Nærmere om polarkoden

Temaet skipsfart i polare strøk ble aktuelt som følge av smelting og reduksjon av isen rundt polene, noe som har åpnet for nye muligheter for kommersiell skipsfart i disse områdene. Den internasjonale polarkoden trådte i kraft 1. januar 2017, og fra samme dato ble nødvendige endringer og tillegg gjort gjeldende i vårt nasjonale regelverk.

Havområdene rundt polene er krevende, avsidesliggende og sårbare. Dette har betydning for sikkerheten til skip, mannskap, passasjerer og miljøet. Internasjonalt har det lenge blitt jobbet med å utvikle et regelverk som tar hensyn til de særegne forholdene ved operasjon i polare farvann. Norge og Sjøfartsdirektoratet har ledet arbeidet med å utvikle et bindende internasjonalt regelverk for operasjon i polare farvann som tar høyde for de spesielle risikofaktorene som ikke er tilstrekkelig dekket av eksisterende konvensjoner.

Krav til sikkerhet og miljø

Polarkoden inneholder regler for utforming og konstruksjon av skip, utstyr, operasjonelle forhold, opplæring og beskyttelse av miljøet. Selve koden er delt inn i to deler: en sikkerhetsdel og en miljødel. Sikkerhetsdelen innfører krav om polarskipsertifikat for skip med SOLAS-sertifikater som skal operere i polare farvann. Et sentralt poeng er at sikkerhetskravene er tilleggskrav til SOLAS-sertifikater, og gjelder derfor bare SOLAS-skip, mens miljødelen er basert på MARPOL-konvensjonen og gjelder alle skip.

Kravene i sikkerhetsdelen er formåls- og funksjonsbaserte, og kravene til skipet er knyttet til risikomomentene i områdene der skipet skal operere, som isforhold og temperatur. Det er avgjørende for rederiet å vurdere operasjonsområdet, og disse forholdene samt eventuelle operasjonelle begrensninger skal framgå av skipets operasjonsmanual.

Strengere miljøkrav

Miljødelen følger virkeområdet til de ulike vedleggene i MARPOL og innfører tilleggskrav til MARPOL vedlegg I (oljeforurensning), vedlegg II (skadelige flytende stoffer i bulk), vedlegg IV (kloakkforurensning) og vedlegg V (avfallsforurensning). Dette innebærer at en del av kravene gjelder alle skip, inkludert fiskefartøy.

Miljøkravene i polarkoden er hovedsakelig operasjonelle og gjelder både nye og eksisterende skip. Eksempler på slike krav inkluderer strengere regler for utslipp av oljeholdige væsker, skadelige flytende stoffer, kloakk og avfall i polare farvann. Det finnes også spesifikke konstruksjonskrav for nye skip som ønsker å operere i polare farvann der det kan være over 30 cm tykk is. Dette kan også gjelde nye fiskefartøy.

Kan påvirke design av nye skip

Selv om de fleste kravene i miljødelen er operasjonelle, vil de også kunne påvirke designvalgene. For eksempel vil det for enkelte kategorier nye skip være forbudt å slippe ut kloakk i polare farvann med mindre skipet har et godkjent (rattmerket) kloakkrenseanlegg. Dette innebærer at selv om kravet er operasjonelt (forbud mot kloakkutslipp), kan det påvirke utformingen og installasjonene om bord, noe som rederiet må ta hensyn til for sitt skip.

Polarskipsertifikat

Polarskipsertifikat er et tilleggssertifikat for skip med SOLAS-sertifikater som skal operere i polare farvann. Fra 1. januar 2017 må nye skip ha et gyldig polarskipsertifikat for å kunne operere i disse områdene. Eksisterende skip skal oppfylle sertifikatkravet innen den første datoen for mellomliggende tilsyn eller fornyelsestilsyn etter 1. januar 2018.

Sjøfartsdirektoratet utsteder polarskipsertifikatet for skip som er flagget i norsk ordinært skipsregister (NOR). For skip som er registrert i norsk internasjonalt skipsregister (NIS), er sertifiseringen delegert til anerkjente klasseselskaper.