Hopp til hovedinnhold
BLE HEVET: Som en del av Statens Havarikommisjon sine undersøkelser, ble sjarken Ingun hevet.   Foto: Faksimile fra rapporten til Statens Havarikommisjon

Læring av hendelse etter Ingun, og andre alvorlige ulykker med mindre fiskefartøy

Hvordan kan vi bygge sikkerhet når arbeidsplassen er trang, driften variert og mannskapet består av én person? 

LÆRING AV HENDELSE: Hverdagen for en sjarkfisker handler om å håndtere skiftende forhold og tungt utstyr, ofte på begrenset plass.

Nylig publiserte Statens havarikommisjon for Sjøfart sin undersøkelsesrapport etter ulykken med sjarken Ingun i Laksefjorden i Finnmark. 

Rapporten viser at skillet mellom en vanlig arbeidsdag og en krisesituasjon kan være syltynn. Selv rutineoppdrag kan få fatale konsekvenser når uhellet er ute.  

Hva skjedde? 

Torsdag 20. februar 2025 satte den 7,9 meter lange sjarken Ingun krabbeteiner i Laksefjorden i Finnmark. Fiskeren var alene om bord. Det var mørkt, kaldt i lufta (0-1°C) og sjøtemperaturen var kun 3-4°C. 

Fiskeren falt over bord under setting av teiner. Det var ingen vitner til hendelsen, men havarikommisjonens undersøkelser tyder på at ulykken skjedde i det siste lenken og flaggbøyen gikk i sjøen. Fartøyet fortsatte på autopilot med uendret kurs og fart i nesten to timer før det grunnstøtte og forliste. 

Nødpeilesenderen på styrehustaket ble først utløst da fartøyet sank, noe som førte til at redningsaksjonen kom sent i gang. Fiskeren ble funnet omkommet over fire timer senere, viklet inn i tauverket til den siste teinelenken. Han brukte flytebekledning, men hadde ikke personlig nødpeilesender (PLB) på kroppen. Det var også montert en nødstopp på motoren, men denne var ikke i bruk/tilkoblet denne dagen. 

Hektefare på trange dekk 

SINTEF-rapporten Sikkerhetstiltak for fiskeflåten peker på at hektefare – altså at klær eller kroppsdeler henger seg fast i bruk, tau eller roterende utstyr – er en kritisk risiko, spesielt for den minste flåten. 

På Ingun, som på mange andre sjarker, er plassen begrenset. Mange fartøy bygger også om og endrer drift gjennom året, for eksempel fra garn til teiner eller line. Dette skaper spesielle utfordringer: 

  • Når nytt eller ulikt utstyr skal om bord, blir det fort trangt. Undersøkelsen av ulykken viste at fiskeren måtte bevege seg tett på kveiler og tauverk under setting

  • Bytte av redskap endrer båtens tyngdepunkt. Det er avgjørende at stabilitetsberegningene faktisk stemmer med den riggen du har i dag

  • Trange arbeidsforhold tvinger ofte fiskeren inn i soner med høy risiko. Et «rent dekk»-prinsipp, hvor alt utstyr som ikke er i bruk fjernes, er derfor en viktig sikkerhetsbarriere
FILMET SETTEPROSESSEN: Bildet er hentet fra en video som den forulykkede fiskeren selv tok noen uker før den fatale ulykken.   Foto: Faksimile fra rapporten til Statens Havarikommisjon

Tydelig statistikk 

Denne hendelsen føyer seg inn i et alvorlig og kjent mønster. Ifølge SINTEF-rapporten Personulykker i den norske fiskeflåten skjer 66 prosent av dødsulykkene med fiskefartøy på fartøy under 15 meter.  

Rapporten peker på at fall over bord er en av de hyppigste dødsårsakene, og at risikoen øker betydelig ved alenefiske. Når det ikke er andre om bord til å slå alarm eller snu båten, blir konsekvensen av et feiltrinn eller et uhell med utstyret ofte fatal. For sjarkflåten er risikoen spesielt knyttet til håndtering av bruk (garn/teiner) der man står eksponert mot rekka. 

Barrierer som redder liv 

Vi kan ikke fjerne all risiko ved fiske. Bølger, glatte dekk og uforutsette hendelser vil alltid være til stede. Derfor er det særlig viktig å ha et fokus på konsekvensreduserende tiltak, altså hva som redder oss etter at uhellet har skjedd. I dette tilfellet ble redningsaksjonen utløst først da båten sank og friflyt-senderen (EPIRB) traff vannet. Da hadde fiskeren ligget i sjøen i over to timer. 

Her er fire forhold enhver alenefisker bør ta hensyn til: 

1. Hindre fallet (Forebyggende tiltak) 

Den beste redningen er den du slipper å utføre. På små sjarker er arbeidsdekket ofte trangt, og risikoen for å hekte seg fast i bruk er stor. 

«Rent dekk»-prinsippet: Sørg for at tauverk, kasser og utstyr har faste plasser. Når du rigger om fra ett fiskeri til et annet (f.eks. fra garn til teiner), må det gamle utstyret fjernes eller stues helt bort. Et ryddig dekk reduserer snublefaren vesentlig. 

Fjern hektefaren: Undersøkelser viser at mange ulykker skjer fordi klær eller kroppsdeler hekter seg i roterende utstyr eller bruk som går over rekka. Bruk tettsittende arbeidstøy uten løse stropper, og sørg for at alle bevegelige deler på maskineriet er skjermet. 

Sikkerhetsline: En god og tilpasset sikkerhetsline er en billig livsforsikring når været er dårlig eller du må arbeide i utsatte posisjoner. Sikkerhetslinen må rigges på en slik måte at den ikke er til hinder for arbeidet – da er det lett å la være å bruke den. Mange fiskere velger å montere en wire tvers over dekket. Da kan man bevege seg fritt, og linen kommer over håndstilling. 

2. Stopp av båten (Egenredning) 

Hvis du først faller i sjøen må man ha tiltak som gjør at det er mulig å berge seg selv og komme om bord i fartøyet igjen. I Ingun-saken fortsatte fartøyet i nesten to timer på autopilot. Alt for mange fiskere har måtte se fartøyet seile av gårde i horisonten, uten at de om bord. 

Trådløs dødmannsknapp: Gamle snorsystemer blir ofte liggende ubrukt fordi de hindrer arbeidet. Moderne, trådløse systemer gir deg full bevegelsesfrihet på dekk, men kutter motoren momentant hvis du faller over bord. Dette gir deg en sjanse til å svømme tilbake til båten. 

Redningsleider: Når båten har stoppet, må du opp. Nedkjøling gjør at kreftene forsvinner raskt. En fastmontert leider akter, som ved behov kan felles ned når man ligger i vannet, er et krav og må sjekkes jevnlig. 

3. Varsle og bli funnet (Redning) 

Hvis du ikke klarer å ta deg om bord igjen, er tiden du klarer å holde deg varm og flytende helt avgjørende. I kaldt vann inntreffer tap av svømmeevne og bevissthet raskt. 

Personlig nødpeilesender (PLB): En tradisjonell nødpeilesender (EPIRB) montert på taket varsler kun hvis båten synker – som i dette tilfellet var altfor sent. En PLB festet på arbeidsvesten din er din personlige nødknapp. Den sender din nøyaktige GPS-posisjon direkte til Hovedredningssentralen, noe som kutter søketiden fra timer til minutter. 

Flytebekledning: Det er påbudt å bruke flyteplagg eller arbeidsflytevest når man jobber på et utsatt dekk, og helt nødvendig for å holde deg flytende når kuldesjokket setter inn. Sørg også for å ha arbeidstøy og bekledning som bidrar til å holde deg varm og tørr. 

4. Læring og risikovurdering (Planlegging) 

Teknisk utstyr og redningsmidler er viktig, men planlegging, læring og erfaringsdeling er og helt avgjørende for å jobbe sikkert. Å forbedre sikkerheten om bord trenger ikke være komplisert. 

Bruk nestenulykkene: Opplevde du at tauet hektet seg i støvelen i går? Ikke bare rist det av deg. Stopp opp og spør: "Hvorfor skjedde det, og hva gjør jeg for at det ikke skjer igjen i morgen?"  

Lær av andre: Les ulykkesrapporter, som denne om Ingun, eller del erfaringer med kollegaer. Spør deg selv: "Kunne dette skjedd på min båt?" Hvis svaret er ja, må du gjøre endringer før du drar ut på fiske. 

Sikker Jobb Analyse (SJA): Før du gjør en arbeidsoperasjon du ikke gjør hver dag (f.eks. bytte fra garn til teiner), ta fem minutter. Tenk gjennom arbeidsoperasjonen og utstyrets plassering og utforming. Hvor er klempunktene? Hvor vil tauet gå? Hva skjer hvis jeg faller nå? 

Oppsummering

Ulykken med Ingun var resultatet av et ordinært arbeid som på få sekunder utviklet seg til en dødsulykke. Som alenefisker har man et stort ansvar for egen sikkerhet.

En gjennomgang og risikovurdering av arbeidsoperasjoner, og hvilke forhold og omstendigheter som kan gjøre disse tryggere og lettere – fra rydding på dekk, stabilitet og vedlikehold, til PLB i lomma – kan redde liv.