Hopp til hovedinnhold

Bidra og meld inn egne tiltak

Etter en omfattende dialogprosess i forkant, presenterte Sjøfartsdirektoratet høsten 2024 første utgave av Nasjonal handlingsplan for sjøsikkerhet. Planen har som mål at ingen skal miste livet eller bli hardt skadd til sjøs. Den skal være et levende dokument som revideres halvårlig. Du eller din organisasjon kan fortløpende melde inn egne tiltak. Det kan være pågående prosjekter, nye initiativer eller ideer som kan utvikles videre.

Hopp til innhold

    Sjøfartsdirektoratet arrangerte våren 2024 åpne fysiske seminarer rundt om i Norge for å motta og diskutere innspill til tiltak som kan inngå i handlingsplanen. Møtene fokuserte på ulike næringsfartøykategorier og fritidsfartøy, med omdreiningspunkt rundt kunnskapsgrunnlaget som er utarbeidet for prosjektet. I tillegg ble det avholdt digitale oppfølgingsmøter etter hver samling. 

    Nærmere 200 mennesker deltok og representerte blant annet fagforeninger, arbeidsgiverrepresentanter, forskningsinstitusjoner, myndigheter, bedrifter, og uavhengige enkeltpersoner. Sjøfartsdirektoratet takker samtlige deltakere for godt samarbeid og bidrag så langt.

    Bidra med egne tiltak

    Sjøfartsdirektoratet og øvrige myndigheter som står bak handlingsplanen er forpliktet til å ta sitt ansvar for å heve sikkerheten på sjøen. Likevel er det avgjørende at innsatsen skjer i samarbeid med aktører fra hele sektoren for å oppnå Nullvisjonen.

    Vi gjøres ofte kjent med ulike initiativer og prosjekter som kan bidra til å øke sikkerheten for dem som ferdes på sjø og i vann. Forskningsprosjekter, innovative nye produkter og konsepter, gode eksempler på sikkerhetsstyring og prosedyrer, samarbeidsarenaer, en designfilosofi, gode historier og erfaringer – eksemplene er mange og gode, og viser en offensiv og motivert sektor som vil bidra til at alle kommer trygt hjem igjen.

    Vi inviterer deg/dere til å synliggjøre slike initiativer som kan være aktuelle å ta inn som et dedikert tiltak i handlingsplanen.

    Vi har tro på at handlingsplanen kan være en forpliktende arena for hele sektoren, og at samarbeid, medvirkning og erfaringsdeling er det viktigste verktøyet vi har for å økt sikkerhet på sjøen.

    Hvordan går du frem?

    Har du eller din organisasjon et pågående prosjekt eller et initiativ som dere ønsker å synliggjøre som et tiltak? Eller har dere en tanke om noe som kan utvikle seg til å bli det på sikt?

    Benytt skjemaet i lenken nedenfor og meld inn detaljer om tiltaket. Knytt det gjerne til et av de foreslåtte innsatsområdene. Du kan fylle ut og sende inn skjemaet flere ganger hvis du vil foreslå flere ulike tiltak.

    Forutsetninger

    1. For å bli en del av handlingsplanen må ditt tiltak representere et initativ som dere ønsker å sette i gang, eller som nylig er igangsatt. 
    2. Sjøfartsdirektoratet vil følge opp tiltaket regelmessig, og etterspørre status på gjennomføring.
    3. Det må være tydelig hvilken problemstilling man ønsker å påvirke, hvordan man vil gjøre det, og det bør beskrives hvordan man kan forvente å se en effekt av tiltaket.

    Se også Metodikk-siden for nærmere informasjon om kunnskapsgrunnlaget og utvikling av tiltak.

    • Sikker arbeidsplass: Tiltak for å sikre at man kan utføre sitt arbeid på en trygg måte i risikofylte omgivelser. Eksempler på tiltak kan være bruk av sikkerhetsline, rekkehøyde, incentiver til å investere i sikkerhetsutstyr, sikre soner, etc.

      Livberging: Tiltak som bidrar til å redusere konsekvensen av en ulykke. For eksempel nødstoppanordning, trening og opplæring, kommunikasjonsutstyr.

      Opplæring og kompetanse: En kombinasjon av kunnskaper, ferdigheter, og holdninger som har betydning for evnen til å operere og arbeide på fartøyet på en sikker og god måte. Eksempler på tiltak kan være kurs og utdanning, fagutvikling, innhold i emneplaner, osv.

      Sikkerhetsstyring: Prosedyrer, risikovurderinger og internkontroll om bord på fartøy eller i rederi. Eks: operasjonalisering av sikkerhetsstyringssystemer, forenkling og tilgjengeliggjøring av forbedringsarbeid om bord.

      Navigasjon: Tiltak for å forhindre feilnavigering, øke oppmerksomhet, motvirke fatigue og begrense eksterne faktorers påvirkning. For eksempel brukervennlige systemer om bord, prioritering av alarmer, ruteplanlegging, infrastruktur langs kysten.

      Tilsyn og kontroll: Myndighetenes innsats med å kontrollere og håndheve regelverket. Eksempler på tiltak kan være samhandling mellom tilsynsmyndigheter, mer forutsigbare tilsynspraksiser, prioritering av tilsyn, etc.

      Lover og forskrifter: Oppdatering og modernisering av regelverk for å gjøre det mer brukervennlig og funksjonelt. For eksempel samlede oversikter over regelverk fra ulike aktører i forbindelse med bygging og drift av ulike typer fartøy, regelverksveiledere, mm.

      Rammebetingelser: Hvordan markeds- og konkurransebetingelser kan bidra til målkonflikter rundt sikkerhet. For eksempel fiskerikvoter, bemanning, motstridende regelverkskrav etc.

      Læring: Forbedringsarbeid knyttet til oppfølging av uønskede hendelser om bord, i rederiet, og på myndighetsnivå. For eksempel rapportering av ulykker/nestenulykker, veiledning, erfaringsdeling i næringen.

    • Sikkerhetsutstyr: Slik som navigasjonsutstyr, flyteplagg og dødmannsknapp, bidrar til å redusere sannsynligheten for ulykker og konsekvensene skulle en ulykke skje. Tiltakene rundt dette vil gå ut på å identifisere og implementere sikkerhetsutstyr, stille krav til bruk av dødmannsknapp, samt overvåke personlig verneutstyr på fritidsbåter.

      Rusmidler: Tiltak for å redusere ulykker med tilknytning til alkohol-/ruspåvirkning mens man fører fritidsbåt.

      Sikkerhet ved brygge/havn: Antallet omkomne i fortøyde fartøy har nesten doblet seg de siste årene. Tiltak for å redusere risikoen for ulykker ved brygge/havn inkluderer stabile kaianlegg, tilgjengelig og synlig sikkerhetsutstyr, samt krav til ryddige områder og flyteutstyr for å unngå fall til sjø.

      Fart: Høy fart, spesielt i mørket, øker risikoen for alvorlige ulykker, og med flere hurtiggående fartøy på sjøen er dette et viktig innsatsområde innen sikkerhetsarbeidet. 

      Fartøyssikkerhet: Dreier seg om utformingen av fartøyet er sikkert. Konstruksjonen av fartøyet, som stabilitet og fribordshøyde, kan redusere risikoen for kantring- og fall over bord ulykker. Tiltakene ønsker å forbedre fartøyssikkerheten og inkluderer derav krav om opplæring av fartøyeier ved salg av fritidsfartøy og økt tilsyn.

      Utleiefartøy: Spesielt rundt fisketurisme, utgjør en betydelig andel av ulykkene på sjøen. Målet med tiltakene er å øke sikkerheten for leietakere som tar i bruk utleide fartøy. Eksempler på tiltak kan være krav til vedlikehold, tilsyn, kompetansekrav for utleier og leietaker, kommunikasjon og veiledning fra myndighetene.

      Alene ombord og fritidsfiske: 66% av de omkomne i perioden 2013-2022 har vært alene om bord, og i slike situasjoner er muligheten for selvberging kritisk. For å redusere slike hendelser foreslås tiltak som vurderer krav til tidlig varsling med fall i sjøen, for eksempel personlig nødpeilesender, samt å forbedre muligheter ved selvberging på eldre fritidsfartøy uten ombordstigningsanordninger. Videre vil det samarbeides for å implementere personsikkerhet i samarbeid med Fiskeridirektoratet.

      Båtførers kompetanse er avgjørende for sikker ferdsel på sjøen. Undersøkelser viser at halvparten av båtførere mangler formell kompetanse og høyere risiko er knyttet til mindre fartøy og motorbåter uten overnattingsmuligheter. Tiltaket ønsker å øke sikkerheten for mennesker som ferdes på sjøen, og vil evaluere båtførerbeviset og vurdere om det bør innføres tilleggskrav for enkelte aktiviteter og/eller praktisk kompetansekrav.

      Forbedring av faktagrunnlag er påpekt nødvendig for å forbedre sikkerhetstiltakene. Vi etterspør tiltak som kan brukes til å videreutvikle, strukturere og øke kvaliteten på innsamlet data, som videre kan brukes som verktøy for læring.