Hopp til hovedinnhold
GRUNNSTØTING: Her er det for sent, og fartøyet går på grunn. Oppmerksomheten gikk til kaffekanna i stedet for ut vinduet i styrhuset.   Foto: Erlend Bjelland

#Passpå – grunnstøting med mindre arbeidsbåter

Etter god respons og bred spredning av kampanjefilmen om sikker arbeidsbåt i 2023, lanserer Sjøfartsdirektoratet nå en ny film. Den er publisert i sosiale medier og setter fokus på å unngå grunnstøting.

#PASSPÅ: Som den forrige filmen er også denne produsert med en humoristisk undertone, selv om den tar opp et alvorlig tema.

Positiv nedgang

Sjøfartsdirektoratet håper filmen når ut til de om bord i fartøyene, og at den kan bidra i rederienes arbeid med å få ned antall grunnstøtinger.

– Vi vil oppfordre til å dele den i sosiale medier med taggen #passpå, sier senioringeniør Birthe Lill Eskevik i Underavdeling lasteskip og flyttbare innretninger i Sjøfartsdirektoratet.

Se også: Pass på! Tilsynskampanje for sikker arbeidsbåt 2023 - Sjøfartsdirektoratet

Grafen viser økning i antall registrerte grunnstøtinger i årene frem til 2022, så en liten nedgang. Antall grunnstøtinger de siste fem årene med mindre arbeidsbåter under 500 BT, nestenulykker er inkludert. I denne sammenhengen er en nestenulykke at fartøyet har hatt en lettere grunnberøring med små eller ingen skader og konsekvenser (ikke definert som en sjøulykke).   Foto: Sjøfartsdirektoratet

Les også: Urovekkende mange grunnstøtinger med mindre arbeidsbåter - Sjøfartsdirektoratet

– 31 grunnstøtinger i 2022 er et høyt tall for denne fartøygruppen, men det har vært en positiv nedgang med 25 grunnstøtinger i 2024. Vi ser også at alvorsgrad og konsekvens i hendelsene er mindre. 10 av totalt 25 grunnstøtinger i 2024 var nestenulykker. Vi håper utviklingen vil fortsette, slik at vi over tid kan se en synkende trend i antall grunnstøtinger, sier Eskevik.

Senioringeniør Birthe Lill Eskevik i Underavdeling lasteskip og flyttbare innretninger i Sjøfartsdirektoratet.   Foto: Marit Nilsen / Sjøfartsdirektoratet

Årsaker, tiltak og sikkerhetskultur

Når det gjelder årsakene til at fartøyene går på grunn, er manglende seilasplanlegging og vakthold på bro gjengangere. Det viste både kampanjen «Sikker arbeidsbåt» i 2023 og innrapporterte ulykkesdata.

– Fartøyene opererer ofte i trange farvann, og dette krever planlegging, kunnskap og kompetanse om seilasen og operasjon i urent farvann, altså farvann med skjær, staker, anlegg og tauverk. Kompetansekrav D6, som kom i 2024, har som mål å bidra til økt kompetanse hos skipsførere. Vi håper at dette vil ha positiv effekt, som også vil vise i statistikken de neste årene, sier Eskevik.

Hun viser også til flere risikofaktorer. De som jobber om bord kan ha mange ulike arbeidsoppgaver og mye gjøres samtidig. Skiftende vær- og vindforhold kan også by på utfordringer.

– Ekstremvær påvirker driften av fartøy som har oppgaver tett opptil land. Alt det som nevnes ovenfor forutsetter god planlegging og barrieretenkning, over tid.

Vil øke kunnskapen

For å bedre sikkerheten om bord mener Eskevik det må jobbes mer målrettet, og at engasjement fra ledelsen er hjørnesteinen i god sikkerhetskultur.

– Vi må øke kunnskapen om seilasplanlegging og risikovurderinger. En levende sikkerhetskultur krever øvelse og påminnelse. Dette er et kontinuerlig arbeid som kommer alle til gode.

På Sjøfartsdirektoratets nettsider finner du egne sjekklister for seilasplanlegging.

Direktoratet publiserte også nylig en egen «Læring av hendelse», etter at en mindre arbeidsbåt grunnstøtte på et umerket skjær langs den daglige ruten mellom landbase og anlegg:

Gode råd for å unngå grunnstøting:

  • Gjør deg kjent med navigasjonsutstyret som finnes om bord. Bruk gjerne radaren på dagtid slik at du blir kjent med skjermbildet, og kan sammenligne med de fysiske omgivelsene (visuelt).

 

  • Planlegging i papirkart skal være gjennomført dersom fartøyet ikke har godkjent kartmaskin (ECDIS).
    • Kartmaskiner som ikke er ECDIS kan brukes som tilleggshjelpemiddel på mindre lasteskip, men erstatter ikke offisielle sjøkart.

 

  • Når en bruker ECDIS som hjelpemiddel, må denne brukes aktivt.
    • Zoom inn og ut i kartet underveis for å få med info om små grunner og staker.

 

  • Når man har laget ruta og sjekket denne godt, må ruta følges.
    • Om det blir behov for endringer underveis, må den nye ruten være planlagt og kjent, før det foretas betydelige avvik fra opprinnelig plan.

 

  • Hold utkikk, bruk tilgjengelige navigasjonshjelpemidler og kart, og følg seilingsmerker.
    • Den som navigerer fartøyet, og andre som har oppgaver i styrehuset, må ikke forstyrres av andre oppgaver, som for eksempel mobilbruk og administrative oppgaver.

 

  • Følg hviletidsbestemmelse.
    • Føler du deg trøtt, er det viktig med pauser.
    • Bruk hviletiden godt, dette gjelder spesielt om du har hatt lange vakter.

 

  • Er det vaktskifte under seilasen, er det viktig å gi god informasjon til den den som skal overta.
    • Noter i dekksdagboken når det byttes vakt, krav gjelder på fartøy med bruttotonnasje 50 eller mer.

 

  • Sjøkart må oppdateres.
    • Rettelser til papirkart (Efs) finner du på Kartverkets nettsider. Elektroniske kart må også oppdateres.
    • Dette sikrer at nye versjoner av programvare til kartmaskinen, eller kartrettelser, er på plass, og du har siste versjon til enhver tid.