Last ned høringsbrev som pdf

Innledning

Sjøfartsdirektoratet sender med dette forslag til endring i byggeforskriften 1, VMS-forskriften2 og drikkevannforskriften 3 for flyttbare innretninger på høring.

Høringsuttalelser sendes Sjøfartsdirektoratet innen 8. oktober 2017 til post@sdir.no

For spørsmål om høringen ta kontakt på e-post til:

Åse Waage awa@sdir.no
Andreas Otterå aot@sdir.no
Nina Hanssen Åse nha@sdir.no

Bakgrunnen for forslaget

Etter en gjennomgang av byggeforskriften, VMS-forskriften og drikkevannforskriften foreslår vi endringer som skal bidra til at forskriftene blir mer brukervennlige og oppdaterte, og på den måten skape et bedre arbeidsverktøy for brukerne.

Endringene foreslås for å rydde opp i regelverket ved å fjerne unødvendige krav og oppdatere andre. Det har også vist seg å være behov for presiseringer av ordlyden i enkelte bestemmelser.

Kommentarer til de enkelte bestemmelsene i endringsforslaget

Byggeforskriften

Til § 6 ny nr. 1.2

Her foreslår vi et nytt krav som setter et gitt sikkerhetsnivå som skal legges til grunn for miljølaster. Forslaget innebærer at vi krever et minste sikkerhetsnivå uavhengig av hvilke klasseregler som brukes ved beregning av konstruksjon og styrke.

Til § 6 nr. 2.1

Vi foreslår å flytte kravene i dagens nr. 2.1 andre og tredje punktum til nytt punkt 2.2.3. Ordet fender foreslås slettet i første punktum, fordi vi ikke har krav til fender i regelverket for flyttbare innretninger.

Til § 6 nr. 2.2 og 2.2.1 til 2.2.3

Gjeldende § 6 nr. 2.3 flyttes til nytt nr. 2.2, med en tilføyelse. Tilføyd ordlyd skal tydeliggjøre at designkriterier og beregningsmetoder som følger av reglene til et MOU-klasselskap som minimum skal ivareta kravene som fremgår av nr. 2.2.1 til 2.2.10.

Kravet som foreslås i nr. 2.2.2 er nytt. Forslaget innebærer et krav om minste sikkerhetsnivå uavhengig av hvilke MOU-klasseregler som brukes ved beregning av bærende konstruksjoner. Formålet med foreslått endring er å sikre at sikkerhetsnivået på dimensjonering av bærende konstruksjoner er likt, uavhengig av hvilket klasseselskap som brukes. Enkelte klasseselskap åpner for å øke motstanden (kapasiteten) ved vurderinger opp mot kombinasjoner av laster. Det vil bety at enkelte klasseselskap tillater høyere laster for å få samme maksimale utnyttelse (η = last / kapasitet). Det nye kravet som foreslås vil fjerne denne muligheten til å øke motstanden, da motstanden er gitt av materialegenskaper.

Som resultat av forslagene ovenfor vil leddnummereringen i paragrafen endres.

Til § 6 nr. 5.3

Vi foreslår noen språklige endringer og å bytte ut begrepet legger med spudcans som er et mer presist begrep i denne sammenheng.

Til § 10 nr. 1.1.3

Som et resultat av det arbeidet og de erfaringer som er gjort med air gap i 2016 og 2017 er det behov for å gjøre endring i byggeforskriften § 10. Endringen som foreslås i § 10 nr. 1.1.3 baseres på forståelsen av hvordan kravet om air gap er tolket, og bygger på dagens praksis.   

Kravet i dagens bestemmelse er fra tidlig 70-tall, og en hadde ikke samme beregningsmetoder som i dag, men en hadde erfaringer som tilsa at det måtte legges på sikkerhetsmarginer for å få beregninger til å samsvare bedre med hva som ble observert. Sikkerhetsnivå i kravet er formulert slik at det har vært vanskelig for næringen å tolke deler av kravet korrekt sammen med nyere beregningsmetoder, og deler av kravet har derfor i liten eller ingen grad blitt fulgt opp. Vi ser derfor behov for en endring i formuleringen av kravet som viser til beregningsmetoder som er utviklet i nyeste tid. De sikkerhetsmarginene som følger av kravet i dag, er nå blitt vurdert som ikke nødvendige. De presiseringene som er gjort i anbefalt beregningsmetode innehar den nødvendige konservatismen og det blir dermed feil å legge ekstra sikkerhetsmarginer oppå dette.

Vi foreslår derfor å slette 1,5 meters- sikkerhetsmarginen og sikkerhetsmarginen om at det skal gjøres beregninger for bølgehøyde som er 10 % større enn maksimum bølgehøyde innretningen styrkemessig er konstruert for. Vi mener at beregningene er konservative nok slik de nå formuleres når vi viser til OTG 13 «Prediction of air gap for column stabilised units» og OTG 14 «Horizontal wave impact loads for column stabilised units».

Til § 10 nr. 1.2

Vi foreslår å erstatte kravet om avstand på 1,5 m og beregning hvor en normalt bruker 100 års returperiode, med et krav som vil gi samme sikkerhetsnivå som for faste innretninger (returperiode på 10 000 år).

Det er stor sannsynlighet for kollaps av struktur som konsekvens av bølgeslag i dekksboksen. På bakgrunn av den potensielt katastrofale konsekvensen ser vi det som fornuftig å løfte sikkerhetsnivået til tilsvarende som for faste innretninger. Forslaget vil innebære en innskjerping av air gap-kravet for oppjekkbare innretninger, men det vil med det nye kravet være mulig å foreta en sesongjustering ved beregningen.

Til § 12 nr. 4

Vi foreslår å oppheve § 12 nr. 4 siste strekpunkt. Dette kravet om merking av nødlys blir ikke praktisert på nye norske innretninger, der disse opplysningene om nødlysene ligger i vedlikeholdssystemet, og kravet anses å være utdatert.

Til § 12 nr. 5

Forslag til nytt krav i § 12 nr. 5 åpner opp for å ha UPS i stedet innebygget batterikilde for faste nødlys. Vi har innvilget flere dispensasjoner fra kravet om fast nødlys med innebygget batterikilde hvor vi har tillatt UPS, så endringen foreslås i tråd med hvordan flere norske flyttbare innretninger i dag er bygget.

Til § 13 nr. 4

Forslag til endring innebærer kun oppdaterte henvisninger i samsvar med skipsutstyrsforskriften.4

Til § 14 nr. 3.4

Forslag til endring i § 14 nr. 3.4 innebærer at det i stedet for firkantstål i leidere kan brukes tilsvarende sklisikre løsninger. Forslag til endring vil slik vi forstår være i tråd med praksis i næringen.

Merk imidlertid at vanlig rundstål ikke vil falle inn under dette forslaget.

VMS-forskriften

Til § 6 nr. 3

Her foreslår vi å oppheve tredje ledd. Krav til støy følger av ASH-forskriften kapittel 15 (bestemmelser om vern mot støy), så vi anser det som unødvendig å ha henvisning til reglene i VMS-forskriften.

Til § 12 nr. 2.2

Vi foreslår å endre på det operasjonelle kravet i andre punktum til å bli konstruksjonskrav. Kravet som det står kommer i konflikt med miljøkrav som f.eks. «clean design» -notasjoner.

Til § 12 nr. 4.1

Sammenlignet med dagens ordlyd i § 12 nr. 4.1 er det gjort språklige endringer og gitt en direkte henvisning til stabilitetsforskriften 5 § 21.

Drikkevannsforskriften for flyttbare innretninger

Til § 8

Endringen i § 8 innebærer en presisering om at en flyttbar innretning skal ha UV-anlegg, noe alle norske flyttbare innretninger også har i dag. Det har ikke vært meningen å la det være et alternativ å ikke ha UV-anlegg, og pga. spørsmål fra næringen mener vi presiseringen er nødvendig.

Til § 9

I § 9 foreslår vi en presisering om når alkaliseringsanlegg kreves, og i tillegg foreslås det å åpne for å bruke vannglass som alternativ metode for vannbehandling. Den behandlingsmetoden som anvendes skal sørge for at vannet ikke er korrosivt og at det har rett pH-verdi.

Til § 12

Endringen som foreslås i § 12 gir en presisering sammenlignet med dagens ordlyd om at den flyttbare innretningen må ha bunkringsstasjon.

Administrative og økonomiske konsekvenser

Byggeforskriften

Til § 6

Konsekvens av forslaget er at klasseselskapene må vurdere sine regler i forhold til det minimumsnivået vi foreslår.

Til § 10

Når det gjelder endringen som foreslås i § 10 nr. 1.1.3 samsvarer denne med dagens praksis når det gjelder beregning av air gap. Vi vurderer derfor ikke oppdateringen av krav til å gi konsekvens.

Forslaget i § 10 nr. 1. 2 innebærer at en oppjekkbar innretning vil kunne få redusert maksimalt havdyp innretningen kan operere på. Men dette vil bare skje dersom riggen har vært designet for å operere kun «stand-alone» med minimum air gap etter gjeldende regler. Etter hva direktoratet er kjent med har de norske oppjekkbare innretninger god margin til å oppfylle dagens minimumskrav, og etter dialog med deler av næringen ser det ikke ut som at forslaget om innskjerping vil få konsekvenser. Årsaken er at det er vanligvis det at den oppjekkbare innretningen må ha høyt nok air gap til å stå over en fast konstruksjon som setter minimum air gap. Direktoratet anser det som lite sannsynlig at det foreslåtte kravet får konsekvenser i praksis, men i den ytterste konsekvens kan en innretning ikke benyttes til samme operasjon som før, og dermed får en operasjonsbegrensning. På bakgrunn av vurdering av sikkerhetsmessig konsekvens og svært lite sannsynlighet for negativ økonomisk konsekvens, vurderer direktoratet det totalt som positivt å innføre et skjerpet krav.

Vi kan ikke se at de øvrige endringsforslagene har noen negativ økonomisk konsekvens, verken for næringen eller for administrasjonen. Flere av forslagene vil spare næringen og Sjøfartsdirektoratet for arbeid med dispensasjonssøknader.

Vedlegg

Fotnoter

  1. Forskrift 4. september 1987 nr. 856 om bygging av flyttbare innretninger
  2. Forskrift 4. september 1987 nr. 859 om verne-, miljø- og sikkerhetstiltak på flyttbare innretninger
  3. Forskrift 4. desember 2015 nr. 1406 om drikkevann og drikkevannsanlegg på flyttbare innretninger
  4. Forskrift 30. august 2016 nr. 1042 om skipsutstyr
  5. Forskrift 20. desember 1991 nr. 878 om stabilitet, vanntett oppdeling og vanntette/værtette lukningsmidler på flyttbare innretninger