Slag av kjetting – strekktesting av ankerline

LÆRING AV HENDELSE: Kjettingen var koblet til en bøye i den ene enden og en koblingsplate i den andre. Matrosen skulle løse ut mantelkrok for å ta nytt tak. Det var stramme og korte fortøyningsliner på anlegget, slik at bøyene måtte løftes i flere omganger for å få opp koblingsplaten. Bøyekjettingen var låst av med en lastestropp til rekken på fartøyet. Det var vindkast, men rolig sjø.

Da matrosen tok tak i mantelkroken, oppstod en liten men hurtig rotasjonsbevegelse i kjettingen. Dette førte til at matrosen fikk et slag på hånden, med påfølgende brudd i underarmen.

Mannskapet sto i farlig sone for å låse av kjettingen med lastestropp, da det var behov for å ta et nytt tak for å løfte opp koblingsplaten. Arbeidet ble utført nær eller under hengende last, for å sikre bøyekjetting med lastestropp.

Fartøyet hadde ikke tilstrekkelig krankapasitet til å utføre jobben med ett enkelt løft. Derfor måtte kjettingen låses av, og fartøyet var ikke utstyrt med kjettinglås.

SJA og risikovurderinger

Det ble utført sikker jobbanalyse (SJA) før operasjonen. På grunn av koblingsplatenes tyngde, stoppet mannskapet arbeidet for å diskutere hvordan de skulle låse av kjettingen på sikrest mulig vis. 

Risikovurdering som ble utført av mannskapet i forkant og underveis i operasjonen, var mangelfull. 

Det forelå heller ikke dekkende beskrivelser i form av prosedyrer, eller ”beste praksis” for denne type operasjoner.

Tiltak

Rederiet har flere risikoreduserende tiltak som vurderes etter hendelsen. Her følger et utvalg:

• Det bør jobbes med risikovurdering som en del av et holdningsskapende arbeid, med sikte på å endre atferd. Som et resultat av oppdatert risikovurdering bør det lages en «beste praksis» for denne type operasjon.
• Tydeliggjøring av den generelle løfteprosedyren i forhold til plassering/ferdsel under hengende last, og at dette ikke skal forekomme under noen omstendighet.
• Ledelsen og skipperne bør lage en plan/rutine for å oppnå bedre deling av informasjon, bedre arbeidsmetoder og en forbedring av sikkerhetskulturen.
• Kundekrav og tekniske krav bør kartlegges. Noen kunder tillater ikke løft etter bøye, noen bøyer er ikke godkjent for løft, og noen bøyer har være fare for skade på bøyelys og AIS-markører.
• Ledelsen bør innføre formaliserte rutiner som på bakgrunn av kartlegging sikrer at fartøy har egnet utstyr til de oppdrag de blir tildelt.
• På bakgrunn av kartlegging og avdekket behov bør fartøy som ikke har stor nok krankapasitet få montert kjettinglås.
• På bakgrunn av kartlegging og behov er det flere andre tekniske løsninger som kan være aktuelle:
  • Godkjent dregg til å løfte rammefortøyningen i de tilfeller kunden ikke tillater løft etter bøye, eller bøye ikke er godkjent for løft.
  • Teknisk løsning for å legge rammefortøyningen opp på siden av båten, og kjøre båten i retning koblingsplaten slik at den blir løftet opp.
  • Koblingsplateholdere som kan kjøres utenfor rekka for å optimalisere kran sitt arbeidsområde.

Viktig med opplæring og kunnskap

Det er viktig at alle rederi tilpasser prosedyrer, risikovurderinger og SJA til hvert enkelt av sine fartøy, og de forutsetningene fartøyet har for å gjennomføre oppdrag og oppgaver de får tildelt.

Mannskap som skal utføre arbeid om bord skal ha opplæring og kunnskap om jobben som skal gjøres, slik at de kan utføre oppgaven på en sikker måte.

Oppstår uventede hendelser i arbeidsprosessen er det viktig å sørge for å sikre last, kjetting og lignende. Det må også gjøres nødvendige vurderinger av hvordan man kan få utført oppgaven på beste og sikreste måte.