Verneombudstjenesten
I nasjonal handlingsplan for sjøsikkerhet (Nullvisjonen) kommer det tydelig frem at man ønsker å styrke anseelsen til verneombud, og også styrke rammevilkår og kompetanse. Verneombudstjenesten var eget tema i spørreundersøkelsen maritim sikkerhet i 2025. Denne artikkelen viser til resultater fra undersøkelsen, og kommer med betraktninger og innspill til hvordan det kan arbeides i ulike rederi for å styrke denne tjenesten.
Verneombudstjenesten var et eget tema i spørreundersøkelsen Maritim sikkerhet i 2025. Både verneombudene selv og skipsførerne har svart på undersøkelsen.
Rollen har ofte lav anseelse og begrenset innflytelse i den daglig driften om bord på fartøyene. Potensialet for at verneombudet i større grad kan avlaste skipsledelsen, og bidra til økt sikkerhet og bedre arbeidsmiljø, kan dermed være betydelig.
Verneombudene selv svarer at de ser sin rolle som viktig, men at de ikke føler seg tilstrekkelig involvert eller støttet, eller får god nok opplæring. Skipsførerne/kapteinene på sin side er positive til samarbeidet, men opplever at verneombudene ikke avlaster dem nok.
I trekkspillmenyen nedenfor kan du fordype deg i resultatene fra undersøkelsen:
-
Har dere verneombud?
87,7 prosent av respondentene oppga de hadde verneombud. 9,7 prosent svarte i undersøkelsen at de ikke har verneombud (2,6 prosent svarte vet ikke). Det kan være naturlige grunner til at flere svarer at de ikke har verneombud. Blant annet er det flere som sier det ikke er behov eller krav, grunnet antall personer om bord. Noen svarer også de i stedet har møter på hver tur der de tar opp temaer som gjelder sikkerhet, og det er generelt stort søkelys på sikkerhet og god dialog om den beste løsningen for operasjoner som utføres.
Av forklaringer på hvorfor de ikke har verneombud er det en del som svarer det skyldes at for få ønsker å bli verneombud. Flere sier også at det er for stort gjennomtrekk av folk til å klare å lære opp ressursene. Det ble også gitt tilbakemelding om at de ikke hadde denne funksjonen fordi det innebar mer papirarbeid og rapportering, og delvis fordi rederiet har gitt utrykk for at de ikke vil ha verneombud.
Samtidig mente bortimot en fjerdedel (23,3 prosent) av de som ikke hadde et verneombud om bord at det var et behov for det. Dette gir grunnlag for å stille spørsmålet om prosessene rundt etablering av vernetjenesten, og rekruttering til denne, er gode nok i rederier og om bord på skip.
Verneombud skal etter forskriften velges blant mannskapet. Om det ikke er noen som stiller til valg, skal skipsfører peke ut et verneombud. Det er grunn til å tro at motivasjonen kan være varierende til å være verneombud om dette er noe man blir pålagt, i stedet for noe man ønsker selv. Derfor er det viktig å arbeide for å øke anseelsen av det å være verneombud slik at flere ønsker å ta på seg rollen. Nesten halvparten (46,9 prosent) ble utpekt som verneombud, mens 53,1 prosent ble valgt etter eget ønske.
Senere i artikkelen vil vi komme tilbake til hvordan anseelsen til verneombud kan økes, men det er nok grunn til å tro at allerede rekrutteringsprosessen er viktig. Hvordan kapteinen kommuniserer viktigheten av og mulighetene til et verneombud allerede tidlig i prosessen, og ikke minst viser inkludering i praksis, vil ganske sikkert påvirke hvor mange som vil engasjere seg som verneombud.
-
Vurdering av vernetjenesten
Det presiseres at tabellene vist under omfatter alle fartøytyper. Resultatet anses likevel svært aktuelt da det er svar fra verneombud, og det vil si at fartøytyper som ikke har verneombud ikke har påvirket noe.
Scoren går fra 1 til 5. Det er benyttet en trafikklysmodell (rødt, gult, grønt) som et visuelt hjelpemiddel for å få overblikk over høye og lave resultater. Trafikklysene bør ses på som en skjønnsmessig veiledning som indikerer hvilke faktorer det bør jobbes videre med. De er derimot ikke en fasit. Negativt ladede påstander blir snudd før gjennomsnittet beregnes, slik at høy score (5) alltid representerer et positivt resultat.
Respondentene i undersøkelsen som oppga å være verneombud eller kaptein, fikk hver sine spørsmålssett knyttet til vurdering av vernetjenesten. Figuren under viser gjennomsnittlig score for temaet Verneombud (stilt til verneombud) og temaet Kaptein vernetjeneste (stilt til kaptein). Generelt sett viser gjennomsnittene at verneombudene vurderer vernetjenesten mindre tilfredsstillende enn kapteinene gjør.

Vurdering fra verneombudene
I tabellen under oppsummeres scoren fra verneombudene til påstandene.

Gjennomsnittsscore for alle spørsmålene inkludert i faktoren verneombud for alle fartøy. De mest positive scorene her viser at samarbeidet mellom verneombud og skipsfører fungerer bra. Det oppleves i tillegg at verneombudene mener deres funksjon er viktig for arbeidsmiljøet om bord.
Oversikten viser at scoren på flere påstander indikerer at regelverkets intensjon ikke fullt ut er reflektert i praksis. En påstand med forbedringspotensial er: «Vernetjenesten blir inkludert i utarbeidelsen av prosedyrer/arbeidsbeskrivelser som har betydning for sikkerheten til ansatte om bord», der scoren er 3,80. Resultatet kan skyldes at dette er et bør-krav i forskrift om arbeidsmiljø, sikkerhet og helse for de som har sitt arbeid om bord på skip (ASH-forskriften). Kravet om at vernetjenesten bør involveres er samtidig en sterk anbefaling, egnet for de fleste tilfeller. Derfor kan man med fordel utfordre for å få en enda høyere score.
Omtrent samme score (3,78) får påstanden om at «skipsledelsen bruker vernetjenesten som en ressurs i arbeid som har betydning for sikkerheten og helse om bord». Det å bruke denne ressursen (verneombudet) vil kunne avlaste skipsfører, og samtidig gi verneombudet økt anseelse og et styrket mandat.
Den enkelte sin opplevelse av å få god støtte fra rederiet til å utføre rollen som verneombud scorer 3,71. Det er en score «midt på treet». Denne kan sees i sammenheng med i hvilken grad de opplever at opplæringen de får er tilpasset problemstillingene de møter i rollen. Spørsmålet scorer totalt kun 3,57, og skulle ideelt sett vært høyere.
Påstanden om opplæringen er tilpasset deres problemstillinger har en av de dårligere scorene i denne oversikten, og tydeliggjør behovet for god opplæring. Helt konkret er 25,2 prosent av verneombudene, det vil si én av fire, uenige i at opplæringen de har fått som verneombud er godt tilpasset de problemstillingene de møter i jobben. Blant kapteinene mener 18,3 prosent at opplæringen ikke fungerer godt.
Flere aktører må være oppmerksomme og se på muligheten for å forbedre opplæringen. Det kan gjelde Sjøfartsdirektoratet som lager veiledning til innholdet i kurs, samt utdanningsinstitusjoner og kursholdere som lager og holder for eksempel verne- og miljøkursene på minimum 40 timer. Minst like viktig er det for arbeidsgivere som skal sørge for å tilby god opplæring. Kursene bør tilpasses det maritime miljøet og regelverket, slik at verneombudene føler de har fått tilstrekkelig opplæring som verneombud.
Støtten fra rederi og kaptein kan også sees opp mot verneombudets opplevelse av å få tilstrekkelig tid til å utføre funksjonen som verneombud. Dette spørsmålet scorer totalt 3,82, og vi ser at 18,7 prosent av verneombudene er helt eller delvis uenige i at de har tilstrekkelig tid til denne funksjonen. Senere omtales en forskrift om arbeidsmiljø, sikkerhet og helse, og i denne (§5-13) står det at verneombud skal ha nødvendig tid til å utføre sine oppgaver forsvarlig. Både rederi og kaptein må være bevisste for å tilpasse og legge godt til rette for dette ved arbeidsfordeling.
Vurdering fra kapteinene
Det er avgjørende at skipsfører og skipsledelsen bruker og styrker vernetjenesten om bord. Når vi ser på deres svar, er det også positivt at de opplever å samarbeide godt om arbeidsoppgaver som omhandler sikkerhet og arbeidsmiljø. Det er også positivt for behovet om å videreutvikle vernetjenesten at skipsledelsen opplever at rederiet ønsker at det skal være en sterk og god vernetjeneste om bord.
Vi kan se opp til forrige avsnitt om hvordan vernetjenesten blir brukt til å avlaste skipsfører, og sammenligne dette med hvordan kapteiner svarer. I tabellen under, med svarene fra kapteiner om vernetjenesten, er en av de svakeste scorene (3,10) påstanden om at «verneombud avlaster meg med arbeidsoppgaver som omhandler sikkerhet og arbeidsmiljø». Vi har ikke spurt om årsaken, men det antas åpenbart at det bør være gode muligheter for å utvikle rutiner for hvordan verneombudene brukes om bord, og som dermed kan avlaste skipsledelsen.

En forklaring på hvorfor verneombudene ikke avlaster skipsfører mer med arbeidsoppgaver som omhandler sikkerhet og arbeidsmiljø, kan også ligge i svaret til kapteinene på om «opplæringen til verneombudene fungerer godt». Dette ga kun en score på 3,67.
Vi ser lenger nede at 18,3 prosent av kapteinene mener opplæringen ikke er god nok, og dermed kan være en grunn til at verneombudene ikke blir tilstrekkelig involvert.
-
Hvordan øke verneombudets anseelse?
Næringen må arbeide kontinuerlig for å skape gode rammer for verneombudstjenesten. Både rederier og verneombud, og samtlige ansatte, vil være tjent med å få til et attraktivt samarbeid med involvering og gode rammevilkår.
Funn i spørreundersøkelsen om vilkår og forhold for å gjøre det mer attraktivt og aktuelt å være verneombud kan vi oppsummere i denne figuren:

Samarbeid
Som nevnt viser resultatet fra undersøkelsen at samarbeidet, spesielt mellom skipsfører/kapteiner og verneombud, er godt. 92,1 prosent av verneombudene mener samarbeidet med kapteinen er OK eller bedre. Blant kapteinene mener hele 95 prosent at de samarbeider OK eller bedre med verneombudet om arbeidsoppgaver som omhandler sikkerhet og arbeidsmiljø. Dette er et godt utgangspunkt.
Tilrettelegging
Det er flere punkter nevnt under tilrettelegging. Det første er opplæring. Både verneombud (25,2 prosent) og kapteiner (18,3 prosent) opplever at opplæringen ikke er tilstrekkelig, eller fungerer godt nok. Dette må tas tak i.
Det er i undersøkelsen spurt om hvilke tiltak/tilpasninger som hadde bidratt til å gjøre det mer aktuelt/attraktiv å være verneombud om bord. Det ble gitt anledning til fritekstbesvarelser, og «bedre opplæring» går igjen blant flere. Det ønskes mer opplæring i stedet for bare krav. Man vil ha mer opplæring utover kravet til 40 timers kurs, og man vil gjerne ha bedre opplæring i hvordan man konkret kan bringe saker videre i systemet, både internt og eksternt. Dette kan også sies å dekke det med veiledning og støtte.
Tilstrekkelig tid er også et moment ved tilrettelegging. Utover at det trengs opplæring og kompetanse, er det også avgjørende med tilstrekkelig tid til å kunne utføre arbeidsoppgavene sine. I undersøkelsen svarte 18,7 prosent at de ikke hadde tilstrekkelig tid til å utføre funksjonen sin som verneombud.
I en travel hverdag er det naturligvis ikke alltid enkelt å kunne tilpasse arbeidsoppgavene slik at verneombudet til enhver tid får gjort oppgavene som ligger til funksjonen. Desto mer viktig er det å ha en plan som er forankret helt opp i ledelsen, der tjenesten tilpasses på en fornuftig måte. På denne måten vil også skipsfører kunne bli avlastet på flere områder.
Anerkjennelse
Å bli inkludert er grunnleggende for å skape engasjement, og for å få være med å påvirke forhold, spesielt forhold om bord i fartøy som styrker sikkerhet og arbeidsmiljø.
Vi har hørt fra rederier som mener de prioriterer vernetjenesten og arbeider systematisk for å styrke denne. De sier at inkludering og involvering må skje mellom verneombud og helt opp til toppledelsen. Det må forankres en arbeidsmetodikk der det skapes møteplasser, både fysiske og digitale. Ledelsen kan komme ut på fartøy for å prioritere møter med verneombud, og ikke bare skipsførere. Man kan også skape andre møteplasser der man blir hørt og tatt med i beslutninger, som for eksempel egne samlinger med ledelsen eller samlinger for verneombud der også en større del av ledelsen møter opp og deltar.
I undersøkelsen svarte 19,5 prosent at de stort sett aldri ble inkludert i utarbeidelsen av prosedyrer/arbeidsbeskrivelser som har betydning for sikkerheten om bord. Flere forhold kan ha betydning for hvorfor det er slik. Kompetansen til verneombudet, der vi har sett at opplæringen kan oppleves mangelfull, kan påvirke grad av inkludering. I tillegg vil rutiner og vaner påvirke hvordan man inkluderer verneombudet. For eksempel «slik har vi alltid/aldri gjort det».
Oppsummert kan man da si at verneombud og kapteiner samarbeider godt, men at det er store muligheter til forbedring når det gjelder inkludering. Det gjelder både med skipsfører og med rederiledelsen generelt.
Å bli sett er også avgjørende for å oppleve at man gjør noe meningsfylt og blir anerkjent. For å øke attraktiviteten til å være verneombud svarer flere også at det å få delta på samlinger og konferanser er med på å styrke følelsen av å bli sett og prioritert. I tillegg er konferanser direkte med på å øke kompetanse og styrke nettverksbygging. Av den grunn har også Sjøfartsdirektoratet, gjennom Nasjonal handlingsplan for sjøsikkerhet, etablert en nasjonal, maritim verneombudskonferanse som arrangeres og er en del av Maritim uke i Haugesund. Denne er etablert både for å styrke anseelsen til verneombudet, og styrke kompetanse og nettverksbygging.
Av videre besvarelser på spørsmålet om hvilke tiltak/tilpasninger man mener ville bidratt til å gjøre det mer aktuelt/attraktivt å være verneombud om bord, svarte desidert flest at det bør være en økonomisk kompensasjon. Hele 52 prosent av fritekstbesvarelsene oppga økt kompensasjon. Noen mente det burde være et fast tillegg på grunn av ekstra ansvar, og om det var ekstra kompensasjon ville det også vært mer aktuelt å ta flere initiativ til alt fra vernerunder og annet også.
Sjøfartsdirektoratet kan ikke mene noe om økonomisk kompensasjon for verneombud, da dette er et spørsmål om tariff og lønnsforhandlinger. Det er likevel slik at ved høyere anseelse av funksjonen, samt økt kompetanse, kan det gi økt ansvar som kan avlaste kapteinens/skipsledelsens gjøremål og sikre et godt arbeidsmiljø og gi økt sikkerhet. I mange yrker vil ofte økt ansvar gi økt kompensasjon.
-
Hvordan kan verneombud bistå skipsledelsen?
Fra spørreundersøkelsen ser vi at de hyppigste problemstillingene/temaene verneombudene hadde håndtert siste 12 måneder, var relatert til personkonflikter og mobbing, sikkerhetsutfordringer og til arbeidsmiljø. Blant annet har over 35 prosent av respondentene i undersøkelsen svart ja på at de har opplevd personkonflikter om bord de siste 12 månedene. Det er kapteinen som er hovedansvarlig, men kontinuerlig forebyggende arbeid for godt arbeidsmiljø vil kunne redusere forekomsten. I en del tilfeller er det også enklere å involvere et verneombud om en konflikt har oppstått, gjerne i tillegg til kaptein.
Det er mange krav og forpliktelser som hviler på rederi og skipsfører. For fartøy som er underlagt ISM og sikkerhetsstyringssystem vil mye fremkomme der. I andre lover og forskrifter blir mange krav spesifisert og tydeliggjort. Dette er for å sikre at arbeid og fritidsaktiviteter om bord tilrettelegges og organiseres, slik at de som arbeider om bord får ivaretatt både sin sikkerhet og fysiske og psykiske helse.
Det lovmessige grunnlaget for verneombud står i Skipssikkerhetslovens kapittel 4. § 28 sier at det skal være organisert verne- og miljøarbeid. I samme lov § 1, om formålet med loven, står det blant annet at den skal sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø og trygge arbeidsforhold.
Kravene er dermed at rederiet skal påse at alle krav i lov og forskrift følges. Skipsføreren skal sørge for at arbeidet om bord er tilrettelagt slik at det kan utføres sikkerhetsmessig forsvarlig og at kravene til arbeidsmiljøet ivaretas. Skipsføreren skal også medvirke til at skipet har nødvendige innretninger og utstyr, og til at verne- og miljøarbeidet om bord organiseres og gjennomføres på en forsvarlig måte.
Verneombud kan bistå og ha utførende ansvar for dette. Videre anbefaler vi rederier og skipsførere til aktivt å engasjere verneombud og gi de tid, tillit og mandat til å utføre viktige arbeidsoppgaver knyttet til sikkerhet og arbeidsmiljø som ligger i lov og forskrift.
ASH-forskriften
I forskrift om arbeidsmiljø, sikkerhet og helse for de som har sitt arbeid om bord på skip (ASH-forskriften) blir mange krav spesifisert og tydeliggjort for å sikre at arbeid og fritid om bord tilrettelegges og organiseres slik at ansattes sikkerhet og fysiske og psykiske helse ivaretas. Her vil verneombudet være sentralt.
Forskriften stiller krav om når det skal velges verneombud om bord blant de ansatte, og når det eventuelt er anledning til å velge det bort. Det er viktig å presisere at man ikke kan velge bort arbeidsoppgavene og funksjonen til verneombudet, så det må i så fall tydelig fremkomme hvordan disse arbeidsoppgavene alternativt vil håndteres.
Verneombud og arbeidsmiljøutvalg (AMU) har flere arbeidsoppgaver man finner i forskriftens kapittel 5. Verneombudet skal representere arbeidstakerne, og dermed være bindeleddet til rederiet i arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet. Da deltar man i praksis aktivt i HMS-arbeidet, og bidrar til det psykososiale miljøet.
Verneombud får rådgi under planlegging og gjennomføring av tiltak ved at det står de «bør delta i utarbeidelse av prosedyrer og arbeidsbeskrivelser som har betydning for de ansatte sin sikkerhet og helse». De «bør også delta i risikovurderinger og føre tilsyn med at nødvendige tiltak iverksettes». Som nevnt tidligere svarte nær 20 prosent av verneombudene at de ikke blir tatt med i dette arbeidet, og totalt var det en score på 3,80 på i hvilken grad de blir inkludert i utarbeidelse av prosedyrer. Selv om dette er en bør-regel i forskriften, vil vi anmode rederier og kapteiner å tilstrebe at dette blir gjort.
Verneombudet skal også ha særlig oppmerksomheten rettet mot:
- at arbeidsutstyr, tekniske innretninger og arbeidsprosesser ikke setter mannskapet i fare.
- at verneinnretninger og personlig verneutstyr er i forsvarlig stand og blir brukt.
- at nødvendig instruksjon, øvelse og opplæring blir gitt.
- at arbeidet er tilrettelagt på en helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig måte.
Blant flere andre arbeidsoppgaver trekker vi videre frem at verneombud/arbeidsmiljøutvalg skal rådgi under planlegging og gjennomføring av tiltak for å forbedre arbeidsmiljøet.
I tillegg skal verneombud/AMU delta aktivt i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet (HMS) og bidra til det psykososiale arbeidsmiljøet.
ISM-koden
ISM-koden er internasjonalt regelverk. Formålet er å ivareta sikkerhet til sjøs, hindre personskader eller tap av menneskeliv og unngå skade på miljøet, særlig havmiljøet, og på eiendom.
Det er rederiet som har det overordnede ansvaret for funksjonskravene i sikkerhetsstyringssystemet (SMS), og det er skipsfører som har den overordnede myndigheten om bord.
Selskapets (rederiets) mål for sikkerhetsstyring skal blant annet være:
- å sørge for sikker praksis ved drift av skip og et sikkert arbeidsmiljø.
- å vurdere alle identifiserte risikoer for skipet, personellet og miljøet og å innføre egnet vern.
- å stadig forbedre ferdighetene til personell i land og om bord med hensyn til sikkerhetsstyring, herunder forberedelse på nødsituasjoner som omfatter både sikkerhet og miljøvern.
Selskapet (rederiet) skal sørge for at hvert skip er bemannet med kvalifiserte, sertifiserte og medisinsk skikkede sjøfolk, og at det er hensiktsmessig bemannet for å ivareta alle aspekter ved sikker drift om bord. I forlengelsen av dette ansvaret vil det dermed være hensiktsmessig med godt kvalifiserte verneombud som kan bidra til alle kravene som stilles.
Blant annet kan verneombudet da bidra til skipsførers ansvar for å få ut informasjon til de ansatte, og dokumentere skipsførers ansvar for:
- at selskapets politikk for sikkerhet og miljøvern blir gjennomført.
- å motivere mannskapet til å følge denne politikken.
- å hjelpe til slik at ordrer og instrukser oppfattes hensiktsmessige, og på en klar og enkel måte.
- å verifisere at fastsatte krav overholdes.
- å periodisk gjennomgå sikkerhetsstyringssystemet og innrapportere dets mangler til den landbaserte ledelsen.
Verneombud vil kunne bidra sterkt til at det blir enklere:
- å identifisere mulige nødssituasjoner om bord, og innføre framgangsmåter for å reagere på dem.
- å opprette gode programmer for trening og øvelser, slik at man realistisk forbereder seg på handling i nødssituasjoner.
- å lage tiltak som sikrer at organisasjon til enhver tid kan reagere på farer, ulykker og nødssituasjoner der selskapets skip er berørt.
Verneombud vil styrke evnen til å finne framgangsmåter som sikrer at avvik, ulykker og farlige situasjoner rapporteres til selskapet, og ikke minst bistår når disse undersøkes og analyseres med det formål å forbedre sikkerheten og hindringen av forurensning.
De vil også bidra for å innføre framgangsmåter for gjennomføring av korrigerende tiltak, for eksempel tiltak ment for å hindre gjentakelse (forskrift sikkerhetsstyring § 9).
-
Oppsummering med anbefaling
Styrk verne- og miljøarbeidet ved å øke anseelsen av å være verneombud. La verneombudet samarbeide nært med kaptein og skipsledelse i de arbeidsoperasjonene og vurderingene dette skal gjøres, og der det er naturlig og mulig.
Sørg for å tilrettelegge for verneombud med god og aktuell opplæring, minimum et 40-timers tilpasset kurs. Det må suppleres med aktuell veiledning og støtte, og arbeidet må legges opp slikt at verneombud får tilstrekkelig tid til å utføre oppgavene sine.
For å øke anseelsen må verneombudene også bli anerkjent. Det vil si at de må inkluderes i sentrale arbeidsoppgaver innenfor arbeidsmiljø og sikkerhet. Videre må de være med på samlinger og konferanser for å bygge nettverk, lære av andres erfaringer og på den måten øke kompetansen.
Når det gjelder det med at så mange nevnte behov for en økonomisk kompensasjon, må dette heller være en sak inn i forhandlinger om tariff og vilkår som gjøres i lønnsforhandlinger.