Hopp til hovedinnhold

Fatigue

Fatigue utgjør en betydelig risiko i maritim sektor. Årets spørreundersøkelse viser at belastende skiftordninger, høyt arbeidspress og mangelfull hvile fortsatt påvirker sikkerheten om bord. Artikkelen oppsummerer de viktigste funnene og peker på tiltak som kan redusere risiko og styrke sjøsikkerheten.

Fatigue er ifølge Store medisinske leksikon en vedvarende tilstand av utmattelse hvor man ikke blir bedre av å hvile.

IMO (International Maritime Organization) har følgende definisjon; en tilstand av fysisk og/eller psykisk svekkelse som følge av faktorer som utilstrekkelig søvn, forlenget våkenhet, arbeids-/hvileplaner som ikke er synkronisert med døgnrytmen og fysisk eller emosjonell anstrengelse.

Denne svekkelsen kan redusere årvåkenhet og evnen til å utføre oppgaver på en sikker måte, og den påvirker alle uavhengig av ferdigheter eller trening.

Årsaker for fatigue er komplekse, og en kan gjerne også se utover forholdene søvn og arbeidsforhold med helse – og familiesituasjonen til vedkommende. Da står en med blant annet:

  • Søvn (dårlig kvalitet, kort, lenge siden sist, opphopning av søvnmangel).
  • Arbeidsoppgaver (f.eks. langvarige eller monotone oppgaver eller nattarbeid).
  • Organisatoriske forhold (tid til å gjøre oppgavene, variasjon, følelsen av meningsfulle oppgaver, rollekonflikter, svak sikkerhetskultur og generelt rammebetingelser).
  • Personen selv (sosiale/familære forhold, alle har «sine ting», økende alder kan føre til mer søvnvansker, yngre kan «tåle» mer fatigue). Dette kan leses i boken Sikkerhet i arbeidslivet, Kongsvik et al, 2018.
  • Ulike sykdomstilstander.

Typiske symptomer er en følelse av å aldri være uthvilt, mangel på energi, konsentrasjonsvansker, problemer med å tenke klart, forsnakkelser, dårligere hukommelse, mangel på interesse for ting, fysisk utmattelse, mental utmattelse og økt muskelspenning.

I spørreundersøkelsen maritim sikkerhet stilles det flere spørsmål om faktorer som kan føre til fatigue.

Skift-/vaktordning 

I hvilken grad skift-/vaktordningen anses som belastende er spurt i flere av de siste undersøkelsene. Fra 2023 til 2025 så vi en negativ utvikling. Det var i utgangspunktet hele 33,4 prosent i 2023 som var helt eller delvis enig i at de er i en belastende skiftordning, mens dette hadde økt til 41,7 prosent i 2025. 

Av de som har svart er det spesielt ordningene 6-6 og 8-4 som scorer dårligst. Ordningen med 12-12 scorer midt på, mens både 10-14 og dagvaktordning (8-16) scorer best.

 

Det viste seg også at 18,6 prosent (nesten én av fem) rapporterte at de enten daglig eller ukentlig får frivakten sin avbrutt for å jobbe. I tillegg sa 9,1 prosent (260 stk) av respondentene at det ikke er lagt godt til rette for hvile når en ikke er på vakt. Blant disse fikk vi 151 fritekstbesvarelser. Det som gikk igjen som grunner for dårlig hvile var utfordringer med støy, etterfulgt av problemer med skiftordningen og fasiliteter. En mindre mengde trakk også frem tema som værforhold, bemanning og arbeidsmengde.

Forskning 

Forskning viser at det ved kortere arbeidsfri enn 11 timer (normal og referanseverdi er 8 timer arbeid og 16 timer arbeidsfri), så fører dette til kortere søvnlengde, mer forstyrret søvn og en blir mer sliten. Det viser seg også gjennom økt risiko for ulykker, og det blir mer korttidssykefravær (Vedaa et al, 2015;2019, Ropponen et al, 2018, Nielsen et al 2019).

På sjøen er det som regel ikke praktisk mulig å unngå nattarbeid. Nattarbeid gir i seg selv 33 prosent økt risiko for uønskede hendelser (Fischer et.al 2017). En ser også konkret en klar peak (økning) i antall feil som gjøres i tiden rundt klokken 02.00 på natten. I tillegg vises det også til en klar økning av risiko for uønskede hendelser for hver sammenhengende natt en arbeider. I hvert fall opp til fire sammenhengende nattevakter. Forskingen (Fischer et.al 2017) har vist noe variasjon på om risikoen for ulykker stabiliseres ved mer enn fire nattevakter, eller om den også kan reduseres noe fra toppen etter fire døgn når døgnrytmen til en person er snudd. Her vil også den ulike mennesketypen spille inn, altså om en er et morgenmenneske (A-menneske) eller om en er et typisk nattmenneske (B-menneske) (Nabe-Nielsen, 2015).

 

Lengden på et skift vil også spille inn på skaderisiko. Når en setter referanse for risiko på 8 timer, viser forskingen at det er nesten tre ganger høyere risiko for ulykke/skade når en jobber et 12 timers skift.

 

Bruke forskning og svar fra spørreundersøkelsen maritim sikkerhet 

Forskingen, sammen med funn fra spørreundersøkelsen, kan brukes for å se om en kan tilpasse arbeidshverdagen på et fartøy. Det gjelder både fra rederiets side, fra skipsfører, samt også fra verneombud og den enkelte skipsarbeidstaker. Hvilke tilpasninger, eller eventuelt risikoreduserende tiltak kan en gjøre innenfor eksisterende rammer eller med realistiske endringer i rammer?

Blant annet vet vi fra forskingen (Fischer et al.), at pauser reduserer risikoen for arbeidsulykker/skader. Det kan synes åpenbart, men når en ser på tallene kan det lettere planlegges og struktureres en tilpasset, bedre hverdag når det gjelder arbeid vs pauser. En vet at opptil 30 min pause omtrent vil halvere risiko for arbeidsulykker og skader, mens opptil én time pause vil ytterligere redusere risikoen. Setter en dette sammen med når en trenger en pause, hvor økning i risiko for ulykke inntreffer allerede etter 30 min etter sist pause, og øker utover etter avstanden fra sist pause, så kan en tilpasse driften etter dette.

 

Tids- og arbeidspress 

Tid og arbeidspress kan vi knytte til fatigue, og dermed også til sikkerhet. Det er i undersøkelsen stilt spørsmål omkring sikkerhetsprosedyrene, og 25,6 prosent av deltagerne sier at «rederiets krav til effektivitet gjør at de noen ganger må bryte sikkerhetsprosedyrene». Det kom også fritekstbesvarelser som sa «… videre opplever jeg rederiet som relativt ryddig på papiret, men det mangler forståelse for hvor ressurs- og tidkrevende det er å etterleve systemene i praksis. Dette fører dessverre til at det tas snarveier om bord, og det gjøres ting som ikke er helt etter boka.»

Kan dette tyde på at rederiets krav til effektivitet går ut over sikkerhet? Og at det kan gi økt fatigue?

Flere andre resultater kan tyde på at det oppleves et høyt arbeidspress og at det er travelt. På spørsmål om mannskapet har tilstrekkelig tid til opplæring/familiarisering, er 23,2 prosent uenig i dette. Det er nesten én av fire. Det er 32,5 prosent som mener det ikke er tid og ressurser nok til tilstrekkelig vedlikehold og kontroll av fartøy og utstyr. I tillegg er det hele 38,3 prosent som svarte at de har arbeidsoppgaver som i praksis betyr at de skal «være flere steder på samme tid», altså uforenlige oppgaver. Parallelt med dette har det vært en liten, positiv utvikling på påstanden «Jeg får ikke gjort jobben min slik jeg skal fordi jeg har for mye å gjøre. Denne har gått ned fra 27,4 prosent i 2023 til 22,4 prosent i 2025. Det er fortsatt mer enn 1 av 5 som opplever å ikke få gjort jobben sin da en har for mye å gjøre, og det må en fortsette å se på.

For å kunne gi innsikt i om det er forhold på bro, og under navigasjon, som kan påvirke navigasjonssikkerhet og generelt å ivareta sikkerheten under seilas, er den største enkeltfaktoren arbeidspress/rapportering/uforenlige oppgaver. Denne har 21 prosent plassert som viktigste årsak, etterfulgt av fysiske forhold/design/ergonomi (17 prosent) og bemanning/kompetanse/organisering (15 prosent).

I tillegg til det fysiske presset ligger det også et psykisk press ved å måtte gå på akkord med både sikkerhet og det å få tilstrekkelig hvile. Det er 16,2 prosent av deltakerne i spørreundersøkelsen som svarte at «det hender jeg føler seg presset til å fortsette operasjonen/arbeidet, selv om sikkerheten for meg eller fartøyet er truet».

Det er spurt om respondenten føler seg presset til å arbeide hardere enn sine kolleger. 18,8 prosent, nesten én av fem, svarer bekreftende på det spørsmålet. Det ble også gitt anledning til å utdype dette, og de mest vanlige kategoriene var grunnet arbeidspress, for å dekke for andre, og et «usynlig ansvar» gjennom arbeidsoppgaver som forventes av dem uten at de egentlig tilhører stillingen. Andre har også trukket frem utfordringer knyttet til ledelse, erfaring, bemanning, eller ekstra prestasjonspress grunnet kjønn eller etnisitet. Blant de som har definert seg som en minoritet i undersøkelsen er det 30 prosent av disse som svarer at de føler seg presset til å arbeide hardere enn kollegene, mot 18 prosent blant de som ikke er minoritet.

Positiv utvikling 

Samtidig er det flere spørsmål som har hatt en positiv utvikling når vi ser overordnet på alle fartøykategorier. Overordnet oppleves det mer positivt omkring at «bemanningen er tilstrekkelig til at sikkerheten ivaretas». Antall som er uenige i denne påstanden har gått ned fra 23,7 prosent til 16,8 prosent. Det er også flere som føler seg trygge på at de klarer å håndtere en uønsket hendelse hvis det skulle oppstå. Det er kun 4,6 prosent som er uenige i dette, mot 8,8 prosent i 2023.

En annen utvikling i positiv retning er innenfor hvile og restitusjon. Det er 20 prosent av respondentene som oppgir å ukentlig arbeide mer enn 14 timer i løpet av et døgn (noen kan ha unntak for å tillate dette, men hovedregelen er fortsatt at en aldri skal arbeide over 14 timer. Det er en forbedring, da tilsvarende tall var 26,9 prosent i 2023 og 28,1 prosent i 2021. Selv om det er en positiv utvikling må en samtidig være oppmerksom på at dette er tall som åpenbart kan øke fatigue i mange sammenhenger. Spesielt om det ikke gjøres andre kompenserende tiltak.  

Spørsmålet «hvor ofte frivaktene til respondentene blir avbrutt for å jobbe» har også hatt en positiv utvikling der en nå er på 18,6 prosent ukentlig eller oftere, mot 27,6 prosent i 2023 og 28,2 prosent i 2021. Et lignende spørsmål, «hvor ofte blir vaktskift utsatt på grunn av arbeidsoperasjoner, f.eks. et havneanløp», har også blitt redusert. Det er 14,3 prosent som oppgir at dette skjer ukentlig, mot 33 prosent både i 2023 og 2021.  

Oppsummering 

Sjøfartsdirektoratet er fornøyde med at det har vært en positiv utvikling på noe, men det er åpenbart at summen av mange andre faktorer gjør arbeidstakerne utsatt for fatigue. 

Det er gjennom funnene kjent at det er et stort arbeidspress, og det er dermed viktig å arbeide for å finne en passende bærekraftig balansegang mellom hva som gir stor sjøsikkerhet, som er økonomisk forsvarlig, og som hensyntar fysisk og psykisk helse for arbeidstakerne på sjøen. 

En vet at en del skift-/vaktordningen pr i dag oppleves som belastende. En vet at reelle arbeidstider er annerledes i praksis enn på papiret og stadige forstyrrelser skjer. Det utfordrer god hvile. En vet at bransjen er avhengig av nattarbeid, og da må dette planlegges og tilpasses på en måte som forskningen og erfaring tilsier er sikrere og bedre for å få tilstrekkelig hvile.  

Det finnes Fatigue risk management systemer, men det vi gjennom disse funnene i hvert fall vil adressere er å arbeide aktivt for å tilpasse forholdene som kan akkumulere fatigue. Det må løftes opp på rederinivå slik at de kan arbeide strukturert og overordnet for å gjøre tilpasninger fra ledelsesnivå. Gode rammevilkår og et ønske om gode arbeidsforhold gir høyere sikkerhet.