Høring - Ny forskrift om skipsutstyr

Direktivet erstatter gjeldende direktiv 96/98/EC om skipsutstyr med virkning fra 18. september 2016.

I skrivende stund er direktiv 2014/90/EU ikke tatt inn i EØS-avtalen, men det er forventet at det vil skje før direktivet begynner å virke i EU. Fastsettelse av norsk forskrift forutsetter at direktivet først tas inn i EØS-avtalen.

Sjøfartsdirektoratet sender med dette forslag til en ny forskrift om skipsutstyr ut på høring. Høringen legges ut på vår hjemmeside www.sjofartsdir.no. Forslaget tar sikte på å gjennomføre det nye skipsutstyrsdirektivet i norsk rett. På samme måte som i gjeldende forskrift 29. desember 1998 nr. 1455 om skipsutstyr, vil forslag til ny forskrift også regulere skipsutstyr som plasseres om bord norske skip og flyttbare innretninger som ikke omfattes av direktivet.

Høringsfrist

Høringsuttalelser sendes Sjøfartsdirektoratet via e-post til postmottak@sjofartsdir.no innen 10. juni 2016, fortrinnsvis i Word-format.

1. Bakgrunn for forslaget

Direktiv 96/98/EC gjelder for skipsutstyr som plasseres om bord i EØS-flaggede skip, når de internasjonale konvensjonene SOLAS, MARPOL eller COLREG, eller instrumenter med utspring i disse, stiller krav om flaggstatsgodkjenning av utstyr.

Ved at håndhevelsen av direktivet er knyttet til utstedelse, fornyelse eller påtegning av internasjonale sertifikater, regulerer direktivet kun skipsutstyr som plasseres om bord i skip som går i internasjonal fart. Gjeldende og nytt direktiv stiller krav om rattmerking, både når utstyret kreves av de internasjonale konvensjonene og når slikt utstyr frivillig plasseres for bruk om bord.

I norsk rett er gjeldende forskrift om skipsutstyr også gjort gjeldende for flyttbare innretninger, fiskefartøy, passasjerskip og lasteskip i innenriks fart. Som en hovedregel gjelder forskrift om skipsutstyr for utstyr listet opp i direktivets vedlegg, når slikt utstyr plasseres om bord i norske skip og flyttbare innretninger, med mindre det framgår noe annet av de ulike bygge- og utrustingsforskriftene som er relevante for fartøyet. Dette er nærmere forklart lenger nede under de enkelte bestemmelsene.

Nytt skipsutstyrsdirektiv er vil tre i kraft 18. september 2016.

Direktivet regulerer plikter til produsenter og andre markedsdeltakere som gjør tilgjengelig skipsutstyr på markedet, og rederiets plikt til å påse at bare rattmerket skipsutstyr plasseres om bord på skipet.

Direktivet viderefører grunnprinsippene om et felleseuropeiske regime for krav, prøving og merking av skipsutstyr som plasseres om bord på EU-flaggede skip. Direktivet inneholder likevel endringer på flere områder, hvor hovedhensikten er å legge til rette for bedre samsvar mellom skipsutstyrsdirektivet og kravene i de internasjonale instrumentene, bedre kvalitetssikring av de tekniske kontrollorganene (TKO) og så lik som mulig implementering- og håndhevelse i EU og EØS-området.

2. Nærmere om forslaget

Innledning
I forslaget legger vi opp til at hovedelementene i gjeldende forskrift om skipsutstyr videreføres. Forskriften vil som i dag gjennomføre EU-direktivet, men også regulere krav til skipsutstyr for andre norske skip og flyttbare innretninger enn de med internasjonale sertifikater.

Produsenten eller dennes representant skal benytte utpekte tekniske kontrollorgan til å gjennomføre samsvarsvurderingsprosedyrer, for å verifisere at produktet oppfyller de krav til utforming, konstruksjon, ytelse og prøving som følger av forskriften. Produsenten skal utstede samsvarserklæring som dokumentasjon på samsvar, og produktet skal merkes med «rattmerket».

Rederiet skal sørge for at skipsutstyr som plasseres om bord i skip og flyttbare innretninger som har krav om slikt utstyr, er rattmerket og utstyrt med samsvarserklæring. Rattmerket sammen med samsvarserklæringen fra produsenten dokumenterer at utstyret oppfyller de krav til utforming, konstruksjon, ytelse, prøving og samsvarsvurderinger som følger av forskriften vedlegg A (vedlegg IV).

Gjennomføring av direktiv 2014/90/EU
Direktivet har 42 artikler, og gjennomføring i norsk rett vil dels gjøres gjennom forskrift, eksisterende lover og Sjøfartsdirektoratets interne prosedyrer.

Bestemmelser i direktivet som regulerer plikter for markedsdeltakere og rederier er transformert tatt inn som ny forskrift om skipsutstyr.

Bestemmelser som regulerer de tekniske kontrollorganene er dekket av gjeldende lov om tekniske kontrollorgan¹ . Loven regulerer forhold knyttet til utpeking, tilbaketrekking av utpeking, opplysningsplikt og forholdet til forvaltningsloven. Det går uttrykkelig fram av loven at det kan stilles vilkår til utpekingen, og dette er også gjort i dag i form av retningslinjer for utpeking. Sjøfartsdirektoratet er delegert ansvar og myndighet for utpeking etter skipsutstyrsdirektivet, og Sjøfartsdirektoratet vil oppdatere retningslinjene innen forskriften trer i kraft, bl.a. slik at det kommer fram at direktiv 2014/90/EU vedlegg III, IV og V skal gjelde for utpeking av TKO.

Direktivets bestemmelser om håndhevelse ivaretas av Sjøfartsdirektoratets kontrollprosedyrer og prosedyrer for sertifikatutstedelse.

Direktivet inneholder også markedstilsynsforpliktelser for myndigheter. For skipsutstyr er dette ansvaret i dag delt mellom Sjøfartsdirektoratet og Norsk kommunikasjonsmyndighet, og dette vil også være situasjonen med det nye direktivet. Sjøfartsdirektoratet jobber med å utarbeide prosedyrer for markedstilsyn, herunder om framgangsmåte ved beslutninger om beskyttelsestiltak.

Vedlegg A.1. til gjeldende forskrift om skipsutstyr videreføres som vedlegg A i ny forskrift om skipsutstyr. Framtidige endringer i krav og standarder vil skje som implementeringsforordninger fra EU-Kommisjonen. Implementeringsforordninger vil i EU gjelde uten nasjonale gjennomføringstiltak, men for EFTA-landene vil det fortsatt være nødvendig med innlemmelse i EØS-avtalen og implementering i nasjonalt regelverk. Sjøfartsdirektoratet vil så langt det er mulig legge opp arbeidet med framtidige implementeringer på en måte som i best mulig grad sikrer samtidig ikrafttredelse med EU.

3. Økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget

Ny forskrift viderefører grunnprinsippene i gjeldende rett, og vi kan ikke se at endringene får nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser for markedsdeltakere, rederier eller myndigheter.

4. Kommentarer til de enkelte paragrafene

Til § 1, virkeområde

Bestemmelsen slår fast at forskriften gjelder for skipsutstyr plassert om bord i norske skip og flyttbare innretninger. Videre gjelder forskriften for skipsutstyr som skal plasseres om bord på skip og flyttbare innretninger med EØS-flagg. Formuleringen «plassert, eller som skal plasseres om bord», er hentet fra direktivet, og gjenspeiler at direktivet også regulerer produsenter og andre markedsdeltakere når det gjelder skipsutstyr som skal gjøres tilgjengelig på markedet.

Virkeområdet for direktiv 2014/90/EU er som for 96/98/EC knyttet til skip med internasjonale sertifikater. I utkast til ny forskrift er virkeområdet videre enn det som følger av direktivet, ved at forskriften som et utgangspunkt også regulerer skipsutstyr som er eller skal plasseres om bord i norske skip med nasjonale sertifikater og flyttbare innretninger, så lenge det er snakk om utstyr som er inkludert i vedlegg A. Dette er en videreføring av gjeldende rett, hvor kravet om rattmerket skipsutstyr i relativt stort omfang gradvis har blitt gjort gjeldende også for skip som skal ha nasjonale sertifikater.

I forbindelse med restruktureringen av bygge- og utrustingsforskriftene og endring av gjeldende forskrift om skipsutstyr i 2014, ble en rekke forskrifter og historiske versjoner av skipsutstyrsforskriften gjennomgått og analysert, med henblikk på å finne fram til de skipskategoriene, hvor det etter gjeldende rett var krav om rattmerket utstyr. Dette resulterte i tilføyelsene i §§ 8a til 8g i gjeldende skipsutstyrsforskrift. Sjøfartsdirektoratet har derimot erfart at det etter disse endringene har vært noe uklarheter knyttet til enkelte kategorier utstyr som frivillig plasseres om bord i skip med nasjonale sertifikater, og hvorvidt det skal kreves at slikt utstyr skal være rattmerket eller ikke. De tidligere forskriftene hadde ulik måter å regulere dette på for ulikt utstyr og ulike skip. Hensikten med endringene i 2014 var å oppsummere og videreføre gjeldende rett på det tidspunktet, og det var ikke intensjonen å gjøre endringer på dette området. Sjøfartsdirektoratet vil derfor se på mulighetene for å klargjøre rettstilstanden for frivillig utstyr. Vi vil vurdere om det er behov for å klargjøre dette i de ulike bygge- og utrustingsforskriftene som regulerer utstyret, f.eks. i forskrift om navigasjonshjelpemidler for skip² , eller om det er tilstrekkelig med et rundskriv.

Informasjonen i gjeldende §§ 8a til 8g er videreført som tabellarisk vedlegg til utkast til ny skipsutstyrsforskrift (vedlegg IV). Tabellen gir en oversikt over når det er krav om rattmerket skipsutstyr, basert på kriteriene fartøystype, bruttotonnasje, lengde, sertifikater og / eller dato for plassering om bord. Vedlegget tar også høyde for at krav om rattmerket har blitt gjort gjeldende fra ulike datoer, og kravet gjelder skipsutstyr plassert om bord etter datoene som framgår av tabellen. Tabellen må leses slikt at ett skip kan ha spesifikasjoner som er angitt flere steder i venstre kolonne.

Eksempel: Når brannvernutstyr oppført i vedlegg A kapittel III plasseres om bord i et lasteskip med internasjonalt sikkerhetssertifikat, skal slikt utstyr være rattmerket. Det samme gjelder lasteskip uten internasjonalt sikkerhetssertifikat, for utstyr plassert om bord 1. januar 2005 eller senere. Førstnevnte lasteskip vil også som regel ha bruttotonnasje 400 eller mer, og utstyr som plasseres om bord for hindring av miljøforurensing skal være rattmerket. For andre mindre lasteskip vil det være kravet om rattmerket utstyr for hindring av miljøforurensning kapittel A/2.7-2.10 som er relevant, ettersom dette kravet gjelder for alle skip.

For nærmere vurderinger og bakgrunnsinformasjon knyttet til de nevnte endringene fra 2014, viser vi til Rundskriv Serie R 19-2014, publisert på våre nettsider her:

https://www.sjofartsdir.no/regelverk/rundskriv/forskrift-om-endring-i-forskrift-29-desember-1998-om-skipsutstyr/

Forskriften gjennomfører skiputstyrsdirektivets standardiseringskrav, og krav til prøving, kvalitetssikring og merking, men sier ikke noe om hvilket utstyr som skal være om bord i ulike fartøyskategorier. Hvilket utstyr som kreves for et spesifikt fartøy vil følge av den eller de forskrifter som regulerer bygging og utrusting av det aktuelle fartøyet. I de ulike forskriftene som regulerer de ulike fartøystypene vil det også kunne finnes bestemmelser som åpner for utstyr som er godkjent etter andre standarder enn de som kreves for å påføre rattmerket. Slike spesialbestemmelser vil da ha forrang foran hovedregelen i skipsutstyrsforskriften. Dersom bestemmelser som for eksempel regulerer fiskefartøy, åpner for utstyr som er godkjent etter andre standarder enn de som kreves for å påføre rattmerket, vil en slik spesialbestemmelse ha forrang. Et annet eksempel på spesielle bestemmelser som har forrang kan være krav til utstyr som installeres eller plasseres i en flyttbar innretning og hvor slikt utstyr har strengere krav til godkjenning enn de som er lagt til grunn for rattmerking.

For annet skipsutstyr enn utstyr oppført i vedlegg A, og som ikke er påkrevd, vil det være rederiet som er ansvarlig for å vurdere utstyrets egnethet, og om det er forsvarlig å ta utstyret ombord. Slikt utstyr kan derimot ikke erstatte, eller brukes slik at det kan komme i konflikt med, påkrevd utstyr.

Til § 2, krav til skipsutstyr

Bestemmelsen viser til vedlegg A når det gjelder hvilke krav til utforming, konstruksjon, ytelse, prøving og samsvarsvurderinger som skal ligge til grunn for rattmerking av det enkelte produktet. Vedlegg A angir konkret hva som gjelder for hvert enkelt utstyr, og er det sentrale dokumentet som sikrer en harmonisert håndhevelse innenfor EØS.

Rederiet er ansvarlig for at skipsutstyr som plasseres om bord, oppfyller de krav til utforming, konstruksjon, ytelse, prøving og samsvarsvurderinger som følger av forskriften. At et produkt er rattmerket og utstyrt med en EU-samsvarsvurdering, er å anse som dokumentasjon på at produktet oppfyller disse kravene. Rederiets plikt strekker seg derfor i utgangspunktet ikke lenger enn til å kontrollere disse forholdene.

Bestemmelsen angir hovedregelen om at skipsutstyr som omfattes av vedlegg A skal være rattmerket når slikt utstyr plasseres om bord. Bestemmelser i bygge- og utrustingsforskriftene som åpner for utstyr godkjent etter andre standarder vil gå foran.

Til § 3, merking av skipsutstyr

Det er produsenten som påfører rattmerket, og bestemmelsen viser til vedlegg 1 og krav til utformingen.

Til § 4, produsentens ansvar

Produsentens ansvar er nærmere beskrevet her. Paragraf 4 må ses i sammenheng med vedlegg II også inneholder en rekke plikter for produsenter. Plikter for produsenter og andre markedsdeltakere er generelt sammenfallende med de horisontale bestemmelsene i EUs varepakke (bl.a. forordning 765/2008 og beslutning 768/2008), og som er tatt inn i EØS-avtalen.

Til § 5, importører og distributører

Andre sentrale markedsdeltakere som har ansvar etter forskriften er importører og distributører. Også for disse framgår enkelte plikter direkte av vedlegg II.

Til § 6, prosedyrer for samsvarsvurdering

De ulike modellene for samsvarsvurdering følger av vedlegg II. Av vedlegg A framgår det hvilke modeller som kan velges for hvert enkelt utstyr. Det er likevel slik at samsvarsvurdering for oppfølging av produksjonen gjennom enten modul D, modul E eller modul F, alltid skal gjøres hvor modul B typegodkjenning benyttes.

Vedlegg II viser også rollen til tekniske kontrollorgan i de ulike prosedyrene for samsvarsvurderinger. Det er produsenten som tar initiativet til å gjennomføre samsvarsvurdering for et spesifikt utstyr, og det er produsenten som velger TKO til å gjennomføre vurderingen. Forutsatt samsvar med aktuelle krav, skal TKO deretter utstede et sertifikat for typegodkjenning (MED B) eller enhetsgodkjenning (MED G) for det aktuelle utstyret. Først da kan produsenten påføre rattmerket og utstede samsvarserklæring.

I tredje ledd vises det til loven som regulerer rettigheter og plikter for tekniske kontrollorgan.

Til § 7, samsvarserklæring

Bestemmelsen angir utformingskrav til samsvarsvurderingen, og at denne som et minimum skal være i henhold til vedlegg III. Malen er hentet fra vedlegg III til beslutning 2008/768.

Til § 8, markedstilsyn

I denne bestemmelsen går det fram at Sjøfartsdirektoratet har myndighet til å utføre markedstilsyn med skipsutstyr, og vi tar med alle bestemmelsene i direktivet som pålegger markedsdeltakere plikter overfor nasjonale markedstilsynsmyndigheter. Bestemmelser i direktivet som forplikter Norge som myndighet foreslår vi gjennomført som prosedyre for markedstilsyn.

Til § 9, skipsutstyr som utgjør en risiko for liv, helse, miljø eller materielle verdier

Vi forslår en samlet bestemmelse om utstyr som utgjør en risiko, og bestemmelsen gjennomfører artikkel 26 og artikkel 28 i direktivet. Det sentrale er at markedsdeltakere har en handleplikt i slike tilfeller, og Sjøfartsdirektoratet har myndighet til å følge opp denne handleplikten gjennom pålegg og tvangsmidler.

Til § 10, formelle mangler

Med formelle mangler menes mangelfull merking, mangler ved eller manglende samsvarserklæring eller mangler ved den tekniske dokumentasjonen. Bestemmelsen er relevant hvor det ikke er grunn til å tro at det er mangler ved utstyret eller at utstyret utgjør en risiko for liv, helse, miljø eller materielle verdier.

Til § 11, teknisk nyvinning

Bestemmelsen gjennomfører artikkel 30, og viderefører i all hovedsak gjeldende § 10.

Til § 12, prøving og vurdering av utstyr

Bestemmelsen gjennomfører artikkel 31, og viderefører i all hovedsak gjeldende § 11.

Til § 13, skifte av utstyr i havn utenfor EØS-området

Bestemmelsen gjennomfører artikkel 32 avsnitt 1 til 4, og viderefører i all hovedsak gjeldende § 12.

Til § 14, når rattmerket utstyr ikke er tilgjengelig på markedet

Når et spesifikt rattmerket skipsutstyr ikke er tilgjengelig på markedet, kan Sjøfartsdirektoratet på nærmere vilkår utstede et midlertidig sertifikat som tillater at utstyret likevel plasseres om bord. Denne bestemmelsen gjennomfører artikkel 32 avsnitt 5-8 i direktivet. Det er nytt at skipsutstyrsdirektivet tar sikte på å regulere situasjonen hvor et spesifikt utstyr ikke lar seg oppdrive i markedet.

Til § 15, innflagging

Bestemmelsen implementerer artikkel 7 i direktivet, som regulerer overføring av skip fra register utenfor EØS-området. Utgangspunktet er at utstyr skal være rattmerket, eller være på et likeverdig nivå og utstyrt med et sertifikat utstedt av Sjøfartsdirektoratet.

Til § 16, dispensasjon

Adgangen til å gi dispensasjon fra krav om rattmerking mv. for skipsutstyr som kreves etter de internasjonale konvensjonene, er uttømmende regulert i direktivet, og tatt inn i forslaget til forskrift §§ 12-15. En generell dispensasjonsbestemmelse kan derfor bare få revelans for utstyr som er plassert eller skal plasseres på fartøy som ikke omfattes av direktivets virkeområde, f.eks. flyttbare innretninger eller skip med nasjonale sertifikater.