Fra hvilket tidspunkt skal man beregne og registrere hviletiden?

Skipsføreren/bemyndiget skal kontrollere og registrere hviletiden i enhver periode på 24 timer og 168 timer (7 døgn).

24-timers perioden er den enkelte sitt arbeidsdøgn som begynner når man første gang starter arbeidet (første vakt) i et kalenderdøgn, og varer frem til samme klokkeslett påfølgende døgn. Den første hviletidsperioden som skal registreres er altså den som startet etter at man avsluttet sin første arbeidsperiode.

Samlet hviletid (døgnhvile) skal være minst 10 timer beregnet fra det tidspunktet man gikk på vakt og 24 timer frem i tid, eller fra tidspunktet man går av vakt og 24 timer tilbake i tid.

Arbeider man hver dag i en 7-døgns-periode, skal den gjennomsnittlige døgnhvilen være minst 11 timer, jf. kravet i skipssikkerhetsloven § 24 første ledd om at hviletiden skal minst være 77 timer i en hvilken som helst periode på 168 timer.

Registreringen skal være basert på den faktiske hviletiden hver enkelt arbeidstaker har hatt, og følgelig samsvare med dokumentasjon av arbeidstiden.

Hva menes med "en hvilken som helst periode på 24-timer"?

Skipssikkerhetsloven § 24 første ledd sier at hviletiden skal minst være 10 timer i løpet av en hvilken som helst periode på 24 timer. Det betyr at enhver 24 timers periode regnet fra et hvilket som helst tidspunkt og frem til samme tidspunkt  påfølgende døgn skal omfatte minst 10 timers hviletid.

Kan partene avtalefeste reduksjon av 10-timers døgnhvile?

Nei. På visse vilkår kan det i bindende tariffavtale fastsettes unntak fra hovedregelen når det gjelder redusert ukehvile og oppdeling av døgnhvilen i flere perioder, men samlet døgnhvile skal alltid minst være 10 timer, hvorav én periode skal være på minst 6 timer.

Skipssikkerhetsloven § 24 fjerde ledd angir hvilket personell, vilkår og grenser som gjelder for adgangen til unntak fra hovedregelen i tariffavtaler. Avtaler skal være skriftlige og underskrevet av begge parter.

Anses korte pauser som hviletid?

Nei, korte pauser anses ikke som hviletid. Hviletid er et sammenhengende tidsrom av en varighet på minst én time utenfor arbeidstiden som arbeidstakeren fritt kan benytte.

Begrepet "arbeidstid" må forstås som den tid som går med til å utføre praktisk arbeid, eller den tid hvor vedkommende er pålagt å utføre arbeid, typisk i et vaktsystem. Selv om det skulle være lite å gjøre på vakten, vil hele vakten likevel telle som arbeidstid. Lunsjpauser regnes ikke som hviletid.

Gjelder reglene om minste hviletid for skipets ledelse?

Ja. Sjøkapteiner er sjøfolk og reglene om minste hviletid gjelder derfor også for dem.

Er hviletidsbestemmelsene oppfylt ved 6-6 vaktsystem?

I utgangspunktet ja, basert på kravet om at minst én av hviletidsperiodene i løpet av et tidsrom på 24 timer skal være minst 6 timer. 2-vaktsystemet (6-6) har vært praktisert langt tilbake i sjøfartshistorien. Det vanligste til sjøs var å gå 6-6 vakter, det vil si veksle mellom 6 timer vakt og 6 timer frivakt to ganger i døgnet.

6-6 vaktsystemet er fortsatt en akseptert praksis internasjonalt og i Norge, men basert på dagens kunnskap om fatigue (uttretting), er dette et omdiskutert vaktsystem. Årsaken er at det er vanskelig å få minst 6-timers sammenhengende søvn ettersom det brukes 5-10 minutter til overlapping ved hvert vaktskifte, og det medgår tid til å komme seg til lugaren og falle til ro. Hvor mye vi sover, og hvor mye søvn vi faktisk trenger, varierer. Voksne mennesker trenger vanligvis mellom seks og ni timer søvn per natt. Er søvnmengden mindre enn dette over tid, øker risikoen for å akkumulere søvnunderskudd.

Vaktsystemet som velges er avhengig av område, fartøystype og hvilke operasjoner skipet utfører. I offshore sammenheng er 6-6-6-6 et velkjent vaktsystem, men vi ser økt bruk av «nye» vaktsystemer på 2-vaktfartøy, hvorav de vanligste er 12-12 og 8-4-4-8.

Veiledningen «Sjøfart og hviletid» forklarer hvorfor tilstrekkelig søvn er viktig for sjøsikkerheten og byr på nye perspektiver når det gjelder planleggingen av arbeids- og hviletid. Du finner veiledningen her.

Må standardskjema KS-0300 benyttes til registrering av hviletiden?

Nei, men hvis rederiet ønsker en annen utforming/format, skal innholdet være basert på Sjøfartsdirektoratets fastsatte standardskjema KS-0300 "Oppgave over sjøfolkenes hviletid" som følger EUs standard. Dette er av hensyn til internasjonale kontroller.

Kan hviletiden registreres og oppbevares om bord i elektronisk form?

Ja. Det er opp til rederiet å bestemme hvilket system en vil ta i bruk. Rederiet skal ikke meddele dette til Sjøfartsdirektoratet, men det er en klar forutsetning at de elektroniske registreringssystemer som benyttes oppfyller kravene til registrering og kontroll slik at hviletiden i enhver periode på henholdsvis 24 timer og 7 døgn (168 timer) fremkommer klart og entydig.

Enhver med rettslig interesse skal ha adgang til å gjøre seg kjent med innholdet og til å få utskrift. Sjøfartsdirektoratet kan kreve at innsendelse av opplysninger skal skje i et særskilt format.

Skal arbeidstaker alltid ha en underskrevet kopi av sine hviletidsregistreringer?

Ja. Hver måned og ved avslutning av tjenesten skal arbeidstaker motta en kopi av sin oppgave over hviletid, underskrevet av skipsføreren eller person bemyndiget av skipsføreren og arbeidstakeren selv. Hvis underskriften er elektronisk er det tilstrekkelig med en utskrift, men det skal fremgå at skipsføreren/bemyndiget samt arbeidstakeren har underskrevet elektronisk.

Hvor lenge skal hviletidsskjemaene oppbevares?

Skjemaer for registrering av hviletiden skal oppbevares om bord i minst 6 måneder etter at de er utfylt. I tillegg skal registreringsskjemaer oppbevares av rederiet i minst 3 år etter at de er utfylt, jf. forskrift om arbeids- og hviletid på norske passasjer- og lasteskip mv. § 12.

Hva er maksimal arbeidstid?

Hviletidsreglene som skal sikre minste døgn- og ukehvile, setter samtidig grensen for hvor lenge det kan arbeides på daglig og ukentlig basis.

Samlet arbeidstid i en hvilken som helst periode på 24 timer skal ikke overstige 14 timer. Dette følger av Skipssikkerhetsloven § 24 første ledd (hovedregelen) som sier at hviletiden skal minst være 10 timer i en 24-timers periode. Følgelig skal arbeidstiden ikke overskride 14 timer i løpet av samme tidsrom.

Det følger videre av hovedregelen at hviletiden skal være minst 77 timer i en periode på 168 timer (tilsvarer en uke). Det betyr at i gjennomsnitt skal det tas ut 11 timer hviletid pr. døgn som tilsvarer gjennomsnittlig arbeidstid på 13 timer i samme periode.

Hovedregelen sier også at intervallet mellom fortløpende hvileperioder ikke skal overstige 14 timer. Det betyr at lengste sammenhengende arbeidstid maksimalt kan være 14 timer.

Kan sjøfolk pålegges å delta i øvelser i sin planlagte hviletid?

Ja. Planlagt hviletid kan utsettes/avbrytes i situasjoner som gjelder skipets sikkerhet, herunder arbeid som følger av mønstringer eller øvelser pålagt i eller i medhold av lov. Øvelser vil ofte involvere hele besetningen, noe som får konsekvenser for enkeltes hviletid da arbeidsordningen som oftest er et vaktsystem. Det betyr at noen til enhver tid har sin frivakt/hviletid. Mønstringer og øvelser må likevel planlegges og utføres slik at hviletiden forstyrres minst mulig for å unngå at sjøfolkene påføres uttretting. Det er også viktig at skipsledelsen sørger for at det ikke hver gang er de samme personene som deltar i øvelser i sin oppsatte hviletid. Alle brudd på hviletid skal føres i registreringsskjemaet for hviletid, også ved arbeid som følger av mønstringer eller pålagte øvelser. Bruk kommentarfeltet for å forklare årsaken.

Hva skal føres i hviletidsskjemaet hvis man blir utkalt på sin frivakt?

Det er kun faktisk gjennomført hviletid som etterskuddsvis skal registreres i skjemaet og inngå i samlet hviletid i løpet av hver 24-timers periode. Det vil si at brudd på planlagt hviletid skal fremgå av registreringen og bidra til at sjøfolk som har vært blitt tilkalt på sin frivakt, skal sikres en tilfredsstillende hvileperiode til erstatning for den hviletiden som har gått tapt så snart det er praktisk mulig etter at den normale situasjonen er gjenopprettet.

Det samme gjelder for en arbeidstaker som er på hvilende vakt, f.eks. når et maskinrom ikke har tilsyn. Da skal sjømannen ha en adekvat kompenserende hvileperiode hvis den normale hvileperioden blir forstyrret av utrykning til arbeid.

Den samlede hviletiden i den enkelte sin 24-timersperiode skal altså tilstrebes å være på minst 10 timer selv om den planlagte hvileperiode ble avbrutt. Konsekvensen av utkalling på frivakt, kan resultere i at hviletiden blir oppdelt i mer enn to perioder. Det er ikke i alle unntakssituasjoner mulig å kompensere den tapte hviletiden i et 1:1 forhold, og det er skipsføreren, i dialog med arbeidstakeren det gjelder, som avgjøre hvilken kompensasjon som er nødvendig.

Kan sjøfolk arbeide på helligdager?

Ja. Ifølge Skipssikkerhetsloven § 23 skal det være ett døgns hvile i hver uke, og hvile på offentlige fridager. Imidlertid kan partene lage egne avtaler som regulerer arbeids- og hviletid annerledes, forutsatt at kravet til minste døgn- og ukehvile overholdes. Avtaler skal være skriftlige og underskrevet av begge parter. Begrepet offentlige fridager viser utelukkende til helgedager, søndager samt høytidsdager fastsatt i Norge. Likt med helgedager regnes tiden fra kl. 15:00 til 24:00 påskeaften, pinseaften, julaften og nyttårsaften. Bestemmelsen gjelder ikke for andre lands offentlige fridager, for eksempel der fartøyet ligger til kai i annet land, eller andre helligdager som gjelder ikke-norske arbeidstakere om bord.

Må alle ansatte på mindre arbeidsbåter registrere og dokumentere hviletid?

Det kommer an på ansettelsesforholdet/oppgavene vedkommende arbeidstaker har. Personell som er ansatt som sjøfolk og har arbeidskontrakt på Sjøfartsdirektoratet sitt formular, skal følge bestemmelsene om registrering av hviletid i forskrift om arbeids- og hviletid på norske passasjer- og lasteskip mv.

Dersom det utføres arbeid av personell som ikke er ansatt som sjøfolk, og der arbeidsforholdene er fulgt opp av Arbeidstilsynet, er arbeidstakerne ikke omfattet av Sjøfartsdirektoratets forvaltningsområde. De er dermed ikke bundet av Sjøfartsdirektoratet sitt regelverk når det gjelder føring og dokumentering av hviletid .

Skal arbeids- og hviletid på forskjellige fartøy regnes sammen?

Ja. Hviletidsbestemmelsene er en vernebestemmelse som skal sikre den enkelte arbeidstaker tilstrekkelig søvn og hindre uttretting. Dersom man arbeider/vikarierer på ulike fartøy innenfor 24- timers eller 168-timers perioder, skal døgnhvilen fortsatt være på minst 10 timer, og ukehvilen på 77 timer, regnet fra det tidspunkt man startet arbeidet på det første fartøyet.

Det antas at situasjoner med arbeid på forskjellige skip innenfor avgrensede tidsrom, er mest relevant for mindre fartøy på korte reiser.

Det vises også til bestemmelsen i forskrift om arbeids- og hviletid på norske passasjer- og lasteskip § 4 "Arbeidstid" som har en særbestemmelse for passasjerskip i innenriks rutefart med skift- eller vaktordninger og andre skip med en bruttotonnasje på eller under 300. Her kan den alminnelige arbeidstid overskrides, men likevel slik at den totale arbeidstid i løpet av en periode på 12 uker ikke overstiger 56 timer i uken i gjennomsnitt.

Den totale arbeidstid gjelder den enkelte arbeidstaker sin samlede arbeidstid, uavhengig av om vedkommende tjenestegjør på forskjellige fartøy i 12-ukers perioden.