Forskrift om endring av forskrift om produksjon mv. av fritidsfartøy
Gjennomføringsforordning (EU) nr. 2017/1 om prosedyrer for identifikasjon av vannscootere og fritidsfartøy i henhold til direktiv 2013/53/EU ble innlemmet i EØS-avtalen den 17. mars 2017. Sjøfartsdirektoratet har i den forbindelse fastsatt endring av forskrift 15. januar 2016 nr. 35 om produksjon- og omsetning av fritidsfartøy og vannscootere mv.
| Dato: | 05. april 2017 |
|---|---|
| Serie | RSR |
| Nummer | RSR 3 - 2017 |
| Saksnummer | 2017/13489 |
| Vedlegg | Last ned som PDF |
Innledning
Gjennomføringsforordning (EU) nr. 2017/1 om prosedyrer for identifikasjon av vannscootere og fritidsfartøy i henhold til direktiv 2013/53/EU ble innlemmet i EØS-avtalen den 17. mars 2017. Sjøfartsdirektoratet har i den forbindelse fastsatt endring av forskrift 15. januar 2016 nr. 35 om produksjon- og omsetning av fritidsfartøy og vannscootere mv.
Høring
Gjennomføringsforordning (EU) nr. 2017/1 ble vedtatt av EU-Kommisjonen den 3. januar i år. Forslag til endringsforskrift var på høring fra 30. januar til 21. februar i år. Det var nødvendig med kort høringsfrist av hensyn til Norges forpliktelser etter EØS-avtalen.
Nærmere om regelverket
Generelt
Direktiv 2013/53/EU om fritidsfartøy, gjennomført i norsk rett ved forskrift 15. januar 2016 nr. 35 om produksjon og omsetning av fritidsfartøy og vannscootere mv. har et grunnleggende krav om at alle fritidsfartøy skal merkes med et unikt identifikasjonsnummer. I henhold til artikkel 49 (1) bokstav c i direktivet er Kommisjonen gitt hjemmel til å fastsette detaljerte regler for tildeling av ID-nummer mv. Det er dette gjennomføringsforordningen handler om. Forordningen regulerer i detalj hva ID-nummeret skal bestå av og ulike forhold ved utstedelsen, herunder hvem som utsteder og detaljer rundt søknadsprosessen. ID-nummeret skal bl.a. bestå av en unik produsentkode.
Gjennomføring i norsk rett
Gjennomføringsforordning 2017/1 inneholder utfyllende bestemmelser til direktiv 2013/53/EU om fritidsfartøy. Nærmere bestemt utfyller forordningen det som står i vedlegg 1 nr. 2.1 om identifikasjon av fartøyet.
I henhold til alminnelige EØS-rettslige prinsipper er gjennomføringsforordningen tatt inn ved inkorporasjon. Inkorporasjonsbestemmelsen er plassert i vedlegg 1 som gjelder «grunnleggende krav», jf. § 4 i forskrift om produksjon m.m. av fritidsfartøy. I tillegg erstatter de mer spesifikke kravene til identifikasjon av fartøyet i artikkel 3 i forordningen, de mer generelle bestemmelsene om det samme i gjeldende vedlegg 1 nr. 2.1 i forskrift om produksjon m.m. av fritidsfartøy. Det vil på den måten bli lettere for leseren å få oversikt over hvilke krav som gjelder for identifikasjonsnummeret.
For øvrig inneholder gjennomføringsforordningen en rekke administrative bestemmelser knyttet til tildeling av identifikasjonsnummer, og Sjøfartsdirektoratet oppdaterer våre prosedyrer for tildeling av identifikasjonsnummer i henhold til dette. Gjennomføringsforordningen åpner også for at medlemsstatene kan kreve gebyrer for utstedelse av identifikasjonsnummer. Sjøfarsdirektoratet vil vurdere om- og i hvilken utstrekning det er nødvendig og hensiktsmessig å kreve gebyr for de tjenestene som direktoratet yter i denne forbindelse.
Rettelser
Sjøfartsdirektoratet har rettet enkelte henvisningsfeil, skrivefeil og uheldige formuleringer i forskrift om produksjon m.m. av fritidsfartøy. Konkret hva det gjelder er omtalt i kommentarer til de enkelte bestemmelsene under punkt 4.
Økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget
Gjennomføringsforordningen innfører ikke nye krav, men utfyller eksisterende krav til identifikasjonsnummer og utstedelse av slike nummer. For den enkelte produsent vil eventuelle gebyrer knyttet til en søknad om identifikasjonsnummer utgjøre en mindre kostnad. Et eventuelt gebyr fra Sjøfartsdirektoratet vil være knyttet til kostnadene ved utstedelsen, og sammenlignet med øvrige kostnader med å sette produkter på EØS-markedet vil det uansett være snakk om beskjedne beløp.
I dag utsteder Sjøfartsdirektoratet identifikasjonsnummer til produsenter i EØS. I 2016 behandlet Sjøfartsdirektoratet ca 10 slike saker. Gjennomføringsforordningen åpner også for utstedelse av identifikasjonsnummer til produsenter fra land utenfor EØS. Dette kan medføre et større sakstilfang, men det forventes ikke et volum som avviker vesentlig fra dagens nivå.
Kommentarer til de enkelte bestemmelsene
Til § 31, Framgangsmåte for behandling av produkter som utgjør en risiko Nummerering av ledd etter femte ledd er feil og rettes opp.
Til vedlegg 1, Grunnleggende krav A nr. 1 Kolonne 2 i tabellen, oversatt fra direktiv 2013/53/EU, har en overskrift hvor det står «vindkraft». Dette rettes til «vindstyrke».
Til vedlegg 1, Grunnleggende krav nr. 2.1 Det innføres et nytt avsnitt i vedlegget som inkorporerer gjennomføringsforordning (EU) nr. 2017/1 i norsk rett. Artikkel 3 i gjennomføringsforordningen inneholder konkrete krav til identifikasjonsnummeret, herunder hva nummeret skal bestå av og i hvilken rekkefølge nummeret skal bygges opp. Dette er mer utfyllende krav om det samme som reguleres i gjeldende forskrift om produksjon m.m. av fritidsfartøy vedlegg 1 nr. 2.1, og vedlegget endres ved at norsk oversettelse av artikkel 3 erstatter dagens opplisting av krav til identifikasjonsnummeret.
Til vedlegg 6, Intern produksjonskontroll og overvåket produktprøving (modul A1) nr. 4 Dagens formulering er noe uklar med hensyn til i hvilken grad det er påkrevd å benytte teknisk kontrollorgan, og ordlyden er endret for bedre å få fram kravet i tråd med direktivet.
Til vedlegg 17, Ekvivalent samsvar på grunnlag av vurdering av ferdigbygd produkt nr. 3 første ledd Skrivefeil rettes i første setning.