Hopp til hovedinnhold

Stabilitet og fribordsforhold

Stabilitetskrav for fiskefartøy med største lengde over 15 meter

Generelt om stabilitetsberegninger

Stabilitetskrav for fiskefartøy med største lengde over 15 meter

For fiskefartøy med en største lengde på over 15 meter er stabilitetskravene beskrevet i kapittel 3 i forskrift av 13. juni 2000 nr. 660. Denne forskriften omhandler konstruksjon, utstyr og drift for fiskefartøy. 

Fartøy som ble registrert før forskriften trådte i kraft kan vurderes etter de stabilitetskravene som gjaldt på byggetidspunktet, såfremt fartøyet ikke har gjennomgått en vesentlig ombygging som påvirker stabiliteten. 

Mer informasjon om dette finner du under seksjonen "Stabilitet ved ombygging". 

I kapittel 3 i forskriften er stabilitetskriteriene som fiskefartøy må oppfylle beskrevet, samt hvilke lastetilstander som skal dokumenteres. Det er viktig å merke seg forskriftens § 3-7 andre ledd, som understreker at fartøyet alltid må oppfylle minstekravene til stabilitet, også i lastetilstander som ikke er spesifikt omtalt i forskriften. Dette betyr at stabiliteten skal være ivaretatt i alle mulige driftsforhold, uavhengig av om de er spesifikt beskrevet i regelverket.  

Fartøyets fører må være oppmerksom på de begrensningene som stabilitetsberegningene er basert på. Dette kan inkludere begrensninger i lastekapasitet, maksimal dekkslast, redskapsvekt, bruk av ballastvann og rulledempingstank, eller bruk av RSW-tanker for å oppfylle stabilitetskravene. 

Alle fartøy skal ha en stabilitetsinstruks synlig oppslått i styrhuset, der blant annet disse begrensningene er listet opp. Denne skal lastes opp sammen med stabilitetsberegningene og godkjennes av Sjøfartsdirektoratet. 

Mal til stabilitetsinstruks KS-0331

Før en krengeprøve er gjennomført på et fartøy under bygging, ombygging eller innflagging, kan rederiet sende inn foreløpige stabilitetsberegninger. Hvis disse beregningene sendes inn i god tid, kan Sjøfartsdirektoratet behandle dem før krengeprøven utføres. 

Dersom krengeprøven viser at de beregnede lettskipsdataene stemmer overens med, eller er konservative i forhold til resultatet fra krengeprøven, vil fartøyet som regel kunne settes i drift basert på den foreløpige stabilitetsgodkjenningen. Men hvis krengeprøven avdekker at beregningene var mer gunstige enn virkeligheten tilsier, må fartøyet vente på endelig godkjenning før det kan settes i drift. 

Endelige stabilitetsberegninger skal uansett sendes inn senest én måned etter godkjenning av krengeprøverapporten. Det er inspektøren, i samråd med fiskefartøyavdelingen, som avgjør om fartøyet kan settes i drift på grunnlag av foreløpige stabilitetsberegninger og krengeprøveresultatet. 

Krengeprøver

Krengeprøve gjennomføres for å fastslå fartøyets letskipsdata, herunder vekt, tyngepunktets plassering og metasenterhøyde.

Krengeprøver skal planlegges, utføres og rapporteres av verft, konsulent eller annen kompetent aktør og bevitnes av Sjøfartsdirektoratet. Rapport fra krengeprøven skal sendes inn for godkjenning til Sjøfartsdirektoratet. Tilsyn kan bestilles via skjemakatalogen på våre nettsider. Her kan du også finne mal for rapport om krengeprøve og Sjøfartsdirektoratets prosedyre for gjennomføring. Fartøyet skal være ferdig bygget/ombygget og fritt for stilas, sveiseapparater og annet løst utstyr som ikke tilhører fartøyet før krengeprøve og tanker skal være tilgjengelig for inspeksjon. 

Når et fartøy har gjennomført krengeprøve skal det ikke settes i drift før krengeprøverapporten er godkjent av Sjøfartsdirektoratet og direktoratet har gjort en vurdering av resultatet opp mot fartøyets eksisterende/foreløpige stabilitetsberegninger.

I utgangspunktet skal det gjennomføres krengeprøve etter ombygginger for å fastslå nye lettskipsdata, jf. § 3-9 (2) i forskriften. Det er likevel i enkelttilfeller åpning for å fravike kravet om krengeprøve og akseptere at lettskipsdata blir oppdatert på grunnlag av beregning, jf. § 3-9 (4) i forskriften. Følgende forhold vil bli vurdert når Sjøfartsdirektoratet tar stilling til om det kan aksepteres at lettskipsdata oppdateres på grunnlag av beregning:

  • Tid siden siste krengeprøve. Dersom det er mer enn 10 år siden siste krengeprøve er det ikke åpning for å fravike kravet om krengeprøve.
  • Ombyggingens omfang. Sjøfartsdirektoratet ser på summen av vekter som tas om bord pluss summen av vekter som tas på land. En tommelfingerregel er at dette ikke skal overstige 2% av fartøyets lettskipsvekt, men omfanget sees i sammenheng med de andre faktorene som blir vurdert.
  • Antall komponenter som er berørt og plassering av disse. Ved rene motorbytter eller innlegging av fast ballast er det ofte enkelt å fastslå og dokumentere størrelse og plassering av vektene. I disse tilfellene vil det være aktuelt å akseptere at lettskipsdata oppdateres på grunnlag av beregning, selv om det er snakk om store vekter. Ombygginger i fabrikk derimot består ofte av mange komponeneter, som det er vanskelig å fastslå nøyaktig tyngdepunkt og plassering på. I disse tilfellene vil det vanligvis bli krav om krengeprøve selv om det er snakk om små vekter.
  • Hvor godt størrelse og plassering av vekter er dokumentert vil bli vurdert.
  • Dersom fartøyet tidligere har fått akseptert nye lettskipsdata på grunnlag av beregning vil det bli krav om krengeprøve ved neste ombygging.

Alle fiskefartøy som er bygget etter 1. juli 2000 skal undergå krengeprøve minst hvert tiende år, jf. § 3-9 (5) i forskriften. I noen tilfeller viser det seg at fartøyenes lettskipsdata har blitt mindre gunstige for stabiliteten enn det som ble lagt til grunn ved siste godkjenning. Typisk går lettskipsvekten opp og plassering av vertikalt tyngdepunkt (VCG) øker. Dersom økningen i lettskip/tyngdepunkt er for stor vil ikke fartøyet kunne settes i fart igjen før oppdaterte stabilitetsberegninger basert på nytt lettskip er godkjent av Sjøfartsdirektoratet.

Stabilitet i forbindelse med nybygg

Sjøfartsdirektoratet anbefaler at foreløpige stabilitetsberegninger utarbeides i god tid før ferdigstillelse av nybygg og at det gjøres en grundig jobb med disse. Det kan være lurt å legge inn en viss margin i lettskipsdataene som legges til grunn i foreløpig stabilitet (høyere lettskipsvekt, høyere tyngdepunkt), slik at det er større sansynlighet for at lettskipsdataene man benytter er konservative sammenlignet med faktiske lettskipsdata ved ferdigstillelse. Dersom foreløpig stabilitet er basert på gunstigere lettskipsdata en det krengeprøven viser, vil fartøyet ikke kunne settes i drift før endelig stabilitet er godkjent. 

Stabilitet i forbindelse med ombygging

I utgangspunktet skal det gjennomføres krengeprøve etter ombygginger for å fastslå nye lettskipsdata. Dersom krengeprøven viser at fartøyet har fått lettskipsdata som er mindre gunstige enn det som ble lagt til grunn i foreløpig stabilitet eller stabilitetsberegningene fartøyet har fra før, vil fartøyet ikke kunne settes i drift før oppdaterte beregninger er godkjente av Sjøfartsdirektoratet.

Dersom et fiskefartøy som er bygget før 1. juli 2000 bygges om slik at stabilitetsberegningene må oppdateres kan fartøyet vurderes etter kravene som gjaldt på byggetidspunktet, med mindre Sjøfartsdirektoratet finner det rimelig og praktisk at fartøyet skal vurderes etter kravene i forskrift 13. juni 2000 nr. 660 om konstruksjon, utstyr, drift og besiktelser for fiske- og fangstfartøy med største lengde på 15 meter og derover. Typiske ombygginger som utløser krav om at 2000-forskriften skal legges til grunn ved vurdering av stabilitet er:

  • Ombygging som medfører økt nedlasting.
  • Endring av undervansskrog, f.eks forlenging.
  • Endringer av oppdriftsgivende volumer som har en ugunstig effekt på stabiliteten.

En oversikt over opphevede forskrifter for fiskefartøy kan finnes her: Opphevede forskrifter - Sjøfartsdirektoratet. Stabilitetskrav er beskrevet i de ulike byggeforskriftene.

Stabilitet i forbindelse med innflagging

Ved innflagging skal stabilitetsberegninger sendes inn til Sjøfartsdirektoratet for godkjenning uansett hvilket land det flagges inn fra. Ved vurdering av beregningene vil det året fartøyet første gang ble registrert som fiskefartøy bli lagt til grunn for regelverksanvendelsen, uavhengig av hvilket land fartøyet ble registrert som fiskefartøy i første gang. Dersom fartøyet bygges om i forbindelse med innførselen vil Sjøfartsdirektoratet ta stilling til om nyeste regelverk kommer til anvendelse ved vurdering av Stabiliteten.

En oversikt over opphevede forskrifter for fiskefartøy kan finnes her: Opphevede forskrifter - Sjøfartsdirektoratet. Stabilitetskrav er beskrevet i de ulike byggeforskriftene.

Tildeling av lastemerke og fribordsforhold

Sjøfartsdirektoratet tildeler lastemerke til alle norske fiskefartøy med største lengde over 15 meter. Reder er ansvarlig for at lastemerket påføres fartøyets sider og at lastemerket til enhver tid overholdes. 

Baughøyde

Baughøyde skal måles vertikalt ved forstevnen fra utrimmet vannlinje, jf. §3-12 i forskriften. Det betyr at det ikke skal korrigeres for akterlig trim ved måling av baughøyden. Når det kommer til forlig trim følger det av § 3-1 at kravene til baughøyde skal være oppfylt under alle de driftsforhold som det vises til i § 3-7. Dette innebærer at det skal korrigeres for trim ved måling av baughøyde dersom fartøyet i en lastekondisjo har forlig trim.

Ballast

Krav til permanent ballast er beskrevet i § 3-2, tredje og fjerde ledd, i forskriften. Det er viktig å være oppmerksom på at det i forskriften bare er fartøy med lengde (L) over 45 meter som har åpning for å benytte variabel ballast, og at disse fartøyene ikke kan være avhengig av ballast for å oppfylle stabilitetskriteriene i lettskipstilstanden (positiv GM) og fullasttilstandene.

RSW-tanker

For fartøy med RSW-tanker er det åpning for å basere seg på fylling av disse ved vurdering av fartøyets stabilitet. Dette er nærmere beskrevet i rundskrivet Stabilitet på fiskefartøy med RSW-tanker.

Ballastvannkonvensjonen

Ballastvannkonvensjonen trådte i kraft 8. september 2017.

Mer informasjon om ballastvannkonvensjonens betydning for fiskefartøy 

 

Stabilitetsdokumentasjon om bord

    • Stabilitetsberegninger 
    • Hydrostatiske data, krysskurver og eventuelt KG-grensekurver, dersom dette er påkrevd 
    • Godkjenningsbrev for stabilitetsberegninger 
    • Stabilitetsmanual 
    • Stabilitetsinstruks som skal være oppslått om bord 

    Stabilitetsinstruksen må inneholde relevant informasjon som lastekapasitet, maksimal dekkslast, redskapsvekt, bruk av ballastvann og rulledempingstank, fylling av RSW tanker og annen viktig stabilitetsinformasjon for fartøyets fører. 

    Mal for Stabilitets- og lastebegrensninger KS-0331 

    Kravet til dokumentasjon er gitt i § 3-10 om stabilitetsopplysninger i forskriften.

Oljevern

Fiskefartøy som skal benyttes i oljevern skal i tillegg til ordinære stabilitetsberegninger for fiskeri også ha stabilitetsberegninger i henhold til § 9 i forskrift 8. februar 2011 nr. 130 om bruk av fartøy i oljevern.

Utarbeidelse av kalibreringsdokumenter for RSW tanker

  • Norske fiskefartøy med RSW-tanker med et samlet volum på over 70 kubikkmeter skal ha kalibreringsdokumenter om bord som er godkjente av Sjøfartsdirektoratet, jf. § 63 i forskrift om gjennomføring av fiske, fangst og høsting av viltlevende marine ressurser (høstingsforskriften).

    En veiledning om utarbeidelse av slike kalibreringsdokumenter kan du finne under. 

  • Disse retningslinjene gjelder for utførelse av kalibreringsdokumenter som Sjøfartsdirektoratet skal godkjenne i henhold til forskrift fastsatt av Fiskeridepartementet.

    Tankkapasitetene skal settes opp for hver enkelt tank, enten i tabellform med maksimum 100 mm nivåintervaller, eller i kurveform.

    Nivåene skal angis med den vertikale høyden fra overflaten av lasten opp til et entydig referansepunkt, fortrinnsvis lukekannen (ullage). Peilehøyder alene aksepteres ikke.

    Referansepunktet bør velges nær halve lengden av tanken. Hvis dette ikke er mulig, kan det være nødvendig å sette opp kapasitetene for flere trimverdier.

    Opplysningene for hver enkelt tank skal minst være påført følgende informasjon:

    • Fartøyets navn og kjenningssignal
    • Identifikasjon av den aktuelle tanken
    • Angivelse av referansepunkt for ullage
    • Trimverdi
    • Volum i kubikkmeter som funksjon av ullage
    • På kurver skal volumet av full tank påføres spesielt.

    For fartøy som skal fiske i EF-sonen og skal ha en godkjennelse i henhold til forordning (EF) nr. 1381/87 eller tilsvarende, må all dokumentasjon være på engelsk, eller i det minste være påført en engelsk oversettelse av nevnte opplysninger.

    Kapasitetene skal beregnes ved hjelp av et godkjent EDB-program. Kurver basert på gjennomførte fysiske målinger kan imidlertid aksepteres hvis målingene er utført i nærvær av Skipskontrollen.

    På kurver kan det forøvrig være nyttig å antyde tverrsnittet av rommet som en visuell hjelp ved bruk.

    Et eksempel på hvordan kurvene eller tabellene kan settes opp er vedlagt.

  • Ved EDB-beregninger av kapasitetene stilles de samme krav til dokumentasjon av skrog og innvendig struktur som for tonnasjemåling etter 1969-konvensjonen. Tegningslisten i § 8 nr. 1 i Forskrift 14. juni 1982 nr. 1044 om måling av fartøyer legges til grunn, også for fartøyer med største lengde under 24 meter. En kopi av den geometribeskrivelsen som er brukt, sammen, med plott av den enkelte tank skal legges ved.

    For fartøyer som har Internasjonalt Målebrev (1969) kan det imidlertid antas at tilstrekkelig tegningsmateriale allerede forefinnes hos Sjøfartsdirektoratet slik at dette ikke behøver sendes inn på nytt.

    I tilfeller hvor det tidligere er beregnet peiletabeller ved hjelp av et godkjent EDB-program i forbindelse med tonnasjemåling og/eller stabilitetsberegninger, vil det ikke være nødvendig å sende inn dokumentasjonen på nytt, forutsatt at den eksisterende databasen ikke er endret. Om nødvendig må nye tabeller kjøres ut og utskriftene tilpasses kravene til presentasjon.

    Enkelte EDB-programmer har ikke muligheter for å bruke ullage som parameter. I disse tilfellene aksepteres det at verdiene påføres for hånd, men det må da vises hvorledes omregningen er foretatt.

    Volumene skal beregnes til innsiden av eventuell garnering, fra tanktopp og opp til og med lukekarmen. Ved korrugerte skott kan det antas plane skott som da tenkes plassert midt i korrugeringene.

    NB! Ved beregning av nettotonnasje etter 1969-konvensjonen foretas målingen «uten hensyntagen til anbrakt isolasjon eller liknende, til innsiden av skrogets platekledning eller faste ytterskott i fartøyer bygget av stål eller annet metall, og til skrogets ytterside eller til innsiden av faste skott og skillevegger i fartøyer bygget av hvilket som helst annet materiale».

    I noen tilfeller vil det altså kunne bli vesentlige forskjeller i volum for nettotonnasje og det faktiske volumet av rommene.

  • Volumene for den enkelte tank finnes ved praktiske forsøk, f.eks. ved hjelp av en passende vannmåler, og i nærvær av Skipskontrollen. Den praktiske gjennomføringen påhviler rederen eller den han bemyndiger.

    Målingene må utføres ved trimverdier som er typiske for normale driftstilstander. Referansepunkt må angis.

    Volumer måles for forskjellige nivåer som grunnlag for kurver. I rom med mye kurvatur bør nivåintervallene være 0,25 – 0,30 meter. For mer regulære rom kan intervallene økes. I områder hvor vannlinjearealet endres brått, f.eks. i overgangen fra rom til luketrunk, gjøres særskilte avlesninger. I tanker, trunker og lukekarmer utformet som regulære prismer kan målingene erstattes av manuelle beregninger. Kopi av disse beregningene skal i så tilfelle legges ved kurvene.

    En kopi av avlesningene, attestert av Skipskontrollen, skal vedlegges kurvene ved innsendelse.

  • Hvis kapasitetene er beregnet ved hjelp av godkjent EDB-program, sendes materialet direkte til Sjøfartsdirektoratet.

    Materiale basert på praktiske målinger skal attesteres av den besiktelsesmannen som har vært tilstede, og må derfor sendes om den aktuelle skipskontrollstasjonen.

    Kurver eller tabeller som skal brukes om bord må sendes inn i minst 3 eksemplarer. Underlagsmateriale som ikke skal returneres kan sendes inn i ett eksemplar.

    For skip som skal måles om til 1969-tonnasje før 1. juli 1994 anbefales det at volumberegninger ved hjelp av godkjent EDB-program sendes inn sammen med tonnasjeberegningene og det nødvendige underlagsmaterialet. Det samme gjelder fartøyer som bygges om og som skal ha nye tonnasje- og/eller stabilitetsberegninger.

    For skip som skal fiske i EU-sonen må det gjøres oppmerksom på dette ved innsendelse, slik at det kan utstedes et godkjennelsesdokument i samsvar med Artikkel 3 pkt. 2 i forordning (EU) nr. 1381/87 av 20. mai 1987 med senere endringer.

    Plikten til å ha kalibreringsdokument om bord i fartøy med isvannstanker og RSW-tanker er fastsatt av Fiskeridepartementet 21. januar 1994. Spørsmål om selve kalibreringsplikten og eventuelle dispensasjonssøknader skal rettes til Fiskeridirektoratet, som håndhever forskriften.

    Alle spørsmål vedrørende fremskaffing og utførelse av dokumentasjonen, beregningsmetoder etc., rettes til Sjøfartsdirektoratet, som godkjenner kalibreringsdokumentene.