Bekymring
Direktoratet undersøker ikke ulykker med fritidsfartøy, men alle fritidsfartøyulykker der noen omkommer blir registrert. Andre ulykker med fritidsfartøy overvåkes også, selv om disse i dag ikke formelt blir registrert.
De fleste ulykkene har skjedd med fritidsbåter liggende i båthavner. Foto: Helge Høifødt
Hva har skjedd?
Tidlig i juni ble fire personer som oppholdt seg om bord i en eldre cabincruiser, syke. Cabincruiseren lå fortøyd til en brygge i Roabukta i Asnes i Sandefjord. De fire ble fraktet til sykehus med helikopter for videre undersøkelser, da de hadde symptomer på kullosforgiftning ifølge helsepersonell og politi som kom til stedet.
I begynnelsen av august omkom to personer om bord i et fritidsfartøy som lå til kai i Årnes. De to omkom trolig på grunn av eksosforgiftning. De oppholdt seg om bord i et fritidsfartøy om natten, og båten gikk på tomgang, trolig for at de to skulle få varme.
To uker senere ble tre personer funnet bevisstløse om bord i en båt i Bergen. Redningsmannskapene som fikk de tre personene ut av fartøyet, måtte tilføre frisk luft for å kunne ta hånd om de alvorlig skadde, da konsentrasjonen av CO-gass var høy nede i fartøyet. Trolig var det et aggregat som avga CO, som var årsaken til ulykken.
Årsak?
Det er ikke bekreftet at CO-gass var årsaken til de overnevnte hendelsene, men det er en klar mistanke om det. Karbonmonoksid (kullos) er en farge- og luktløs gass som er svært giftig. Karbonmonoksid er giftig fordi gassen fortrenger oksygenet fra hemoglobinet i de røde blodcellene og danner karboksyhemoglobin (COHb), noe som reduserer oksygentilførselen til vevene og hemmer åndedrettet.
Tiltak
Sjekk først og fremst at utstyr om bord som kan avgi gasser, er forsvarlig montert og at det ikke er lekkasjer inn i fartøyets innredning. Det finnes gassalarmer som kan monteres om bord, og disse er en billig forsikring for å gjøre fartøyet tryggere å oppholde seg i. Vedlikehold av maskineri og ettersyn av alarmer og annet utstyr er viktig.
Erfaring fra andre undersøkelser
Ulykker i andre land kan også gi læring. Den engelske havarikommisjonen avga tidligere i år rapport etter en alvorlig fritidsfartøyulykke i april 2013.
De konkluderte med følgende:
- Installasjonen av bensindrevet generator i maskin var ikke i henhold til leverandørs råd.
- Det monterte eksossystemet var ikke tilpasset formålet.
- Alt sikkerhetskritisk arbeid om bord i fartøyet bør gjøres av eller kontrolleres av kompetent personell som bruker rette materialer.
- Personene som var om bord, ble ikke advart om CO-gassen fordi alarmene som var montert om bord, ikke virket.
Kilder/linker:
- Ulykken i Asnes – Sandefjord: http://www.sb.no/fire-menn-ble-slatt-ut-i-baten/s/5-73-64987
- Ulykken i Årnes: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/To-personer-funnet-dode-i-bat-i-Arnes_-politiet-etterforsker-mulig-gassforgiftning--8118584.html
- Ulykken i Bergen: http://www.nrk.no/hordaland/tre-personer-kritisk-skadd-etter-a-ha-blitt-gassforgiftet-i-bat-1.12513528 og http://www.nrk.no/hordaland/tilstanden-betra-for-22-aring-og-28-aring-1.12516541
- Store medisinske leksikon: https://snl.no/karbonmonoksid
The report found that:
- The installation of the portable air-cooled petrol generator in the enclosed engine bay was against the advice provided by the manufacturer.
- The improvised exhaust system fitted to the generator was not fit for purpose.
- All safety critical work on boats should be undertaken by a competent marine engineer using the correct materials.
- The boats occupants were not alerted to the presence of CO because the alarms fitted on board were not working