Forslag om endring i Sjøfartsdirektoratets forskrifter som følge av innføring av kjønnsnøytrale benevnelser – høring

 

Høringsfristen er satt til 11. mars 2025, og eventuelle innspill sendes til post@sdir.no. 

 

Spørsmål om høringen kan rettes per e-post til Hanna Meidell Iversen (hmiv@sdir.no) eller Ingrid Staverløkk (ings@sdir.no).

 

Forslaget til forskriftsendringer tar sikte på å endre 50 av Sjøfartsdirektoratets forskrifter for å innføre kjønnsnøytrale begreper. De foreslåtte endringene er av redaksjonell karakter, og gjeldende rett videreføres. 

 

Regjeringen la frem en likestillingsstrategi for maritim næring den 5. juni 2023. Det ble foreslått fire innsatsområder med konkrete tiltak for å fremme likestilling i næringen. I tildelingsbrevet for 2024 ba Nærings- og fiskeridepartementet Sjøfartsdirektoratet om å innføre tiltak for å gjennomføre strategien.  

De spesifikke føringene for arbeidet ble utdypet i et tillegg til tildelingsbrevet. I brevet ble Sjøfartsdirektoratet bedt om å gjennomgå norsk sjøfartsregelverk, og undersøke om det benyttes benevnelser som ikke er kjønnsnøytrale. Dersom slike benevnelser ble identifisert i direktoratets forskrifter, skulle disse oppdateres. 

 

Sjøfartsdirektoratet har gjennomgått forskriftene vi forvalter, og identifisert en rekke begreper som vi ikke anser som kjønnsnøytrale. Flere av begrepene er godt innarbeidet, både i næringen og samfunnet generelt, noe som kan medføre enkelte utfordringer ved en eventuell endring. Vi har derfor gjennomført et innspillsmøte med arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner og utdanningsinstitusjoner i forkant av høringen. Målet var å samle innspill til nye begreper som kan fungere som gode alternativer. Møtet resulterte i mange gode innspill.

 

Målet er å erstatte de nåværende begrepene med kjønnsnøytrale alternativer som også oppfyller målet om et inkluderende språk. I det følgende presenterer vi endringsforslagene, og kommenterer kort bakgrunnen for hvert forslag. 

 

For det første har vi identifisert bruk av personlige pronomen som peker på det mannlige kjønn, nærmere bestemt “han” og “ham”. Disse ordene foreslås erstattet med kjønnsnøytrale alternativer. 

 

For det andre inneholder regelverket flere titler som ikke er kjønnsnøytrale, som “sjømannslege”, “tjenestemann”, “brannmann”, “motormann”, “rormann”, “signalmann”, “båtmenn”, “besiktelsesmann”, “bestmann”, “styrmann” og “overstyrmann”. 

 

•  “Sjømannslege” foreslås endret til “sjøfartslege”. Vi mener denne tittelen er like dekkende, samtidig som den er kjønnsnøytral. Vi fikk innspill i innspillsmøtet om at «sjøfartslege» kunne forveksles med «skipslege», og det ble foreslått å heller benytte “maritim lege”. Etter vår vurdering kan imidlertid “maritim lege” tolkes videre. Det er dessuten større nærhet mellom “sjømannslege” og “sjøfartslege”, noe som gjør det lettere å forstå at det nye begrepet dekker samme funksjon.
  
  
• «Tjenestemann» foreslås endret til «tjenesteperson». Dette er i tråd med lignende endringer i annet regelverk, som for eksempel i lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff (straffeloven).
  
  
• Ordet “brannmann” er brukt i tilknytning til -lag, -utstyr, og -kommunikasjon.
  • Vi foreslår å endre “brannmannlag” til “brannlag”. Vi anser ordet som like dekkende, samtidig som “brannlag” allerede er brukt i forskrift 1. juli 2014 nr. 1099 om brannsikring på skip.
  • “Brannmannsutstyr” er identifisert flere steder i regelverket vårt. Vi foreslår å endre begrepet til “brannkonstabelutstyr”, da “brannmann” nå heter “brannkonstabel”. I innspillsmøtet fikk vi innspill på at forslaget var langt og vanskelig å bruke i praksis. Sjøfartsdirektoratet kan være enig i at begrepet «brannkonstabelutstyr» er langt, men etter vår vurdering er dette likevel det mest hensiktsmessige av alternativene vi har vurdert. Det kom blant annet forslag om brannutstyr, men vi mener dette begrepet kan forveksles med annet utstyr til brannslukking, som brannslukker, brannslange med videre. Vi har også vurdert “brannutrustning” og “brannbekledning”, men ordene er etter vårt syn ikke like treffende. 
  •  “Brannmannskommunikasjon” foreslås erstattet med “brannkonstabelkommunikasjon”. Begrepet “brannmannskommunikasjon” er funnet i et vedlegg fra SOLAS, hvor de sikter til “fire fighter’s communication”. Vi ønsker størst mulig nærhet til originalspråket, og vi foreslår derfor å endre til “brannkonstabelkommunikasjon”, selv om også dette ordet blir relativt langt.
    
    
• “Motormann” foreslås endret til “skipsmotormekaniker”, som samsvarer med Utdanningsdirektoratets gjeldende emneplan for utdanning som motormann.
  
  
• “Rormann” foreslås endret til “rorgjenger”, et kjønnsnøytralt begrep som allerede er definert i ordboken som en person som står til rors. 
  
  
• “Signalmann” foreslås endret til “signalist”. Ordene “signalør” og “signalperson” ble også vurdert som gode alternativer. 
  
  
• Begrepet “båtmenn” er identifisert én gang i forskrift 15. februar 1977 nr. 2 om passasjerskip i spesiell fart bilag 2 vedlegg II, og er knyttet til et sertifikatkrav for førere av redningsfarkoster. I SOLAS er benevnelsen “certified lifeboatman” anvendt. Det aktuelle sertifikatet ble tidligere kalt “båtmannssertifikat”, men kalles nå “ferdighetssertifikat for fører av redningsfarkost” i våre interne systemer. Se også forskrift 22. desember 2011 om kvalifikasjoner og sertifikat for sjøfolk § 47 første ledd, hvor sertifikatet omtales som “ferdighetssertifikat for fører av redningsfarkost og mob-båt”. Vi foreslår derfor å endre “båtmenn” til “sertifiserte førere av redningsfarkost”. Vi fikk også innspill om å endre til “sertifiserte MOB-båtførere” på innspillsmøtet, men siden sertifikatet sikter til fører av “redningsfarkost” i våre interne systemer har vi valgt å bruke ordet redningsfarkost. 
  
  
• “Besiktelsesmann” foreslås endret til “inspektør”.
  
  
• Tittelen “bestmann” forekommer kun én gang i forskrift 15. oktober 1991 nr. 713 om plassering m.v. av innredning og om forpleiningstjenesten for besetningen på fiske- og fangstfartøy. Tittelen er overflødig i konteksten og foreslås derfor fjernet. 

Det har vært særlig utfordrende å finne gode alternativer til “styrmann” og “overstyrmann”. For “styrmann” har vi vurdert blant annet “navigasjonsoffiser” og “dekksoffiser”. “Dekksoffiser” er i tråd med begrepsbruken i STCW, hvor det refereres til “deck officer”, se regel I/1.1 nr. 5. Det er formålstjenlig å ha sammenheng mellom det norske og det internasjonale regelverket. En svakhet med “dekksoffiser” er imidlertid at dette er en benevnelse som angir et kvalifikasjonsnivå, som i tillegg til styrmann omfatter skipsfører og overstyrmann. Begrepet er derfor mindre presist enn "styrmann”. 

 

For “overstyrmann” bruker STCW begrepet “chief mate”. Vi har vurdert flere alternativer for “overstyrmann”, blant annet “sjefsdekksoffiser”, “dekkssjef”, “overnavigasjonsoffiser”, “nestkommanderende navigasjonsoffiser” og “nestkommanderende dekksoffiser”. Forslagene er etter vårt syn beskrivende, men lange og vanskelige å bruke i praksis. Ordet “dekkssjef” er derimot konsist og beskrivende for rollen, samtidig som det oppnås god sammenheng med stillingen “maskinsjef”. Et problem med ordet “dekkssjef” er imidlertid at ordet kan forveksles med lederen for dekksavdelingen. En båtsmann, på engelsk kalt “bosun” eller “boatswain”, leder dekksavdelingen, og omtales ofte som “deck boss”. Vi foreslår av denne grunn å endre til stillingstittelen “sjefsdekksoffiser”, selv om dette begrepet er noe vanskeligere å uttale. 

 

Sjøfartsdirektoratet ønsker særlig innspill fra høringsinstansene knyttet til endring av de to begrepene, men foreslår følgende endring: 

• “Styrmann” endres til “dekksoffiser”. Første- og andrestyrmann blir da 1. og 2. dekksoffiser. 
  
  
• “Overstyrmann” endres til “sjefsdekksoffiser”.

 

Vi har også identifisert andre benevnelser som ikke er kjønnsnøytrale, som “ransmenn”, “froskemann”, “fagmann”, “tredjemann” og “sjømann”.

• «Ransmenn» foreslås endret til «ranere» i vedlegg II til forskrift 22. desember 2011 nr. 1523 om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk.
  
  
• Ordet “froskemann” foreslås fjernet. Begrepet forekommer kun én gang i regelverket, nærmere bestemt i sjøveisreglene, hvor det vises til “dykker eller froskemann”. Etter dagens språkbruk anser vi ordet “dykker” som dekkende også for froskemenn, slik at sistnevnte foreslås fjernet.
  
  
• Ordene “fagmann” og “tredjemann” foreslås endret til “fagperson” og “tredjeperson”. 

Begrepet “sjømann” foreslås erstattet med «arbeidstaker» og noen steder «sjøfolk». Ordene “sjøfolk” og “arbeidstaker” har allerede blitt benyttet som substitutter. I 2013 ble sjømannsloven erstattet med skipsarbeidsloven. I forbindelse med dette ble det utført et regelverksarbeid der begrepene “sjømann” og “sjøfolk” ble erstattet med “arbeidstaker” eller “den som har sitt arbeid om bord”. Dette ble gjort for å sikre samsvar med begrepsbruken i skipssikkerhetsloven og skipsarbeidsloven, se RSR 7-2013. Det er en viss betydningsforskjell mellom begrepene “den som har sitt arbeid om bord” og “arbeidstaker”, da kun sistnevnte krever et formelt ansettelsesforhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Vi foreslår derfor å kun bruke “arbeidstaker” i kontekster hvor bestemmelsen allerede anvender begrepet, slik at vi ikke endrer bestemmelsens innhold. Vi foreslår også å erstatte “sjømann” med “sjøfolk” enkelte steder, selv om dette ikke er i samsvar med terminologien i skipssikkerhetsloven og skipsarbeidsloven. Dette skyldes i hovedsak at begrepet “sjøfolk” benyttes gjennomgående i de aktuelle forskriftene. Dette gjelder særlig for forskrift 22. desember 2011 nr. 1523 om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk og forskrift 26. juni 2007 nr. 705 om arbeids- og hviletid på norske passasjer- og lasteskip mv, hvor sistnevnte også har en legaldefinisjon av “sjøfolk” i § 2 bokstav g. En slik endring vil være mer passende å gjøre som del av et separat prosjekt.

 

Til slutt er også ordene “mann-over-bord-båt”, “dødmannsknapp”, “dødmannsalarm”, “rederi- og sjømannsorganisasjoner”, “sjømannsfradrag”, “sjømannsskikk” og “sjømannskap” identifisert som aktuelle for oppdatering.

 

• “Mann-over-bord-båt” og “mann-over-bord-øvelse” foreslås endret til henholdsvis “MOB-båt” og “MOB-øvelse. Denne endringen medfører at vi kan videreføre forkortelsen “MOB”, som er godt innarbeidet i næringen, samtidig som begrepet er kjønnsnøytralt. Vi vurderte også “menneske-over-bord-båt”, da dette ville vært et mer forklarende og utfyllende begrep, samtidig som at forkortelsen “MOB” fortsatt kunne benyttes. Det har imidlertid kommet innvendinger om at dette begrepet blir for langt og kunstig. I tilfeller hvor det siktes til “mann-over-bord-situasjon" foreslår vi å endre til “situasjon med person over bord”.
  
  
• “Dødmannsknapp” foreslås endret til “automatisk nødstopp”. Ordet “dødmannsknapp” er misvisende, da flere av disse systemene i realiteten ikke innebærer en knapp. Det foreslåtte alternativet fremstår som en mer dekkende og moderne beskrivelse, samtidig som det er kjønnsnøytralt.
  
  
• “Dødmannsalarm” foreslås fjernet. Ordet er kun brukt ett sted i regelverket, i parentes etter begrepet “personellalarm”. Vi anser derfor ordet som overflødig og foreslår at det ikke videreføres.
  
  
• “Rederi- og sjømannsorganisasjoner” foreslås endret til “arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner”. Som nevnt under redegjørelsen for begrepet “sjømann” ovenfor, ble det i 2013 gjennomført et arbeid for å fjerne sjømannsbegrepet fra regelverket. I forbindelse med dette ble også “rederi- og sjømannsorganisasjoner” erstattet med “arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner” i en rekke forskrifter. Vi foreslår dermed å endre dette begrepet i de resterende forskriftene i tråd med dette.
  
  
• “Sjømannsfradrag” foreslås endret til “særskilt fradrag for sjøfolk”. Før den nye skatteloven kom i 1999, regulerte daværende lov sjømannsfradraget gjennom § 44 syttende ledd. Da ny lov ble vedtatt i 1999, ble hoveddelen av bestemmelsen videreført, men den nye bestemmelsen i § 6-61 bruker nå ordet “sjøfolk” i stedet for “sjømann”. Skatteetatens nettsider refererer også til sjømannsfradrag som “særskilt fradrag for sjøfolk”.
  
  
• Begrepet “sjømannsskikk” foreslås endret til “alminnelig skikk til sjøs”. Begrepet benyttes i forskrift 1. desember 1975 nr. 5 om forebygging av sammenstøt på sjøen (Sjøveisreglene), som gjennomfører COLREG . Dette er i tråd med forslaget om å endre begrepet “sjømann”, samtidig som «alminnelig skikk til sjøs» ikke avviker nevneverdig fra det opprinnelige begrepet. I COLREG brukes formuleringen "the ordinary practice of seamen". Forslaget er dermed i tråd med både det opprinnelige norske ordet og den engelske versjonen av COLREG.
• Vi foreslår å beholde ordet “sjømannskap”. Ordet er brukt i forskrift 1. desember 1975 nr. 5 om forebygging av sammenstøt på sjøen (sjøveisreglene), som gjennomfører COLREG. Begrepet blir benyttet som en sentral rettslig standard innenfor skipsfarten, og utgjør et sentralt vurderingsmoment i straffesaker ved skipsulykker. Vi har ikke funnet et godt alternativ, slik vi har for det relaterte ordet “sjømannsskikk”. I den engelske versjonen av COLREG brukes det liknende ordet “seamanship”. Nåværende ord er følgelig i tråd med originalspråket. 

 

Vi har videre vurdert om ordene “bemanning” og “mannskap” bør endres. Det er ulike meninger om disse ordene er kjønnsnøytrale, eller om de refererer til det mannlige kjønn. I motsetning til stillingstitler som “motormann” og “styrmann”, som peker på et bestemt individ med antagelse om at vedkommende er en mann, refererer “bemanning” og “mannskap” mer generelt til grupper. Det har også vist seg vanskelig å finne dekkende alternative begreper, særlig for ordet “bemanning”, som er godt etablert i det norske språk. Vi har vurdert “besetning” som alternativ for “mannskap”, men det kan være visse nyanseforskjeller i hva begrepene omfatter. En slik begrepsendring ville i så fall krevd en legaldefinisjon i vårt regelverk. Det er ulike meninger knyttet til om begrepene burde endres eller ikke, og vi ønsker innspill fra høringsinstansene om det er behov for å endre begrepene, samt forslag til alternative ord. 

 

Vi har laget en oversikt av de identifiserte ordene og de respektive endringsforslagene. Oversikten er vedlagt nedenfor. Ordene finnes naturligvis i flere former i regelverket, og endringene er tilpasset den aktuelle konteksten i bestemmelsen. En mer detaljert oversikt over endringene finnes i vedlagt manus.

Ord	Endringsforslag
Mann-over-bord-båt, mann-over-bord-øvelse	MOB-båt, MOB-øvelse
Mann-over-bord-situasjon	Situasjon med person over bord
Dødmannsknapp	Automatisk nødstopp
Dødmannsalarm	Fjernet. Omfattes av “personellalarm”
Sjømann	Sjøfolk Arbeidstaker
Sjømannsfradrag	Særskilt fradrag for sjøfolk
Sjømannslege	Sjøfartslege
Styrmann	Dekksoffiser (1. dekksoffiser, 2. dekksoffiser)
Overstyrmann	Sjefsdekksoffiser
Motormann	Skipsmotormekaniker
Ransmenn	Raner
Rormann	Rorgjenger
Signalmann	Signalist
Båtmann	Sertifisert fører av redningsfarkost
Froskemann	Fjernet. Nå omfattet av “dykker”
Besiktelsesmann	Inspektør
Fagmann	Fagperson
Bestmann	Fjernet
Tredjemann	Tredjeperson
Brannmannutstyr	Brannkonstabelutstyr
Brannmannkommunikasjon	Brannkonstabelkommunikasjon
Brannmannlag	Brannlag
Tjenestemann	Tjenesteperson
Sjømannsskikk	Alminnelig skikk til sjøs
Sjømannskap	Beholdes
Rederi- og sjømannsorganisasjoner	Arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner
Bemanning	Beholdes
Mannskap	Beholdes

 

 

Forslaget vil ikke medføre administrative eller økonomiske konsekvenser, utover de ressursene Sjøfartsdirektoratet må bruke for å gjennomføre endringene. Forslaget vil imidlertid ha praktiske konsekvenser for sjøfartsnæringen, da det vil innebære en omlegging av begrepsbruken.

 

1) Forslag til endring av Sjøfartsdirektoratets forskrifter

2) Høringsliste