Endringer i forskrift om ballastvannbehandling som følge av oppdaterte retningslinjer for godkjenning av ballastvannsystemer
Sjøfartsdirektoratet har fastsatt endringer i forskrift 8. september 2017 nr. 1368 om ballastvannbehandling på skip og flyttbare innretninger (ballastvannforskriften). Ved endringsforskriften gjennomføres endringer i reglene som følge av vedtatte revisjoner av retningslinjene for godkjenning av rensesystemer for ballastvann på skip, fastsatt av IMO. Endringene omfatter alle skip bygget for å føre ballastvann.
| Dato: | 06. desember 2018 |
|---|---|
| Serie | RSR |
| Nummer | RSR 8 - 2018 |
| Vedlegg | Last ned som PDF |
Endringene trer i kraft straks.
Bakgrunn
Den internasjonale konvensjonen om kontroll og behandling av ballastvann og sedimenter (ballastvannkonvensjonen) er gjennomført ved ballastvannforskriften. Forskriftens § 2 inneholder krav til rensesystem for ballastvann, og stiller etter dagens ordlyd krav om at systemet skal være godkjent i henhold til retningslinjene i IMO -resolusjon MEPC.174(58) Guidelines for the Approval of Ballast Water Management Systems (G8).
Ved MEPC.279(70) ble G8 revidert og gitt navnet 2016 Guidelines for Approval of Ballast Water Management Systems (G8). Etter denne resolusjonen trer de reviderte retningslinjene for godkjenning av rensesystemer i kraft senest 28. oktober 2018. Systemer som installeres på eller etter 28. oktober 2020 skal være godkjent etter disse retningslinjene. For systemer som installeres frem til 28. oktober 2020, kan statene velge å legge til grunn retningslinjene etter MEPC.174(58) eller de reviderte retningslinjene.
Ved MEPC.300(72) ble retningslinjene vedtatt endelig som bindende regelverk og gitt tittelen Code for Approval of Ballast Water Management Systems (BWMS Code). Denne resolusjonen trer i kraft 13. oktober 2019.
Samtidig vedtok IMO endringer i ballastvannkonvensjonen som implementerer den vedtatte koden, jf. MEPC.296(72): Regel A-1 ble tilføyd et nytt punkt 8 med definisjon av «BWMS Code», og i regel D-3 ble punkt 1 gjort helt nytt slik at det spesifiseres når gjeldende guidelines og den vedtatte koden skal legges til grunn for godkjenningsprosessen. Etter den reviderte D-3 skal rensesystemer for ballastvann som installeres 28. oktober 2020 eller senere være godkjent i henhold til BWMS Code, mens systemer som installeres før dette skal være godkjent i henhold til G8 som gjaldt på godkjenningstidspunktet.
Høringen
Utkastet til endringsforskrift ble sendt på høring 19. september 2018, med frist til 20. oktober for å komme med merknader. 11 instanser besvarte høringen, og ingen av disse hadde merknader til endringsforslaget. Tre instanser hadde imidlertid andre merknader.
Pelagisk forening gav uttrykk for at endringene ikke måtte medføre mer byråkrati eller høyere gebyrer.
Organisasjonen Fiskebåt uttrykte generell bekymring for utfordringene med å implementere regelverket i den eksisterende fiskeflåten, og et ønske om at Sjøfartsdirektoratet følger opp med ytterligere rådgivning i denne fasen.
Miljødirektoratet minnet om at det kan være behov for egen tillatelse etter forurensningsregelverket til landbaserte testfasiliteter som gjennomfører tester for rensing av ballastvann. Miljødirektoratet vil være rette myndighet til å avgjøre om det er behov for egen tillatelse, og vil måtte ta stilling til dette i det enkelte tilfelle.
Kort om endringene
Ballastvannkonvensjonen er gjennomført i norsk rett ved transformasjon, slik at reglene i konvensjonen er omskrevet til norsk regeltradisjon og satt sammen til det som i dag utgjør ballastvannforskriften. Endringene regel D-3 er derfor gjennomført ved endringer i forskriftens § 2. Ballastvannforskriften er hjemlet i skipsikkerhetsloven.
Ved MEPC.279(70) ble det gjort noen prosessuelle endringer i retningslinjene for godkjenning av rensesystemer for ballastvann. Nedenfor nevnes noen av de viktigste:
- Testfasiliteter som gjennomfører tester av rensesystemer for ballastvann skal være uavhengige. Det er et krav at de ikke skal være eiet av eller forbundet med produsent eller selger av rensesystemer for ballastvann, eller av hovedkomponenter i slike systemer, jf. pkt. 2.1.3.
- Systemets ytelsesevne under temperaturer varierende fra 0o C til 40o C skal evalueres, jf. pkt. 2.5.1.
- For at et system skal kunne gis en ubegrenset typegodkjenning, må det testes under tre ulike saliniteter, jf. pkt. 2.4.22. Tidligere var det tilstrekkelig med testing i to valgfrie saliniteter.
- Landbasert testing skal bestå av fem påfølgende gyldige testsykluser som viser D-2-samsvar i hver salinitet. Testing ombord skal gjenspeile den faktiske ballastoperasjonen og bestå av minst tre påfølgende gyldige tester, som viser at krav i D-2 overholdes, og skal strekke seg over en periode på ikke mindre enn seks måneder.
- Ny del 5 Self Monitoring. Rensesystemer skal nå kunne overvåke, registrere og lagre data for å kunne verifisere korrekt drift de siste 24 månedene. Systemet skal også ha et alarmregime.
- Ny del 6 Validation of System Design Limitations (SDL). Formålet er å dokumentere kritiske parametere i et gitt rensesystem, og kan beskrive for eksempel vannkvalitet og transmittans. SDL-er skal identifiseres av produsenten og spesifiseres på typegodkjenningsbeviset.
- I del tre er alle testspesifikasjoner for elektrisk og elektronisk utstyr i rensesystemet fjernet, og erstattet med henvisning til IACS UR E10 Test Specification for Type Approval.
Utover statusendringen til å bli et bindende regelverk innebærer MEPC.300(72) bare endringer i kapittel- og avsnittsnummereringen.
Samtidig med tilleggene i ballastvannforskriften § 2 annet ledd, er leddet delt, slik at henvisningen til G9 og IACS M74 gjøres til et eget ledd og paragrafen blir mer oversiktlig.
Som en konsekvens av oppdelingen av § 2 annet ledd, må henvisningen i paragrafens siste ledd knyttet til utprøving av ny ballastvannteknologi justeres tilsvarende. Denne henvisningen gjennomfører ballastvannkonvensjonens regel D-2, som beskriver grensene for utslipp av levedyktige organismer, og hvilke indikatormikrober som skal benyttes. Her har også henvisningen vært delvis feil fra starten av, idet kravene som gjennomføres står i gjeldende § 2 tredje og fjerde ledd, som innholdsmessig bygger på hverandre. En retter derfor også dette ved fastsettelsen.
Administrative og økonomiske konsekvenser
Konsekvensene av ballastvannkonvensjonens regler innføres i norsk rett er omtalt i flere omganger, senest i Sjøfartsdirektoratets rundskriv RSR 9-2018. Det er på det rene at regelverket vil innebære økte investerings- og vedlikeholdskostnader for rederiene, men samtidig et økt inntektspotensial for leverandører og foretak med kompetanse til å gjennomføre godkjenning av og tilsyn med ballastvannrenseanlegg.
De endringene som nå gjøres utvider i noen grad testregimet som skal legges til grunn for godkjenningen av rensesystemene. Disse endringene vil kunne påvirke kostnadene til å få godkjent aktuelle systemer. Kravene til logging av data vil også kunne innebære økte utviklingskostnader, som igjen vil påvirke prisene. I siste instans vil disse kostnadene måtte tas av rederiene. Sjøfartsdirektoratet legger likevel til grunn at endringene som nå foreslås innebærer begrensede tillegg i den økonomiske belastningen som den gjennomførte innføringen av kravene til rensing av ballastvann medfører.
For det offentlige vil konsekvensene foruten veiledning av kunder og foretak med delegert myndighet være begrensede.