Hopp til hovedinnhold
Bildet er hentet fra en kampanjefilm om grunnstøting. Det er ment som illustrasjon, og er ikke koblet til hendelsen som omtales i denne artikkelen.   Foto: Erlend Bjelland

Grunnstøting ved oppdrettsanlegg

Grunnstøtingen skjedde under en operasjon med bistand til avlusing ved et oppdrettsanlegg. Flere fartøy var i aktivitet. Området var sterkt opplyst fra anlegg og fartøy, mens landmassene tett inntil anlegget lå i mørke.

Hendelsesforløpet

Værforholdene var liten kuling fra sørøst, uten operative utfordringer. Fartøyet hadde nettopp avsluttet et oppdrag, og skulle hente utstyr fra flåten før avgang til et nærliggende anlegg.

Styrmann på vakt benyttet aktre styreposisjon da han manøvrerte fartøyet ut fra merden. Han ble imidlertid blendet av lys fra en brønnbåt. En matros var på broen, men ikke som aktiv utkikk. Lysene på bro var avslått, og radar var ikke i bruk.

Det var mye lys fra anlegget på babord side, og fra fartøyene som lå der. Land foran baugen og til styrbord var mørklagt. Kun to av tre fremoverlys var på; senterlyset (LED) var avslått for å unngå å blende andre fartøy.

Fartøyet gikk forover mot flåten, men styrmann hadde ikke kontroll på avstanden til land. Ettersom han hadde blitt blendet og mistet nattesynet, kom fartøyet for nært land og grunnstøtte med omtrent 4–5 knops fart. Styrmann forsøkte å bakke i 4–5 sekunder før sammenstøtet.

Skipper hadde frivakt, men våknet av sammenstøtet og kom til broen. Det ble gitt ordre om å la fartøyet stå på grunn og inspisere begge skrog.

Lensealarmene gikk da fartøyet grunnstøtte, men ingen lekkasjer ble funnet. Etter kontroll og bistand fra en lokalitetsbåt ble fartøyet trukket av grunnen. ROV-inspeksjonen i etterkant avdekket hull i styrbord skrog inn til en vanntank.

Mannskapet håndterte situasjonen rolig og profesjonelt. Det var ingen roping eller panikk, alt foregikk kontrollert og fagmessig.

Årsaksanalyse

Rederiet har prosedyre for trygg seilas. Denne ble ikke fulgt.

I prosedyren står det blant annet at alt tilgjengelig navigasjonsutstyr skal brukes, og at utkikk alltid skal være til stede ved nedsatt sikt, og hvis farvannet man ferdes i er trangt og tett trafikkert.

De direkte årsakene til grunnstøtingen er som nevnt over:

  • Manglende lysbruk av hensyn til andre fartøy.
  • Radar ble ikke brukt.
  • Bruk av aktre styreposisjon reduserte sikten i mørket.
  • Ingen aktiv utkikk.
  • Manglende forberedelser og klargjøring for trygg seilas.
  • Tap av nattesyn, blendet av lys på brønnbåt.

Bakenforliggende årsaker

Risikoen ved operasjonen ble undervurdert. Seilasen ble vurdert som kort og enkel, og prosedyre for trygg seilas ble ikke fulgt.

Vakthavende dekksoffiser skal ha ett eneste fokus under seilas; å føre fartøyet trygt fra A til B. Styrmanns oppmerksomhet var ikke kun på navigasjon, men også på planlegging av den videre operasjonen. Fartøyet skulle ta med utstyr fra flåte og gå til neste anlegg, for å starte arbeidet og gjøre klart til brønnbåten kom.

Styrmann hadde vært om bord i fem uker. Utmatting kan dermed ikke utelukkes, selv om dette ble avkreftet på direkte spørsmål til både styrmann og skipper.

I «Forskrift om forebygging av sammenstøt på sjøen (Sjøveisreglene)» står blant annet følgende: 

  • Utkikk: Ethvert fartøy skal alltid holde ordentlig utkikk ved syn og hørsel så vel som ved alle tilgjengelige midler som er brukbare under de rådende omstendigheter og forhold for å kunne foreta en fullstendig vurdering av situasjonen og faren for sammenstøt.
  • Radar og navigasjonsutstyr: Ethvert fartøy skal bruke alle tilgjengelige midler som er brukbare under de rådende omstendigheter og forhold for å avgjøre om det er fare for sammenstøt. Hvis det er noen tvil, skal det regnes med at det er fare for sammenstøt. Hvis radarutstyr er anbrakt og brukbart skal det brukes riktig inkludert søking på lang avstand for å få tidlig varsel om fare for sammenstøt samt radarplotting eller tilsvarende systematisk observasjon av observerte gjenstander.

Tiltak

Rederiet vurderer flere risikoreduserende tiltak i kjølvannet av grunnstøtingen:

  • Det bør settes i verk tiltak for å overføre læring når det gjelder undervurdering av risiko ved manøvrering i trange farvann i mørke, uavhengig av seilasens lengde.
  • Det bør settes i verk tiltak som underbygger og forsterker vakthavende dekksoffisers rolle og ansvar.
  • Utmatting av ansatte er et tema det bør innhentes mer kunnskap om. Basert på den kunnskapen bør det vurderes å lage retningslinjer til internt bruk.

Se også:

Korte flyttinger av fartøy er også seilas

Sett av tid til seilasplanlegging, og ta dine forholdsregler:

  • Vær ekstra aktsom når det er mørkt, ta deg tid til å sette opp navigasjonshjelpemidler og riktig lysbruk før manøvrering starter.
  • Bruk riktig styreposisjon hvis båten har flere, demp lyset på bro.
  • Bruk alle tilgjengelige navigasjonshjelpemidler, for eksempel radar, kartplotter og lyskastere ved navigering i mørket.
  • Sett aktiv utkikk, og følg prosedyrene for trygg seilas.
  • Unngå flere oppgaver på en gang for vakthavende dekksoffiser under seilas. 
    Fokuset må kun være på å flytte fartøyet trygt fra A til B.