Fastsettelse av forskrift om endring av forskrift 24. november 2009 nr. 1400 om drift av fartøy som fører 12 eller færre passasjerer mv
Sjøfartsdirektoratet fastsetter med dette endringer i forskrift 24. november 2009 nr. 1400 om drift av fartøy som fører 12 eller færre passasjerer mv.
| Dato: | 24. februar 2012 |
|---|---|
| Serie | RSR |
| Nummer | RSR 4 - 2012 |
| Saksnummer | 201126827-10/MTS |
| Vedlegg | Last ned som PDF |
1. Innledning
Forslag til endringer ble sendt på høring den 3. oktober 2011, med høringsfrist 30. desember. Sjøfartsdirektoratet mottok til sammen fem eksterne høringsuttalelser, som er gjennomgått og vurdert.
Endringen innebærer at ordlyden i § 13 om redningsredskaper generelt revideres. Videre blir det åpnet for at fartøy under 15 m største lengde som opererer i hastigheter under 10 knop i fartsområde 2 i perioden 15. april – 15. september ikke behøver å føre redningsflåte dersom alle om bord er iført flyteutstyr. Krav til stuing av redningsredskaper flyttes til § 14.
Forskriftsendringen innebærer ingen skjerping av allerede eksisterende krav.
2. Vurdering av høringsuttalelsene
2.1 Vedrørende forslaget til endring av krav til å føre VHF/DSC
Sjøfartsdirektoratet foreslo i høringsutkastet å redusere minstekravene når det gjelder krav til å føre stasjonær VHF. Endringene ble foreslått gjort gjeldende for fartøy under 15 m største lengde som opererer i hastigheter under 10 knop i fartsområde 2 i perioden 15. april – 15. september.
Telenor Maritim Radio fraråder i sin høringsuttalelse å redusere kravet til å ha VHF med DSC (Digital Selective Calling) om bord. VHF med DSC har den egenskapen at operatøren ved å trykke på én knapp kan oversende fartøyets posisjon til hovedredningssentralen og varsle om at fartøyet er i nød. Telenor Maritim Radio viser til at et fartøy i nød har like stort behov for hurtig varsling og hjelp, uavhengig av fartøyets operasjonelle hastighet. Videre blir det vist til viktigheten av å holde lyttevakt på dedikerte frekvenser for å kunne fange opp nødmeldinger fra andre fartøy. Også FjordGuiding DA fraråder å fjerne krav til å ha radioutstyr med DSC.
Sjøfartsdirektoratet tar innspillene når det gjelder krav til VHF med DSC til etterretning og frafaller forslaget om å endre på forskriftens radiokrav.
2.2 Endringer i § 13 første ledd
Endringen i § 13 første ledd bokstav a innebærer at redningsflåter som minimum skal tilfredsstille standarden ISO 9650-1. Definisjonene i § 2 endres i samsvar med dette.
Nåværende § 13 første ledd bokstav b og c er slått sammen og forenklet til en ny bokstav b. Kravet til oppdrift i flyteutstyret som skal være om bord er satt til minst 100 N, det vil si at utstyret som et minimum skal tilfredsstille ISO 12402-4 eller ISO EN 395 (redningsvester for innland/nær kysten).
Ny § 13 første ledd bokstav c, d, e og f viderefører dagens bokstav e, f, g og h. Ordlyden i endringens bokstav d og e er oppdatert.
2.3 Endringer i § 13 annet ledd
Annet ledd bokstav a og b åpner for alternative løsninger til hovedregelen i § 13 første ledd; det vil si at fartøyet ikke behøver å føre redningsflåte dersom alle om bord enten er:
- iført heldekkende flytedrakt, eller
- er iført flyteutstyr og fartøyet opererer under bestemte begrensninger
2.3.1 Bokstav a
Paragraf 13 annet ledd bokstav a er en revisjon og forenkling av dagens annet ledd. Bestemmelsen er i første rekke utformet med tanke på aktører som driver aktiviteter som havrafting, men er ikke begrenset til disse. Dersom fartøyet ikke fører redningsflåte, skal alle om bord være iført heldekkende flytedrakt under seilas.
Ki-elements har innvendinger mot at kombinasjonen flytedrakt/flytevest er tillatt. Sjøfartsdirektoratet påpeker at også ordlyden i den gamle § 13 annet ledd åpner for at oppdriften på 150 N kan oppnås ved å kombinere flytedrakt med andre flytemidler («minimum 150 N samlet oppdrift»). På dette punktet er det altså ingen endring i forhold til tidligere.
Hansen Protection AS og Ki-elements har kommentert at dagens krav om at heldekkende flytedrakter skal ha termiske egenskaper klasse D i henhold til ISO 15027 har falt ut i høringsutkastet. Dette er en uteglemmelse og kravet videreføres i § 13 tredje ledd.
2.3.2 Bokstav b
Paragraf 13 annet ledd bokstav b er ny. For fartøy som opererer under nærmere bestemte begrensninger, fjernes kravet til å føre redningsflåte dersom alle om bord er iført "egnet CE-merket flyteutstyr med minst 50 N oppdrift". (Til sammenligning bruker § 23 i lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter formuleringen "egnet (…) flyteutstyr".)
Minstekravene i § 13 annet ledd bokstav b kan følges av fartøy under 15 m største lengde som opererer i hastigheter under 10 knop i fartsområde 2 i perioden 15. april – 15. september. For nærmere begrunnelse for disse begrensningene, vises til det som er uttalt i høringsbrevet.
Dersom bare deler av seilasen foregår under 10 knop, skal forskriftens hovedregler tilfredsstilles.
2.4 Endringer i § 13 tredje ledd
For å bedre lesbarheten ellers i paragrafen er kravene til akseptable minstestandarder på flyteutstyret samlet i tredje ledd. I denne bestemmelsen videreføres også dagens krav til at heldekkende flytedrakter skal ha termiske egenskaper.
2.5 Endringer i § 14
Paragraf 14 oppdateres i samsvar med kravet til redningsflåter i ny § 13 første ledd bokstav a. Kravet til stuing av redningsredskaper i nåværende § 13 første ledd bokstav d flyttes til § 14 annet ledd.
3. Økonomiske og administrative konsekvenser
Forslaget innebærer en forenkling av nåværende regler, samtidig som at det innføres enkelte lempninger i gjeldende regler for visse fartøy. Sjøfartsdirektoratet fører ikke periodisk tilsyn med fartøy som omfattes av 1400-forskriften. De foreslåtte endringene medfører derfor ikke endringer i direktoratets arbeidsoppgaver.
Forskriftsendringen medfører ikke økte økonomiske eller administrative konsekvenser for næringen eller det offentlige.
4. Ikrafttredelse
Endringene trer i kraft 1. mars 2012.
Vedlegg:
Forskrift om endring av forskrift 24. november 2009 nr. 1400 om drift av fartøy som fører 12 eller færre passasjerer mv.
Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 22. februar 2012 med hjemmel i lov 16. februar 2007 lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) § 2 og 9, jf. delegeringsvedtak 16. februar 2007 nr. 171 og delegeringsvedtak 31. mai 2007 nr. 590.
I
§ 2 bokstav e, h og i slettes
§ 2 bokstav f og g blir ny e og f.
§ 2 bokstav j, k og l blir ny g, h, og i.
§ 13 skal lyde:
§ 13 Redningsredskaper
- Første ledd bokstavene a til c gjelder ikke for:
-
- fartøy hvor alle om bord er iført egnet CE-merket heldekkende flytedrakt som alene, eller i kombinasjon med annet CE-merket flyteutstyr, gir en oppdrift på minst 150 N. Passasjerer som skal dykke kan under seilas være iført dykkerdrakt som alene, eller i kombinasjon med CE-merket flyteutstyr, gir en oppdrift på minst 150 N.
- fartøy under 15 m største lengde som opererer i hastigheter under 10 knop i fartsområde 2 og mindre i perioden 15. april – 15. september når alle om bord er iført egnet CE-merket flyteutstyr med minst 50 N oppdrift.
- Flyteutstyr, herunder heldekkende flytedrakter, som kreves etter denne paragrafen skal minst tilfredsstille standardene ISO EN 393, ISO EN 395, ISO EN 396, ISO 12402-3, ISO 12402-4 eller ISO 12402-5. Heldekkende flytedrakter skal i tillegg gi termisk beskyttelse klasse D i henhold til standarden ISO 15027.
§ 14 skal lyde:
§ 14 Stuing av redningsredskaper
II
Denne forskriften trer i kraft 1. mars 2012.
- Redningsflåte(r) skal være stuet i samsvar med produsentens anvisning og være sikret til fartøyet under utsetting og ombordstigning.
- Flyteutstyret skal oppbevares på et lett tilgjengelig sted som er tydelig merket og godt ventilert.
- Alle fartøy skal minst ha følgende redningsredskaper om bord:
- Redningsflåte med kapasitet til alle om bord, som minst tilfredsstiller standarden ISO 9650-1.
- Egnet CE-merket flyteutstyr med minst 100 N oppdrift til alle om bord. Barn skal ha tilgang på egnet CE-merket flyteutstyr tilpasset barnets størrelse.
- En livbøye med lys.
- En flytende kastering festet til minst 30 meter flytende line.
- Tre fallskjermlys og tre håndbluss.
- En redningsgrind eller tilsvarende innretning som gjør det mulig å plukke opp en person fra vannet.