Læring av hendelser – personulykker på trålfartøy

De vanligste skadene er klem- eller slagskader fra wire, tau, kroker, kjetting eller trålsekk ved inntak av fangst. Trålutstyret er generelt tungt utstyr som er utsatt for store belastninger. Faren for klemskader øker i dårlig vær med høy sjøgang.

Tråldekket kan også være glatt som følge av fisk, fiskerester, sjøvann, is og lignende, og skli- og fallulykker forekommer. Ved sjøgang kan det slå sjø inn på dekket gjennom trålslippen, og personer som oppholder seg i trålbanen, kan i verste fall blir skylt over bord. 

Sjøfartsdirektoratet ser også at en del ulykker skjer i forbindelse med vedlikehold, og da særlig i forbindelse med inntak av tunge tråldører. Dette er en meget risikabel operasjon, spesielt i dårlig vær, og bør derfor vies særlig oppmerksomhet. Fartøyets kurs og fart bør alltid tilpasses slik at fartøyet har minst mulig brå bevegelser, og helst bør slike operasjoner gjøres i smulere farvann.

Det er viktig at mannskapet har fått god opplæring og trening, slik at sikre rutiner for arbeidsoperasjoner er innarbeidet. En risikovurdering skal utføres for farlig arbeid om bord, og de som skal utføre arbeidet, skal delta når vurderingen gjøres.

Alle skal vite hvor de skal oppholde seg under arbeid på dekk og hvor det er sikkert å forflytte seg under fangstoperasjon.

Det må defineres sikre soner på dekk når fangstutstyr er i bevegelse, og kommandolinjer samt kommunikasjonsform må være avklart. Dersom det skal gjøres vedlikeholdsarbeid eller reparasjonsarbeid som ikke er dekket av eksisterende risikovurderinger, skal en ny vurdering gjøres før arbeidet starter.

Risikovurdering

Sjøfartsdirektoratet har utviklet et eget elektronisk verktøy for risikovurdering som er gratis i bruk og tilgjengelig på Sjøfartsdirektoratets hjemmeside.  
Det er også mulig å gjøre risikovurderingen slik som i eksempelet nedenfor. Denne har har vi fått låne av et trålrederi.

Risikovurderingen skal ta for seg faremomentene ved de ulike arbeidsoperasjonene, og forebyggende tiltak skal beskrives for enten å eliminere risikoen helt eller redusere risikoen til et akseptabelt nivå.

Det viktigste er at mannskapet har en felles forståelse for faremomentene og har fått en grundig opplæring og trening i hva som skal gjøres for å unngå å havne i en farlig situasjon.

Eksempel på risikovurdering:

Risikovurdering for hiving av trål
Deltakere: Hele mannskapet
Arbeidsoppgave	Faremoment	Forebyggende tiltak
Hiving av tråldører	Klemskade	Test kommunikasjonsutstyret før operasjonen starter. Ikke stå under hovedwiren før dørene henger i galgen. Bruk verneutstyr, hjelm, hansker, vernesko og flyteplagg.
Sjakle i framhaler	Klemskade Slag fra wire Fall over bord	Stå på riktig side av wiren. Ikke len deg ut fra båten uten sikring. Trålbasen gir beskjed til broa når det er klart til å hive. Bruk sikkerhetsline og flyteplagg.
Utsjakling av haneføtter	Klemskade Slag fra wire Fall over bord	Vær oppmerksom på bråttsjø. Skipperen skal observere og varsle om mulig sjø inn på dekk. Vær oppmerksom på hvordan wiren er staget/vist. Forlat trålbanen og gå til sikker sone etter utsjakling. Trålbasen gir beskjed til broa når det er klart for hiving. Bruk sikkerhetsline og flyteplagg.
Gilsing av trål	Klemskade Slag fra belg Fall over bord	Følg med på bevegelsen til belgen. Ikke tråkk/len deg over belgen. Vær oppmerksom på slag fra sorteringsristen. Sjekk at stroppene er i god stand og riktig dimensjonert Forsikre deg om at gilsekroken ligger godt i stroppen. Ikke stå i trålbanen når sekken kommer inn. Bruk sikkerhetsline og flyteplagg.
Tømming av sekk	Fallende gjenstander Klem- og slagskader	Ikke stå eller gå under sekken når den blir tømt. Forsikre deg om at kroken i sekketømmer er forsvarlig itredd.

Referanse:
Forskrift om arbeidsmiljø, sikkerhet og helse for de som har sitt arbeid om bord.