Forskrift om verne-, miljø- og sikkerhetstiltak på flyttbare innretninger

DatoFOR-1987-09-04-859
DepartementNærings- og fiskeridepartementet
PublisertI 1987 s 801
Ikrafttredelse01.11.1987
Sist endretFOR-2023-03-27-459
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-2007-02-16-9-§9, LOV-2007-02-16-9-§16, LOV-2007-02-16-9-§21, LOV-2007-02-16-9-§22, LOV-2007-02-16-9-§28a, LOV-2007-02-16-9-§45, FOR-2007-02-16-171, FOR-2007-05-31-590, FOR-2013-08-19-1002
Rettet22.02.2019 (note § 2)
KorttittelForskrift om arbeidsmiljø, flyttbare innretninger

Hjemmel: Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 4. september 1987 med hjemmel i lov 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v. Hjemmel er endret til lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) § 9, § 16, § 21, § 22, § 28a og § 45, jf. delegeringsvedtak 16. februar 2007 nr. 171, delegeringsvedtak 31. mai 2007 nr. 590 og delegeringsvedtak 19. august 2013 nr. 1002.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XIX nr. 1 (direktiv 98/34/EF).
Endret ved forskrifter 6 juli 1993 nr. 744 (i kraft 1 juli 1995 iflg. forskrift 9 mai 1995 nr. 465), 28 jan 1997 nr. 123, 2 mars 1999 nr. 413, 11 april 2003 nr. 497, 29 juni 2007 nr. 1006, 14 mars 2008 nr. 305, 19 aug 2013 nr. 1036, 19 jan 2016 nr. 37, 5 juli 2016 nr. 897, 19 des 2017 nr. 2322, 27 mars 2023 nr. 459.
Rettelser: 22.02.2019 (note § 2).

§ 1.Definisjoner

I denne forskrift betyr:

1. Innretning: Flyttbar plattform, herunder boreskip, som har utstyr for boring etter undersjøiske petroleumsforekomster, og flyttbar plattform til annet bruk enn boring etter undersjøiske petroleumsforekomster.
2. Rederiet: Definisjonen av rederiet i skipssikkerhetsloven § 4 gjelder tilsvarende.
3. Sikkerhetsstyringssystem: Alle systematiske tiltak som rederiet skal iverksette for å sikre at virksomheten planlegges, organiseres, utøves og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet.
4. Anerkjent klasseinstitusjon: Klasseinstitusjoner som departementet har inngått avtale med i medhold av skipssikkerhetsloven § 41:
1.American Bureau of Shipping (ABS)
2.Bureau Veritas (BV)
3.DNV
4.Lloyd's Register of Shipping (LR)
5.Nippon Kaiji Kyoaki (Class NK)
6.Rina Services S.p.A (RINA).
5. Sertifisert:
a.Vedrørende utstyr og materialer: Utstyr som tilfredsstiller angitte krav, eller materialer som er i henhold til anerkjent standard, og som er sertifisert, godkjent eller typegodkjent av:
-teknisk kontrollorgan
-akkreditert sertifiseringsorgan
-anerkjent klasseinstitusjon
-annen offentlig eller privat institusjon som anerkjennes av Sjøfartsdirektoratet, eller
-administrasjonen i et land som har ratifisert Sjøsikkerhetskonvensjonen (SOLAS)
b.Vedrørende arbeidsutførelse: Personell som i henhold til regelkrav skal ha spesielle kvalifikasjoner for å utføre bestemte arbeidsoppgaver, og som er sertifisert av:
-anerkjent klasseinstitusjon
-akkreditert sertifiseringsorgan, eller
-annen offentlig eller privat institusjon som anerkjennes av Sjøfartsdirektoratet
0Endret ved forskrifter 2 mars 1999 nr. 413 (i kraft 1 sept 1999), 11 april 2003 nr. 497 (i kraft 1 juli 2003), 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007), 14 mars 2008 nr. 305 (i kraft 24 mars 2008), 5 juli 2016 nr. 897, 27 mars 2023 nr. 459.

§ 2.Virkeområde

1. Denne forskrift gjelder for innretninger som er registrert eller skal registreres i norsk skipsregister.
2. Innretning som er registrert i norsk skipsregister, kan, frem til neste sertifikatutstedelse, følge de krav som gjaldt ved siste sertifikatutstedelse.
0Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 497 (i kraft 1 juli 2003).

§ 3.Plikter

Rederiet, arbeidsgiver, plattformsjef og andre som har sitt arbeid om bord skal utføre sine plikter i henhold til skipssikkerhetsloven og med de utfyllende bestemmelser som følger av denne forskrift.

0Endret ved forskrifter 11 april 2003 nr. 497 (i kraft 1 juli 2003), 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007), 19 aug 2013 nr. 1036 (i kraft 20 aug 2013).

§ 4.Dokumentasjon

Rederiet skal kunne dokumentere at forskriftens krav er oppfylt. På forespørsel skal dokumentasjon sendes Sjøfartsdirektoratet. Dokumentasjonsinnholdet, omfanget, typen og tidspunktet for oversendelse fastsettes av Sjøfartsdirektoratet.

0Endret ved forskrifter 11 april 2003 nr. 497 (i kraft 1 juli 2003), 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007).

§ 5.(Opphevet ved forskrift 11 april 2003 nr. 497 i kraft 1 juli 2003.)

§ 6.Miljøforhold på arbeidsplasser

1. Arbeidsplassene på innretningen skal være beskyttet og mulighet for oppvarming skal være anordnet slik at alle normale arbeidsoppgaver kan utføres av personer iført vanlig arbeidstøy og verneutstyr.
2. Arbeidsforholdene om bord skal i størst mulig utstrekning legges slik til rette at personer ikke utsettes unødvendig for støv og gasser fra kjemikalier m.m.
0Endret ved forskrifter 11 april 2003 nr. 497 (i kraft 1 juli 2003), 19 des 2017 nr. 2322 (i kraft 1 jan 2018).

§ 6a.Forbud mot bruk av asbest og andre helsefarlige stoffer

1. Det er ikke tillatt å ta i bruk materialer som inneholder asbest eller andre helsefarlige stoffer.
2. Asbestmaterialer eller andre helsefarlige materialer som trenger reparasjon, skal utskiftes med materialer som ikke er helsefarlige.
0Tilføyd ved forskrift 28 jan 1997 nr. 123 (i kraft 1 juli 1997). Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 497 (i kraft 1 juli 2003).

§ 7.Skjerming av maskineri og bevegelig utstyr

1. Fremstående bevegelige deler som motorer, ståltautromler, tannhjul, remmer, svinghjul, koplinger, kjetting og friksjonsoverføringer, aksler og andre maskinelle innretninger som ikke er forsvarlig skjermet ved slik plassering eller konstruksjon, skal være forsynt med forsvarlige verneinnretninger.
2. Maskineri eller rør med høy overflatetemperatur (80, C og derover), og som er plassert slik at det er fare for at noen kan komme i berøring med dem, skal være innkapslet, isolert eller beskyttet på annen fullt betryggende måte.
3. Alle ståltauskiver skal utstyres med inngrepsvern hvor nødvendig.
4. Faste slipeskiver skal ha fast montert øyevern.
5. Det skal være oversikt til motorer o.l. fra det sted hvor disse startes. Om dette ikke er praktisk mulig, skal nødvendig varselskilt plasseres på startstedet. Av varselskiltet skal fremgå at motoren ikke må startes før man har forsikret seg om at dette kan gjøres uten fare.

§ 8.Forholdsregler ved spesielle arbeider

1. Sikkerhetsklarering av risikable arbeidsoppdrag.
1.1. Det skal foretas en risikokartlegging og klassifisering av arbeidsoppgaver i forbindelse med rutinemessig vedlikehold og inspeksjoner om bord. Utførelse av varmt arbeid, vedlikeholdsarbeid i fareområder, inspeksjoner i tanker, søyler og pongtonger, er eksempler på arbeidsoppgaver som minimum betinger en arbeidstillatelse.
1.2. For spesielle typer arbeidsoppgaver med risikopotensiale og som ikke er av rutinemessig art, skal det i hvert enkelt tilfelle utføres en risikoanalyse, sikker-jobb-analyse, for å kunne planlegge en mest mulig sikker arbeidsutførelse samt kartlegge nødvendige forholdsregler og sikkerhetstiltak. De ansatte som skal utføre arbeidsoppgavene, skal delta i utarbeidelsen av analysene.
1.3. Det skal etableres rutiner og prosedyrer for utstedelse av arbeidstillatelser og bruk av sikker-jobb-analyser. Slike prosedyrer skal blant annet beskrive ansvarsforhold, plikter, forutsetninger og oppfølging.
2. Sveising.
2.1. Om bord i innretninger skal det være skriftelig instruks for bruk av sveiseutstyret. Av instruksen skal det fremgå hvem som har ansvar for ettersyn av sveiseutstyret, hvem som kan gi tillatelse og hvem som har tillatelse til å sveise om bord.
2.2. Sveiseutstyr m.v. for sveisegassene acetylen og oksygen skal tilfredsstille den til enhver tid gjeldende forskrift utarbeidet av Sjøfartsdirektoratet.
3. Arbeid med høytrykkssprøyter, spyleutstyr m.v.
3.1. Ved høytrykkssprøyting hvor skadelig støv eller gasser kan forekomme, skal åndedrettsorganene, øynene, hendene m.v. beskyttes.
3.2. Ved sprøyting i lukket rom skal det arrangeres tilstrekkelig ventilering.
3.3. En ekstra person skal uavbrutt ha den som bruker sprøytepistol og spyleapparat under oppsikt. Det skal benyttes sikkerhetsseler når det arbeides på steder hvor det er fare for fall.
3.4. Låsing av avtrekker på sprøytepistol er forbudt og avtrekkeren skal være sikret mot utilsiktet utløsning, f.eks. ved en bøyle.
3.5. Personer under 18 år må ikke betjene høytrykkssprøyte eller spyleutstyr.
3.6. Ved høytrykkssprøyting og spyling dannes det statisk elektrisitet. Slik elektrisitet skal fjernes ved at pistolen eller strålestykket jordes.
3.7. Det skal gis instruks for brukere av høytrykkssprøyte og spyleutstyr hvor bl.a. faremomentene ved bruk av dette utstyr fremheves. Det påhviler plattformsjefen å gjøre instruksen kjent ved oppslag om bord.
4. Arbeid i tanker, rom, tunneler m.v. hvor oksygenmangel, giftige eller eksplosjonsfarlige gasser kan forekomme.
4.1. Før noen uten sertifisert åndedrettsbeskyttelse går inn i tank, trange, innesluttede rom, e.l. der det er mulighet for at det kan være gass eller for lite oksygen (surstoff), skal man ha forvisset seg om at luften der inne er ufarlig ved at det foretas nødvendig kontroll.
4.2. For å kunne utføre denne kontrollen skal det være om bord minst:
-2 instrumenter for måling av hydrokarboner
-2 instrumenter for måling av aktuelle helsefarlige gasskonsentrasjoner inklusive hydrogensulfid
-2 instrumenter for måling av oksygeninnholdet i luften.

Nevnte instrumenter skal være sertifisert og skal tilfredsstille kravene til CENELEC (European Committee for Electrotechnical Standardization) eller IEC (International Electrotechnical Commission). De som utfører målingene skal ha fått nødvendig opplæring i å kunne anvende instrumentene.

4.3. Alle dører, luker, mannlokk, m.v. i atkomster til slike rom skal være tydelig merket med skilt eller klebeplakater som angir den fare for gassforgiftning og/eller oksygenmangel som man kan utsettes for i de enkelte rom. På steder hvor skilt og klebeplakater lett kan bli ødelagt eller tilsmusset, skal selve luken, mannlokket e.l. i tillegg males i den samme fargekode som skiltene. Varselskiltenes og klebeplakatenes farger skal være i overensstemmelse med Norsk Standard NS-6033, og ha norsk og engelsk tekst som klart uttrykker følgende:
FARE
OKSYGENMANGEL
(Symbol)		Danger
LACK OF OXYGEN
FARE
GIFTIG GASS
(Symbol)		DANGER
DANGER POISON GAS
FARE
EKSPLOSIV ATMOSFÆRE
(Symbol)		DANGER
EXPLOSIVE ATMOSPHERE
4.4. Alle innretninger skal ha om bord en fareplan hvor alle tanker, uventilerte rom, m.v. er angitt med fargekode som angir den fare man skal påakte i disse rom hva angår gasser og/eller oksygenmangel. Fareplanen skal være godt lesbar, og skal settes opp om bord på hensiktsmessige steder.

Følgende farger skal brukes for å angi faren i de enkelte rom: Varselgul   For giftige gasser/oksygenmangel Varselrød   For brann/eksplosjonsfarlige gasser.

Rom hvor det kan forekomme både giftige gasser/oksygenmangel og brann/eksplosjonsfarlige gasser, skal merkes med begge de angitte farger.

4.5. Når det må arbeides i tank, rom, e.l. hvor det kan være fare for forgiftning eller mangel på oksygen, tillates dette kun under forutsetning av at sertifisert trykkluftsapparat eller friskluftsapparat benyttes. Før arbeid settes i gang i tank, i trange, innelukkede rom e.l., skal det foretas omhyggelig utlufting med transportable vifter, vindmenn e.l. Så lenge arbeid pågår, skal det være kontinuerlig ventilasjon.
4.6. Før inspeksjoner, opphold eller arbeid igangsettes i tank eller rom hvor det kan være fare for at det kan ha oppstått gassdannelser eller oksygenmangel, samt ved fjerning av rust o.l. fra tank eller rom, skal overordnede varsles og oksygeninnholdet og gasskonsentrasjonen i rommet/tanken kontrolleres. Så lenge inspeksjonen og arbeidet pågår, skal oksygeninnholdet og gasskonsentrasjonen i rommet/tanken kontrolleres med korte mellomrom. Arbeidet skal overvåkes av minst to personer hvorav den ene utstyrt med trykkluftapparat og er spesielt trenet i bruken av dette, og den andre er utstyrt med radiokommunikasjonsutstyr som er sertifisert til bruk i eksplosjonsfarlige områder, for raskest mulig å kunne varsle dersom noe uforutsett skulle inntreffe.
5. Rengjøring og reparasjon av beholdere som har inneholdt brennbare, eksplosive eller giftige stoffer.
5.1. Før arbeid med slike beholdere starter, skal de forsvarlig tømmes, rengjøres og ventileres.
5.2. Beholdere som ikke kan rengjøres fullstendig, skal fylles med vann slik at det bare er et lite område der reparasjonen skal foretas som er vannfritt.
5.3. Personer som skal åpne og rengjøre beholdere skal bære hensiktsmessig verneutstyr.
0Endret ved forskrifter 11 april 2003 nr. 497 (i kraft 1 juli 2003), 5 juli 2016 nr. 897.

§ 9.(Opphevet)

0Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 497 (i kraft 1 juli 2003), opphevet ved forskrift 19 des 2017 nr. 2322 (i kraft 1 jan 2018).

§ 10.(Opphevet)

0Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 497 (i kraft 1 juli 2003), opphevet ved forskrift 19 des 2017 nr. 2322 (i kraft 1 jan 2018).

§ 11.Kjemikalier

1. Alle typer farlige kjemikalier som blir tatt om bord som f.eks. trikloretylen (tri), kaustisk soda, flytende lut, saltsyre, etc. skal nedtegnes i en spesiell liste med angivelse av nøyaktig teknisk navn, kjemiske og fysiske egenskaper samt plassering om bord. Nødvendig informasjon om helsefare, tiltak i tilfelle ulykker, transport og lagring skal være om bord.
2. Kjemikalier skal ikke blandes med andre stoffer uten at virkningen er kjent.
3. Nødvendige forsiktighetsregler iakttas når farlige kjemikalier blir transportert, lagret eller brukt i det daglige arbeidet. Beholdere med farlige kjemikalier skal være forsvarlig merket i henhold til den internasjonale koden for farlig gods.
4. Personellet skal benytte hensiktsmessig personlig verneutstyr ved håndtering av farlige kjemikalier. Personellet skal instrueres om de farer som foreligger og om forsvarlig bruk av verneutstyr under ulike operasjoner. Verneutstyret skal være plassert i særskilte støvog vanntette skap i områder hvor kjemikalier ofte benyttes.
5. En tilstrekkelig mengde nøytraliserende stoff skal være lett tilgjengelig til nøytralisering av syre som spilles.
6. Sykepleieren eller førstehjelperen skal ha en kopi av listen over farlige kjemikalier. Vedkommende skal være informert om stoffenes giftvirkninger og andre skadelige virkninger og være kvalifisert til å gi førstehjelp ved eventuelle skader/forgiftninger. Nødvendige medikamenter og utstyr for dette skal inngå i førstehjelpsutstyret om bord.
0Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 497 (i kraft 1 juli 2003).

§ 11a.Håndtering av farlig stoff og eksplosiver

1. Håndtering av farlig stoff skal være slik at risiko for og ved uønskede hendelser blir minst mulig. Med håndtering menes enhver omgang med farlig stoff slik som oppbevaring, behandling, lasting, lossing og bruk.
2. Farlig stoff skal lagres i integrerte tanker som er bestemt for dette formålet, eller i emballasje som er sertifisert etter internasjonale regler for frakt av pakket farlig last til sjøs (IMDG-koden) kapittel 6.
3. Emballert stoff skal plasseres
3.1 på åpent dekk,
3.2 i rom ventilert etter SOLAS (Den internasjonale konvensjonen om sikkerhet for menneskeliv til sjøs 1974, konsolidert utgave 2015) kapittel II-2 Reg. 19.3.4, med dør kun til åpent dekk eller
3.3 i kontainer.
4. Eksplosiver skal
4.1 lagres i originalemballasje i stålkasser i eget låsbart skap eller rom atskilt fra farlige stoff
4.2 være sikret slik at de ikke utilsiktet går av under håndtering.
5. Oppbevaringssted for eksplosiver skal
5.1 ha varselmerke
5.2 plasseres i område uten tennkilder
5.3 være slik at det er mulig å dumpe varen til sjø.
6. Før flytende returlast losses til bulk på skip skal dokumentasjon om den flytende returlasten gis til kaptein på skipet. Dokumentasjonen skal inneholde
6.1 beskrivelse av den analyserte prøven av returlasten:
6.1.1 mengde som er analysert
6.1.2 hvilket nivå i lasten prøven er tatt fra
6.2 beskrivelse av komponentene i blandingen:
6.2.1 navn
6.2.2 konsentrasjon
6.2.3 datablad (hvis tilgjengelig)
6.3 flammepunkt (°C)
6.4 hydrogensulfid (H2 S) nivå (ppm)
6.5 lower explosive limit (LEL) (%)
6.6 oksygennivå (%)
6.7 pH
6.8 egenvekt (kg/m​3)
6.9 vanninnhold (% volum)
6.10 oljeinnhold (% volum)
6.11 faststoffinnhold (% volum)
6.12 dato og tid for analysen
6.13 detaljer om behandling for å fjerne eller forhindre utbrudd av H2 S
6.14 konklusjon av analyseresultater inkludert bekreftelse om at komponentene i blandingen er kompatible med hverandre.
0Tilføyd ved forskrift 19 jan 2016 nr. 37 (i kraft 1 feb 2016).

§ 11b.Kontroll med radioaktive kilder

Rederiet eller operatøren skal utpeke en person som skal føre kontroll med aktiviteter knyttet til radioaktive kilder om bord. Den utpekte personen skal orientere plattformsjefen om aktivitetene.

0Tilføyd ved forskrift 19 jan 2016 nr. 37 (i kraft 1 feb 2016).

§ 12.Orden og renhold m.v.

1. Orden.
1.1. Alt avfall, skrap, o.l. skal oppbevares i dertil egnede beholdere.
1.2. Alle slanger, wirer, liner etc. skal være lagret på bestemte steder.
1.3. Alt verne- og sikkerhetsutstyr må oppbevares på bestemt plass når det ikke er i bruk.
1.4. Alt verktøy skal oppbevares i verktøykister,-skap eller -stativer når det ikke er i bruk.
2. Renhold.
2.1. Olje- eller kjemikaliesøl skal straks fjernes. Sagmugg e.l. til bruk ved oljesøl o.l. skal forefinnes om bord.
2.2. Innretningens dekk skal holdes fri for ansamling av vann, snø og is. Drenering skal kunne føres over bord.
2.3. Ved kombinasjon av nr. 2.1. og 2.2. ovenfor skal det være lukket drenering.
2.4. Man skal ikke oppholde seg i messe, rekreasjonsrom eller lugarer iført arbeidsstøy og -støvler.
3. Avskjerming.

Arbeidsplasser som er spesielt utsatt for vær og vind, skal avskjermes.

4. Lagring.
4.1. Alle rør, borekroner, reservedeler, stålplater og profiler, etc. skal lagres på en hensiktsmessig og forsvarlig måte og sikres for å tåle en krengning som tilsvarer den maksimale krengevinkel innretningen kan få ved den antatte skaden som definert i stabilitetsforskriften § 21.​1
4.2. Alle gassflasker skal oppbevares i spesielle beholdere eller være sikret med stålringer.
4.3. Tønner, sekker og andre kolli skal stables på en forsvarlig måte. Egnede paller skal om nødvendig benyttes.
4.4. For dekk m.v. som benyttes for lagring av last skal maksimal lastemengde og tillatt last pr. m​2 være oppgitt. Nødvendig informasjon skal skje ved oppslag.
0Endret ved forskrifter 11 april 2003 nr. 497 (i kraft 1 juli 2003), 19 des 2017 nr. 2322 (i kraft 1 jan 2018).
1Jf. forskrift av 20. desember 1991 nr. 878 om stabilitet, vanntett oppdeling og vanntette/værtette lukningsmidler på flyttbare innretninger § 21.

§ 13.Personlig verneutstyr.

1.​1 Generelt
1.1. Om bord i enhver innretning skal det finnes nødvendig personlig verneutstyr til å verne personellet mot skader og yrkessykdommer.
1.2. Alt verneutstyr skal holdes i god stand til enhver tid, og skal oppbevares i egnet skap eller rom om bord. Rommet skal være av en slik størrelse – eller skapet plasseres slik at på- og avkledning kan foretas innendørs.
1.3. Plattformsjefen skal forsikre seg om at nødvendig verneutstyr er om bord, og at dette brukes som forutsatt og at foreskrevne vernetiltak settes i verk.
1.4. Personlig verneutstyr som anskaffes skal være CE-merket.​1 Dette gjelder ikke når den flyttbare innretningen befinner seg utenfor EØS-området og det er vanskelig å skaffe CE-merket utstyr. Utstyret må i så fall være av likeverdig kvalitet som CE-merket utstyr.
2. Hodevern.
2.1. Hodevern skal alltid benyttes utenfor innredninger.
2.2. Hårvern skal om nødvendig benyttes.
3. Hørselvern.
3.1. Hørselvern skal benyttes hvor lydtrykknivået overstiger 90 dB(A), og verne mot øyeblikkelige og sentvirkende varige hørselskader. Høyere lydtrykknivå uten bruk av hørselvern kan dog aksepteres dersom målinger viser at lydtrykket ved de respektive frekvenser ligger under grensekurven i figuren.

Fig. utelatt.

4. Øyevern.

Ved bruk av verktøy, maskiner, maskinsprøyter, etsende væsker eller sveiselys etc. som utsetter øynene for fare, skal det brukes beskyttende briller, hvis ikke annet vernetiltak gir tilstrekkelig sikkerhet mot øyeskader.

5. Åndedrettsvern.
5.1. Støv- eller gassmasker med filter skal alltid benyttes når det er fare for helseskader ved innånding av luft forurenset av støv, røyk, gasser eller damper.
5.2. Åndedrettsvern som inngår i brannvernberedskap skal ikke benyttes i annen virksomhet.
5.3. Personer med skjegg bør ikke benytte ansiktsmasker for trykkluftapparater, røkdykkerutstyr eller andre vernemasker for åndedrett, med mindre utstyret er slik konstruert at det er overtrykk inne i maskene.
6. Håndvern.
6.1. Solide hansker skal alltid benyttes når det er fare for å bli skadet av skarpe eller varme gjenstander.
6.2. Gummi- eller plasthansker skal alltid benyttes når det arbeides med etsende væsker eller andre kjemikalier.
7. Vernefottøy.
7.1. Vernefottøy skal alltid benyttes utenfor innredning.
7.2. Gummi- eller plaststøvler skal alltid benyttes når det arbeides med kjemikalier.
8. Arbeidsklær.
8.1. Stoffet i vanlige arbeidsklær skal være brannhemmende også etter vask og fremstilt av stoffer som ikke smelter under påvirkning av høy temperatur.
8.2. Når det arbeides med kjemikalier, skal det benyttes arbeidsklær som gir beskyttelse mot vedkommende kjemikalier.
8.3. Alle arbeidsklær skal være i en slik forfatning at de ikke er til hinder i arbeidet eller medfører fare for dem som bærer dem.
9. Arbeidsflytevester og redningsdrakter.
9.1. Det skal benyttes arbeidsflytevester eller redningsdrakt når det arbeides på stilling eller ved usikret åpning mot sjøen.
9.2. Arbeidsflytevestene og redningsdraktene skal underkastes regelmessig kontroll etter anvisninger av fabrikanten. Skriftlig bekreftelse på at slik kontroll er foretatt, skal finnes om bord.
10. Sikkerhetssele og -belte.

Når det arbeides i høyden, eller på utsatte steder hvor det kan være fare for å falle ned, så vel utenbords som innenbords, skal det brukes sikkerhetssele eller -belte med tilhørende livline. Et passende antall sikkerhetsseler og -belter med tilhørende liner skal finnes om bord og plasseres lett tilgjengelig.

0Endret ved forskrifter 11 april 2003 nr. 497 (i kraft 1 juli 2003), 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007).
1§ 13 nr. 1.5 trer i kraft 1. juli 1995. Jfr. den til enhver tid gjeldende forskrift fremmet av Kommunal- og arbeidsdepartementet om personlig verneutstyr, som inkorporerer EØS-avtalens vedlegg XXII punkt 1, (Rdir. 89/686/EØF), kap. III om godkjenningsprosedyrer, § 15 nr. 3 (verneklasser), § 18 (informasjon fra produsent), § 22 (personlig verneutstyr utsatt for aldring), § 31 (visuell markering), § 35 (fall til lavere nivå). (Endret 9 mai 1995 nr. 1209).

§ 14.Redningsline

1. Boretårnet skal så vidt mulig være utstyrt med minst en redningsline eller lignende anordning, installert på en slik måte at personellet kan unnslippe derfra i en nødsituasjon.
2. Redningslinen skal holdes strukket og fri for hindringer.
3. I øvre ende av redningstauet skal det alltid forefinnes minst en mekanisk sleide med brems, klar til bruk.
4. Personellet skal instrueres i bruken av redningslinen.
5. Redningslinen skal være sertifisert ubrennbar og ha en sikkerhet mot brudd på minst 10 når den belastes med 150 kp på ugunstigste måte.
6. Redningslinen med bremsen skal funksjonstestes minst hver 3. måned.
7. Krav til redningsline gjelder ikke for ubemannede boretårn.
0Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 497 (i kraft 1 juli 2003).

§ 15.Merking, varselskilt og oppslag

1. Det skal være et lett forståelig og godt synlig merkesystem om bord.

Det skilles mellom følgende typer merking: Varselskilt, forbudsskilt, redningsskilt, førstehjelpsskilt, brannvernskilt, opplysningsskilt og retningsskilt, jfr. NS-6033.

2. Skiltene skal være selvlysende eller på annen måte gjøres synlig ved bortfall av normal belysning. Skiltenes farge og skrift m.m. skal være i samsvar med NS-6033. Skilt og oppslag skal ha tekst på engelsk.
0Endret ved forskrift 19 jan 2016 nr. 37 (i kraft 1 feb 2016).

§ 16.Fravik

I enkelttilfeller kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fravike forskriftens krav. Spesielle grunner må gjøre fraviket nødvendig og fraviket må være sikkerhetsmessig forsvarlig. Dersom kyststatens krav og de krav som er fastsatt i denne forskrift er uforenlige, kan Sjøfartsdirektoratet fravike kravene i den utstrekning det er forsvarlig. Fravik må ikke være i strid med internasjonal overenskomst Norge har sluttet seg til.

0Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 497 (i kraft 1 juli 2003).

§ 16 a.Gjensidig aksept

Når denne forskriften stiller krav om at en bestemt utrustning, materiale, utstyr eller innretning, eller om type utstyr o.l., skal anskaffes eller forefinnes i et fartøy, eller at det skal treffes en bestemt foranstaltning, eller det stilles bestemte krav til bygning eller design, skal Sjøfartsdirektoratet tillate at det anbringes eller forefinnes annet tilbehør, materialer, anordninger eller apparater, eller typer av disse, eller at det treffes en annen foranstaltning i fartøyet, eller at fartøyet er bygget eller designet på annen måte.

Forutsetningen for at Sjøfartsdirektoratet skal akseptere dette er følgende: Det må være dokumentert gjennom testing eller på annen måte, at tilbehøret, materiellet, utstyret eller innretningen, eller type av slik, eller arrangement, bygning eller konstruksjon, er minst like effektiv som det som kreves i forskriftene.

Sjøfartsdirektoratet skal akseptere resultater av tester som er utført ved anerkjente testinstitusjoner, inkludert testinstitusjoner i øvrige EØS-land. Forutsetningen er at testene gir passende og tilfredsstillende garanti av teknisk, fagmessig og uavhengig art.

0Tilføyd ved forskrift 2 mars 1999 nr. 413 (i kraft 1 sept 1999).

§ 17.Ikrafttredelse

1. Denne forskrift trer i kraft 1. november 1987.
2. Fra samme tid oppheves forskrift av 13. januar 1986 nr. 25 om anordninger på og under dekk og for vernetiltak på norske borefartøyer og andre flyttbare innretninger.
0Endret ved forskrift 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007, tidligere § 18).