På større hurtigbåter har skipsfører og overstyrmann hver sin stol i styrehuset, der begge i utgangspunktet kan styre og manøvrere fartøyet fra sin posisjon. De avtaler hvem som fører og hvem som overvåker seilasen (co-pilot). Den som overvåker seilasen, kan på kort varsel overta føringen av fartøyet dersom det er nødvendig.

I denne hendelsen var det i utgangspunktet overstyrmannen som førte fartøyet. Skipsføreren var co-piloten og overvåket seilasen. Overstyrmannen oppdaget underveis at han ikke fikk til å styre fartøyet, og meldte straks fra til skipsføreren. Skipsføreren kontrollerte rorindikatoren og reduserte samtidig farten til fartøyet.

De oppdaget så at kommandolyset som indikerte hvem som styrer fartøyet, hadde gått over fra overstyrmannen til skipsførerens stol og styrestikke. Skipsføreren kontrollerte deretter rorutslaget med egen styrestikke og tok over føringen.

Fartøyet var i trangt farvann da dette skjedde, og de var kommet så langt ut av kurs at fartøyet måtte stoppes. Det ble brukt maskinkraft akterover for å svinge fartøyet styrbord og inn på kurslinje igjen. Etter å ha kommet tilbake i seilingsleden, ble fartøyet kjørt i sakte fart, og skipsføreren var i ferd med å svinge babord. Han får da ikke svinget fartøyet og ser på rorindikatoren at roret står i posisjonen 10–15 grader styrbord. Overstyrmannen oppdager da at kommandolyset som viser aktiv styreposisjon, har gått fra skipsfører til overstyrmann.

Overstyrmannen kontrollerte rorutslaget, tok over føringen og svingte fartøyet ut i åpent farvann. I åpent farvann ble det skiftet kommando mellom overstyrmannen og skipsføreren flere ganger for å teste og eventuelt fremprovosere feil. Dette lyktes de ikke med.

Etter ankomst havn, ble fartøyet tatt ut av drift for videre undersøkelser. Det viste seg at det var oppstått en feil på styrestikken i overstyrmannens posisjon. Det ble ikke funnet feil på den andre styrestikken. En midlertidig løsning var å drifte fartøyet med én styreposisjon og skjerpet bro i trangt farvann. Rederiet valgte å skifte styrestikkene for å unngå lignende hendelser med eksisterende utstyr.

Feilen som oppsto, viser at teknisk utstyr ikke alltid fungerer som forventet. På en hurtigbåt blir dette ekstra synlig, da farten gir mindre tid til reaksjon og feilsøking. Overnevnte hendelse førte ikke til en ulykke, og feilen ble funnet. Det er gjennomført tiltak for å unngå at dette skal skje igjen.

Sjøfartsdirektoratet vil poengtere hvor viktig det er å ha en godt planlagt seilas som er kjent for alle som har en oppgave på broa. Seilasen må hele tiden observeres, og hver enkelt må være kjent med det tekniske utstyret om bord. Det må være en lav terskel for å si ifra dersom det blir observert noe som ikke stemmer. Det å ha øvd inn mulige hendelsesforløp og vite hva som skal gjøres om noe uforutsett oppstår, gjør også at en har større mulighet til å takle hendelser underveis.