Sjøfartsdirektoratet fastsatte 1. mars 2019 endringer i miljøsikkerhetsforskriften vedrørende særlige regler for verdensarvfjordene Geiranger-, Nærøy- og Aurlandsfjorden.
Målet med endringene var å redusere utslipp til luft og sjø fra skip som opererer i verdensarvfjordene. Blant endringene som ble innført var skjerpede krav til NOx-utslipp i miljøsikkerhetsforskriften § 14c, hvor det fremgår at alle skip med bruttotonnasje (BT) 1000 eller mer, uavhengig av kravene som gjaldt ved skipets byggeår, skal oppfylle Nivå I-krav fra 2020, Nivå II-krav fra 2022 og Nivå III-krav fra 2025.
Ellers i Norge gjelder MARPOL Vedlegg VI, regel 13 om NOx-krav for skip. MARPOL-kravene gjelder bare for skip som er bygget eller installerer en motor etter en gitt dato, og gjelder for alle motorer over 130 kW.
Nivå I-krav gjelder motor installert i skip bygget 1. januar 2000 eller senere, Nivå II gjelder motor installert i skip bygget 1. januar 2011 eller senere og Nivå III gjelder for motor installert i skip bygget 1. januar 2021 eller senere og som opererer i lavutslippsområdet i Nordsjøen sør for 62°N.
Nærøy- og Aurlandsfjorden ligger innenfor lavutslippsområdet, mens Geirangerfjorden ligger rett utenfor.
Sjøfartsdirektoratet foreslår nå å unnta lasteskip som opererer i verdensarvfjordene fra de skjerpede NOx-kravene i miljøsikkerhetsforskriften § 14c, og samtidig innføre et krav om at nevnte fartøyskategori skal oppfylle Nivå III senest 1. januar 2030.
Endringene har planlagt ikrafttredelse umiddelbart etter vedtakelse.
Høringsuttalelser sendes Sjøfartsdirektoratet innen 17. november 2021 til post@sdir.no.
Spørsmål om høringen kan rettes til rådgiver Espen Blomvik på tlf. 52 74 50 22 eller via epost til esbl@sdir.no.
Bakgrunnen for forslaget
Ettersom NOx-kravene i verdensarvfjordene gjelder for alle skip uansett byggeår, og kravene i resten av Norge bare gjelder motorer installert i nye skip eller nye motorinstallasjoner, medfører nå-situasjonen at det er mangel på lasteskip som oppfyller de gjeldende NOx-kravene i verdensarvfjordene og som er aktuelle for transportoppdrag i disse områdene.
Mangelen på tilgjengelige lasteskip har derfor ført til negative konsekvenser for landbasert industrivirksomhet lokalisert innenfor verdensarvfjordområdet og som bruker lasteskip for utskiping av sine produkter.
I februar 2021 fikk Sjøfartsdirektoratet derfor i oppdrag fra Klima- og miljødepartementet å utrede konsekvensene for landbasert virksomhet i området og muligheten for å gjøre unntak for NOx-kravene for lasteskip tilknyttet slik virksomhet, herunder hvordan et slikt unntak kan utformes.
I forbindelse med oppdraget ble DNV bedt om å utrede konsekvensene innføringen av NOx-kravene kan ha for landbasert industrivirksomhet i verdensarvfjordene.
Sjøfartsdirektoratet hadde i forbindelse med arbeidet også møter med berørte deler av næringen. DNV har i sin rapport undersøkt tilgjengelig lasteskipskapasitet (stykkgods- eller bulkskip i størrelseskategori 1000-5000 BT) som helt eller delvis opererer i norsk farvann og som møter NOx Nivå I-, II- og III-kravene.
Totalt ble det identifisert 261 skip, og blant disse var det 125 skip som ikke møter noen av kravene, 72 skip møter Nivå I-krav, 22 skip møter Nivå II-krav og 7 skip møter Nivå III-krav.
Videre har de omtalte skipene en gjennomsnittsalder på omkring 30 år, og næringen finner det ikke økonomisk forsvarlig å oppgradere disse skipene kun på bakgrunn av transportoppdrag i verdensarvfjordene alene.
I møter med berørte aktører i næringen ble det også påpekt for Sjøfartsdirektoratet at overgangen til NOx nivå I f.o.m. 1. januar 2020 har medført at rederiene har måttet bruke unødvendig store skip eller har måttet gå lengre avstander, noe som i denne sammenhengen har ført til unødvendige utslipp av NOx.
Sjøfartsdirektoratet ser at selv om NOx-utslippet fra lasteskip i verdensarvfjordene vil reduseres med 4-5 tonn ved innføringen av NOx Nivå III-kravene, utgjør dette likevel en forholdsmessig liten andel av det totale NOx-utslippet fra skip i verdensarvfjordene som for 2019 ble beregnet til 372 tonn.
DNV-rapporten og Sjøfartsdirektoratets anbefaling til Klima- og miljødepartementet er vedlagt høringsbrevet.
Nærmere om forslaget
På grunnlag av funnene i DNVs rapport utarbeidet Sjøfartsdirektoratet en anbefaling til Klima- og miljødepartementet. Som det fremgår av Sjøfartsdirektoratets anbefaling, er det funnet grunnlag for å utsette innfasingen av Nivå III krav for lasteskip som skal operere i verdensarvfjordene.
Sjøfartsdirektoratet foreslår at lasteskip, fremfor nåværende løsning hvor Nivå I-krav skal være oppfylt fra 2020, Nivå II-krav fra 2022 og Nivå III-krav fra 2025, skal oppfylle Nivå III-krav fra 1. januar 2030.
Det er innen den tid forventet at en større andel av lasteskipene i det aktuelle størrelsessegment vil tilfredsstille Nivå-III kravene. Forslaget innebærer derfor ikke en utfasing, men en utsettelse av de strengere utslippskravene knyttet til NOx.
Blant de øvrige alternativene som Sjøfartsdirektoratet har vurdert, er å endre innslagspunkt for virkeområdet for lasteskip i Miljøsikkerhetsforskriften § 14c fra skip med BT 1000 eller mer til skip med BT 10 000 eller mer.
Løsningen er formålstjenlig ettersom den ville unnta nær alle lasteskip med historikk på operasjon i verdensarvfjordområdene fra de gjeldende NOx-krav, og dessuten gitt mulighet for færre inn- og utskipninger med større skip.
Forslaget ville derfor gitt optimalisert logistikk for landbasert industri. Det taler likevel mot en slik løsning at den ikke legger opp til en innfasing av skjerpede krav til utslipp av NOx fra lasteskip.
Et annet alternativ som ble vurdert var å endre innslagspunkt for virkeområdet i miljøsikkerhetsforskriften § 14c fra skip med BT 1000 eller mer til skip med en samlet installert effekt fra dieselmotorer over 5000 kW.
Forslaget ville fått virkning alle fartøykategorier, og ville medført en mer markant økning i utslipp. For øvrig er det mindre heldig å gjøre en effektgrense gjeldende kun for lasteskip, ettersom at regelverket da blir mer komplisert ved at man for to ulike parametere å forholde seg til avhengig av fartøykategori.
Alternativet med utsatt innfasing av krav til NOx Nivå III innebærer en mindre økning i utslipp sammenlignet med nå-situasjonen, men som kan ivareta hensynet til optimalisert logistikk for landbasert industri. Den foreslåtte løsningen legger dessuten også opp til fremtidig utslippsreduksjon.
Rettslig grunnlag
Som et rettslig utgangspunkt kan Norge fastsette særlige miljøreguleringer som vil gjelde i Norges territorialfarvann. Dette prinsippet følger av havrettskonvensjonen.
Prinsippet kommer også til uttrykk i MARPOL artikkel 9 gjennom en henvisning til det da pågående arbeidet med UNCLOS. Endringen hjemles i skipssikkerhetsloven §§ 31-33. NOx-krav for skip i verdensarvfjordene er i dag regulert i § 14c i miljøsikkerhetsforskriften.
Det er derfor naturlig at endringsforslaget når det fastsettes plasseres i § 14c, samtidig som det presiseres at eksisterende krav som skal videreføres for øvrige skip, ikke lenger vil være gjeldende for lasteskip.
Kommentarer til miljøsikkerhetsforskriften § 14c
Innfasingstidspunktene for Nivå I, II og III hva angår NOx-utslipp følger i dag av miljøsikkerhetsforskriften § 14c første ledd bokstavene a-c. Sjøfartsdirektoratet foreslår å endre andre ledd i miljøsikkerhetsforskriften § 14c hvor det skal framgå at lasteskip med BT 1000 eller mer, uavhengig av fartøyets byggeår, skal oppfylle Nivå III kravene senest 1. januar 2030.
Samtidig foreslås en endring av første ledd hvor skip som nevnt i annet ledd unntas fra innfasingstidspunktene i § 14c første ledd bokstav a-c. Dispensasjonsbestemmelsen i eksisterende annet ledd er foreslått videreført i et nytt tredje ledd.
Administrative og økonomiske konsekvenser
For utslipp av NOx oppstiller gjeldende § 14c i miljøsikkerhetsforskriften en gradvis innfasing av Nivå I, II og III fra og med henholdsvis 1. januar 2020, 2022 og 2025. De foreslåtte endringene innebærer en utsatt innfasing av NOx-krav for lasteskip hva angår Nivå III, og en reversering hva angår Nivå I og II.
Ettersom berørte aktører i bare begrenset grad har eller hatt intensjon om å innrette seg etter NOx-kravene i § 14c grunnet manglende økonomisk insentiv for å operere i verdensarvfjordene, forutsettes det at forslaget ikke vil medføre økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning på nåværende tidspunkt.
Det må likevel forventes at det ved vil påløpe kostnader for rederiene ved innføring av Nivå III fra og med 2030. Det er per nå ikke mulig å gi et estimat på omfanget av disse kostnadene.