DAG 2: Fremtidens sjøfart og sikkerhet var den røde – eller skal vi si grønne – tråden på dag to av Sjøsikkerhetskonferansen 2022.

Dagen var preget av interessante innlegg om ny teknologi.

– Vårt ansvar

Administrerende direktør Gitte Gard Talmo i rederiet Eidesvik AS viste et flammende engasjement i sitt innlegg om ny teknologi i møte med fremtiden.

Hun snakket i utropstegn næringens ansvar i det grønne skiftet.

– Offshore Servicefartøy kommer verst ut når det gjelder CO2-utslipp på norsk kontinentalsokkel. Vi er en del av problemet, men også en del av løsningen. Jeg er vanvittig stolt av å jobbe i en ambisiøs næring som jobber hardt for å kutte utslipp men skal skipsfarten nå sine klimamål trenger vi hjelp fra flere, samt utstrakt industrisamarbeid oppover og nedover i verdikjeden, sa Eidesvik-direktøren.

Talmo ønsker både strenge utslippskrav, gode intensivordninger og treffsikre støtteordninger fra myndighetene, men er tydelig på at det er næringen selv som må få fart på det grønne skiftet.

– For å få fart på ballen kreves ansvarlighet og mot til å legge hodet på blokka og teste ut ny teknologi. Vi må investere i folk og lære dem å ta i bruk ny teknologi, avsluttet Talmo, før hun takker for seg og høstet applaus fra salen.

Menneske mot maskin

Og folk, altså menneskene som skal betjene teknologien, spilte hovedrollen også i innlegget fra Kristian Gould.

Med den spenstige tittelen «specialist – human factors and organizational safety» i Equinor, presenterte han et budskap som trolig bidro til å senke et par hundre skuldre;

– Maskinene kommer ikke til å skyve oss mennesker helt ut i kulden.

Den menneskelige siden av ny teknologi er viktig, ifølge Gould.

Kristian Gould, Equinor.

Kristian Gould, Equinor.

 

– Økt automatisering øker også avhengigheten av mennesker når ting svikter. I et sikkerhetsperspektiv handler det ikke om teknologien i seg selv, men måten teknologien blir brukt av mennesker.

Essensen i innlegget er at du og jeg fortsatt vil være viktige til tross for stadig økende automatisering, og det vil fortsatt være stort behov for folk med nautisk utdanning.

Fra kunstig intelligens til design

Konferansedeltakerne fikk gjennom dagen en oppdatering på sikkerhetsstatus for batteridrevne fartøy, ferske data på bruk av alternative drivstoff og prognosene på dette fram til år 2050.

Et annet tema var kunstig intelligens og videobasert skroginspeksjon og analyse, og hvordan dette kan bidra til å identifisere både rust, malingsavskalling på skrog eller uønsket havnespy.

Vi var også innom OpenBridge-prosjektet, som handler om øke sikkerheten på maritime arbeidsplasser gjennom design. 

Forbilledlig sikkerhetsreise til slutt

Til slutt stilte konsernleder Kjetil Førsvoll i Boreal Norge AS og daglig leder Steinar J. Mathisen i Boreal Sjø opp og delte åpent og ærlig historien om sin mørkeste dag på jobb noensinne.

16. desember 2020 ble Boreals 40 ferjer og hurtigbåter beordret til kai som følge av at Sjøfartsdirektoratet avdekket alvorlige sikkerhetsavvik.

Tor Øyvind Skeiseid (konferansier), Steinar Mathisen (Boreal Sjø), Kjetil Førsvoll (Boreal Norge).

Tor Øyvind Skeiseid (konferansier), Steinar Mathisen (Boreal Sjø), Kjetil Førsvoll (Boreal Norge).

 

I samtale med representantene for direktoratet som fratok dem seilingssertifikatet, redegjorde Boreal for sin omfattende sikkerhetsreise siden den gang.

De ble både grillet og roset, ja, du måtte nesten ha vært der.

Og det kan du jo være. Neste år.

Sjøsikkerhetskonferansen 2023 arrangeres 27. – 28. september. Vel møtt!

 

Se vår oppsummering av Sjøsikkerhetskonferansen 2022:

 

Sjøsikkerhetskonferansen 2022 oppsummert! from Sjøfartsdirektoratet on Vimeo.