Sikkerhet og risikovurderinger
Det viser seg at sjøfolk i varierende grad bruker og følger sikkerhetsprosedyrer og sikkerhetsstyringssystemer til punkt og prikke. Det kan også være naturlig, og hva må da gjøres for likevel å øke sikkerheten?
Det stilles krav til risikovurderinger og prosedyrer i sikkerhetsstyringssystemene om bord på de fleste fartøy. For å ivareta sikkerheten er det avgjørende at disse prosedyrene er gjennomtenkte og at nødvendige risikovurderinger er utført før man setter i gang med ulike arbeidsoperasjoner.
Les også: Læring av hendelse: Tilpasning som en del av hverdagen
I forbindelse med spørreundersøkelsen om maritim sikkerhet ble det stilt flere spørsmål knyttet til bruken av og holdningen til sikkerhetsprosedyrer og sikkerhetsstyringssystemer. Dette temaet er også relevant for tiltak nr. 21 i Nullvisjonen – Nasjonal handlingsplan for sjøsikkerhet, hvor Sjøfartsdirektoratet har som mål å forenkle bruken av sikkerhetsstyringssystemer. Målet er å skape bedre samsvar mellom innholdet i systemene og hvordan de faktisk brukes, slik at rederiene får sikkerhetssystemer som fungerer etter hensikten.
I denne artikkelen presenterer vi funn fra undersøkelsen. Vi utfordrer samtidig næringen til å ha et bevisst forhold til sikkerhetsstyringssystemer og prosedyrer i det videre arbeidet. Resultatene viser at både innholdet i, og arbeidet med, sikkerhetsstyringssystemene har forbedringspotensial. Det er også viktig at de ansatte involveres i utarbeidelsen av systemene, slik at de får et bevisst og eierskapspreget forhold til både system og prosedyrer.
Følges prosedyrene?
Et sentralt spørsmål i undersøkelsen var om sikkerhetsprosedyrene «er dekkende for å ivareta sikkerheten ved utføring av egne arbeidsoppgaver». Resultatene viser at 95,8 prosent er enig i denne påstanden. I tillegg svarte 96,5 prosent at de har «enkel tilgang til sikkerhetsprosedyrene som gjelder sitt arbeid».
Til tross for at de ansatte opplever prosedyrene som både relevante og lett tilgjengelige, oppgir likevel nesten 30 prosent at de noen ganger må bryte prosedyrene for å få jobben gjort. Hva kan være årsaken til dette?
Effektivitetskrav fra rederiet?
En respondent i undersøkelsen skrev følgende i en fritekstbesvarelse:
«… Videre opplever jeg rederiet som relativt ryddig på papiret, men det mangler forståelse for hvor ressurs- og tidkrevende det er å etterleve systemene i praksis. Dette fører dessverre til at det tas snarveier om bord, og det gjøres ting som ikke er helt etter boka.
Undersøkelsen viser også at 14,3 prosent opplever at «det å følge sikkerhetsrutinene ikke blir verdsatt i det rederiet jeg jobber for». Over én av fem (20,5 prosent) mener at «så lenge arbeidet blir gjort, så bryr ikke rederiet seg om hvordan det gjøres». Når 25,6 prosent i tillegg svarer bekreftende på påstanden «rederiets krav til effektivitet gjør at vi noen ganger må bryte sikkerhetsprosedyrene», sender det et tydelig signal til både Sjøfartsdirektoratet og næringen om at dette er en utfordring som må tas på alvor.
Videre svarer 23,2 prosent at de ikke har tilstrekkelig tid til opplæring og familiarisering, mens 32,5 prosent mener at «tid og ressurser til vedlikehold og kontroll av fartøy og utstyr» ikke er tilstrekkelig. Hele 38,3 prosent oppgir at de har uforenlige oppgaver – altså at de i praksis forventes å være flere steder samtidig. Under slike forhold blir det vanskelig å ivareta sikkerheten i alle ledd uten å ta snarveier.
Kan en ikke bare si fra?
Man skulle kanskje tro at det er enkelt å si fra dersom prosedyrer og arbeidsrutiner ikke følges slik man mener de burde. Men virkeligheten er ofte mer kompleks.
I spørreundersøkelsen fra 2025 ble deltakerne bedt om å ta stilling til påstanden: «Besetningen på fartøyet jeg arbeider om bord er redde for å stille spørsmål når noe virker feil.» Her svarte 13 prosent at de var helt eller delvis enige. I tillegg oppga 18,1 prosent at de ikke føler de kan snakke åpent dersom de observerer noe som kan påvirke sikkerheten negativt – en økning fra 11,1 prosent i 2023.
Dette viser hvor viktig det er at rederiene aktivt jobber for å skape høy grad av psykologisk trygghet. En slik trygghet gir rom for å si fra, varsle og dele sikkerhetsobservasjoner – noe som igjen kan brukes til å forbedre rutiner og prosedyrer.
Psykologisk trygghet
Begrepet handler om å skape et arbeidsmiljø der ansatte føler seg komfortable med å være åpne og ærlige. Når denne tryggheten er til stede, tør folk å si fra om feil, dele ideer og stille kritiske spørsmål.
Dette er avgjørende for sikkerhet, læring og innovasjon, spesielt i bransjer med høy risiko, som maritim sektor. Uten psykologisk trygghet kan viktige sikkerhetsobservasjoner bli undertrykt, noe som øker risikoen for ulykker.
Er det naturlig at prosedyrene ikke alltid følges?
Ja – av flere grunner. Som nevnt tidligere kan det skyldes krav til effektivitet, men det kan også være fordi prosedyrene ikke oppleves som relevante eller realistiske å følge. Det er naturlig at man tilpasser arbeidsoperasjoner for å gjøre dem både mer effektive og praktiske, samtidig som man forsøker å ivareta sikkerheten.
I slike tilfeller kan det være akseptabelt å bruke skjønn og ikke følge prosedyrene slavisk. Men dette må følges opp med et systematisk og metodisk arbeid for å forbedre prosedyrene, slik at de faktisk blir brukt – og samtidig opprettholder sikkerheten.
Dette er avgjørende for et godt sikkerhetsarbeid. Dersom kravene til effektivitet er for høye, eller prosedyrene ikke er tilpasset virkeligheten, må rederiet ta ansvar og adressere utfordringene. Det må forventes og kreves at prosedyrer følges, men da må de også være enkle, praktiske og relevante. De som skal bruke prosedyrene må involveres i utviklingen og tilpasningen av dem.
Grensene for sikker drift – og sikkerhetsstyringssystemets rolle
Drift med akseptabel sikkerhet påvirkes av flere faktorer, og det finnes ulike grenser som balanserer effektivitet, belastning og sikkerhet (Rasmussen, 1997):
- Effektivitetsgrensen: Det må være et visst press fra ledelsen for å sikre effektiv drift. Men jo mer man presses til å jobbe effektivt, desto større blir risikoen for uønskede hendelser.
- Belastningsgrensen: Det finnes en grense for hva som er en akseptabel arbeidsbelastning. Denne varierer mellom individer og over tid. Når belastningen blir for høy, øker sannsynligheten for feil og hendelser.
- Sikkerhetsgrensen: Dette er den subjektive opplevelsen av å arbeide innenfor trygge rammer – ofte omtalt som «godt sjømannskap». Den defineres av akseptert praksis og erfaring.
Et godt sikkerhetsstyringssystem fungerer som en motkraft til de andre pressfaktorene. Mens effektivitet, belastning og menneskelig natur kan trekke i retning av snarveier og risiko, skal sikkerhetssystemet bidra til å holde driften innenfor trygge rammer.
Dersom presset fra de andre faktorene blir for stort, og sikkerhetssystemet ikke er robust nok til å motvirke dette, øker risikoen for ulykker. Mellom disse grensene finnes et handlingsrom – det er her den daglige driften foregår. Her må mannskapet bruke sin kompetanse og erfaring til å løse oppgaver på en trygg og effektiv måte.
En prosedyre som ikke tar høyde for individuelle vurderinger eller mulighet for kontinuerlig forbedring, vil i praksis «be om» å bli brutt.
Det siste kan eksemplifiseres med følgende illustrasjon fra boken Sikkerhet i arbeidslivet, Kongsvik et al, 2018:

Hva kan gjøres for å følge prosedyrer og samtidig jobbe effektivt og sikkert?
For at prosedyrer skal følges i praksis, må de både forenkles og gjøres relevante.
I Sjøfartsdirektoratet sin nasjonale handlingsplan for sjøsikkerhet (Nullvisjonen) er tiltak nr. 21 nettopp dette:
«Sjøfartsdirektoratet vil initiere en forenklingsprosess for sikkerhetsstyringssystemer. Dette innebærer å oppnå bedre samsvar mellom innhold i, tilgang på, kompetanse på og bruk av sikkerhetsstyringssystem.»
En slik forenklingsprosess krever involvering og samarbeid mellom partene. Målet er å hjelpe rederiene med å utvikle sikkerhetsstyringssystemer som faktisk brukes slik de er ment. Systemene må være brukervennlige, tilpasset daglig drift og digitaliserte der det er hensiktsmessig.
Det betyr at rederier og fartøy først og fremst må forenkle prosedyrene sine. De må utvikles i samarbeid med dem som faktisk skal bruke dem – og være relevante for deres arbeidshverdag.
Organisasjonsforsker og forskningsleder i SINTEF, Kristine Størkersen, sier det slik:
«For å forenkle kreves det at dere kun har nyttige prosedyrer. Det vil si at dere ikke hermer etter andre, men har de prosedyrene dere trenger. Og at dere kaster alle andre, uansett!»
Hun peker også på at det bør vurderes om dokumentasjonskravene kan reduseres. Er det oppgaver som dokumenteres dobbelt? Kan noe dokumenteres med video eller AIS i stedet for skriftlig og manuelt? Kan rederikontoret ta ansvar for deler av dokumentasjonen?
Når prosedyrer lages for revisjon – ikke for praksis
I mange tilfeller har man prosedyrer for «alt». Kristine Størkersen kaller dette for sikkerhetsstyringsfella. Hun forklarer:
«Alt» blir viktig – ikke nødvendigvis for å bedre sikkerheten, men for å unngå å bli tatt i en kontroll, havne i media eller i en rettssak.
Dette kan føre til overdreven detaljstyring, der etterlevelse krever mer tid og ressurser enn det er rom for. I noen tilfeller blir man mer opptatt av å dokumentere og rapportere enn å faktisk følge opp sikkerhetskritiske oppgaver.
Mange rederier standardiserer prosedyrene i for stor grad, eller kjøper inn prosedyrer som ikke er tilpasset de faktiske arbeidsoppgavene om bord. Resultatet er at prosedyrene i praksis blir laget for revisjon – ikke for daglig drift.
For å lykkes med forenkling, må systemene gi sjøfolk tid og rom til å utføre kjerneoppgavene sine på en god måte. Man skal ikke være redd for regelverket – og heller ikke for revisjonen.
Størkersen understreker: «For å forenkle og gjøre prosedyrene aktuelle og gode, bør det etableres dialog med revisorene.»
Dette kan være klasseselskaper, Sjøfartsdirektoratet eller interne surveyerer i operatørselskaper. Sammen kan man finne løsninger som både tilfredsstiller kravene og styrker sikkerheten.
Hun oppsummerte sitt budskap under Maritim uke 2025 slik:
«Sikkerhetsstyring er en god idé! Det trengs derimot forenkling og å gjøre det praktisk, og det kan oppnås ved å samarbeide med de som gjør revisjonene.»
Utvikling av prosedyrer
Som nevnt innledningsvis har Sjøfartsdirektoratet mål om å forenkle bruken av sikkerhetsstyringssystemer, og innspillene og meningene fra forsker Kristine Størkersen er interessante. En vil være nødt til å involvere flere parter i dette arbeidet. Sjøfartsdirektoratet og andre må snakke sammen for å finne en god tilnærming og metodikk som sørger for forenkling og effektive systemer. Ikke minst må det lages så relevante og aktuelle prosedyrer at respekten for systemet opprettholdes og følges.
I Skipssikkerhetsloven §7 står det “Sikkerhetsstyringssystemets innhold, omfang og dokumentasjon skal være tilpasset behovet til rederiet og den aktiviteten det driver”. Om en tar utgangspunkt i det som Størkersen sier, at mange går i sikkerhetsstyringsfella og at “alt” er viktig, så kan en stille seg spørsmålet om hvem det er som har skapt forventningene til hvordan en skal lage prosedyrene. I loven står det tydelig at innholdet skal være tilpasset rederiet og den aktiviteten som de driver.
I tillegg skal rederiet sørge for at skipsføreren og andre som har sitt arbeid om bord, får anledning til å medvirke ved etableringen, gjennomføringen og videreutviklingen av sikkerhetsstyringssystemet. Om alle om bord medvirker til innholdet er det grunn til å tro at innholdet også blir relevant og følges.
Under følger et underlag som eksempel til bruk for å være bevisst når en arbeider med å utvikle prosedyrer. Den er brukt og vist i Norsk Industri sin veileder Sikkerhet, lederskap og læring – HOP (Human and Organisational Performance) i praksis.

Oppfordringen til rederiene er tydelig
Undersøkelsen peker på flere faktorer som kan bidra til å redusere risikoen for alvorlige hendelser til sjøs. Disse faktorene bør være sentrale i det videre sikkerhetsarbeidet:
- Redusere arbeidspresset
- Styrke rederiledelsens sikkerhetsstyring – med fokus på forenkling og relevant innhold
- Fremme åpen og trygg kommunikasjon – ved å bygge psykologisk trygghet
Dersom rederiene arbeider aktivt med disse tiltakene, vil det gi bedre forutsetninger for sikker drift. Sjøsikkerheten vil styrkes dersom vi alle – både myndigheter, rederier og mannskap – jobber målrettet og kontinuerlig for å forbedre oss på disse områdene.