Håndtering av tunge vogner

LÆRING AV HENDELSE: Arbeidsulykkene skjer ved forflytning av vognene, og ved at deler eller hele vognen velter over besetningsmedlemmer.

I denne «læring av hendelser» vil tre ulykker gjennomgås - alle tre er meldt inn til Sjøfartsdirektoratet i løpet av inneværende sommer.

Spørsmålet vil være: hvordan man kan trekke læring ut fra dem, for å unngå at det rammer flere?

Hendelse 1

I den første hendelsen skulle et besetningsmedlem flytte på, og klargjøre vogner i arbeidsområdet for tenderbåter. Hånden kom i klem mellom vogn og brannhydrant ved arbeidsområdet. Skaden resulterte i et kutt, som først ble behandlet med førstehjelp om bord, før vedkommende ble sendt på legevakt for å sy.

Den skadde måtte ha et kortere tids fravær fra jobb. Rederi nevner i rapporten at de skal bruke denne hendelsen som utgangspunkt for revidering av risikovurdering knyttet til frakt av vogner i trange områder.  

Hendelse 2

Den andre hendelsen skjedde i byssa, der en kollega hjalp til med å trille en vogn. På toppen av vogna stod en løs bakke som skled bakover og falt ned på underarmen til den ansatte som fikk hjelp.

Dette resulterte i en forstuing av underarmen, og et kortere tids fravær. Rederiet påpeker at bakken ikke skulle vært plassert der i utgangspunktet, og at det skal være en gjennomgang med besetningen om hendelsen. I tillegg har også rederiet tatt initiativ til å etablere en ny risikovurdering med frakt av vogner i byssa.  

Hendelse 3

I den tredje hendelsen skulle et besetningsmedlem sette inn en vogn på kjølerommet. For å få plass innerst ble alle andre vogner tatt ut, og bremser ble satt på. På vei inn i kjølerommet veltet vognen som stod nærmest døra over den ansatte. Kollegaer av den skadde ble tilkalt for assistanse.

Den innsendte rapporten peker på at en kombinasjon av skipets krengning ut fra havn og at vognen var tungt lastet (topptung), sannsynligvis førte til veltet. Den skadde fikk en forstuing og kuttskade i foten, og hadde et kort arbeidsfravær. I likhet med de andre hendelsene, har rederi tatt initiativ til revidering av risikovurdering tilknyttet arbeid med tunge vogner.

Hverdagslige oppgaver kan få andre utfall

Sjøfartsdirektoratet stiller seg positivt til at hendelsene følges opp med revidering av risikovurderingene for arbeid med tunge vogner. Hendelsene minner oss om at selv tilsynelatende hverdagslige oppgaver raskt kan få andre utfall enn man er vant til.

Dette er ikke nødvendigvis noen sin feil, men om å være bevisst på risikoer i arbeidshverdagen. Både ledere, som har ansvar for å legge til rette for trygge rammer, og ansatte, som utfører oppgavene daglig, må bidra.

Nedenfor følger noen råd som kan støtte læring og forebygging av ulykker om bord.

Hva dette betyr i praksis:

• Ansatte: Meld fra om nestenulykker og risikable forhold før de får utvikle seg. Feil kan skje, men det er avgjørende å sikre god informasjonsflyt ved at vi deler erfaringene slik at andre slipper å oppleve det samme.
  
  
• Arbeidsmiljø om bord: Vi støtter hverandre i å jobbe trygt. Det er lov og riktig å si stopp dersom noe oppleves risikabelt.
  
  
• Ledelsen om bord: Har et ansvar for å være en pådriver til å bygge opp en proaktiv sikkerhetskultur ved å kartlegge risikoer før hendelsene skjer. Om en hendelse skulle skje, skal fokus være på årsakene og forbedringstiltakene, ikke på å plassere skyld. Samtidig må man være tydelige på hva som er akseptabel praksis, og hva som er uaktsomt.
  
  
• Rederi og landorganisasjon: Må legge til rette for at rapportering er enkel og trygg, og at erfaringene faktisk følges opp og brukes til forbedring. En slik rapporteringspraksis kan være et forebyggende tiltak for å hindre at uhell oppstår.

Konkrete anbefalinger:

1. Bevissthet på plassering av hender og kropp

• Hendene må holdes unna punkter hvor det er risiko for klemskader når tunge vogner manøvreres. Det anbefales å ha noe form for markering for steder på vognen hvor hendene kan plasseres for å eliminere eller redusere risiko for klemskader. Det bør også sees på vogner med bedre ergonomisk design for å gjøre det enklere å manøvrere vogner i trange områder.
• Stopp opp og vurder om det er risiko for klemfarer før vognene skyves videre, spesielt der det finnes faste installasjoner.

2. Sikring av last på vogner

• Ingenting skal plasseres løst på toppen av vogner som er i bevegelse.
• Bruk derfor slingre-duk eller fastsurring dersom gjenstander må stå på toppen av en vogn som ikke er i bevegelse.

3. Planlegging og samarbeid ved flytting av tunge vogner

• Tunge eller ustabile vogner skal ikke flyttes alene. En skal samarbeide når vognene skal manøvreres for å unngå at deler av eller hele vognen velter over noen.
• Planlegg forflytningen, spesielt i trange rom eller i områder hvor passasjerer befinner seg ettersom disse kan være ekstra utsatt ved krengning.

4. Kontinuitet i risikovurderinger

• Risikovurderinger for håndtering av tunge vogner må gjennomgås jevnlig og oppdateres når hendelser oppstår.
• De må brukes aktivt i opplæring og som et agendapunkt i møter.

5. Skipets bevegelser som risikofaktor

• Vær særlig oppmerksom ved krengning, sjøgang eller når skipet forlater havn.
• Tungt utstyr og vogner kan plutselig forskyve seg selv om de virker stabile i ro.

Krav

Hendelsene berører også krav i gjeldende regelverk for sikkerhet og arbeidsmiljø om bord:

Skipssikkerhetsloven (LOV-2007-02-16-9)

• 21: Krav til at arbeidsmiljøet om bord skal være fullt forsvarlig.
• 22: Rederiets plikt til å etablere og følge opp system for sikkerhetsstyring.
• 23: Plikt til å gi nødvendig opplæring og instrukser.

Forskrift om arbeidsmiljø, helse og sikkerhet for arbeidstakere på skip (FOR-2005-01-01-08, “ASH-forskriften”)

• Kapittel 3: Krav til risikovurdering og forebygging av farlige situasjoner.
• 4-4: Besetningsmedlemmer skal ha opplæring i sikker bruk av arbeidsutstyr.
• Kapittel 7: Særregler for manuell håndtering av gjenstander
• 7-3: Besetningsmedlemmer skal få tilrettelagt arbeid ved manuell håndtering av gjenstander. Dette innebærer blant annet at det skal være tilstrekkelig plass til å utføre arbeidsoppgaven, jevnt underlag og ikke for glatt, samt gode ergonomiske forhold. En skal heller ikke utsettes for langvarig og hyppig fysisk anstrengelse eller hyppig fysisk anstrengelse alene som kan føre til skade.

ISM-koden (International Safety Management Code)

• Punkt 1.2.2: Rederiet skal sikre trygg praksis i skipsdrift og et sikkert arbeidsmiljø gjennom prosedyrer, risikovurderinger og opplæring.

Nyttige lenker og referanser

• Luftfartstilsynet: Just culture – rapportering
• Lov om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) - Lovdata
• Forskrift om arbeidsmiljø, sikkerhet og helse for de som har sitt arbeid om bord på skip - Lovdata
• Forskrift om sikkerhetsstyringssystem for norske skip og flyttbare innretninger - Den internasjonale norm for sikkerhetsstyring (ISM) - Lovdata