Forskrift om kraner som brukes til lasting og lossing på skip i åpent farvann

DatoFOR-1986-01-13-31
DepartementNærings- og fiskeridepartementet
PublisertI 1986 s 48
Ikrafttredelse15.02.1986
Sist endretFOR-2017-12-20-2379 fra 01.01.2018
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-2007-02-16-9-§9, LOV-2007-02-16-9-§11, LOV-2007-02-16-9-§12, LOV-2007-02-16-9-§13, LOV-2007-02-16-9-§14, LOV-2007-02-16-9-§16, LOV-2007-02-16-9-§21, LOV-2007-02-16-9-§43, LOV-2007-02-16-9-§45, LOV-2007-02-16-9-§47, FOR-2007-02-16-171, FOR-2007-05-31-590
Rettet09.02.2022 (tegnsetting i lister tilpasset universell utforming samt struktur)
KorttittelForskrift om kraner i åpent farvann

Hjemmel: Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 13. januar 1986 med hjemmel i lov 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v. Hjemmel er endret til lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) § 9, § 11, § 12, § 13, § 14, § 16, § 21, § 43, § 45 og § 47, jf. delegeringsvedtak 16. februar 2007 nr. 171 og delegeringsvedtak 31. mai 2007 nr. 590.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XIX nr. 1 (direktiv 83/189/EØF endret ved direktiv 98/34/EF).
Endret ved forskrifter 15. april 1986 nr. 924, 4. september 1987 nr. 863, 12. mai 1989 nr. 348, 28 jan 1997 nr. 121, 2 mars 1999 nr. 398, 11 april 2003 nr. 494, 29 juni 2007 nr. 1006, 18 jan 2011 nr. 56, 4 juli 2007 nr. 854 som endret ved forskrift 19 des 2013 nr. 1659, 20 des 2017 nr. 2379.
Rettet 09.02.2022 (tegnsetting i lister tilpasset universell utforming samt struktur).

§ 1.Definisjoner

I denne forskriften betyr:

1.«Rederiet»: Definisjonen av rederiet i skipssikkerhetsloven § 4 gjelder tilsvarende.
2.«Løst utstyr til kraner»: Kjettinger, sjakler, ringer, kroker, svivler, trommelfester, plateklyper, blokker, lastepaller, ståltau, taustropper mv. som ikke hører med til det faste krantilbehør.
3.«Sakkyndig person»: Person med kvalifikasjoner til å foreta beregning, konstruksjon, kontroll, prøving og sertifisering av løfteredskap og kraner med tilhørende utstyr som skal anvendes på flyttbare innretninger. Sjøfartsdirektoratet bestemmer om en person skal anses som tilstrekkelig kvalifisert til å betegnes som sakkyndig person, jf. de til enhver tid gjeldende forskrifter om laste- og losseinnretninger på skip.
4.«Grundig undersøkelse»: Undersøkelse som gir et pålitelig grunnlag for å bedømme sikkerheten til det som er undersøkt. Grundig undersøkelse skal om nødvendig suppleres med prøving og demontering.
5.«Anerkjent klasseinstitusjon»: klasseinstitusjoner som departementet har inngått overenskomst med i medhold av skipssikkerhetsloven § 41.
6.«Anerkjent standard»: Standard som er utgitt av NS/BS/ISO/API/CEN/IEC eller andre standarder, eventuelt regelverk, som for et bestemt anvendelsesområde er nasjonalt og/eller internasjonalt anerkjent. Sjøfartsdirektoratet vil i hvert enkelt tilfelle kunne bestemme hvilken standard som kan anerkjennes.
7.«Sertifisert»:
a.Vedrørende utstyr og materialer: Utstyr som tilfredsstiller angitte krav, eller materialer som er i henhold til anerkjent standard, og som er sertifisert, godkjent eller typegodkjent av:
-teknisk kontrollorgan
-akkreditert sertifiseringsorgan
-anerkjent klasseinstitusjon
-annen offentlig eller privat institusjon som anerkjennes av Sjøfartsdirektoratet, eller
-administrasjonen i et land som har ratifisert Sjøsikkerhetskonvensjonen (SOLAS).
b.Vedrørende arbeidsutførelse: personell som i henhold til regelkrav skal ha spesielle kvalifikasjoner for å utføre bestemte arbeidsoppgaver, og som er sertifisert av:
-anerkjent klasseinstitusjon
-akkreditert sertifiseringsorgan, eller
-annen offentlig eller privat institusjon som anerkjennes av Sjøfartsdirektoratet.
0Endret ved forskrifter 2 mars 1999 nr. 398 (i kraft 1 sept 1999), 11 april 2003 nr. 494 (i kraft 1 juli 2003), 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007), 18 jan 2011 nr. 56, 19 des 2013 nr. 1659 (i kraft 1 jan 2014).

§ 2.Virkeområde

1.Forskriften gjelder dekkskraner med tilhørende løst utstyr som anvendes til å laste og losse på skip i åpent farvann.
2.Transportabelt løfteutstyr, arbeidsvinsjer og lignende skal sertifiseres i samsvar med forskrift om laste- og losseinnretninger på skip.
0Endret ved forskrifter 11 april 2003 nr. 494 (i kraft 1 juli 2003), 19 des 2013 nr. 1659 (i kraft 1 jan 2014).

§ 2a.Plikter

Rederiet, skipsfører og andre som har sitt arbeid om bord skal utføre sine plikter i henhold til skipssikkerhetsloven og med de utfyllende bestemmelser som følger av denne forskrift.

0Endret ved forskrifter 11 april 2003 nr. 494 (i kraft 1 juli 2003), 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007), 19 des 2013 nr. 1659 (i kraft 1 jan 2014).

§ 3.Dokumentasjon

Rederiet skal kunne dokumentere at forskriftens krav er oppfylt. På forespørsel skal dokumentasjon sendes Sjøfartsdirektoratet. Dokumentasjonsinnholdet, omfanget, typen og tidspunktet for oversendelse fastsettes av Sjøfartsdirektoratet.

0Endret ved forskrifter 2 mars 1999 nr. 398 (i kraft 1 sept 1999), 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007).

§ 4.Beregningsmetoder, konstruksjonskrav og materialer

1. Beregninger.
1.1. I tillegg til de spesialkrav som er fastsatt i denne forskrift, skal kraner beregnes og dimensjoneres etter anerkjent nasjonal eller insternasjonal kranstandard som tar tilbørlig tilsyn til de spesielle forhold (temperatur, vindstyrke, dynamiske krefter m.v.) disse kraner skal arbeide under. I tillegg skal kranen beregnes for drift under dynamiske forhold hvor det tas hensyn til relative bevegelser som vil forekomme mellom kranen og de steder kranen løfter til og fra. Når det ved konstruksjon og beregning av kran benyttes en større dynamisk faktor enn 1.3, skal det ved bruk av standard kroker, blokker, svivler, sjakler, ståltaustropper o.l. utstyr tas hensyn til denne dynamiske belastning ved at de nevnte utstyrskomponenter er beregnet for en tilsvarende større arbeidsbelastning (SWL), men påstemplet kranens SWL.
1.2. Kraner som brukes til lasting og lossing av forsyningsskip skal være slik konstruert at kranen, dersom den blir utsatt for destruktiv overbelastning, vil svikte på en slik måte at faren for personell og materielle skader blir minst mulig. Kranførerhuset med understøttelse og rømmingsvei skal være slik arrangert og konstruert at det ikke vil gå over bord ved destruktiv overbelastning av kranen, og også slik at kranføreren er best mulig beskyttet.
1.3. Det skal oppgis i kranhåndboken hvilken standard som er benyttet ved beregning av kranen. De komponenter i kranen som har de største påkjenninger, skal innføres i kranhåndboken i forbindelse med et representativt utvalg av lasteforhold, slik at behørig inspeksjon og ikke-destruktiv prøving skal utføres dersom det er mistanke om at overbelastning eller skade kan ha inntruffet.

Det skal dokumenteres i kranhåndboken hvordan fabrikanten har konstruert kranen – innenfor det totale belastnings- og momentspektrum – for at kravet i pkt. 1.2 skal tilfredsstilles.

2. Konstruksjonskrav.
2.1. Kraner skal beregnes for drift med maksimal kapasitet med slagside på minst 5°, og samtidig for en konstant vindhastighet på minst 25 m pr. sekund. Ved beregning av vindbelastningen skal en hengende last tilsvarende en 10 fots (3 m) standard container forutsettes. Annen representativ last skal forutsettes for spesielle kraner.
2.2. Med bommen i stuet posisjon, skal kraner beregnes for en krengning på minst 35 grader, og en periode i sekunder på:

T = 0,8 x B/kvadratroten av GM

B = Skipets bredde i meter

GM = Metasenter høyde i meter for de aktuelle lasteforhold.

Om ikke gunstigere bevegelseskarakteristikk kan dokumenteres, skal alle kraner som i stuet posisjon er utsatt for vind dessuten beregnes for en konstant vindhastighet på 50 m pr. sekund.

2.3. Kraner som brukes til å laste og losse forsyningsskip, skal som et minstekrav være i stand til i stille vær (signifikant bølgehøyde = 0) å løfte 15 tonn 32 m ut fra siden av skipet målt langs senterlinjen av forsyningsskipet i fortøyd posisjon. For nødoperasjoner skal de i tillegg være i stand til å løfte om bord en last på minst 2,5 tonn fra 25 m radius ved en konstant vindhastighet på minst 30 m pr. sekund og krenging på 10° i den ugunstigste retning med tilhørende dynamisk belastning som fremkommer ved å løfte denne lasten fra dekket av et forsyningsskip.
2.4. Kranen skal som et minimum være konstruert for å kunne operere ved en daglig middeltemperatur fra + 55°C til – 10°C. Designtemperaturen skal ikke settes høyere enn -10° basert på laveste daglige middeltemperatur. Disse krav skal kunne bekreftes av sakkyndig person.
2.5. Hive- og nedfiringshastigheten for «hurtigløft»-vinsjen med fem tonns belastning skal være minst 100 m pr. minutt. Lavere hive- og nedfiringshastighet aksepteres likevel dersom hastigheten er så høy at last kan løftes klar av neste bølgetopp med margin selv om løftet påbegynnes på ugunstigste tidspunkt, dvs. i en bølgedal. Den maksimale bølgehøyde kranen kan klare, blir en av kranens operasjonsbegrensninger og skal angis i operasjonsmanualen.
2.6 Ved dimensjonering av kranfundament inklusive pidestal og svingkrans med bolter skal den beregningslast som anvendes, være 1.3​2 ganger den beregningslast som brukes for øvrig for kranen og minimum 2 ganger den største tillatte arbeidslast kranen er beregnet og dimensjonert for.​1
2.7. Kranhåndboken som er nevnt i § 8 skal inneholde alle konstruksjonskrav og begrensninger ved bruk av kranen, samt beskrivelse av manøvreringen under normale forhold og i nødstilfeller og være bekreftet av sakkyndig person.
3. Materialer.
3.1 Bare materialer som er sertifisert av anerkjent klasseinstitusjon skal benyttes i viktige styrkekomponenter (f.eks. kranbom, A-ramme, pidestall osv.). Stålkvaliteten skal omhyggelig utvelges, idet en tar tilbørlig hensyn til materialtretthet, viktigheten av konstruksjonen, «design»temperatur, materialtykkelse og sveisbarhet. For alle andre konstruksjoner skal materialet være tilpasset den bruk det er tiltenkt under maritime miljøforhold.
3.2. Kranhåndboken skal inneholde en oversiktstegning som gir opplysninger om hvilke materialtyper som er benyttet i alle kranens styrkekomponenter og om ethvert materiale med temperaturbegrensning over -10°C, bekreftet av sakkyndig person.
3.3. Sertifisert ståltau​* skal tilfredsstille en anerkjent standard, passe til diameteren i skiver og tromler og ha en bruddstyrke på ikke mindre enn det maksimale strekk i tauet med hensyn til tillatt arbeidsbelastning, SWL,​** multiplisert med en faktor som fås fra følgende tabell:
 Tillatt arbeidsbelastning
(SWL)​** på krankroken		Faktor
Opp til 10 metriske tonn
(enkelt part i krok)		5,0
Over 10 metriske tonn,
men ikke over 25 tonn		5,0 –((SWL – 10)/30
Over 25 metriske tonn,
men ikke over 60 tonn		4,5 –((SWL – 25)/70
Over 60 metriske tonn4,0
*For ståltau til løftestropper jfr. § 6, pkt. 3.
**SWL = «Safe Working Load» (tillatt arbeidsbelastning) på krankroken

Faktoren aksepteres redusert ned til 4 for ståltau brukt i forbindelse med kroker med en SWL på 20 metriske tonn og derover hvis innvirkningen av alle bevegelser (jf. § 4 nr. 1.1) er beregnet og kranens SWL i hvert enkelt tilfelle blir redusert for virkningene av denne bevegelse. Nødvendige opplysninger skal da tas inn i kranhåndboken.

Som et alternativ til ovennevnte tabell kan ståltau dimensjoneres etter anerkjent standard hvor det er tatt hensyn til dynamisk belastning.

3.4. Hydrauliske, pneumatiske og elektriske anlegg.
3.4.1. Ethvert hovedtrykksanlegg skal være forsynt med en sikkerhetsventil for overtrykk. Ventilen skal justeres og forsegles under overvåking av sakkyndig person. Hvis seglet under inspeksjon finnes å være brutt, vil en fullstendig kontroll som beskrevet i § 11 pkt. 1 kreves.
3.4.2. Det skal være mulig å installere et kontrollmanometer for alle trykksystemer som har med drift av kranen å gjøre.
3.4.3. Plassering av rør og slanger.

Rør og slanger skal plasseres slik at de beskyttes mot varme, klemming, vibrasjoner eller andre ugunstige påvirkninger. De skal være lett tilgjengelige for inspeksjon og utskiftning. Slangene skal benyttes på en slik måte at kranføreren ikke ville bli skadet om en slange skulle briste.

3.4.4. Pneumatiske kontrollanlegg skal utstyres med effektive avfuktningsanlegg for å sikre tilfredsstillende drift ned til -10°C. Begrensninger av anlegget skal oppgis i kranhåndboken.
3.4.5. Trykkanlegg skal konstrueres i samsvar med anerkjent nasjonal eller internasjonal standard. Standarden skal angis i kranhåndboken og bekreftes av sakkyndig person.
3.4.6. Elektriske anlegg for kranen og dens utstyr skal være i overensstemmelse med en anerkjent nasjonal eller internasjonal standard for den sonen om bord hvor kranen er plassert m.h.t. områdeklassifikasjonen. Standarden skal angis i kranhåndboken og bekreftes av den sakkyndige person.
3.4.7. Alle hydrauliske, pneumatiske og elektriske anlegg skal være slik konstruert at svikt i noen av disse ikke vil føre til noen ukontrollerbar situasjon.
3.4.8. Kranhåndboken skal inneholde et diagram for trykkanlegg og eletriske anlegg.
3.4.9. Dieseldrevne enheter som opereres på åpent dekk skal forsynes med vannavkjølt eksosmanifold- og rør og med effektive gnistfangere. Det skal tas forholdsregler for å føre eksosen til et passende, sikkert sted.
4. Arbeidsutførelse.
4.1. All sveising av styrkedeler skal utføres av sertifisert sveiser med sertifikat for den aktuelle sveistype. Sveiseprosedyrene skal være godkjent av sakkyndig person som sertifiserer kranen første gang. Prosedyrene skal også omfatte forberedelser til sveising og reparasjoner av sveiste deler og skal inntas i kranmanualen.
4.2. Viktige sveiser skal prøves med en ikke-destruktiv metode etter anvisning og tilsyn av sakkyndig person.
4.3. Røntgenbilder skal tilfredsstille kravene til Karakter 4 (blått) ifølge «II W Collection of Reference Radiographs of Welds», men mindre poredannelse ifølge Karakter 3 (grønt) aksepteres av sakkyndig person.
4.4. Rapport over resultatet av slik prøving, bekreftet av sakkyndig person, skal vedlegges kranhåndboken, jfr. § 8.
4.5. Skiver/ledeskiver for ståltau, lastekroker og lasteblokker, kauser m.v. skal være i overensstemmelse med anerkjent standard.
5. Vinsjer.
5.1. «Hurtigløft»-vinsjen på kraner som benyttes til lasting og lossing av forsyningsskip, skal være utstyrt med et nødutløsningssystem som etter nødutløsning opprettholder et konstant strekk i ståltauet (krokbelastning) på ca. 1,5 tonn eller minimum 10% av største tillatte taustrekk. Nødutløsningssystemet skal virke under alle forhold, inklusive ved svikt i krafttilførselen, og minst 3 ganger i rask rekkefølge. Bryteren eller håndtaket for nødutløsning skal være effektivt sikret mot utilsiktet bruk, og vinsjen skal automatisk, med myk karakteristikk vende tilbake til normale heise-, bremse- eller holdforhold når nødutløsningen blir koplet ut. Nødutløsningssystemet skal sette eventuelle grensebrytere som vil hindre ståltauet på «hurtigløft»-vinsjen i å spole helt ut, ut av funksjon.
5.2. «Hurtigløft»-vinsjen på kraner som brukes til å laste eller losse forsyningsskip, skal være istand til å gi ut ståltauet med en hastighet av 2.5 m pr. sekund uten å overbelaste kranen mer enn 10% av beregnet last (beregnet last = største tillatte arbeidslast x designdynamisk faktor) hvis kroken ved et tilfelle hekter seg på forsyningsskipet, og kontrollspaken er i heise- eller nøytral stilling.
5.3. Kraner med vinsjer som kan løfte vesentlig mer enn det kranen er sertifisert for, forlanges utstyrt med sikkerhetsanordning som ved en bestemt overlast forhindrer at kranen klarer å løfte eller bevirke at kranen stopper på en slik måte at det bare er mulig å manøvrere denne til en bedre posisjon (senke lasten eller heve bommen).
5.4. Tromler skal være av en slik størrelse at maksimum 3 lag ståltau kan oppspoles med mindre det kan dokumenteres at videre oppspoling kan finne sted uten for stor slitasje. Trommelen skal være konstruert slik at tauet ikke kan hoppe over trommelflensene. Flensens høyde skal være 2,5 ståltaudiametre høyere enn øverste ståltaulag på fullt oppspolt trommel. Dersom det er arrangert annen beskyttelse for å forhindre at ståltauet hopper over trommelflensene, aksepteres det at høyden reduseres. Tromler uten spor skal ikke ha større innløpsvinkel enn 3° . For tromler med spor skal vinkelen ikke overstige 5° .
5.5. Forholdet mellom trommeldiametrene og ståltaudiameteren skal være det størst mulige og ikke mindre enn 18 : 1.
5.6. Trommelen for tungløft skal ha en slik kapasitet at det er minst 3 tørn ståltau igjen med kroken i høyde med vanlig dypgående ved forflytning eller ved laveste tidevann med bommen i høyeste operative stilling.
5.7. Trommelen for «hurtigløft»-vinsjen skal ha slik kapasitet at det er igjen 4 tørn ståltau med kroken i høyde med vanlig dypgående eller ved laveste tidevann med bommen i høyeste operative stilling.
5.8. Trommelen for bomløft skal ha slik kapasitet at det er minst 3 tørn ståltau igjen med bommen i ugunstigste stilling, inklusive stuet posisjon.
5.9. Kranen skal konstrueres slik at kranføreren ikke kan tillate noe last å falle fritt (se punkt 5.1.).
5.10. Alle bremser skal innrettes slik at de automatisk vil tilsettes med full bremsekraft så hurtig som mulig ved svikt i kraftsystemet eller i kontrollsystemet uten at det oppstår kritiske sjokkbelastninger. Bremsekraften skal være sterk nok til å stanse og holde krankrokens SWL under alle forhold.
5.11. Bremsene skal konstrueres slik at det, i tilfelle svikt i kraft- eller kontrollsystemet, på kortest mulig tid lar seg gjøre å senke og stanse kroken med maksimal belastning manuelt og under full kontroll.
5.12. Store kraner skal ha nødkraftsystem uavhengig av hovedkraftsystemet.
5.13. Hvis bremsemomentet og motormomentet kan anvendes samtidig og i samme retning, skal dette tas med i beregningene.
5.14. Alle bremsesystemer skal beskrives i kranhåndboken med opplysninger om hvordan en skal kontrollere og justere bremseanordningene samt betjene disse i tilfelle svikt i krafttilførselen.
6. Feste av ståltau til trommelen.
6.1. Ståltaufestet på hurtigløft»-vinsjens trommel skal være slik konstruert at ståltauet slites løs før bommen svikter i sin laveste tillatte stilling.
6.2. Festet for ståltau for bomløftet skal minst kunne motstå bruddlasten av ståltauet for bomløftet.
6.3. Alle fester for ståltau skal være lette å inspisere og etterstramme.
7. Skiver/ledeskiver for ståltau.
7.1. Forholdet mellom skivenes og ståltauets diameter skal være størst mulig og ikke mindre enn 18 : 1.
7.2. Alle skiver og blokker skal være slik innrettet at ståltauet ikke kan hoppe av skiven og være sikret for å motvirke personskade.
8. Lastekroker og lasteblokker.
8.1. Lastekroken skal være formet på en slik måte at stroppene som bærer lasten ikke kan skli ut, og også slik at den ikke utilsiktet henger seg opp.
8.2. Forholdet mellom blokkskivenes og ståltauets diameter skal være størst mulig og ikke mindre enn 16:1.
8.3. «Hurtigløft»-vinsj på kraner som brukes til lasting og lossing fra forsyningsskip, skal anordnes med en forløper av ståltau eller fibertau av tilstrekkelig lengde og bruddstyrke.
8.4. Kroker og styrkedeler i svivler skal være utført i materialkvalitet RST-42-2 (tettet) NS-12132 eller tilsvarende materiale, sveising på krokene er ikke tillatt.
8.5. Krokblokker skal ha beskyttende plater og være lette å håndtere fra begge sider.
9. Ståltau.
9.1. Ståltau av rotasjonsfattig kvalitet skal brukes på «hurtigløft»-vinsj.
9.2. Dimensjoner, lengde og konstruksjon av anvendt ståltau skal oppgis i kranhåndboken.
10. Ståltauklemmer- og låser.
10.1. Korrekt utformede presslåser eller selvsperrende kilelåser med én ståltauklemme skal fortrinnsvis benyttes til ståltauforbindelser. Hvor ståltauklemmer skal brukes, skal innbyrdes avstand mellom klemmene minst være 6 ganger ståltaudiameteren, ståltauets frie lengde være minst 5 ganger ståltaudiameteren, og enden skal hindres i å trevles opp. Bare ståltauklemmer med to gripeflater skal benyttes. U-bolt er ikke tillatt. Antallet klemmer i forhold til ståltaudiameteren skal være i samsvar med fabrikantens spesifikasjoner og aldri mindre enn tre.
11. Førerhus.
11.1. Kraner for lasting og lossing av forsyningsskip skal ha førerhus. Førerhus skal være av tilstrekkelig størrelse og gi kranføreren fritt utsyn til alle sider ved enhver bomposisjon.
11.2. Førerhuset skal være solid og gi beskyttelse mot fallende gjenstander. Det skal være laget av ikke brennbart materiale og ha en innvendig fri høyde på minst to meter.
11.3. Vinduene skal være av solid konstruksjon, og av herdet eller laminert sikkerhetsglass. Det skal være mulig å pusse vinduene på en trygg måte, fortrinnsvis fra innsiden. Kraner skal ha motordrevne vindusviskere. Førerhuset skal være oppvarmet og ventilert. Støynivået i førerhuset skal ikke overstige 80 dB(A).
11.4. Eksosgass fra motoren skal ledes bort slik at den ikke sjenerer operatøren.
11.5. Kontrollspaker, seter, vinduer og andre installasjoner skal være utformet etter ergonometriske prinsipper.
12. Manøvreringssted.
12.1. For kraner som ikke har førerhus, skal det vanlige manøvreringsstedet sikres og utstyres med nødvendig rekkverk. Hvis kranen blir manøvrert med transportabel kontrollboks, skal kabelen være lang nok til at kranføreren kan velge et trygt sted som gir best mulig oversikt.
13. Atkomst til og fra kranen.
13.1. Kranen skal forsynes med sikre atkomstmuligheter til førerhuset, maskinrommet og til ethvert sted hvor inspeksjon, reparasjon eller vedlikehold kreves.
13.2. Ved hjelp av faste atkomstveier skal det være mulig å entre eller forlate kranen i en hvilken som helst stilling. Fast atkomst skal så vidt mulig anordnes for inspeksjon og kontroll av alle viktige deler som f.eks. svingelager, bremser, sikkerhetsventiler, skiver, ståltau, m.v.
13.3. Førerhus og operasjonssteder skal være plassert slik at kranføreren hurtig kan komme seg i sikkerhet hvis kranen, eller deler av den, skulle bryte sammen som et resultat av uforutsett overbelastning eller noen annen form for svikt.
13.4. Leidere, rekkverk, etc. skal tilfredsstille kravene i de til enhver tid gjeldende forskrifter.​3
13.5. Hvor det er vanlig at folk ferdes mellom kranens faste og bevegelige deler, skal det være fri passasje på minst 600 mm. Sikkerhetsskjermer skal anordnes hvor det er nødvendig for å beskytte folk mot bevegelige deler og varme overflater.
14. Sikring av kranen i stuet posisjon.

Stuing og sikring av kranen skal kunne utføres i løpet av 20 minutter. Metoden skal beskrives i kranhåndboken.

15. Kontrollspaker.
15.1. Kontrollspaker skal bevege seg i samme retning som lastens eller kranens bevegelser. Alle spaker skal være tydelig merket og opplyst for å vise deres respektive funksjoner. Merkingen skal være leselig og varig, fortrinnsvis med symboltegn.
15.2. Håndspaker og pedaler skal være innen bekvem rekkevidde fra kranførerens plass. Den kraft som kreves for å håndtere kranen, skal for håndspaker være mindre enn 5 kg og for pedaler mindre enn 10 kg.
15.3. Kontrollspaker skal automatisk vende tilbake til nøytral stilling når de slippes og skal forbli der til de blir satt i funksjon av kranføreren.
15.4. Det skal sørges for anordninger som sikrer at ingen kontrollspak, reguleringsknapp eller lignende utilsiktet kan bli aktivisert.
0Endret ved forskrifter 28 jan 1997 nr. 121 (i kraft 1 jan 1998), 2 mars 1999 (i kraft 1 sept 1999), 11 april 2003 nr. 494 (i kraft 1 juli 2003), 19 des 2013 nr. 1659 (i kraft 1 jan 2014).
1Fastsatt 4. september 1987.
2Endret 28. januar 1997.
3Jf. forskrift av 4. september 1987 nr. 856 om bygging av flyttbare innretninger og forskrift av 4. september 1987 nr. 859 om verne-, miljø- og sikkerhetstiltak på flyttbare innretninger.

§ 5.Spesielle sikkerhetsinnretninger

1. Grensebrytere.
1.1. Grensebrytere skal anordnes der det er begrensninger i bevegelsen til kranen, hvilken som helst del av kranen eller krokene. Grensebrytere skal arrangeres slik at eventuell feil i krafttilførselen automatisk blir varslet.
1.2. Grensebrytere skal plasseres på en slik måte at de forhindrer at det oppstår skade eller fare om kranen skulle bli stanset av disse brytere fra full fart og med full last.
1.3. Bare grensebryteren for den laveste stilling av bommen tillates med manuell blokkering («over ride» system) hvis et slikt system er nødvendig for stuing av kranbommen. I slike tilfelle skal det arrangeres et varselssignal på kranens kontrollpanel som angir når grensebryteren er blokkert. Et skilt skal settes opp med angivelse av at blokkering av grensebryter ikke tillates med last på kroken.
1.4. Kranen og dens operasjonsområde skal kunne belyses slik at kranføreren, når det er mørkt, kan se når kranen, bommen eller kroken nærmer seg et område hvor grensebrytere vil stanse bevegelsen.
1.5. Hvis én bevegelse av kranen kan forårsake at kranen vil «over ride» grensebryteren for en annen bevegelse (f.eks. bombevegelse/krokbevegelse), skal den første bryter koples til begge bevegelser.
2. Lastmoment-indikator.
2.1. En lastmoment- og momentindikator skal anordnes hvor det er en løftekapasitet på 5 metriske tonn og derover, der det er begrensning av lastmomentet.
2.2. Denne indikator skal utstyres med et akustisk og visuelt alarmsystem inne i førerhuset. Den skal utløses når det reelle lastmoment er mellom 90 og 98% av tillatt last.
2.3. Når det reelle lastmoment er mellom 101 og 110% av tillatt lastmoment, skal en akustisk alarm utenfor førerhuset utløses automatisk for å advare personell som arbeider på dekk.
2.4. En kran som har vært utsatt for et lastmoment som overstiger 110% av største beregnete lastmoment (inklusive maksimalt beregnet tillegg for dynamisk belastning), skal grundig besiktes av sakkyndig person før den tas i bruk på nytt.
3. Lastindikator.
3.1. En lastindikator skal anordnes hvor det er en heisekapasitet på 5 metriske tonn og derover, og hvor kranens heisemotorer er så kraftige eller er arrangert på en slik måte at en last som overstiger kranens SWL kan løftes. Dette gjelder ikke dersom lastmomentindikator er anordnet på den samme kroken.
3.2. Denne indikator skal utstyres med akustisk og visuelt alarmsystem inne i førerhuset. Begge skal utløses når den reelle last er mellom 90 og 98% av tillatt last.
3.3. Når den reelle last er mellom 101 og 110% av tillatt last, skal en akustisk alarm utenfor førerhuset utløses automatisk for å advare personell som arbeider på dekk.
4. Stopper for slakk i ståltauet.

Kraner med en SWL på 5 metriske tonn og derover som brukes til lasting og lossing av forsyningsskip, skal være utstyrt med en «stopper for slakk i ståltauet» som automatisk vil stanse firingen hvis ståltauet fires ut for raskt fra trommelen. Hvis kranføreren har full oversikt over trommelen, kan denne sikkerhetsanordning sløyfes.

5. Sikkerhetsanordning for bomløft.

Bomløft skal arrangeres på en slik måte at hvis ståltauet for heising ved et tilfelle blir lastet ved en vinkel som skrår utover fra vertikalen (f.eks. ved at last på lekter/forsyningsskip driver av fra kranen), og dette vil overbelaste bomheisen, skal heisevinsjen automatisk fire ut til den virker innenfor sin beregnede grense.

6. Steiling av bom.

Kranen skal være konstruert slik at bommen ikke vil steile.

7. Kranbomstopper.

Kranen skal være utstyr med en stopper for å hindre bommen i å gå over øverste vertikale stilling når den arbeider innenfor de beregnede kriterier.

8. Sideveis belastning av bom.

En sluremekanisme eller tilsvarende skal bli anordnet på tørnemotoren til kranen for å hindre overbelastning hvis kranen skulle bli lastet med en sideveis belastning som overskrider den belastning kranen er beregnet for.

9. Nødstoppbrytere og nødutløsning.
9.1. Det skal være en bryter for nødstopp eller stans like ved kranførerens plass. Når denne nødstoppbryter aktiviseres, skal alle bremser gå på med full bremsekraft.
9.2. På elektrisk drevne kraner skal nødstoppbryteren bryte hovedstrømtilførselen (alle faser).
9.3. Nødstoppbryteren skal beskyttes mot utilsiktet bruk.
9.4. For nødutløsning av hurtigløftet, se § 4 punkt 5.1.
10. Varselsignaler.

På operasjonsstedet skal alle kraner ha en manuelt styrt lydsignalanordning for å varsle om fare. Signalet skal skille seg klart ut fra alle andre lydsignaler som brukes om bord. Kraner som går på skinner og beltegående kraner på dekk, skal ha et varselssignal som starter litt før kranen settes i bevegelse.

11. Kommunikasjonssystem.

Førerhuset på kraner som brukes til å laste eller losse forsyningsskip, skal utstyres med et kommunikasjonssystem som gjør kranføreren i stand til å holde seg i kontinuerlig kontakt med forsyningsskipet og signalmannen på dekk. Systemet skal være arrangert slik at kranføreren kan kommunisere uten å bruke hendene.

12. Brannslokningsapparater.

Det skal være minst ett lett tilgjengelig brannslokningsapparat i eller i umiddelbar nærhet av førerhuset. For store kraner kreves flere apparater eller fast opplagt slokningsanlegg.

13. Beskrivelse av sikkerhetsanordninger.

Alle sikkerhetsinnretninger skal beskrives tydelig i kranhåndboken.

0Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 494 (i kraft 1 juli 2003).

§ 6.Løst utstyr til kraner

1. Utstyr som ringer, sjakler, kjetting og svivler skal være utformet, konstruert og sertifisert etter en anerkjent standard.
2. Løst utstyr til kraner skal være av en stålkvalitet som er fritatt for varmebehandling.
3. Løftestropper.
3.1 Forløpere og løftestropper av ståltau som benyttes til heising og låring av laster på under 10 tonn, skal ha en sikkerhetsfaktor på minst 6. For laster over 10 tonn skal forløpere, løftestropper, ringer, kroker og annet løst utstyr minst ha samme sikkerhetsfaktor som det tilhørende ståltau (jf. § 4, nr. 3.3).
3.2. For veldefinerte løft på 100 tonn og derover, skal stroppens høyeste belastede del minst ha en sikkerhetsfaktor på 3.
3.3. Alle ståltaustropper skal være fremstilt av sertifisert ståltau.
3.4. Taustropper skal være av sertifisert natur- eller kunstfibertau av beste kvalitet og med kjent bruddlast. Sikkerhetsfaktor mot brudd skal være minst 7.
0Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 494 (i kraft 1 juli 2003).

§ 7.Installasjon av kraner

1. Kraner skal oppstilles eller plasseres slik at de ikke vil bli utsatt for ekstrem varme, syre eller spesielt etsende atmosfære.
2. Der det er mulig, skal kraner plasseres på en slik måte at operasjon med hengende last over høytrykkssystemer reduseres til et minimum.
3. Fundamentene til kraner skal være godkjent av anerkjent klasseinstitusjon.
0Endret ved forskrifter 11 april 2003 nr. 494 (i kraft 1 juli 2003), 19 des 2013 nr. 1659 (i kraft 1 jan 2014).

§ 8.Kranhåndbok

For hver kran skal en kranhåndbok utarbeides og oppbevares om bord. Som et minimumskrav, skal denne boken inneholde fullstendige opplysninger om konstruksjonsstandard, drift, montering og demontering og dessuten alle begrensninger under normal drift og nødoperasjoner, som tillatt arbeidsbelastning (SWL), tillatt arbeidsmoment (S.W.M.) under statiske og dynamiske belastninger, maksimal vindstyrke, maksimal krengning, beregningstemperatur og bremser. Alle sikkerhetsinnretninger skal forklares, og det skal være diagrammer for elektrisk, hydraulisk og pneumatisk utstyr samt regler for vedlikehold og inspeksjon. Opplysninger om de deler som er utsatt for den største belastning, materialkontroll, sveiseinspeksjon og sertifisering skal også tas med. Det skal redegjøres for kommunikasjonssystem mellom kranfører, forsyningsskip og dekk, samt alle andre poster som er referert til tidligere i disse forskrifter.

§ 9.Skilt

Kraner skal ha leselige skilt med følgende spesifikasjoner:

a.Nødvendige skilt for sikker drift av kranen.
b.Produsent, produksjonsdato, produksjonsnummer og type.
c.Leverandør.
d.Sikker arbeidsbelastning ved to forskjellige radier.

§ 10.Spesialverktøy

Spesialverktøy som er nødvendig for å utføre vedlikeholdsarbeid som kreves i kranhåndboken, skal oppbevares om bord i skipet vedkommende kran tilhører.

0Endret ved forskrifter 11 april 2003 nr. 494 (i kraft 1 juli 2003), 19 des 2013 nr. 1659 (i kraft 1 jan 2014).

§ 11.Prøving, undersøkelse og sertifisering

1. Kraner.
1.1. Prøvebelastninger.
1.1.1. Etter at en kran er stilt opp om bord og senere hvert 5. år, skal den prøves av sakkyndig person som følger retningslinjer, fastsatt av ILO:
Tillatt arbeidsbelastning, SWLPrøvebelastning
Inntil 20 tonn1,25 x SWL
Fra 20 til 50 tonnSWL + 5 tonn
Over 50 tonn1,1 x SWL
1.1.2. Før prøving som nevnt ovenfor skal alt løst utstyr til kranen så som sjakler, kjettinger, kroker, svivler og skiver m.v. være prøvet og sertifisert i overensstemmelse med punkt 2.1.
1.1.3. Prøvebelastning av en ny kran skal alltid utføres med løse vekter. Prøvevektene skal heises, låres, svinges med full hastighet og kranarmens radius varieres. Oppbremsing av nevnte bevegelser skal prøves. Prøven skal omfatte alle aktuelle kranbevegelser.
1.1.4. Hvis det ikke er mulig å bruke løse vekter, skal en fjærvekt eller en hydraulisk jekk brukes. Flere prøver skal da utføres med kranen dreid i forskjellige retninger og med forskjellige bomvinkler. Hvis en fjærvekt eller en hydraulisk vekt blir brukt, skal den være pålitelig og nøyaktig.
1.1.5. Hvis det p.g.a. for lite trykk i pumpen er umulig å heise med overbelastning som nevnt i punkt 1.1.1, med hydrauliske kraner, er det tilstrekkelig å heise den størst mulige last.
1.2. Undersøkelse.

Før og etter belastningsprøven skal kranen og tilbehøret undersøkes grundig av sakkyndig person. Demontering kan kreves.

1.3. Sertifikater.

Etter at kranen er blitt prøvet og grundig undersøkt av sakkyndig person med tilfredsstillende resultat, skal sertifikat utstedes. (ILO-Form. nr. 2). Originalen av prøvesertifikatet (ILO-Form. nr. 2) skal arkiveres om bord sammen med kontrollboken.

1.4. Forandringer, etc.

Hvis kranen er omkonstruert, betydelig forandret eller reparert, skal den prøves og undersøkes på nytt av sakkyndig person i samsvar med de prøvebelastninger som er definert i pkt. 1.1. og resultatet av undersøkelsen og eventuelle forandringer skal påføres det eksisterende sertifikat, eller et nytt sertifikat skal utstedes.

2. Krantilbehør (fast og løst utstyr).
2.1. Prøvebelastninger.

Før det første gang blir tatt i bruk eller etter at det er blitt forstrukket, deformert, forandret eller reparert, skal løst utstyr og det faste krantilbehør prøves med følgende prøvelaster:

  GjenstandTillatt arbeidslast
(SWL​1)		Prøvelaster
Kjetting, ring,til og med 25 tonn2 x SWL
krok, sjakkel,til og med 30 tonn 55 tonn
svivel, flerskivettil og med 35 tonn 65 tonn
blokk m.v.til og med 40 tonn 70 tonn
 til og med 45 tonn 75 tonn
til og med 50 tonn 85 tonn
til og med 55 tonn 90 tonn
til og med 60 tonn 95 tonn
til og med 65 tonn100 tonn
til og med 70 tonn110 tonn
til og med 75 tonn115 tonn
til og med 80 tonn120 tonn
til og med 85 tonn125 tonn
til og med 90 tonn130 tonn
til og med 95 tonn135 tonn
til og med 100 tonn145 tonn
til og med 110 tonn155 tonn
til og med 120 tonn165 tonn
til og med 130 tonn175 tonn
til og med 140 tonn190 tonn
til og med 150 tonn200 tonn
til og med 160 tonn215 tonn
til og med 170 tonn230 tonn
til og med 180 tonn240 tonn
over 180 tonn1.33 x SWL
Enskivet blokk​24 x SWL​5
Enskivet blokk m/hundsvott​26 x SWL​5
Ståltau​3Bruddlast
Løfteåk o.l.​42,0 x SWL
1For flerskivede blokker er tillatt arbeidslast (SWL) lik resultantbelastning i blokkøyet. Se også § 12 pkt. 2.
2For enskivet blokk med eller uten hundsvott kan prøvelasten reduseres i henhold til ovenstående tabell når resultantbelastning i blokkøyet overstiger 25 tonn.
3En prøve skal tas av hver lengde og dimensjon som produseres. Hvis det ikke er mulig å prøve et helt stykke, kan tråder eller kordeler prøves til brudd og styrken beregnes.
4Løfteåk o.l. med tillatt arbeidsbelastning over 20 tonn kan prøves sammen med laste- og losseinnretninger.
5SWL er lik maksimalt tillatt belastning i ståltauet når skiven brukes som enkel lasteblokk uten hundsvott.
2.2. Undersøkelse.

Etter å ha blitt prøvet, skal gjenstanden undersøkes grundig.

2.3. Sertifikater.
2.3.1. Løst utstyr og fast tilbehør til kraner skal ha et sertfikat (ILO-Form. nr. 3 og 4). Originalen av prøvesertifikatet (ILO-Form. nr. 3 og 4) skal arkiveres om bord sammen med kontrollboken. Sjøfartsdirektoratet kan anmode om å få kopi av dette sertifikat.
3. Årlig inngående ettersyn.
3.1. Kraner skal inngående etterses minst en gang hver 12. måned av sakkyndig person eller oftere hvis dette er fastsatt av produsenten eller Sjøfartsdirektoratet.
3.2. Det årlige inngående ettersyn skal omfatte kontroll og funksjonsprøve av kranen samt visuell kontroll med hensyn til strekk, slitasje, tæring, brudd- og sprekkdannelser m.v. Ettersynet skal utføres slik at det så vidt mulig gir et pålitelig kjennskap til sikkerheten av de undersøkte deler.
4. Kontrollbok og sertifikat.

Resultat av førstegangsprøving, 5-årlige prøver og undersøkelser samt årlig inngående ettersyn og alle slags prøver og undersøkelser etter reparasjoner eller forandringer av kranen eller løfteutstyret skal føres inn i kontrollboken (ILO-Form. nr. 1). Innføringen skal gjøres av den sakkyndige person som utførte inspeksjonen og undersøkelsen. Kontrollbok og sertifikat skal begge oppbevares om bord. Kontrollboken og sertifikatene skal være tilgjengelige for besiktelsesmannen.

5. Besiktelse og godkjennelse.
5.1. Før en kran eller løfteutstyr blir tatt i bruk første gang, og senere hvert 5. år skal sakkyndig person ha kontrollert konstruksjoner, beregninger, foretatt prøving og undersøkelse av styrke, materialkvalitet, arbeidsutførelse og konstruktiv utforming, samt sertifisering i forbindelse med dette, i henhold til kravene i disse forskrifter.
5.2. I tillegg er enhver kran gjenstand for årlig inngående ettersyn av sakkyndig person, jfr. punkt 3.
0Endret ved forskrifter 11 april 2003 nr. 494 (i kraft 1 juli 2003), 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007), 20 des 2017 nr. 2379 (i kraft 1 jan 2018).

§ 12.Merking

1. Kraner.

Kraner skal merkes med krannummer og største tillatte arbeidsbelastning (SWL). Kraner med varierbar bom skal merkes med største tillatte arbeidsbelastning ved to eller flere bomstillinger, inklusive ekstreme bomstillinger.

2. Blokker.
2.1. Tillatt arbeidsbelastning (SWL) for enskivet blokk er lik belastningen i ståltauet (d.v.s. halvparten av kraften på opphengingsleddet) når blokken anvendes som enkel lasteblokk. For enskivet blokk med hundsvott er SWL også lik belastningen i ståltauet som i dette tilfelle er en tredjedel av kraften på opphengingsleddet. I begge tilfelle skal blokken merkes med SWL lik belastningen i ståltauet som enkel lasteblokk uten hundsvott.
2.2. For flerskivet blokk er SWL lik kraften på opphengingsleddet, og lik den SWL som blokken skal merkes med.
2.3. I tillegg skal den merkes med identifikasjonsnummer eller lignende som også er anført i sertifikatet.
3. Fast tilbehør til kraner:

Løse deler som sjakler, kroker, svivler osv., skal merkes med største tillatte arbeidsbelastning, samt et identifikasjonsnummer som svarer til identifikasjonsnummeret i sertifikatet.

4. Løfteutstyr.

Løfteutstyr skal merkes med den største tillatte arbeidsbelastning med tall eller bokstaver samt med identifikasjonsnummer i overensstemmelse med sertifikatet. Merkingen skal utføres på selve løfteutstyret eller på en plate eller ring laget av varig materiale og forsvarlig festet på løfteutstyret. For ståltaustropper skal det påsettes merke som angir SWL ved 0° for enkle stropper og ved 90° spredning for andre stropper. Alternativt aksepteres det at det er oppsatt informasjon på lett synlige steder om dette. Stroppene skal lett kunne identifiseres i henhold til oppsatt informasjon.

5. All merking skal utføres på en tydelig og varig måte.
0Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 494 (i kraft 1 juli 2003).

§ 13.Kvalifikasjonskrav ved behandling av kran

1. Generelt.

Kranfører skal være minst 20 år og ha god helse, god hørsel og godt syn. Kranfører skal ha gjennomgått anerkjent praktisk og teoretisk undervisning vedrørende kraner og løfteutstyr. Kranfører skal gis de nødvendige instruksjoner angående operasjon og vedlikehold av kraner, samt nødvendig innføring i gjeldende forskrifter.

2. Daglig behandling – særlige forholdsregler.
2.1. Dersom kranføreren er midlertidig fysisk eller psykisk uskikket, skal han ikke operere kraner.
2.2. Kranføreren skal ikke beskjeftige seg med noe som kan virke forstyrrende mens han opererer kranen.
2.3. Under behandlingen av løft skal kranføreren ikke sette kranen i gang før signalmannen gir signal eller hele løftet er synlig for han.
2.4. Kranføreren skal bare rette seg etter signaler fra den utpekte signalmann. Han skal til enhver tid ta hensyn til en henstilling om nødstopp, uansett hvorfra henstillingen kommer.
2.5. Kranføreren er ansvarlig for all behandling av kranen, og for at kranbehandlingen skjer på en sikker måte. Hvis det er noen tvil om sikkerheten, skal kranføreren ha myndighet til å stoppe kranen, og han kan nekte å operere kranen inntil det kan skje på en sikker måte.
2.6. Kranføreren skal hver dag før kranen tas i bruk, foreta alle aktuelle bevegelser med kranen og foreta sådant vedlikehold som er nødvendig for å forvisse seg om at kranen funksjonerer tilfredsstillende. Han skal forvisse seg om at alle sikkerhetsanordninger er på plass og virker som de skal, og at ståltauene er i forsvarlig forfatning.
2.7. Kraner skal ikke brukes hvis noen av grensebryterne eller annen sikkerhetsutstyr er deffekt.
2.8. Intet løfteutstyr skal brukes for last som overskrider utstyrets største tillatte arbeidsbelastning, SWL. Ved all bruk av flere wirestropper eller kjettinger, skal det tas hensyn til innbyrdes vinkler. Kranføreren skal gis opplysning om korrekt vekt av de løft han skal foreta.
2.9. Utstyr skal beskyttes mot været. Lagringsplassen skal deles i visse avmerkede felter for de forskjellige typer utstyr og løftegrupperinger av samme kategori. Kranføreren skal holde orden på lagringsplassen. Stropper med fester og beslag skal når de brukes, inspiseres daglig for å konstatere om det foreligger overbelastning, sterk slitasje eller skade. Stropper som finnes å være defekte, skal ikke brukes. En oversikt som viser største tillatte arbeidsbelastning, SWL for alle typer og størrelser utstyr som brukes på installasjonen, skal slås opp på lagringsplassen.
2.10. Løftet skal festes til kroken ved hjelp av stropper eller andre hjelpemidler. Forsvarlig beskyttelse skal anrettes mellom stroppen og skarpe overflater på den last som løftes.
2.11. Kraner skal bare brukes for vertikal heising og senking av last.
2.12. «Grensebrytere» skal ikke brukes til å stoppe kranen under normal bruk.
2.13. Kranføreren skal ikke forlate førerhuset mens det henger last i kroken.
2.14. En beholder eller kurv skal brukes til transport av mindre kolli.
2.15. Hovedheisearrangementet på kraner som brukes til lasting og lossing av forsyningsskip skal bare brukes når heise- eller senkefarten godt overskrider skipets vertikale bevegelser.
0Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 494 (i kraft 1 juli 2003).

§ 14.Fravik

I enkelttilfeller kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fravike forskriftens krav. Spesielle grunner må gjøre fraviket nødvendig og fraviket må være sikkerhetsmessig forsvarlig. Dersom kyststatens krav og de krav som er fastsatt i denne forskrift er uforenelige, kan Sjøfartsdirektoratet fravike kravene i den utstrekning det er forsvarlig. Fravik må ikke være i strid med internasjonal overenskomst Norge har sluttet seg til.

0Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 494 (i kraft 1 juli 2003).

§ 14 A.Gjensidig aksept

Når denne forskriften stiller krav om at en bestemt utrustning, materiale, utstyr eller innretning, eller om type utstyr o.l., skal anskaffes eller forefinnes i et fartøy, eller at det skal treffes en bestemt foranstaltning, eller det stilles bestemte krav til bygning eller design, skal Sjøfartsdirektoratet tillate at det anbringes eller forefinnes annet tilbehør, materialer, anordninger eller apparater, eller typer av disse, eller at det treffes en annen foranstaltning i fartøyet, eller at fartøyet er bygget eller designet på annen måte.

Forutsetningen for at Sjøfartsdirektoratet skal akseptere dette er følgende: Det må være dokumentert gjennom testing eller på annen måte, at tilbehøret, materiellet, utstyret eller innretningen, eller type av slik, eller arrangement, bygning eller konstruksjon, er minst like effektiv som det som kreves i forskriftene.

Sjøfartsdirektoratet skal akseptere resultater av tester som er utført ved anerkjente testinstitusjoner, inkludert testinstitusjoner i øvrige EØS-land. Forutsetningen er at testene gir passende og tilfredsstillende garanti av teknisk, fagmessig og uavhengig art.

0Tilføyd ved forskrift 2 mars 1999 nr. 398 (i kraft 1 sept 1999).

§ 15.Ikrafttreden

Disse forskrifter trer i kraft 15. februar 1986.

0Endret ved forskrift 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007, tidligere § 16).