet prinsipp i ASH-forskriften at arbeidsområdene om bord skal være trygge. Dette prinsippet innebærer at hensiktsmessig personlig verneutstyr bare skal stilles til rådighet og brukes som en barriere hvis risiko ikke kan unngås på annen måte, jf. ASH-forskriften § 2-2 fjerde ledd. Rederiet skal så langt det er praktisk mulig fjerne eller redusere farene som er avdekket, før personlig verneutstyr vurderes som et alternativ.

Når det gjelder farer knyttet til arbeid i trange, innesluttede rom, tanker og lignende og revidering av eksisterende bestemmelser, speiler endringene som nå er fastsatt i ASH-forskriften, IMOs reviderte anbefalinger om tiltak som skal gjennomføres når noen skal gå inn i lukkede rom, fastsatt 30. november 2011 i IMO-resolusjon A.1050(27).

Som følge av forskriftsendringene som er fastsatt ved rundskrivet her, vil de ulike fartøygruppene kunne forholde seg til et felles regelverk med bestemmelser som skal forebygge fare for giftig gass, oksygenmangel og eksos fra kjøretøy og annet maskineri som drives med forbrenningsmotor.

Når det planlegges aktiviteter knyttet til entring av lukkede eller trange rom, skal slike aktiviteter vurderes for risiko. Dette betyr at entring av lukkede rom kun tillates med formål om å måle atmosfæren i de lukkede rommene.

Sjøfartsdirektoratet har derfor fastsatt felles bestemmelser om entring av lukkede rom som samles i ASH-forskriften kapittel 9.

I tabellen nedenfor gis det en oversikt over de nye bestemmelsene med en referanse til de tilsvarende opphevede bestemmelsene i hhv. forskrift om sikkerhetstiltak m.m. på skip og forskrift om konstruksjon, utstyr og drift av fiskefartøy med lengde 15 meter eller mer.

Ny bestemmelse i ASH-forskriften

Tilsvarende opphevede bestemmelser i forskrift om sikkerhetstiltak m.m. på skip

Tilsvarende opphevede bestemmelser i forskrift om konstruksjon, utstyr og drift av fiskefartøy med lengde 15 meter eller mer

§ 9-6 (1)

§ 11-5 (2), § 15 (1)

§ 6-13 (1)

§ 9-6 (2)

§ 15 (2), § 17 (1)

§ 6-13 (2)

§ 9-6 (3)

§ 15 (4)

§ 6-15 (3)

§ 9-6 (4)

§ 15 (2) og § 17 (1)

§ 6-13 (2) og § 6-15 (1)

§ 9-7 (1)

§ 17 (1)

§ 6-15 (1)

§ 9-7 (2)

§ 17 (4)

 

§ 9-7 (3) og (4)

§ 11-5 (2), § 17 (4)

§ 6-15 (3)

§ 9-8

§ 15 (4) og § 17 (4)

 

§ 9-9

§ 16

§ 6-14

§ 9-10

§ 18

§ 6-16

 

Administrativ norm ble tidligere brukt som begrep for å fastsette grenseverdier for forurensninger i arbeidsatmosfæren. Opphevet forskrift 1. november 2001 nr. 21 om vern mot kjemikalier § 3 bokstav e definerte administrativ norm som (vår understreking): Anbefalt maksimumsverdi for gjennomsnittskonsentrasjonen av et kjemisk stoff i pustesonen til en arbeidstaker i forhold til en fastsatt referanseperiode, fastsatt av direktoratet for arbeidstilsynet (Arbeidstilsynet).

Fra 7. januar 2013 følger disse administrative normene av forskrift 6. desember 2011 nr. 1358 om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer (forskrift om tiltaks- og grenseverdier).

Fare for forurensning av arbeidsatmosfæren og gassfare kan oppstå ved varmt arbeid, overflatebehandling som sliping/maling og annet reparasjonsarbeid under arbeid, for eksempel i tank.

Forskrift om tiltaks- og grenseverdier er gitt med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). Det følger av arbeidsmiljøloven § 1-2 andre ledd at sjøfart er unntatt loven. Sjøfartsdirektoratet har derfor fastsatt endringer i ASH-forskriften som medfører at grenseverdiene for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet, samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer, også skal gjelde for de som har sitt arbeid om bord. For å unngå senskader som følge av forurenset arbeidsatmosfære må rederiet, i tillegg til å iverksette tiltak for å hindre akutt fare for liv og helse, påse at de som har sitt arbeid om bord, ikke blir eksponert for høyere verdier enn grenseverdiene som nå følger av vedlegg 2 til ASH-forskriften.

 

Nærmere om endringene i ASH-forskriften

Sjøfartsdirektoratet har fastsatt fem nye paragrafer i ASH-forskriften kapittel 9. I samme forskrift er det også fastsatt mindre endringer i §§ 11-2, 11-5, 12-5, 12-6, 13-1 og 16-3. Som følge av at det er fastsatt fem nye paragrafer i ASH-forskriften, oppheves §§ 15, 16, 17 og 18 i forskrift 15. juni 1987 nr. 507 om sikkerhetstiltak m.m. på passasjer-, lasteskip og lektere (forskrift om sikkerhetstiltak m.m. på skip). Med samme begrunnelse har Sjøfartsdirektoratet også opphevet §§ 6-13, 6-14 og 6-15 i forskrift 13. juni 2000 nr. 660 om konstruksjon, utstyr og drift av fiskefartøy med lengde 15 meter eller mer.

 

Til ny § 9-6

Ny § 9-6 består av fire ledd og gjelder kontroll av gassfare.

§ 9-6 første ledd har bestemmelser som krever at det foretas nødvendig kontroll som skal sikre at luften inne i tank, lasterom, trange innesluttede rom og andre rom er trygg for mennesker som skal utføre oppgaver på slike steder.

Bestemmelsene i annet ledd tillater entring av lukkede rom kun i forbindelse med å måle atmosfæren inne i slike rom. Personer som entrer lukket rom, skal være iført og bruke luftforsynt åndedrettsvern, ha med seg bærbart gassmålingsutstyr og være trent i oppgaven, jf. paragrafens tredje ledd. Endringene fastsatt i § 9-6 annet ledd presiserer at luftforsynt åndedrettsvern er forbeholdt brukt ved kontroll av gassfare. Direktoratet tydeliggjør med dette at luftforsynt åndedrettsvern ikke skal brukes til andre rutinemessige oppgaver, som inspeksjon, reparasjonsarbeid, overflatebehandling, rengjøring eller lignende. Vi viser igjen til det overordnede prinsippet i ASH-forskriften om at hensiktsmessig personlig verneutstyr bare skal stilles til rådighet og brukes som en barriere dersom risiko ikke kan unngås på annen måte. Hvis rederiet legger til grunn at arbeid som nevnt ovenfor ikke kan utføres uten å bruke luftforsynt åndedrettsvern, bør rederiet vurdere å legge denne typen oppgaver til verkstedsopphold som gjennomføres utenom ordinær drift, og som ledd i planlagt vedlikehold av fartøyet.

I tredje ledd er det fastsatt at den som utfører kontroll som kreves etter første ledd, skal ha dokumentert opplæring.

Fjerde ledd har krav om føring av godkjent bærbart gassmålingsinstrument(er). Det skal om bord også være tilgjengelig godkjent luftforsynt åndedrettsvern med et tilstrekkelig antall reservebeholdere med trykkluft. Ordlyden «godkjent» betyr at utstyret skal være rattmerket, jf. forskrift 30. august 2016 nr. 1042 om skipsutstyr § 2, med videre henvisninger til EU-kommisjonens gjennomføringsforordninger som er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett. For å opprettholde godkjenningen kreves det at utstyret blir vedlikeholdt og kontrollert i henhold til produsentens retningslinjer og anbefalinger.

Hvis det om bord kan forekomme andre giftige gasser enn de gassene som er nevnt i § 9-6 fjerde ledd bokstav a, skal forekomsten av slik gasser være risikovurdert, og utstyr for måling av disse skal være tilgjengelig om bord. Eksempel på andre giftige gasser kan være klor og ammoniakk.

 

Til ny § 9-7

Ny § 9-7 har fire ledd.

Utgangspunktet for bestemmelsene i første ledd er at kontrollene som kreves etter § 9-6 er gjennomført, og det er konstatert at det i lukkede områder og rom, er luft som er trygg for mennesker å oppholde seg i. Før noen tillates å utføre oppgaver i et lukket område eller rom, skal det foretas utlufting, enten ved naturlig eller mekanisk ventilasjon. Så lenge det foregår menneskelige aktiviteter inne i et lukket område eller rom, skal det sørges for kontinuerlig ventilasjon.

Annet ledd krever at alle som er involvert i aktiviteter knyttet til lukkede rom, skal bruke et system for kommunikasjon som er tilpasset forholdene. Kravet skal sikre at alle som til enhver tid er involvert, har mulighet til å kontakte hverandre mens aktivitetene foregår.

Tredje ledd krever at en utpekt person med radiokommunikasjonsutstyr oppholder seg ved entringspunktet. Ved entringspunktet skal det videre være tilgjengelig luftforsynt åndedrettsvern, utstyr for redning og lommemaske for hjerte-lunge-redning.

Fjerde ledd krever at personell som er trent både i bruk av luftforsynt åndedrettsvern og redning av personer i lukkede rom, umiddelbart er tilgjengelige og klare til innsats. Fjerde ledd krever med andre ord at det er lagt planer og gjort nødvendige forberedelser før noen entrer lukkede områder eller rom. Den utpekte personen med radiokommunikasjonsutstyr som kreves etter tredje ledd bokstav a, skal ikke inngå eller være omfattet av personellgruppen som skal være tilgjengelig og klar til innsats etter krav som følger av fjerde ledd.

 

Til ny § 9-8

Ny § 9-8 har to ledd.

Første ledd krever at det skal øves på entring av og redning fra lukkede rom. Øvelsene skal vurderes for risiko, for så å bli planlagt og gjennomført på en trygg måte.

Annet ledd bokstav a til e gir føringer for hva øvelsene som kreves etter første ledd, skal omfatte. I bokstav a til d brukes ordlyden «kontroll», som betyr at utstyret skal sjekkes opp mot ytelsene det skal levere. Når instrumentene for måling av atmosfæren i innelukkede områder og rom skal kontrolleres, betyr dette blant annet at instrumentene skal være kalibrert, og at måleresultatene følgelig vil være korrekte og til å stole på.

§ 9-8 annet ledd fastsetter krav om innholdet av hver øvelse om entring av og redning fra lukkede rom. I forslaget til § 9-8 annet ledd bokstav e som var på høring, ble det foreslått at hver øvelse skulle omfatte instrukser i førstehjelp og gjenopplivningsteknikker. Etter å ha mottatt og vurdert høringsinnspill, har Sjøfartsdirektoratet endret ordlyden til «[…] praktisering av førstehjelp og gjenopplivningsteknikker.» Sjøfartsdirektoratet har følgelig lagt til grunn at praktisering av førstehjelp og gjenopplivningsteknikker er mer dekkende i en øvelsessammenheng enn kun å motta instrukser om førstehjelp og gjenopplivningsteknikker.

 

Til ny § 9-9

Ny § 9-9 har fire ledd.

Første ledd handler om merking av atkomster til gassfarlige områder eller rom hvor det kan være for lite oksygen. Slike atkomster skal være tydelig og synlig merket, enten med skilt eller plakater som informerer om farene.

Hvis atkomstene er plassert slik at skilt og plakater lett kan bli ødelagt eller tilsmusset, krever annet ledd at atkomstene skal males i den samme fargekoden som er brukt på skiltene eller plakatene.

Tredje ledd krever at skilt og plakater skal være i samsvar med to alternative standarder, enten NS 6033 eller NS-ISO 3864-1. Hvis NS-ISO 3864-1 brukes, skal denne kombineres med standard NS-ISO 3864-3. For bedre å få fram denne sammenhengen har Sjøfartsdirektoratet valgt å føye til preposisjonen «med» etter konjunksjonen «og», som følger etter NS-ISO 3864-1.

Hvis arbeidsspråket om bord ikke er norsk, krever fjerde ledd at varselskilt skal være på skipets valgte arbeidsspråk. Det følger av forskrift 5. september 1992 nr. 693 om føring av dagbøker på skip og flyttbare innretninger § 15 sjette ledd bokstav f at hvis arbeidsspråket om bord ikke er norsk, skal opplysninger om hvilket språk som er bestemt brukt, føres inn i dekksdagboken.

 

Til ny § 9-10

Ny § 9-10 har fem ledd.

Formålet med bestemmelsene i ny § 9-10 er å redusere risiko for eksosforgiftning når forbrenningsmotor brukes i lasterom o.l. Som følge av innspill fra høringen har Sjøfartsdirektoratet fastsatt at uttrykket «forbrenningsmotor» knyttes både til kjøretøy og annet maskineri som drives med forbrenningsmotor, jf. opphevet paragraf 6-16 annet ledd i forskrift om konstruksjon, utstyr og drift av fiskefartøy med lengde 15 meter eller mer.

Det følger av første ledd at kjøretøy og annet maskineri som drives med forbrenningsmotor, bare skal brukes i rom som har effektiv mekanisk ventilasjon. Om ventilasjonen er effektiv, kan bestemmes ut fra resultater av målingene som kreves utført etter paragrafens fjerde ledd.

For å redusere fare for eksosforgiftning følger det av annet ledd at kjøretøy og annet maskineri som drives med forbrenningsmotor, ikke skal forlates med motoren i gang.

Tredje ledd krever oppslag som advarer om fare for eksosforgiftning i rom hvor det blir brukt kjøretøy og annet maskineri som drives med forbrenningsmotor. Oppslagene skal være utformet iht. standardene som følger av § 9-9 tredje ledd, jf. ordlyden i samme paragraf første ledd «[...] eller rom hvor det kan være for lite oksygen». Rom hvor det blir brukt kjøretøy og annet maskineri som drives med forbrenningsmotor, skal derfor være tydelig merket med varselskilt eller plakater.

Fjerde ledd bestemmer klart og konkret at kravet som kan leses ut av § 9-6 første ledd, jf. samme paragraf fjerde ledd bokstav a, gjelder når det i lasterom skal brukes kjøretøy og annet maskineri som drives med forbrenningsmotor.

Femte ledd krever at måleinstrumenter skal brukes når det foregår lasting og lossing. Ved mistanke om at det kan finnes eksosgass i slike rom, skal det brukes instrumenter som kan måle karbonmonoksid.

 

Nærmere om oppdaterte lister for grenseverdier for forurensninger i arbeidsatmosfæren og klassifiserte biologiske faktorer

28. juni 2021 og 24. mars 2023 fastsatte Arbeidstilsynet endringer i forskrift om tiltaks- og grenseverdier. Endringene trådte i kraft hhv. 1. juli 2021 og 24. mars 2023 og innebærer oppdateringer av grenseverdier for forurensninger i arbeidsatmosfæren i vedlegg 1 og liste over biologiske faktorer i vedlegg 2 til forskrift om tiltaks- og grenseverdier. Endringene som Arbeidstilsynet har fastsatt i forskrift om tiltaks- og grenseverdier, sikrer at gjeldende norsk rett samsvarer med direktiv 2000/54/EC og 2004/37/EC og senere endringsdirektiver. Disse rettsaktene er EØS-relevante og er tatt inn i EØS-avtalen vedlegg XVIII nr. 15.

Sjøfartsdirektoratet har fastsatt at grenseverdiene som gjelder etter forskrift om tiltaks- og grenseverdier nevnt ovenfor, også skal gjelde om bord på norske skip. Endringene skal sikre at Norge oppfyller forpliktelser som følger av EØS-avtalen. For nærmere informasjon om rettsaktene viser vi til Arbeidstilsynets høringsdokumenter i forbindelse med forskrift 28. juni 2021 nr. 2248 om endring i forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier som kan lastes ned på Arbeidstilsynets nettsider, se Regelverk > Høringer.

 

Til endringer i § 11-2

Definisjonen av ordlyden «biologiske faktorer», som tidligere fulgte av paragrafens bokstav b, er flyttet opp til bokstav a. Definisjonene som tidligere fulgte av bokstavene c til j, følger i ny versjon av bokstavene b til i.

Definisjonen av begrepet «grenseverdi» i bokstav f er endret i tråd med definisjonen som følger av forskrift om tiltaks- og grenseverdier § 1-6 første ledd bokstav b. Likevel brukes «en som har sitt arbeid om bord» i stedet for «arbeidstaker», som er brukt i forskrift om tiltaks- og grenseverdier § 1-6 første ledd bokstav b.

Definisjonen av «mikroorganisme» i bokstav k er endret for å samsvare med definisjonen i forskrift om tiltaks- og grenseverdier § 1-7 første ledd bokstav a.

 

Til endringer i § 11-5

Som omtalt ovenfor, krever ny § 9-6 at det foretas nødvendig kontroll som skal sikre at luften inne i tank, lasterom, trange innesluttede rom og andre rom er trygge for mennesker som skal utføre oppgaver på slike steder. For å unngå dobbeltregulering av samme forhold har Sjøfartsdirektoratet derfor opphevet bestemmelsene som følger av ASH-forskriften § 11-5 annet ledd.

 

Til endringer i § 12-5

I ASH-forskriften § 12-5 er paragrafoverskriften endret slik at den informerer om hva paragrafen handler om, nemlig grenseverdier for forurensninger i arbeidsatmosfæren.

§ 12-5 første ledd, slik det lød før endringene som er fastsatt ved rundskrivet her, inneholdt en bestemmelse som krevde at grenseverdiene for hhv. bly, vinylklorid og benzen ikke måtte overskrides. Sammenlignet med høringsforslaget videreføres § 12-5 første ledd. Grenseverdiene som nå ikke skal overskrides, er imidlertid fastsatt i nytt vedlegg 2 til ASH-forskriften.

I høringen foreslo Sjøfartsdirektoratet at § 12-5 annet ledd skulle oppheves. Etter en samlet vurdering av innspill fra høringsinstansene er § 12-5 annet ledd likevel videreført.

Grenseverdiene som følger av vedlegg 2 er beregnet ut fra 8-timers eksponering. Det er ikke uvanlig med arbeidstidsordninger om bord på norske skip som innebærer arbeidsperioder på 12 timer. Når grenseverdiene er beregnet ut fra en eksponeringsperiode på 8 timer, må grenseverdiene reduseres når eksponeringsperioden økes fra 8 timer til for eksempel 12 timer. Det finnes ulike metoder for beregning av en faktor for redusering av grenseverdier. Sjøfartsdirektoratet har lagt til grunn at en generell reduksjonsfaktor på 0,6, slik det følger av forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften) § 36, også vil være et egnet risikoreduserende tiltak om bord på norske skip. Når denne reduksjonsfaktoren på 0,6 brukes, vil den totale eksponeringen for forurensninger i arbeidsatmosfæren ved en eksponeringsperiode på 12 timer, tilsvare eksponeringen for forurensninger i arbeidsatmosfæren i løpet av en periode på 8 timer.

I § 12-5 er det følgelig fastsatt et nytt tredje ledd som krever at når arbeidsperioden (eksponeringen) er på 12 timer, skal grenseverdiene som følger av vedlegg 2 multipliseres med en reduksjonsfaktor på 0,6.

 

Til endringer i § 12-6

I ASH-forskriften § 12-6 er paragrafoverskriften endret slik at den informerer om hva paragrafen handler om, nemlig tiltak ved overskridelse av grenseverdier for forurensninger i arbeidsatmosfæren.

Grenseverdiene for forurensninger i arbeidsatmosfæren er tatt inn i vedlegg 2 til ASH-forskriften. Det følger av endret § 12-5 første ledd at grenseverdiene ikke skal overskrides. I § 12-6 er det fastsatt krav om at det skal iverksettes avbøtende tiltak hvis grenseverdiene i vedlegg 2 overskrides.

 

Til § 12-7

I høringen forslo Sjøfartsdirektoratet at § 12-7 skulle oppheves. Det vises til høringsbrevet, som begrunnet hvorfor § 12-7 kunne oppheves. Etter en totalvurdering av innspill fra høringsinstansene har Sjøfartsdirektoratet likevel videreført bestemmelsene i gjeldende § 12-7.

 

Til endringer i § 13-1

Definisjonene av smitterisikogrupper som nå er fastsatt i § 13-1 første ledd, er hentet fra innledningen til vedlegg 3, slik det lød ifm. høringen. Sammenlignet med definisjonene som fulgte av tidligere gjeldende § 13-1 første ledd, er endringene av definisjonene kun redaksjonelle.
Som en konsekvens av nytt innhold i vedlegg 2 vises det i § 13-1 andre ledd nå til vedlegg 3, som inneholder en liste over klassifiserte biologiske faktorer.

 

Til endringer i § 16-3

Som en konsekvens av at biologiske faktorer som relateres til de respektive smitterisikogruppene er fastsatt i vedlegg 3, er nummereringsverdiene i paragrafens første og annet ledd, som henviser til vedlegg i ASH-forskriften, endret.

 

Nærmere om endringer i forskrift om sikkerhetstiltak m.m. på passasjer-, lasteskip og lektere og forskrift om konstruksjon, utstyr og drift av fiskefartøy med lengde 15 meter eller mer

Som nevnt ovenfor har Sjøfartsdirektoratet samlet bestemmelsene om kontroll med gassfare og oksygenmangel i ASH-forskriften kapittel 9. Som en konsekvens av disse endringene er §§ 15, 16, 17 og 18 i forskrift om sikkerhetstiltak m.m. på skip opphevet. §§ 6-13 til 6-15 i forskrift om konstruksjon, utstyr og drift av fiskefartøy med lengde 15 meter eller mer er også opphevet.


Som følge av at ASH-forskriften nå samler bestemmelser om kontroll med gassfare o.l., har Sjøfartsdirektoratet fastsatt endringer i forskrift om konstruksjon, utstyr og drift av fiskefartøy med lengde 15 meter eller mer § 6-16. Paragraftittelen er endret og informerer om innholdet i paragrafenes første og eneste ledd, som er en videreføring av tidligere gjeldende § 6-16 tredje ledd. I forbindelse med videreføringen av krav om opplæring og alder for fører av truck er det fastsatt mindre redaksjonelle endringer.

 

Administrative og økonomiske konsekvenser

Det er Sjøfartsdirektoratets vurdering at endringene som er fastsatt ved rundskrivet her, bare vil føre til mindre administrative og økonomiske konsekvenser for myndighetene og for næringen. De som kan bli berørt av endringene, vil i all hovedsak ha rutiner, tiltak og utstyr for håndtering av biologiske, fysiske og kjemiske faktorer. Sjøfartsdirektoratet legger videre til grunn at kontroll med og håndtering av gassfare og fare for oksygenmangel allerede er på plass i samsvar med kravene i ASH-forskriften § 2-2.

 

Vedlegg: