Ofte stilte spørsmål om arbeids- og hviletid

Hviletidsreglene i skipssikkerhetsloven § 24 og forskrifter er basert på internasjonale standarder.

Det fremgår av MLC-konvensjonen standard A2.3, paragraf 5(b) at hviletiden ikke må være mindre enn ti timer "i enhver 24-timers periode". Det betyr at en hvilken som helst 24-timers periode – med utgangspunkt i et hvilket som helst tidspunkt i løpet av døgnet – må omfatte minst ti timers hvile. Med andre ord må, «enhver 24-timers periode" forstås som en "bevegelig" 24-timers periode fra begynnelsen, på slutten, eller under enhver hvile- eller arbeidsperiode.

Det betyr at arbeidstidsordningene skal sørge for at sjøfolk får minimum ti timers hvile i løpet av et døgn som starter for eksempel kl 20.00. men også i løpet av 24 timer fra f.eks. kl. 21.00, 21:30 og deretter 22.00, 23.00, midnatt neste dag osv.

Skipsføreren/bemyndiget skal kontrollere og registrere hviletiden i enhver periode på 24 timer og 168 timer (7 døgn).

Den første 24-timers perioden begynner når man første gang starter arbeidet (første vakt) i et kalenderdøgn og varer frem til samme klokkeslett påfølgendet døgn. Den første hviletidsperioden som skal registreres er altså den som startet etter at man avsluttet sin første arbeidsperiode.

Samlet hviletid (døgnhvile) skal være minst 10 timer beregnet fra det tidspunktet man gikk på vakt og 24 timer frem i tid, eller fra tidspunktet man går av vakt og 24 timer tilbake i tid.

Arbeidsordningen i sin helhet skal legges opp slik at enhver 24 timers periode regnet fra et hvilket som helst tidspunkt og frem til samme tidspunkt påfølgende døgn skal omfatte minst 10 timers hviletid.

Arbeider man hver dag i en 7-døgns-periode, skal den gjennomsnittligee døgnhvilen være minst 11 timer, jf. kravet i skipssikkerhetsloven § 24 første ledd om at hviletiden skal minst være 77 timer i en hvilken som helst periode på 168 timer.

Registreringen skal være basert på den faktiske hviletiden hver enkelt arbeidstaker har hatt, og følgelig samsvare med dokumentasjon av arbeidstiden.

Nei. På visse vilkår kan det i bindende tariffavtale fastsettes unntak fra hovedregelen når det gjelder redusert ukehvile og oppdeling av døgnhvilen i flere perioder, men samlet døgnhvile skal alltid minst være 10 timer, hvorav én periode skal være på minst 6 timer sammenhengende.

Skipssikkerhetsloven § 24 fjerde ledd angir hvilket personell, vilkår og grenser som gjelder for adgangen til unntak fra hovedregelen i tariffavtaler. Avtaler skal være skriftlige og underskrevet av begge parter.

Nei, korte pauser anses ikke som hviletid.

Det er to aspekter som avgjør om en pause kan regnes som hviletid: Varighet og muligheten for effektiv faktisk hvile.

• Pausens varighet:
  Skipssikkerhetsloven § 24 første og fjerde ledd beskriver vilkårene for oppdeling av hviletiden i flere perioder. Det fremgår av fjerde ledd at ingen hviletidsperiode kan være mindre enn én time. Korte pauser, det vil si pauser på under én time anses ikke som hviletid.
• Pausens beskaffenhet/kvalitet:
  Hviletiden er definert som et sammenhengende tidsrom utenfor arbeidstiden som arbeidstakeren fritt kan benytte. 
  Enhver pause fra arbeid regnes som en «kort pause» dersom den ikke bidrar til at arbeidstakeren får benyttet denne til hvile. Lunsjpauser regnes ikke som hviletid.

Begrepet "arbeidstid" må forstås som den tid som går med til å utføre praktisk arbeid, eller den tid hvor vedkommende er pålagt å utføre arbeid, typisk i et vaktsystem. Selv om det skulle være lite å gjøre på vakten, vil hele vakten likevel telle som arbeidstid.

Ja. Sjøkapteiner er sjøfolk, og reglene om minste hviletid gjelder også for dem.

Partene i arbeidslivet har stor frihet til å avtale arbeidstid og ordninger som de finner hensiktsmessige, men det forutsettes at skipssikkerhetslovens krav til minste hviletid og bestemmelsene om oppdeling av samlet hviletid følges.

Når det gjelder 2-vaktsystemet der det veksles mellom 6 timer vakt og 6 timer hvile, kan i teorien sies å oppfylle bestemmelsene i STCW basert på kravet om at minst én av hviletidsperiodene i løpet av et tidsrom på 24 timer skal være minst 6 timer. Men det er imidlertid andre faktorer som også må vurderes ved dette vaktsystemet.

STCW peker på en rekke forhold som skal påaktes av både ansvarshavende vaktoffiserer og avløsende offiserer ved vaktavløsning. Det betyr at prosedyrene tilknyttet dette må utføres før vaktholdet blir overlevert/overtatt.

Det innebærer at avløsende offiser må være på plass (bro, maskinkontrollrom osv.) før vaktstart og/eller at vakthavende som skal avløses ikke kan forlate plassen før overleveringen er fullført.

Dersom vaktoffiserer går i et 6-6-6-6 vaktsystem, må derfor skipsføreren og/eller rederiet kunne vise til hvordan en sikker overlevering/overtakelse av vakten blir gjennomført uten at noens hviletid på 6 timer blir redusert.

Basert på dagens kunnskap om effekten fatigue (uttretting) har på sikkerheten, er dette dessuten et omdiskutert vaktsystem. Hvor mye vi sover, og hvor mye søvn vi faktisk trenger, varierer. Forskning viser at voksne mennesker trenger vanligvis mellom 6 til 9 timer søvn per natt. Er søvnmengden mindre enn dette over tid, øker risikoen for å akkumulere søvnunderskudd. Ved 6-6-6-6 systemet er det vanskelig å få minst 6-timers sammenhengende søvn ettersom det medgår tid til overlapping ved hvert vaktskifte samt komme seg til lugaren og falle til ro. 

Vaktsystemet som velges kan være avhengig av område, fartøystype og belastningen på personellet ut fra hvilke operasjoner skipet utfører. Type vaktsystem som benyttes kan tidvis også bero mer på «tradisjon og gamle vaner» enn sikkerhetsmessige vurderinger. I offshore sammenheng har 6-6-6-6 vært et velkjent vaktsystem, men vi ser økt bruk av andre typer vaktsystemer på 2-vaktfartøy for å oppnå mer gunstige sammenhengende hvileperioder, for eksempel 8-4-4-8, 7-5-5-7 og 12-12. Hvor lang den sammenhengende arbeidstiden er, har for øvrig også sammenheng med belastningen i arbeidet og evnen til å opprettholde årvåkenhet og prestasjoner.

På vår nettside finner du veiledninger som forklarer hvorfor tilstrekkelig søvn er viktig for sjøsikkerheten, samt nye perspektiver på planleggingen av arbeids- og hviletid.

Registreringen av hviletiden har flere formål:

Overvåke
Skipsledelse og rederi skal bruke hviletidsregistreringene til å overvåke om planlagt hviletid i arbeidsordningene er tilstrekkelig. Hvis sjøfolkene får avbrutt sin planlagte hviletid, skal dette fremgå og  kommenteres i registreringene, og skipsfører og den det gjelder skal vurdere behovet for og gjennomføringen av kompenserende hvile.

Hvis registreringene viser at sjøfolk har gjentatte brudd på sin hviletid, skal skipsledelse og rederi vurdere situasjonen og iverksette tiltak, herunder vurdere hvorvidt bemanningen er rett dimensjonert i forhold til oppgavene.

Tilsyn
Tilsynsmyndigheten skal ha tilgang til hviletidsregistreringene i forbindelse med kontroll og inspeksjon. Ved detaljert inspeksjon vil hviletidsregistreringene kunne bli sammenholdt med arbeidsordningen og andre relevante registrerte opplysninger om skipets drift.

Nei, men hvis rederiet ønsker en annen utforming/format, skal innholdet være basert på Sjøfartsdirektoratets fastsatte standardskjema KS-0300 "Oppgave over sjøfolkenes hviletid" som følger EUs standard. Dette er av hensyn til internasjonale kontroller.

Ja. Digitale systemer brukes i økende grad, og det er opp til rederiet å bestemme hvilket system en vil utvikle eller ta i bruk. Rederiet skal ikke meddele type system til Sjøfartsdirektoratet. Det er følgelig ingen godkjenningsordning, men det er en klar forutsetning at elektroniske registreringssystemer som benyttes oppfyller følgende krav:

• Formatet må være basert på ILOs retningslinjer, det vil si oppfylle kravene til registrering og kontroll slik at hviletiden i enhver periode på henholdsvis 24 timer og 7 døgn (168 timer) fremkommer klart og entydig.
• Systemet for elektronisk registrering må være tilgjengelig for alle sjøfolkene og være sikret mot uautoriserte endringer etter registreringen.
• Det må være et system for at registreringene kan kontrolleres og godkjennes av arbeidstakeren og skipsføreren. Det skal fremgå av systemet hvem som har kontrollert og godkjent registreringene. 
• Det må være muligheter for at arbeidstakeren hver måned (30-dagers periode) og ved avslutning av tjenesten kan motta en kopi av sin oppgave over hviletid. Det skal fremgå av systemet at arbeidstakeren har fått en kopi av sine registreringer.
• Systemet skal være tilgjengelig for inspeksjon og gi adgang til å få utskrift for Sjøfartstilsynets inspektører og havnestatskontrollører.
• Elektroniske registreringer må for øvrig oppfylle kravene til oppbevaring og påtegning slik det fremgår av § 12 i Forskrift om arbeids- og hviletid på norske passasjer- og lasteskip.
• Enhver med rettslig interesse skal ha adgang til å gjøre seg kjent med innholdet og til å få utskrift.
• Sjøfartsdirektoratet kan kreve at innsendelse av opplysninger skal skje i et særskilt format.

Ja. Hver måned og ved avslutning av tjenesten skal arbeidstaker motta en kopi av de fortegnelser som gjelder dem, herunder registreringsskjema. Hvis det benyttes manuelle registreringsskjema, skal dette hver måned underskrives av skipsføreren eller den han gir fullmakt, samt av den enkelte arbeidstaker.

Hvis registreringen av hviletid gjøres ved hjelp av elektroniske systemer, er det tilstrekkelig med en utskrift/elektronisk kopi til arbeidstakeren, men det skal fremgå av systemet at skipsføreren/bemyndiget samt arbeidstakeren har kontrollert og underskrevet elektronisk.

Opplysninger som er registrert skal være tilgjengelige for den det gjelder og skal ellers være tilgjengelige for kontroll av tilsynet eller av vedkommende myndighet i en havnestat.

Skjemaer for registrering av hviletiden skal oppbevares om bord i minst 6 måneder etter at de er utfylt. I tillegg skal registreringsskjemaer oppbevares av rederiet i minst 3 år etter at de er utfylt, jf. forskrift om arbeids- og hviletid på norske passasjer- og lasteskip mv. § 12.

Ja. Planlagt hviletid kan utsettes/avbrytes i situasjoner som gjelder skipets sikkerhet, herunder arbeid som følger av mønstringer eller øvelser pålagt i eller i medhold av lov. Øvelser vil ofte involvere hele besetningen, noe som får konsekvenser for enkeltes hviletid da arbeidsordningen som oftest er et vaktsystem. Det betyr at noen til enhver tid har sin frivakt/hviletid. Mønstringer og øvelser må likevel planlegges og utføres slik at hviletiden forstyrres minst mulig for å unngå at sjøfolkene påføres uttretting. Det er også viktig at skipsledelsen sørger for at det ikke hver gang er de samme personene som deltar i øvelser i sin oppsatte hviletid. Alle brudd på hviletid skal føres i registreringsskjemaet for hviletid, også ved arbeid som følger av mønstringer eller pålagte øvelser. Bruk kommentarfeltet for å forklare årsaken.

Det er kun faktisk gjennomført hviletid som etterskuddsvis skal registreres i skjemaet og inngå i samlet hviletid i løpet av hver 24-timers periode. Det vil si at brudd på planlagt hviletid skal fremgå av registreringen og bidra til at sjøfolk som har vært blitt tilkalt på sin frivakt, skal sikres en tilfredsstillende hvileperiode til erstatning for den hviletiden som har gått tapt så snart det er praktisk mulig etter at den normale situasjonen er gjenopprettet.

Det samme gjelder for en arbeidstaker som er på hvilende vakt, f.eks. når et maskinrom ikke har tilsyn. Da skal sjømannen ha en adekvat kompenserende hvileperiode hvis den normale hvileperioden blir forstyrret av utrykning til arbeid.

Den samlede hviletiden i den enkelte sin 24-timersperiode skal altså tilstrebes å være på minst 10 timer selv om den planlagte hvileperiode ble avbrutt. Konsekvensen av utkalling på frivakt, kan resultere i at hviletiden blir oppdelt i mer enn to perioder. Det er ikke i alle unntakssituasjoner mulig å kompensere den tapte hviletiden i et 1:1 forhold, og det er skipsføreren, i dialog med arbeidstakeren det gjelder, som avgjøre hvilken kompensasjon som er nødvendig.

I forskrift av 26. juni 2007 nr. 705 om arbeids- og hviletid på norske passasjer- og lasteskip er sjøfolk definert som de som har arbeid om bord i skipets tjeneste og selvstendige oppdragstakere som utfører arbeid om bord i forbindelse med rederiets drift.

Sjøfartsdirektoratet anser ”arbeid om bord i forbindelse med rederiets drift” som forhold som innebærer maritime tjenester i forbindelse med drift av fartøyet. Personell som er supplert av tredjepart for å utføre tjenester utenom drift av fartøyet og som ikke inngår i tjenester ved ulike former for drift av fartøyet, kommer ikke inn under forskriften og behøver ikke fylle ut hviletidsskjema i henhold til forskriften. Dette personellet forholder seg til relevant regelverk vedrørende regulering av arbeids- og hviletid.

Eksempler på personell som ikke kommer inn under kravet til føring av hviletid kan være personell på boreskip/konstruksjonsskip som ikke har maritime plikter, men er ansatt av tredjepart og har sin kontrakt med oljeselskap/operatør.

Ja. Hviletidsbestemmelsene er en vernebestemmelse som skal sikre den enkelte arbeidstaker tilstrekkelig søvn og hindre uttretting. Dersom man arbeider/vikarierer på ulike fartøy innenfor 24- timers eller 168-timers perioder, skal døgnhvilen fortsatt være på minst 10 timer, og ukehvilen på 77 timer, regnet fra det tidspunkt man startet arbeidet på det første fartøyet.

Det antas at situasjoner med arbeid på forskjellige skip innenfor avgrensede tidsrom, er mest relevant for mindre fartøy på korte reiser.

Det vises også til bestemmelsen i forskrift om arbeids- og hviletid på norske passasjer- og lasteskip § 4 "Arbeidstid" som har en særbestemmelse for passasjerskip i innenriks rutefart med skift- eller vaktordninger og andre skip med en bruttotonnasje på eller under 300. Her kan den alminnelige arbeidstid overskrides, men likevel slik at den totale arbeidstid i løpet av en periode på 12 uker ikke overstiger 56 timer i uken i gjennomsnitt.

Den totale arbeidstid gjelder den enkelte arbeidstaker sin samlede arbeidstid, uavhengig av om vedkommende tjenestegjør på forskjellige fartøy i 12-ukers perioden.

Forskrift om arbeids- og hviletid på norske passasjer- og lasteskip mv. § 4 annet ledd har en avregningsregel for hvor lenge en arbeidstaker kan jobbe i sammenhengende tjeneste om bord når denne  har en alminnelig arbeidstid som overskrider 8 timer daglig. Regelen gjelder for arbeidstakere på:

• passasjerskip i innenriks rutefart med skift- eller vaktordninger
• andre skip med en bruttotonnasje på eller under 300

Her kan den alminnelige arbeidstid overskrides, men likevel slik at den totale arbeidstid i løpet av en periode på 12 uker ikke overstiger 56 timer i uken i gjennomsnitt. Det forutsettes selvsagt at hviletidsbestemmelsene i Skipssikkerhetsloven § 24 overholdes.

Praktisering av regelen kan illustreres med følgende situasjon:
Dersom en arbeidstaker arbeider 12 timer daglig i uken, kan vedkommende maksimalt ha en sammenhengende tjenestetid om bord på 8 uker, og må deretter mønstre av i minimum 4 uker. Dette er basert på følgende utregning:

• 56 timer x 12 uker = 672 arbeidstimer totalt i hele 12 ukers perioden.
• Ved praktisering av 2-vakt ordning med 12 timers dager syv dager i uken, blir den ukentlige arbeidstiden på 84 timer.
• Da skal arbeidstakeren ha avløsning senest etter 8 uker om bord fordi denne da har nådd totalt antall tillatte arbeidstimer (672 timer : 84 = 8).
• Dette vil være situasjonen selv om rederiet praktiserer avløsningsordning med 1:1 ordning. Etter senest 8 uker skal det foretas mannskapsskifte.

Bemerk ellers at STCW-konvensjonen som har satt hviletidsstandardene sier følgende i avsnitt B-VIII/1: veiledning vedrørende skikkethet for tjeneste, punkt 3:

1. bestemmelser som er fastsatt for å forebygge tretthet, bør sikre at samlet arbeidstid ikke er for lang eller urimelig. Særlig bør minstekravene til hviletid som er spesifisert i avsnitt A-VIII/1, ikke tolkes slik at de innebærer at all annen tid kan benyttes til vakthold eller andre plikter,
2. at hyppigheten og lengden på friperioder, og innvilgelsen av friperiode som avspasering, er vesentlige faktorer for å forebygge at tretthet bygger seg opp over tid, og
3. bestemmelsene kan variere for skip på korte reiser, under forutsetning av at det etableres særskilte sikkerhetsordninger.

På mindre arbeidsbåter benyttet i havbruksnæringen, er arbeidet normalt en kombinasjon av tradisjonelt landarbeid og arbeid som kan defineres som sjøfart.

Svaret kommer derfor an på ansettelsesforholdet/oppgavene vedkommende arbeidstaker har. Rederiet må her gjøre en vurdering av hovedvekten av virksomheten og oppgavene, fordi det landbaserte arbeidet og arbeidet om bord på båt reguleres av ulike lover.

Enkelt kan man si at personell som er ansatt som sjøfolk og har arbeidskontrakt på Sjøfartsdirektoratet sitt formular, skal følge bestemmelsene om registrering av hviletid i forskrift om arbeids- og hviletid på norske passasjer- og lasteskip mv.

Dersom det utføres arbeid av personell som ikke er ansatt som sjøfolk, og der arbeidsforholdene er fulgt opp av Arbeidstilsynet, er arbeidstakerne ikke bundet av Sjøfartsdirektoratet sitt regelverk når det gjelder føring og dokumentering av hviletid.

Utdyping:
Mens arbeidsmiljøloven (AML) i utgangspunktet gjelder for alle virksomheter som sysselsetter arbeidstaker, er det gjort unntak for sjøfart, fangst og fiske. Her er det skipssikkerhetsloven og skipsarbeidsloven som til sammen utgjør sjøens arbeidsmiljølov, og gjelder for de som i hovedsak har sitt arbeid om bord, og der arbeidet er knyttet til driften av fartøyet.

Generelt kan man si at bruk av små arbeidsbåter, som en integrert del av hovedsakelig landbasert virksomhet, reguleres av arbeidsmiljøloven.
Dersom det er på tale om større båter som yter service til næringen der båten er hovedarbeidsplassen til personene om bord, er disse omfattet av unntaket for «sjøfart» i arbeidsmiljøloven, og HMS og arbeidsrettslige forhold reguleres dermed av skipssikkerhetsloven og skipsarbeidsloven.

Merk at dette skillet kun gjelder HMS og arbeidsrettslige forhold. Når det gjelder skipssikkerhetslovens andre tekniske og operasjonelle krav mv. til fartøyet, krav til skipsførerkompetanse mv. (D6), omfatter disse alle «skip», uavhengig av størrelse og selv om båten brukes som del av landbasert virksomhet.

Fellesforbundet og Sjømat Norge har med bidrag fra Arbeidstilsynet og Sjøfartsdirektoratet utarbeidet en brosjyre om arbeidsmiljø og sikkerhet i havbruk. Denne veilederen omfatter ansatte som følger arbeidsmiljøloven. Et eget kapittel om arbeidstid og arbeidstidsordninger finner dere fra side 18.

• Arbeidsmiljø og sikkerhet i havbruk.pdf

Hviletidsreglene som skal sikre minste døgn- og ukehvile, setter samtidig grensen for hvor lenge det kan arbeides på daglig og ukentlig basis.

Samlet arbeidstid i en hvilken som helst periode på 24 timer skal ikke overstige 14 timer. Dette følger av Skipssikkerhetsloven § 24 første ledd (hovedregelen) som sier at hviletiden skal minst være 10 timer i en 24-timers periode. Følgelig skal arbeidstiden ikke overskride 14 timer i løpet av samme tidsrom.

Det følger videre av hovedregelen at hviletiden skal være minst 77 timer i en periode på 168 timer (tilsvarer en uke). Det betyr at i gjennomsnitt skal det tas ut 11 timer hviletid pr. døgn som tilsvarer gjennomsnittlig arbeidstid på 13 timer i samme periode.

Hovedregelen sier også at intervallet mellom fortløpende hvileperioder ikke skal overstige 14 timer. Det betyr at lengste sammenhengende arbeidstid maksimalt kan være 14 timer.

Ja. Ifølge Skipssikkerhetsloven § 23 skal det være ett døgns hvile i hver uke, og hvile på offentlige fridager. Imidlertid kan partene lage egne avtaler som regulerer arbeids- og hviletid annerledes, forutsatt at kravet til minste døgn- og ukehvile overholdes. Avtaler skal være skriftlige og underskrevet av begge parter. Begrepet offentlige fridager viser utelukkende til helgedager, søndager samt høytidsdager fastsatt i Norge. Likt med helgedager regnes tiden fra kl. 15:00 til 24:00 påskeaften, pinseaften, julaften og nyttårsaften. Bestemmelsen gjelder ikke for andre lands offentlige fridager, for eksempel der fartøyet ligger til kai i annet land, eller andre helligdager som gjelder ikke-norske arbeidstakere om bord.

Ja. Skipssikkerhetsloven formål er å sikre forsvarlig arbeidsmiljø og trygge arbeidsforhold på alle næringsfartøy, herunder fiskefartøy.

Kravene til arbeidstid og hviletid om bord på fiskefartøy følger skipssikkerhetsloven §23 og § 24 og Forskrift om arbeids- og hviletid på fiskefartøy - Lovdata.

Forskriften § 3 annet ledd i forskriften har tilsvarende krav til minste hviletid som skipssikkerhetsloven § 24 første ledd:

"Hviletiden skal være minst 10 timer i løpet av en hvilken som helst periode på 24 timer, og minst 77 timer i løpet av en hvilken som helst periode på 168 timer. Hviletiden på 10 timer kan deles i to perioder, hvorav én skal være på minst 6 timer. Tidsrommet mellom to hvileperioder skal ikke overstige 14 timer."

Etter § 3 fjerde ledd kan unntak fra bestemmelsen fastsettes i bindende tariffavtale. Unntak kan fastsettes av objektive eller tekniske grunner, eller av hensyn til tilrettelegging av arbeidet. Slike unntak skal så langt det er mulig følge de fastsatte normene, men det kan tas hensyn til hyppigere eller lengre friperioder eller til innvilgelse av avspasering. Ved fastsettelsen skal det tas hensyn til helsen og sikkerheten til dem som har sitt arbeid om bord, herunder behovet for hvile. Unntak i tariffavtale må ikke være i strid med den internasjonale konvensjon om arbeidsvilkår i fiskerisektoren (Convention C188 - Work in Fishing Convention, 2007 (No. 188)  eller direktiv Directive - 2017/159 - EN - EUR-Lex. På fartøy som ikke er omfattet av tariffavtale, kan det inngås skriftlig avtale om å følge unntak fra første og annet ledd som er gjennomført i tariffavtaler for tilsvarende mannskapsgrupper og fartøy.

NB! For ungdom under 18 år er maksimal arbeidstid regulert i Forskrift om arbeid og utplassering av ungdom på norske skip - Lovdata

Det vises til Rundskriv RSV 6-2023 Opplysninger som rederiet kan legge frem ved tilsyn for å dokumentere at arbeids- og hviletid på fiskefartøy overholdes - Sjøfartsdirektoratet.

Rederiet kan dokumentere at de overholder kravene til arbeids- og hviletid, på to likeverdige, alternative måter:

Alternativ 1)
Rederiet kan føre arbeids- og hviletid i samsvar med bestemmelsene i forskrift om arbeids- og hviletid på norske passasjer- og lasteskip mv kapittel 3. Dette kan gjøres ved å benytte skjema Skjemanummer: KS-0300 (Oppgave over sjøfolkenes hviletid) som kan lastes ned i Sjøfartsdirektoratets skjemaportal.

Alternativ 2)
Rederiet kan utarbeide en vaktplan, driftsplan eller annet dokument som viser at krav til hviletid, slik det kommer frem av regelverket eller er regulert i tariffavtale, blir overholdt ved normal drift av fiskefartøyet.

Slik vaktplan, driftsplan, eller annet dokument, skal være tatt inn som en del av fiskefartøyets ISM system/sikkerhetsstyringssystem.