Forskrift om garanti for arbeidsvederlag og hjemreise for arbeidstakere på flyttbare innretninger registrert i norsk internasjonalt skipsregister

DatoFOR-2005-02-18-146
DepartementNærings- og fiskeridepartementet
PublisertI 2005 hefte 2
Ikrafttredelse18.02.2005
Sist endretFOR-2017-12-19-2294
EndrerFOR-1993-12-17-1162, FOR-1993-12-23-1253, FOR-1993-12-23-1254
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-2013-06-21-102-§4-7, FOR-2013-07-03-974
Kunngjort22.02.2005
KorttittelForskrift om lønnsgaranti mv. på flyttbare innretninger i NIS

Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 18. februar 2005 med hjemmel i sjømannslov 30. mai 1975 nr. 18 § 32. Fremmet av Nærings- og handelsdepartementet.
Tilføyd hjemmel: Lov 21. juni 2013 nr. 102 om stillingsvern mv. for arbeidstakere på skip (skipsarbeidsloven) § 4-7, jf. delegeringsvedtak 3. juli 2013 nr. 974.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XVIII nr. 24 (direktiv 2008/94/EF og forordning (EØF) nr. 1408/71).
Endret ved forskrifter 17 aug 2009 nr. 1078, 19 aug 2013 nr. 1012, 19 des 2017 nr. 2294 (bl.a. tittel).

§ 1.Virkeområde

Denne forskrift gjelder arbeidstakere som ikke er omfattet av norske trygdeordninger etter lov eller gjensidighetsavtale eller av EØS-avtalens trygdeforordning, forordning (EØF) nr. 1408/71 artikkel 14b, og som er ansatt om bord på flyttbare innretninger registrert i norsk internasjonalt skipsregister.

0Endret ved forskrift 19 des 2017 nr. 2294.

§ 2.Rederiets plikt til å stille garanti for utestående arbeidsvederlag og dekning av hjemreise ved konkurs

For hver flyttbare innretning registrert i norsk internasjonalt skipsregister skal rederiet stille en garanti for arbeidstakere som nevnt i § 1, for utestående arbeidsvederlag som følge av at det åpnes konkurs i selskapet eller hos en person, som direkte eller indirekte, er ansvarlig for å betale vederlag for arbeidstakernes tjenester om bord på den flyttbare innretningen. Garantien skal omfatte:

a.Arbeidstakers krav på tilgodehavende arbeidsvederlag etter lov eller avtale overfor arbeidsgiver ved dennes konkurs.
b.Annet vederlag for arbeid i tjenesteforhold, så som ferie- og fritidsgodtgjøring, krav på dekning av hjemreiseutgifter hjemlet i lov eller avtale, krav på arbeidsgiver for pensjon og annet tapt vederlag for tjenesten om bord.
c.Mulige renter samt kostnader ved å inndrive krav som nevnt under bokstav a og b.
0Endret ved forskrift 19 des 2017 nr. 2294.

§ 3.Begrensninger i utbetalingsplikten ved dekning av arbeidsvederlag

Utbetalingsplikten er begrenset til arbeidsvederlag for 8 uker eller flere kortere perioder på til sammen 8 uker. Kravet på arbeidsvederlag skal være opptjent innenfor de siste 18 måneder av arbeidsavtalen eller arbeidsforholdet før fristdagen, jf. dekningsloven § 1-1 og § 1-2. Arbeidstakers krav er i det enkelte tilfellet begrenset til et beløp som tilsvarer tre ganger folketrygdens grunnbeløp på fristdagen, jf. folketrygdloven § 6-2.

Krav om utestående arbeidsvederlag må være fremsatt for bostyrer innen den frist som er fastsatt i kunngjøringen om at konkurs er åpnet. Krav mot garantisten må fremsettes av bostyrer før utlodning fra boet.

§ 4.Beløpsgrenser for garantien

Denne forskrifts krav til forsikring eller garanti ved konkurs anses oppfylt hvis en flyttbar innretning har en garanti på minst NOK 500 000. Det er adgang til å fravike dette etter følgende skala, under forutsetning av at berørte arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner er enige om dette:

a.samlet besetning fra 1 til 5 ansatte; NOK 250 000
b.samlet besetning fra 6 til 10 ansatte; NOK 350 000.

For hjemreiseutgifter kan garantisten begrense sitt ansvar til NOK 15 000,- pr. besetningsmedlem innenfor ansvarsgrensene i første ledd.

Garantisten kan begrense sitt totale ansvar for flere flyttbare innretninger, men ikke til mindre enn netto NOK 10 millioner totalt. I tilfelle garantistens samlede ansvar i henhold til denne paragrafen ikke når opp til NOK 10 millioner, kumuleres ansvarsgrensene i denne paragrafen.

0Endret ved forskrift 19 des 2017 nr. 2294.

§ 5.Krav til garantisten

En garanti som nevnt i § 2 skal stilles av et forsikringsselskap som har konsesjon til å drive slik virksomhet i Norge. Nærings- og handelsdepartementet kan etter søknad tillate at garanti helt eller delvis stilles av andre.

Garantisten skal være en juridisk person som er uavhengig i forhold til rederiet/arbeidsgiveren.

En nasjonal trygdeordning i arbeidstakers bostedsland kan godkjennes som garanti, etter første ledd, forutsatt at trygdeytelsene tilfredsstiller kravene i denne forskriften.

§ 6.Statens plikter hvor garanti ikke foreligger

Dersom det ikke foreligger en slik sikkerhet som nevnt i § 2, og garantitilfellet er inntrådt, garanterer Staten for ubestridte vederlagsforpliktelser overfor arbeidstakeren for så vidt de ville vært dekket ved gyldig garanti. Staten trer i så fall inn i arbeidstakerens krav med dennes prioritet mot konkursdebitor og dennes bo med tilhørende sikkerhet etter sjøloven § 51§ 52 og dekningsloven § 9-3. Dette gjelder selv om vilkårene for utbetaling av lønnsgarantien ikke forelå.

§ 7.Rettigheter ved dekning av arbeidstakerens krav på arbeidsvederlag

Den som dekker en arbeidstakers krav på arbeidsvederlag eller hjemsendelse etter denne forskriften, trer inn i arbeidstakerens krav med dennes prioritet mot konkursdebitor og dennes bo med tilhørende sikkerhet etter sjøloven § 51§ 52 og dekningsloven § 9-3.

§ 8.Kreditors anledning til å reise sak

Dersom et krav helt eller delvis bestrides av en konkursdebitor, konkursboet eller garantisten, kan kreditoren henvises til å reise sak om kravet.

§ 9.Anmerkning om garanti i skipsregisteret

Garanti som nevnt i § 2, skal som registreringsvilkår, anmerkes i skipsregisteret.

§ 10.Dokumentasjon av nødvendig garanti

Nærings- og handelsdepartementet eller den det bemyndiger kan kreve at det fremlegges dokumentasjon for at nødvendig garanti foreligger. Slik dokumentasjon vil eventuelt omfatte den forutsatte enighet mellom de berørte organisasjoner.

§ 11.Ikrafttredelse

Denne forskriften trer i kraft straks. Fra samme tid oppheves forskrift 17. desember 1993 nr. 1162 om pliktige garantiordninger for arbeidstakere på norske skip, forskrift 23. desember 1993 nr. 1253 om lønns- og hjemreisegaranti ved arbeidsgivers konkurs og forskrift 23. desember 1993 nr. 1254 om garanti for trygderettigheter for EØS-borgere som arbeider som hotell- og restaurantansatte på turistskip registrert i norsk internasjonalt skipsregister.