Båt og utstyr

Valg av båt avhenger av hvordan den skal brukes, hvor den skal brukes, og hvem som skal bruke den. Båten må bare brukes i farvann og under værforhold den er beregnet for, og båtføreren må ha nødvendig ferdighet i å føre båten. Bruk ikke større motor enn båten er godkjent for. Barn/ungdom under 16 år må aldri bruke store eller hurtige båter alene. Det skal god øvelse til å føre en rask båt uten fare for ulykke.

Alle fritidsbåter satt på markedet i EØS-området etter juni 1998 skal være CE-merket, med alt det innebærer (Fritidsbåtforskriften). Blant annet skal det være oppgitt totalt tillatt last og det farvann, vind og bølger båten er beregnet for.

Før du skal bruke båten, må du se etter at båten er i forsvarlig stand. Gå over utstyret og sjekk at det er i orden, og forsikre deg om at du vet hvordan det brukes.

Under finner du en oversikt over noe av utstyret som er lurt å ha med seg i en fritidsbåt. Hvilket utstyr du bør ha med er selvsagt avhengig av båtens størrelse og bruksområde. Disse listene er derfor ikke komplette, men gir en grov oversikt over en del av det utstyret som kan være lurt å ha tilgjengelig.

 

Påbudt med flyteutstyr
Alle fritidsbåter skal ha flyteutstyr lett tilgjengelig til alle ombord. I fritidsbåter under 8 meter er det i tillegg påbudt å ha vesten på når man oppholder seg utendørs.
Både eieren og føreren av båten er ansvarlig for at flyteutstyret er på plass, i orden og tilgjengelig under turen. Alt flyteutstyr som selges i Norge skal være CE-merket

Tips ved kjøp av flyteutstyr
For at flyteutstyret skal passe, må det prøves. Gal størrelse kan gi gal flytestilling og redusere sikkerheten. Flyteutstyret skal sitte godt, være lett å ta på seg og behagelig å bære.

Barn og vest
Det er viktig at barna får en vest som passer. Er vesten for stor, kan det hende at barnet for eksempel flyter med ansiktet ned i vannet. For stor vest kan også føre til at barnet faller ut av vesten. Oppblåsbare vester anbefales ikke til barn. Barn skal alltid være under tilsyn selv om de er utstyrt med redningsvest. Panikkreaksjoner hos barn kan føre til at vesten ikke virker som den skal. Bruk av bleier og klær endrer vestens egenskaper sammenlignet med de forholdene vesten er testet under. Derfor er det viktig at barna får venne seg til redningsvesten, gjerne sammen med de klærne som normalt brukes under vesten. Svømmebasseng eller badestranden er fine steder for testing av vest - og la det gå lek i det! Vær også oppmerksom på at redningsvesten ikke snur barnet over på ryggen hvis vannet er for grunt.

 

Ulike kategorier flyteutstyr
Med flyteutstyr menes redningsvest, flyteplagg og annet personlig utstyr til å holde en person flytende. Utstyret deles i fire ulike kategorier etter hvor store kravene til oppdrift er. Oppdriften måles i newton (N).

50 N: Flyteplagg  (-genser, -jakke, -vest)
Disse flyteplaggene gir personen en loddrett flytestilling. De er behagelige å ha på, gir stor bevegelsesfrihet og finnes i en rekke ulike former og farger. Flyteplagg som flytejakker, flytegensere og flytevester er beregnet på svømmedyktige personer over 30 kilo. De egner seg best til bruk nær hjelp i skjærgården. Er du alene i båten, bør du bruke redningsvest.

100 N: Redningsvest
Dette er den tradisjonelle oransje redningsvesten med krage. I utgangspunktet skal kragen og flyteelementene foran på vesten bidra til å snu en bevisstløs person over på ryggen og gi en flytestilling på ryggen med ansiktet over vann. Du kan imidlertid ikke være sikker på at det skjer: Påkledning og sjøgang vil redusere vestens egenskaper. Foto: Regatta

En redningsvest skal ha belte, skritt-stropper, refleks og gjerne en fløyte. Den er beregnet på både svømmedyktige og ikke-svømmedyktige personer. For barn og andre som ikke kan svømme, er det redningsvest som er det best egnede flyteutstyr. Redningsvesten egner seg til bruk i relativt beskyttet farvann eller langs kysten hvor sjøgangen ikke blir for stor.

150 N: Redningsvest (oppblåsbar)
En oppblåsbar vest er liten når den ikke er i bruk, og gir dermed maksimal bevegelsesfrihet. I oppblåst tilstand har den krage og luftfylte flyteelementer foran. Oppblåsbar redningsvest er beregnet på voksne personer og egner seg for bruk under alle værforhold. Oppblåsbare vester anbefales ikke til barn. Foto:

275 N: Redningsvest (oppblåsbar)
Denne vesten har de samme kjennetegn som 150 newtons oppblåsbar vest, men siden oppdriften er større, er den beregnet på brukere av tunge, vanntette klær under ekstreme værforhold og i offshorevirksomhet.

Test vesten din
I en nødssituasjon er det ingen tid til å lære hvordan sikkerhetsutstyret virker. Tren derfor på forhånd, sørg for at utstyret virker, og lær deg å betjene det. Dette gjelder spesielt oppblåsbare vester, som er teknisk avanserte. Men også når det gjelder flyteplagg og redningsvester, bør du prøve dem i vannet så du blir fortrolig med hvordan plaggene fungerer, og hvilken flytestilling utstyret gir.

Oppbevaring, ettersyn og vedlikehold
Om bord i båten bør flyteutstyr som ikke er i bruk oppbevares slik at det ligger tørt og skjermet for direkte sollys, bensin- og oljesøl. Når båten ikke er i bruk, bør redningsutstyret lagres hengende, luftig og tørt.

Ulikt flyteutstyr krever forskjellig vedlikehold, og det skal være tydelig merket med hvordan det skal behandles og vedlikeholdes. Med jevne mellomrom bør man sjekke at alle reimer og belter er hele. Se også etter at det ikke er rifter i stoffet, at sømmer ikke har gått opp og at flytematerialet ikke er krøllet.

Oppblåsbare redningsvester krever ekstra nøye ettersyn. Dersom utløsermekanismen ikke virker, har den oppblåsbare vesten ingen funksjon! Som hovedregel skal utløsertabletten byttes ut årlig. Med jevne mellomrom skal du blåse opp vesten og la den ligge natten over for å sjekke for lekkasjer. Siden det finnes ulike mekanismer hos de forskjellige produsentene, må du selv kreve å få en grundig innføring i vedlikehold og ettersyn når du kjøper vesten.

Se sikkerhverdag.no og sjekkvesten.no for mer informasjon om sikker bruk av vest.

Både VHF og mobil?
Om du havner i en nødsituasjon på sjøen, er det viktig at du har mulighet til å varsle for å få hjelp. Mange steder langs kysten er det god mobildekning, og mobil i en vanntett pose som du bærer på deg kan være livreddende i en nødsituasjon der du havner i vannet. Det er likevel viktig å være klar over begrensningene med en telefon i forhold til VHF. Signalene fra mobiltelefonen blir merkbart dempet allerede ved moderat sjøgang. Med mobiltelefon er det bare mulig å snakke med én og én abonnent, og da kun hvis en kjenner vedkommendes mobilnummer.

Med maritim VHF kan du normalt nå en kystradiostasjon uten forsinkende mellomledd, men like viktig er det at kystradiostasjonen også kan nå deg med meldinger som kan være viktige for din sikkerhet. Med en VHF-radio kan du kommunisere med kystradiostasjoner på land eller med andre båter.

Kjøp og bruk av VHF
For å ha VHF i båten må du ha opplæring og lisens. Opplæringen tar du via et webbasert kurs, og du får SRC/VHF sertifikatet når du er ferdig med kurset.
Vil du vite mer kan du ta et gratis VHF-introkuksjonskurs på Telenor Kystradio sine sider.

Håndholdt VHF
I tillegg til fastmontert VHF, er det en trygghet å ha en håndholdt VHF. Den kan du ta med deg i en nødsituasjon, for eksempel ved brann eller forlis. Den er også grei å ha med når voksne eller barn er ute i jollen.

Kystradiostasjonene
Norske kystradiostasjoner formidler gratis navigasjons-, kuling- og stormvarsler og andre viktige meldinger som har med sikkerhet til sjøs å gjøre. Kystradiostasjonene har direkte forbindelse med redningssentralene og kan rekvirere nødvendig hjelp. Ethvert anrop som gjelder nød/haster eller trygging har prioritet.

Kystradiostajonenes hovedfokus ovenfor fritidsbåter er kommunikasjon via VHF-radio. Dersom du ikke har VHF-radio kan du allikevel få kontakt med kystradiostasjonene  ved å ringe til telefonnummer 120.

Nødpeilesenter/EPIRB/PLB

Nødpeilesendere finnes både som personlige eller for båten. De personlige må aktiviseres selv, mens de for båten kan aktiviseres av vann når båten synker. Systemet vil automatisk sette i gang en redningsaksjon.

Om du ferdes alene på sjøen, er det lurt å investere i en PLB. En PLB må registreres hos NKOM med et eget kallesingal. Dette er enkelt å få til, og har en liten årlig kostand.

Lydsignal
Du kan komme opp i situasjoner der du kan bli nødt til å bruke lydsignaler for å fortelle andre hvor du er, eller hvordan du skal manøvrere. Kommer du ut i tåke, bør du kunne gi deg til kjenne med lyd.  Mangler du fastmontert horn, kan du klare deg med en «manuell» tåkelur. Det finnes ulike alternativer på markedet.

AIS
AIS står for Automatisk identifikasjonssystem, og ble utviklet som en anti kollisjonssystem for skip. AIS B er en enklere system for fritidsbåter. Slike systemer er gjerne koblet opp mot kartplotteren, eller båtens VHF-radio. Med en AIS-mottaker kan du se andre båter, men du blir ikke sett av andre. Med en AIS-Transponer kan du både se og bli sett.

Noen enheter har også nødknapp som forteller andre båter med AIS mottaker at du trenger hjelp.

Radarreflektor
En radarreflektor kan gjøre at du blir synlig for andre båter som bruker radar. Den kan også tas med i en redningsflåte/jolle og bidra til at en blir funnet.

Nødsignalutstyr/nødraketter
Det er lurt å ha nødraketter eller annet signalutstyr tilgjengelig i båten tilfelle nødsituasjon. Husk å sjekke utløpsdato jevnlig.

 

Lanterner er påbudt i dårlig sikt og i mørke (fra solnedgang til soloppgang). Det kan ofte være vanskelig å forutsi når man kommer ut for tåke, så det beste er å ha godkjente lanterner montert på båten til enhver tid.

Det er ulike krav til lanterner på ulike typer båter. I del C i sjøveisreglene finnes det mer informasjon om krav til lanterner på ulike typer fartøy.

Plassering og synlighet:

Lanternene skal plasseres ute i borde slik at det ikke er noe som skjermer for lyset. For at andre skal kunne skjelne lanternene fra hverandre, skal topplanternen som hovedregel plasseres minimum en meter over sidelanternene på båter under 20 meter.

Kravene om synlighet varierer med fartøyets størrelse. På båter under 12 meter skal topp- og akterlanternenes lys være synlige på minst to nautiske mils avstand. Lyset fra sidelanternene skal synes på minst én nautisk mils avstand.

Lanterner på motorbåter under 50 meter:

Et maskindrevet fartøy som er underveis skal vise både side- akter og topplanterner. Topplanternen skal være plassert høyere enn akterlanternen og sidelanterene. Den skal være plassert i båtens senterlinje forut for midtskips.

Styrbord sidelanterne er grønn og babord sidelanterne er rød. Sidelanternene skal lyse i en sektor på 112,5 grader, fra rett forover til 22,5 grader aktenfor tvers.
Topplanternen er hvit og skal lyse over en sektor på 225 grader, over det samme området som de to sidelanternene til sammen. Akterlanternen er også hvit, og dekker resten av sektoren (135 grader) rundt båten akterut.

Motorfartøy under 12 meter kan slå toppog akterlanternen sammen til en rundtlysende hvit lanterne i mastetoppen (135 + 225 = 360 grader).

Lanterner på motorbåter over 50 meter:
Hvis fartøyet er 50 meter eller større, skal det ha to topplanterner; en over forskipet og en over akterskipet. Den aktre skal være høyere over dekk enn den forrest.

Seilbåter
Seilfartøy med motoren i gang regnes som motorfartøy, uansett om seilene er
oppe eller ikke. De skal derfor følge lanternereglene for motorfartøy.

Seilfartøy under 20 meter kan ha en sammensatt lanterne plassert på mastetoppen. De kan også ha sammensatt sidelanterne
plassert på pulpit i tillegg til vanlig akterlanterne. Større seilfartøyer må
plassere lanternene slik at de markerer skutesidene og akterenden.

Mindre seilfartøyer har lov til å vise lys som større fartøyer.

Seilfartøy med lanterner i dekkshøyde kan i tillegg ha to rundtlysende lanterner
i masten for å tydeliggjøre sin posisjon. Den øverste lanternen skal være rød og
den nederste grønn. Avstanden mellom dem må minst være 1 meter for å sikre at lysene ses atskilt.



Småbåter
Mindre maskindrevne fritidsbåter (under 7 meter som ikke kan oppnå større fart
enn 7 knop) kan kombinere topplanterne og akterlanterne i én rundtlysende (360
grader) lanterne plassert på toppen av båten. Dersom det er praktisk mulig, skal
disse også vise sidelanterner.

Seilfartøy under 7 meter, robåt, kajakk og kano kan også nøye seg med en hvit, rundtlysende lanterne, eller en lommelykt. Seilfartøyet bør belyse seilene sine når andre fartøyer nærmer seg.

 

Mer informasjon om plassering av lanterner finner du i Sjøveisreglene.