Hva skjedde?
Et fartøy på kystseilas var utenfor sin kjente rutefart, da det skulle på verksted. Seilasen var planlagt i papirkart. Fartøyet seilte inn i et forholdsvis trangt sund som gikk utenfor leias hovedløp.
Sundet hadde ikke navigasjonsmerker for optisk seilas i mørket, dvs. ikke noen fyrsektorer eller andre blink, og grunner var merket med jernstaker. Da fartøyet kom inn i det trange sundet, ble sikten redusert på grunn av en regnbyge som passerte området, og vakthavende navigatør mistet oversikten over fartøyets posisjon. Skipet traff en grunne merket med en jernstake og ble stående fast.
Hendelsen førte ikke til personskader eller miljøutslipp, men det var noe skade på skipets ror og propell. Skipet måtte ha ekstern assistanse for å komme seg av grunnen.
Årsaker
Fartøyet seilte i farvann utenfor sitt vante fartsområde. Det var heller ikke ECDIS om bord, slik at posisjonsbestemmelser måtte foretas med radarpeiling og avstand til objekter, eller ved å plotte inn skipets posisjon ved hjelp av GPS-koordinater. Leden ulykken skjedde i, hadde ingen fyrsektorer som kunne hjelpe navigatøren, og grunner var merket med jernstaker uten lys.
Da sikten ble redusert, førte dette til usikkerhet omkring fartøyets posisjon, noe som videre førte til grunnstøting. Det er usikkert hvordan regnbygen påvirket radarbildet, men det er grunn til å tro at denne hadde en negativ effekt på radarbildet og vanskeliggjorde nattseilasen i den trange leden.
Hva ser vi?
Sjøfartsdirektoratet har mottatt flere ulykkes rapporter der seilas i forholdsvis trange løp eller sund, fører til en grunnberøring. Det er viktig at en risiko vurderer alle forhold ved seilasen, inkludert faren for at sikten kan bli redusert, og at utstyr kan svikte eller få redusert virkeevne underveis i seilasen.
En bør tilstrebe å følge merket hovedlei så langt som mulig, slik at en kan nytte seg av fyr, fyrsektorer og andre optiske sjømerker med lys for posisjonsreferanse under nattseilas.
Valg av seilingsled bør også risiko vurderes med tanke på fartøyets tilgjengelige navigasjonshjelpemidler, og hvordan leien er merket.
Når en i tillegg seiler i områder der en ikke har sitt daglige virke, bør dette reflekteres i valg av seilingsled. En bør også ta høyde for vær som er ventet på seilasen og alltid husk at en skal gå med sikker fart.
Krav
Seilasen skal planlegges fra avgangshavn til ankomsthavn.
I seilasplanleggingen skal det blant annet tas hensyn til navigasjonsmessige begrensinger og faremomenter som er av forutsigbar natur.
Under seilasen i kystfarvann skal det benyttes kart med største målestokk som er passende for området.
Posisjonsbestemmelse skal foretas med hyppige mellomrom og alltid med bruk av mer enn én metode når forholdene tillater det.
Under utøvelse av brovakt skal det alltid holdes utkikk ved nedsatt sikt eller ved seilas i mørket.