Hopp til hovedinnhold
Illustrasjon.   Foto: Kjell-Vidar Forsberg, fotokonkurransen for sjøfolk 2019.

Livsfarlig brottsjø

Å treffe en brottsjø ute på havet eller langs kysten er en del av hverdagen for sjøfolk. En brottsjø, særlig i kombinasjon med uvær, kan oppleves som uforutsigbar og føre til dramatiske og i verste fall fatale situasjoner.

LÆRING AV HENDELSER: Sjøfartsdirektoratet mottar jevnlig ulykkesrapporter (KS-0197) som direkte omtaler brottsjø, eller som bruker andre ord for det samme fenomenet.

Følgende tre hendelser er hentet ut fra innsendte rapporter. De er gjengitt ordrett, slik sjøfolkene som har rapportert har beskrevet dem:

  • Hendelsesforløp: 2. styrmannen som er på vakt merker at det kommer en ekstra stor bølge som slår inn fra bb side akter. Han slår på lysene og ser at min. 3 stk. tømmer-støtter er knekt, og at vi har mistet en del tømmer.

    Han ringer kapteinen som kommer på broen med en gang. Da han kommer på broen, ser han at det har rast ut tømmer på sjøen fra rast nr. 2 og 3 fra akter. Resten av tømmeret som er foran og akter ligger som normalt.

    Årsaksforhold: Det kom plutselig en brottsjø på ca. 7-8 m rett fra siden akterut og opp på lukene foran overbygget. Sjøen knekte 6 stk. tømmer-støtter, og tok med seg ca. 90 m3 med tømmer fra rast no. 2 og 3 foran overbygget.

  • Hendelsesforløp: Vi har gjort et sjøvær ute på yttersiden av Lofoten. Det var meldt dårlig vær så vi tok og dro opp garnene ombord og skulle gå fra yttersiden til levering. Vi hadde ca. 10.000 kg fisk om bord i containerne ombord i lasterommet og dekk. Når vi kom nedfør etter 15 min så fikk vi en stor bølge fra siden som fylte dekket med vann som tok fisken på toppen av containene ut på dekk og blokkerte skvalpelukene som skulle slippe vannet ut.

    Det endte med båten fikk alvorlig slagside mot styrbord som gjorde at vi varslet Kystradio nord. Vi fikk fjernet fisken som blokkerte uttakene på dekk og lenset ut vann fra lasterommet. Som resulterte med båten rettet seg og ting gikk fint resten av turen.

    Årsaksforhold: Uforutsett stor bølge som flyttet fisken fra toppen av containerne og blokkerte dekkslukene/skvalpelukene. Værforholdene var delvis rufsete med sørøstlig vind på styrke 12 m/s og bølgehøyde på 1,6 m.

  • Hendelsesforløp: Under seiling med lastet båt fra kolmulefeltet til Norge for lossing, fekk vi en brottsjø i casingen i front/babord overbygg A-dekk og knuste en ventil. Dette medførte store skader på to lugarer, og mykje vann i resten av lugarene, sjukelugaren og gangene på A-dekk. Det er også innbuling i casingen front babord side. Det var heldigvis ingen personer som oppholdt seg på lugarene som blei påført skade.

    Vi fekk blendet av ventilen med en aluminiumsplate, fjernet vann og ryddet litt opp. Så kl. 14:00 fortsetter vi seilasen mot Norge.

    Årsaksforhold: Det var nordlig sterk kuling i området og mykje sjø, men ikkje noke unormalt forhold. Båten gjekk fint, og lite overvann til å være på lastet båt. Plutselig reiste det seg en brottsjø som slo inn i casingen i babord front. Den kom inn skrå forfra.

Kryssende brottsjø

Den kanskje mest typiske brottsjøen oppstår der havet blir grunnere – mot en strand eller over en grunne. Bølgene reiser seg, blir krappere og bryter. Dette er i seg selv nokså ufarlig da det er forutsigbart og godt synlig for en navigatør.

I scenariene som har utspilt seg i de tre ulykkesrapportene du har lest utdrag fra ovenfor, har det imidlertid trolig oppstått kryssende brottsjø. Dette skjer når to bølger bøyes av over en grunne og slår mot hverandre i le av grunnen.

Ofte vil bølgelengden (avstanden mellom bølgetoppene) og bølgeperioden bidra til å kansellere hverandre, eller på annet vis moderere treffpunktet mellom bølgene. Men med jevne mellomrom vil trefningene også utarte slik at momentet i møtet mellom bølgene forsterkes, og sjøen skytes oppover.

Resultatet er ofte spektakulære, pyramideformede bølger med evne til å sette selv de største skip ut av spill.

Sjekk bølgevarsel før seilasen

Enkelte områder langs norskekysten er særlig utsatt for kryssende brottsjø, noe mange sjøfolk vil ha kjennskap til. Flere havområder er også kartlagt med avanserte bølgemodeller som kan brukes til å planlegge seilasen. 

I Barentswatch Bølgevarsel kan man for eksempel se at Hustadvika, mellom Ålesund og Kristiansund, er utsatt for kryssende bølger. Andre steder må man belage seg på kilder som Den Norske Los. For eksempel kan man lese om Innseiling fra åpent hav ved Ytterholmen fyr:

«På S-siden av innseilingen fra åpent hav, sør for Ytterholmen fyr, ligger Flovær og Lånan med Fallgarden og Bågarden utenfor. I uvær står havet her i et eneste brott.»

De blå prikkene markerer typiske områder hvor man kan oppleve kryssende brottsjø.   Foto: Skjermdump fra Barentswatch Bølgevarsel.

Ikke bare ved grunnene

Kryssende brottsjøer kan også oppstå der det ikke er grunner. Dette kan for eksempel skje der havstrømmer som beveger seg i ulike hastigheter, møtes.

Mellom Jomfruland og Hvasser i Oslofjorden møter strømmene i Skagerak brakkvannsstrømmer fra Langesund, Larviksfjorden, Sandefjordsfjorden og Tønsbergfjorden. Dette er et område hvor særlig fritidsfartøy skal utvise aktsomhet.

Andre spesielle strømforhold kan også skape brottsjøer. I smale sund kan det oppstå forhold der tidevannet trekker vannet i en retning, mens vindbølgene går i motsatt retning. Dette gir krappe og uryddige bølger og brottsjø kan oppstå.

Dødsulykkene i Nappstraumen

Det siste året har det vært to svært alvorlige sjøulykker i Nappstraumen i Lofoten. Begge kan ha vært forårsaket av kryssende brottsjø knyttet til strømforholdene.

  • En båt med seks turister og en guide kantret etter det som omtales som en strømsjø. Et barn i reisefølget omkom. I den påfølgende redningsaksjonen mistet også en av redningsdykkerne livet.  

  • En mindre fiskebåt kantret. Også i denne ulykken er brottsjø en aktuell årsakshypotese. Det var tre mennesker om bord i båten denne dagen, inkludert en gutt på åtte år. Både gutten og guttens far mistet livet.

Sjøfartsdirektoratet er kjent med at Statens havarikommisjon for sjøfart gjennomfører sikkerhetsundersøkelser av begge hendelsene i Nappstraumen. Deres funn vil kunne bidra til mer innsikt i hva som har forårsaket disse tragiske ulykkene.  

Selv om brottsjø forårsaket av strøm er noe mer uforutsigbare enn brottsjø som oppstår bak grunner, har man lykkes med å lage varsler også for dette. Blant annet ved Moskstraumen, Langesund og Rakkebåene. Disse varslene ligger også tilgjengelig i Barentswatch.

Hva kan man gjøre?

Kreftene som kan oppstå som følge av en kryssende brottsjø, kan være langt over det et fartøy vanligvis skal tåle i farvannet man vanligvis seiler i. I tillegg vil en slik brottsjø ofte komme fra en uventet retning, og dermed treffe fartøyet forkjært.

Det kan være lurt å ta sine forholdsregler:

  • En god seilasplan basert på kjent kunnskap om farvannet er viktig, men dessverre ikke alltid nok. Nappstraumen er et eksempel på en led som ikke er dekket av varsel om kryssende bølger, og som i Den norske los omtales som «dyp og ren».

  • Det er verdt å ha i bakhodet at brottsjøer gjerne forsterkes av dårlig vær, særlig ved mye vind. Når tidevannet går inn eller ut, øker også risikoen. Man bør derfor følge med på tidevannstabellene for området man skal passere. Dersom vinden går i motsatt retning av det som er forventet av tidevannet, kan det være et farevarsel.

  • For å få et inntrykk av lokale forhold, kan man også benytte seg av data fra Norsk Kystvarslingssenter. Der kan man hente ut bølgehistorikk for en kartreferanse, og få estimerte bølgevarsler 60 timer frem i tid. Det finnes og historiske strømdata for særlig utsatte sund.

  • Unngå løse ting på dekk og sørg for at lukene er terset. Dette vil bidra til å ivareta fartøyets stabilitet hvis man skulle havne i en kantringssituasjon.

  • Fra styrhuset kan man se etter uregelmessig og «hoppete» sjø, med topper som kommer fra flere retninger. Dette er ofte et symptom på bølger som bryter mot hverandre.

  • Slakk av på farten og prøv å møte bølgene langskips. Får man bølgen på tvers øker risikoen for kantring.

Les også:

PS! Mye av innholdet i denne artikkelen er basert på et foredrag holdt for Sjøfartsdirektoratet av oseanograf Torleif Lothe. Han har ledet utviklingen av de nasjonale bølgevarslingene som blant annet ligger i Barentswatch.