Preget etter ulykken i Nappstraumen, Lofoten
Fredag 26. september 2025 ble en alvorlig dag for norsk sjøfart. En ung jente er omkommet etter at båten hun var om bord i, kantret. Redningsmannen som ble sendt for å berge henne, mistet livet i forsøket.
Av Alf Tore Sørheim,
Sjøfartsdirektør
Det som skulle bli en fin dag fylt av naturopplevelser i Lofoten, ble på et øyeblikk forvandlet til en tragedie.
Som sjøfartsdirektør må jeg forholde meg til at vi årlig mister både sjøfolk og fritidsbåtbrukere i ulykker på sjøen. Det gjør alltid inntrykk på meg, men ekstra sårt og vanskelig er det når barn inngår i dødsbudskapet. Det oppleves ekstra nært, og minner oss på hvor viktig vårt samfunnsoppdrag med å ivareta sikkerheten på sjøen er. Vi vil rette en stor takk til alle som har bidratt i søket etter jenta.
Å velge å bli redningsmann innebærer å dedikere seg selv til å bistå folk i nød. Det er både dypt heroisk og rørende. På fredag innebar det også, for redningsmannen Adrian Willyson Brask, å ofre seg selv i forsøket på å redde et barns liv.
At de som drar ut for å redde liv, selv mister livet, gjør et ekstra inntrykk på meg og alle andre som jobber med sikkerhet til sjøs. Det preger oss å høre om Brasks etterlatte kone og datter, og vi tenker på våre gode venner og samarbeidspartnere i Redningsselskapet som nå har mistet en kjær kollega.
Selv om vi forholder oss til at folk mister livet på sjøen, betyr det ikke at vi aksepterer det. Det ville være respektløst mot alle som går tapt, og ovenfor de som blir stående igjen på land – uten sine kjære, og med mange ubesvarte spørsmål.
Nå kjenner vi alle på at det er mange ubesvarte spørsmål.
Etter hvert vil vi få mer innsikt i hva som kan ha forårsaket ulykken i Nappstraumen. Når vi vet mer, vil Sjøfartsdirektoratet bruke de virkemidlene vi rår over for å styrke sikkerheten for alle som ferdes på havet.
Vi takker Adrian Willyson Brask for hans heltemot og offer, og lyser fred over svenske Ebba Torstenson sitt minne.