Hopp til hovedinnhold

Tilpasning som en del av arbeidshverdagen

Tilpasning og improvisasjon er ofte en nødvendighet for å få en arbeidsoppgavene gjort effektivt og sikkert. Selv om prosedyrer og arbeidsbeskrivelser sier en ting, kan virkeligheten om bord være annerledes.

LÆRING AV HENDELSE: En nylig publisert granskningsrapport belyser risikopotensialet forbundet med tilpasninger under ordinære omstendigheter.

Denne læringen har derfor fokus på viktigheten av at design samsvarer med bruk, og hvordan vi kan arbeide for å bli kjent med hvilke tilpasninger som er nødvendige om bord, om de introduserer nye farer, og hvordan man kan ta høyde for og spre kunnskap om disse.

Les også: Sikkerhet og risikovurderinger - spørreundersøkelsen om maritim sikkerhet

Praktiske løsninger i arbeidet med dampsystemer

I 2024 omkom to personer i mannskapet om bord på et nederlandsk cruiseskip da en ekspansjonsfuge i et damprør sprakk. Rupturen spores tilbake til at deler av dampsystemet, i ettertid av en reparasjon, hadde stått isolert i seks dager. Dette resulterte i oppbygning av kondens der endringer i trykket førte til damphammer (steam hammer), som resulterte i at en ekspansjonsfuge sprakk.

Maskinrommet der de to fra mannskapet befant seg, ble fylt opp med damp på over 100° C i løpet av 86 sekunder. Ved inhalering av damp svekkes lungenes funksjonalitet, og i dette tilfellet var konsekvensene fatale.

Det var manglende samsvar mellom designet av dampsystemet og faktisk bruk. Derfor ble det utviklet og tatt i bruk en praktisk løsning. Fordi dampsystemet var designet for å være i bruk, men sjelden ble brukt, sto derfor alltid to ventiler til dampvarmeren delvis åpne.

Resultatet var at selv når dampsystemet ikke var i bruk, var det ikke stengt av. Dette ble ikke tatt hensyn til i designet av dampsystemet, heller ikke ved senere installasjoner.

Mannskapet visste at de delvis åpne ventilene skulle forhindre nedkjøling av damprøret, men ikke at det skulle bidra til å forhindre risiko for oppbygning av kondens og dermed risiko for damphammer. Mannskapet som helhet hadde ikke kjennskap til nødvendigheten av å holde ventilene åpne, heller ikke risikoen ved å ikke gjøre det.

På bakgrunn av eksisterende prosedyrer, risikoanalyser og treningsmateriell, ble det antatt at risiko for oppbygning av kondens og risiko for damphammer bare var til stede i oppstarten av dampsystemet (eller deler av det).

Tilpasningen, eller omgåelsen av designet ved faktisk bruk, medførte risiko for oppbygning av kondens og risiko for damphammer, fordi en ventil lett kunne bli stengt av ved feil – som var tilfellet ved hendelsen om bord cruiseskipet.

Hvorfor skjedde det?

Det er ikke alltid arbeidsprosedyrer, risikoanalyser eller treningsmateriell vil være fullstendig dekkende for virkeligheten om bord. Det er umulig å forutse alle mulige hendelser som kan inntreffe.

Som følge av vanskeligheten med å forutse hva som vil skje, kan det derfor oppstå avvik mellom hvordan et system er designet og hvordan det faktisk brukes under ordinære omstendigheter. Under ideelle forhold skal arbeidsprosedyrer, risikoanalyser og treningsmateriell utruste mannskapet med forutsetninger for å ivareta sikkerheten under alle mulige påkjenninger.

Hendelsen er imidlertid en påminnelse om at dette ikke alltid er tilfellet.

Det er vanlig at manglende samsvar mellom design og praksis resulterer i praktiske løsninger, der arbeidet tilpasses for å kunne utføre ens arbeidsoppgaver. Ofte vil erfaringsbaserte tilpasninger i møte med uforutsette situasjoner være en forutsetning for at ting går bra.

Det er imidlertid problematisk dersom det daglige arbeidet avhenger av tilpasninger for å kunne utføre arbeidsoppgavene sikkert. Tilpasninger avhenger ofte av taus kunnskap og erfaring (ting man vet uten at det er nedskrevet). Dermed vil ikke nødvendigvis alle ha samme forutsetning for å vite hvorfor man handler på en måte heller enn en annen. Resultatet kan være usikkerhet og dermed risiko for feil, selv når personer handler i henhold til eksisterende prosedyrer. Man har heller ikke oversikt over hvordan en tilpasning i en del av et system kan påvirke funksjoner i andre deler av systemet.

Hva kan vi gjøre?

I etterkant har det blitt anbefalt å unngå bruk av tilpasninger i det daglige arbeidet om bord. Det er viktig å ha fokus på hvordan praksis skiller seg fra teori og design.

Her er noen forslag til tiltak som kan bidra til å unngå bruk av tilpasninger:

  • Snakk med mannskapet for å få innsikt i om det er noen arbeidsoppgaver som ikke lar seg gjennomføre som tiltenkt uten tilpasninger.

  • Hvis det oppdages tilpasninger må det gjøres vurderinger av om disse går på bekostning av sikkerheten om bord, eller om tilpasningene er eksempler på god og effektiv arbeidspraksis som kan overføres til andre.

  • Vurder behov for strukturelle grep for å unngå at det oppstår behov for tilpasninger. Det kan innebære nødvendige ombygginger, innkjøp av nytt verktøy, ekstra bemanning eller andre tiltak som gjør det enklere å arbeide sikkert.

Hvordan omsette tilpasninger til kjent informasjon?

Det er vanlig og naturlig at det skjer tilpasninger om bord i det daglige arbeidet. Som regel vil mannskapet ha mye kunnskap og erfaring som ikke er nedskrevet i prosedyrer eller treningsmateriell. Summen av denne kunnskapen og erfaringen lar dem utføre deres arbeidsoppgaver sikkert og raskt i møte med sviktende prosedyrer og systemer. I disse tilfellene er tilpasninger ofte en forutsetning for å skape og opprettholde sikkerhet om bord.

I arbeidet med å forhindre tilpasninger under de daglige arbeidsoperasjonene, er det derfor viktig å være åpen for å forstå hvordan og hvorfor tilpasninger oppstår og tas i bruk. Det er mye lærdom å hente ut fra hvordan sjøfolk bruker deres erfaringer og kunnskap for å tette gapet mellom design og praksis.