Hopp til hovedinnhold
Vinteren kommer ofte med is og snø. Det kan føre til glatt dekk og personskader. Denne artikkelen peker på både denne, og andre farer med værforholdene til sjøs i vinterhalvåret.   Foto: Edneil Velez, fotokonkurransen for sjøfolk 2016.

Uvær på sjøen i vinterhalvåret

I vårt langstrakte land med lang kystlinje er sjøfolket vant til mye vær, og været kan skifte fort. Vinterhalvåret er den mest utsatte perioden, da de kraftigste lavtrykkene kommer.

Gjør nødvendige sikkerhetsvurderinger

Skreifisket/Lofotfisket foregår i denne mest værutsatte perioden, og er tidsbegrenset. Da er det mange som tar sjanser med været på grunn av begrenset tidsramme – for å få størst mulig fangst.

Det samme gjelder for hummerfisket. Der er det attpåtil fritidsbåter som brukes, ofte med kun én person om bord. I den perioden begynner det å bli kaldere i sjøen, og en tåler ikke langvarig opphold i sjøen hvis en har vært uheldig å kantre eller falle over bord.

Det er viktig å følge sikkerhetsrutiner for dårlig vær. Gjør nødvendige risikovurderinger før en seilas, og tenk sikkerhet. Foreta en grundig seilasplanlegging, og oppdater den underveis om nødvendig.

Værvarsel

Sjøfartsdirektoratet oppfordrer alle til å innhente nødvendig værinformasjon for ruten som skal seiles, og til å gjøre nødvendige vurderinger for å sikre at seilas ikke fører til uønskede hendelser. Fartøyet skal gjøres sjøklart.

Værinformasjonen må innhentes jevnlig for å unngå å bli overrasket av værskifter. Det er viktig å ikke gamble på at været kan bli bedre enn varslet, det kan like gjerne bli verre. Tidspunktet for meldt storm og uvær kan også forskyves, eller uværet kan ha endret retning.

En brottsjø kan komme plutselig, være kraftig og gjøre stor skade. En slik brottsjø følger ikke mønsteret til de andre bølgene, og kan oppstå midt ute på havet. Den ene bølgen som slår kraftigere enn alle de andre kommer plutselig og uventet, og er det mørkt, er den ikke lett å se før den treffer.

Lastsikring

Sikring av last er et av de viktigste tiltakene man kan gjøre. Det gjelder også inne i fartøyet, som i messe og bysse. Det er også viktig å sikre at møbler i de forskjellige rommene ikke kan forflytte seg og stenge for dører, hvis det blir behov for evakuering. Dette er av sikkerhets- og trygghetshensyn til passasjerer og mannskap.

Alle gjenstander som står på dekk må sikres på en god måte, slik at de ikke har noen mulighet til å begynne å bevege seg. Personer kan komme alvorlig til skade, eller at tyngdepunktet på fartøyet kan forflyttes. Stabiliteten på fartøyet kan forringes dersom dekkslast og annet kommer i bevegelse.

Lastsikring må følges opp og etterstrammes underveis om nødvendig.

Sikker drift

Tekniske vurderinger for sikker drift i ekstremvær må gjøres grundig. Det innebærer tiltak for å sikre trygg drift og seilas, og for eksempel tilførsel av smøreoljer og drivstoff.

Ekstremvær gir ofte utfordringer som ikke oppstår i rolige værforhold. Tenk over og vurder hvilke risikosituasjoner fartøyet kan komme ut for, og om dette er risiko en kan begrense med tiltak før og under seilas.

Ikke alle vinduer har blindlokk eller andre innretninger for å beskytte. Der dette finnes er det anbefalt å lukke og sikre både lysventiler og blindlokk før seilas i dårlig vær, uansett fartøytype.

Det er ulike krav og unntak i regelverket, men husk også at dette er minimumskrav.

Ising

Vinteren kan by på stormer og skiftende vær, fra snø til regn – og så snø igjen.

Underkjølt regn skaper farlige forhold, både med tanke på glatt dekk, men også for stabiliteten av fartøyet. Is-mengder kan legge seg på overbygg, master, kraner og annet over fartøyets vannlinje.

Når stabiliteten svekkes vil også vind og bølger gi ytterligere påkjenning, og fartøyet kan få slagside og/eller kantre.

Bruk hensiktsmessig fottøy, og fjern is og snø fra dekk og kai. Strø om nødvendig.

Ta dine forholdsregler

Vi kan alle ta forholdsregler ved entring av dekk eller kaiområder, og tenke oss ekstra godt om før vi går på dekk eller kaiområder – spesielt når det er kaldt og fare for is. Uhell kan forekomme, men det er også mange ulike tiltak som kan forhindre et legebesøk eller sykehusopphold.

Det bør alltid brukes landgang, og ikke tas lettvinte løsninger. Det kan lett gå galt, særlig når det er store bevegelser i fartøyet.

De som har fartøy liggende til kai bør følge med på ising og snø. Se til at fartøyet er forsvarlig fortøyd og at trosser og fortøyning ikke har skader eller kan bli skadet.

Se over egne prosedyrer og risikovurdering, med tanke på vind og andre værforhold som kan endre vurderinger som er gjort tidligere. Ved lengre opphold til kai bør det også vurderes om noe mannskap skal være om bord, eller om tilstrekkelig vakthold og tilsyn av fartøy kan gjøres fra land.

Sterk vind og vindkast er også oppgitt som årsak til at fartøy sliter fortøyningene, kommer i drift på anker eller får problemer med å gå til kai. Fortøyninger bør forandres på, og/eller forsterkes, for å forhindre kontaktskader til kai.

Flere personskader i dårlig vær

Til tross for «mye vær» ønsker man naturlligvis at driften skal gå så normalt som mulig. Det fører noen ganger til at et fartøy noen ganger må seile inn og ut fra havn i ugunstig kurs i forhold til vind og strømretning.

Flere fartøy har hatt personskader der mannskap har falt og slått seg kraftig, som følge av utfordrende værforhold. Noen hendelser har ført til alvorlig personskade på grunn av unormalt kraftige skipsbevegelser og slingring.

Det er også lov å si fra dersom for eksempel vedlikeholdsarbeid eller vanlig matlaging og arbeid i byssa må utsettes på grunn av dårlig vær.

Man skal være særlig observant under dårlig vær og tung sjø.