Gjennomføringen av MLC, 2006 i Norge

  • Publisert: 16.11.2012

Konvensjonen trådte i kraft 20.8.2013. Norge ratifiserte i 2009.

I Norge er konvensjonen hovedsakelig gjennomført i skipssikkerhetsloven og skipsarbeidsloven. De viktigste avklaringene av konvensjonens forståelse i Norge, er hvilket selskap som skal anses som rederi og hvem som regnes for å ha sitt arbeid om bord i.

Rederi

Skipssikkerhetsloven og skipsarbeidsloven definerer hvem som er rederi. Det er ISM-selskapet som regnes som rederi med mindre skipet ikke har et sikkerhetsstyringssertifikat. De fleste andre sammenlignbare flaggstater har også valgt denne løsningen. MLC er i stor grad en videreføring av ILO-konvensjon nr. 178 om arbeidstilsyn på skip.

Som en følge av gjennomføringen av MLC i skipsarbeidsloven, har for øvrig rederiets plikter utvidet til blant annet å omfatte et solidaransvar for arbeidsgivers økonomiske forpliktelser. Dette innebærer at dersom arbeidsgiver ikke kan eller vil oppfylle sine økonomiske forpliktelser overfor arbeidstakerne om bord, kan disse rette krav direkte til rederiet. Samtidig får rederiet et regresskrav overfor arbeidsgiver.

Den som har sitt arbeid om bord

Det som er relevant for forståelsen av hvilke personer som er omfattet av MLC på norske skip, er hvem som er omfattet av skipssikkerhetsloven og skipsarbeidsloven.

For skipssikkerhetslovens del medfører MLC ingen endring av hvilke personer som er omfattet av loven. De personene som var omfattet av loven før MLC trådte i kraft den 20. august 2013 er altså fortsatt omfattet av loven.

Skipsarbeidsloven erstattet sjømannsloven den 20. august 2013, og det er klargjort i virkeområdeforskriften til skipsarbeidsloven hvilke personer som ikke er omfattet av loven, personer som bare delvis er omfattet av loven, og i hvilken utstrekning loven gjelder for den som har sitt arbeid på flyttbar innretning.

Forholdet til ISM

Sjøfartsdirektoratet ønsker i størst mulig grad å integrere MLC-regimet med ISM, fordi det anses å være mest praktisk og effektivt å bygge på eksisterende systemer så langt det er mulig. Dersom rederiet har prosedyrer i sitt sikkerhetsstyringssystem som gjennomfører MLC-forpliktelser, er det derfor ikke nødvendig å utarbeide nye prosedyrer for dette.

Sertifisering av skip

Skip med en bruttotonnasje på 500 eller mer som går i utenriksfart eller opererer fra en havn eller mellom havner i et annet land skal ha sertifikat for arbeids- og levevilkår («Maritime Labour Certificate»).

Rederier som skal ha sine skip sertifisert må søke Sjøfartsdirektoratet om en besiktelseserklæring del I («Declaration of Maritime Labour Compliance Part I»). Dette dokumentet beskriver kravene i det norske regelverk som gjennomfører MLC, samt hvilke unntak som er innvilget for det enkelte skipet.

Etter å ha mottatt besiktelseserklæringen del I fra Sjøfartsdirektoratet, skal rederiet utarbeide del II av besiktelseserklæringen, hvor det skal angis hvilke prosedyrer som er utarbeidetfor gjennomføring og løpende etterlevelse av kravene som er listet opp i besiktelseserklæringen del I.

Etter at dette er gjort, skal rederiet begjære inspeksjon. For delegerte skip skal rederiet ta kontakt med det klasseselskapet som har utstedt skipets SMC-sertifikat.

Sertifikatet for arbeids- og levevilkår har en gyldighet på 5 år fra inspeksjonsdatoen. En mellomliggende besiktelse skal gjennomføres mellom annen og tredje årsdag i sertifikatperioden. For øvrig kan Sjøfartsdirektoratet eller anerkjent klasseinstitusjon utstede midlertidig sertifikat for arbeids- og levevilkår med begrenset gyldighet for inntil seks måneder:

  1. til nye skip ved levering,
  2. når et skip endrer flagg,
  3. når et rederi for første gang overtar ansvaret for driften av et skip.

Skip som ikke skal ha sertifikat

MLC krever at alle skip uansett størrelse skal ha en inspeksjon hvert tredje år, selv om de ikke skal ha sertifikat for arbeids- og levevilkår. Inspeksjonen av disse skipene knyttes opp mot passasjersertifikatet for passasjerskip og fartssertifikatet for lasteskip.

Til toppen