Høringsfristen er satt til 6. juli 2020.
1 Innledning
Ved lov 17. april 2020 nr. 28 om endringer i sjøloven og NIS-loven fastsatte Stortinget hjemmel for overtredelsesgebyr ved brudd på fartsområdebegrensningene i eller i medhold av NIS-loven § 4.
Den nye bestemmelsen i NIS-loven § 13 andre ledd gir forskriftshjemmel for utfyllende regler om ilegging og utmåling av overtredelsesgebyr. Lovendringen trer i kraft 1. juli 2020. Den nye forskrift om overtredelsesgebyr henger nært sammen med lovendringen.
Vi opplever videre at det er ønskelig at forslaget om å fjerne minimumsbeløpet for overtredelsesgebyr gjennomføres så snart som mulig. Høringsfristen er derfor satt til seks uker. Vi foreslår at forskriften trer i kraft 1. august 2020.
Vi ber om at høringsinnspill sendes til post@sdir.no innen 6. juli 2020.
Høringsinstanser følger av vedlagte liste.
2 Bakgrunnen for forslaget
Nærings- og fiskeridepartementet og Sjøfartsdirektoratet anser det som hensiktsmessig å ha felles regler for fastsettelse og gjennomføring av overtredelsesgebyr til foretak som kan ilegges gebyr etter skipssikkerhetsloven § 56, skipsarbeidsloven § 12-3 og NIS-loven § 13.
Vi forslår derfor at gjeldende forskrift om fastsettelse og gjennomføring av overtredelsesgebyr etter lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) § 55 og § 56 oppheves. Forskriften erstattes med felles forskrift om overtredelsesgebyr etter skipssikkerhetsloven, skipsarbeidsloven og NIS-loven.
Departementet har evaluert bruken av overtredelsesgebyr etter skipssikkerhetsloven kapittel 9 og hadde evalueringen på høring i perioden 21. november 2018 til 21. februar 2019. I ny forskrift om overtredelsesgebyr foreslås det endringer i utmålingsreglene basert på erfaringene med bruken av overtredelsesgebyr etter skipssikkerhetsloven.
3 Nærmere om forslaget
3.1 Endringer i ansvarssubjekt
Lovgiver har valgt ulike måter å angi ansvarssubjekter for overtredelsesgebyr i skipssikkerhetsloven, skipsarbeidsloven og NIS-loven.
Gjeldende overtredelsesgebyrforskrift er basert på ansvarssubjektene i skipssikkerhetsloven § 55 som retter seg mot fysiske personer og skipssikkerhetsloven § 56 som retter seg mot rederi slik det er definert i lovens § 4.
Overtredelsesgebyrforskriften er også ment å gjelde tilsvarende for fastsettelse og gjennomføring av overtredelsesgebyr etter skipsarbeidsloven jf. henvisning i skipsarbeidsloven § 12-3 femte ledd.
Dagens oppbygging av overtredelsesgebyrforskriften samsvarer imidlertid ikke med ansvarssubjektene for overtredelsesgebyr etter skipsarbeidsloven § 12-3 som er «arbeidsgiveren» jf. bestemmelsens første ledd og «rederiet» jf. bestemmelsens andre ledd.
En tredje type ansvarssubjekt for overtredelsesgebyr er NIS-loven § 13 som gir adgang til å ilegge «et foretak overtredelsesgebyr dersom foretaket eller noen som har handlet på foretakets vegne, har overtrådt fartsområdebegrensningene fastsatt i eller i medhold av § 4.»
Departementet har presisert i Prop. 32 L (2019–2020) at ansvarssubjektet må være det selskapet som treffer beslutningen om at skipet skal foreta en operasjon eller seilingsrute som strider med fartsområdebegrensningene.
Vi foreslår i ny forskrift å beholde egne utmålingsregler for overtredelsesgebyr mot fysiske personer som kan ilegges overtredelsesgebyr etter skipssikkerhetsloven § 55.
Vi foreslår videre at det gis felles utmålingsregler for «foretak». Termen «foretak» er å forstå som en fellesbetegnelse for de øvrige ansvarssubjektene som kan ilegges overtredelsesgebyr etter skipssikkerhetsloven § 56 («rederiet»), skipsarbeidsloven § 12-3 («arbeidsgiveren» og «rederiet») og NIS-loven § 13 («foretak»).
3.2 Endringer i utmålingsreglene
Vi mener at det er mest formålstjenlig at overtredelsesgebyr etter ny forskrift utmåles konkret i det enkelte tilfelle, tilsvarende det som følger av Sjøfartsdirektoratets praksis etter skipssikkerhetsloven.
Vi har lagt til grunn at det er relevant å ta hensyn til de samme momentene i vurderingen av om det skal ilegges overtredelsesgebyr etter skipssikkerhetsloven, skipsarbeidsloven og NIS-loven og ved utmålingen av gebyret, herunder overtredelsens grovhet, om overtredelsen kunne vært avverget, fordeler som er eller kunne vært oppnådd ved overtredelsen, graden av skyld, gjentakelse, økonomisk evne og allmennpreventive hensyn.
Departementet har evaluert bruken av overtredelsesgebyr i skipssikkerhetsloven kapittel 9 og hadde som nevnt evalueringen på høring. Departementet mottok ni høringssvar med merknader til saken. Det er vårt syn at høringssvarene er generelt positive til overtredelsesgebyr som sanksjonsform, men flere organisasjoner har gitt uttrykk for at minimumsgebyrene ligger for høyt.
Vi foreslår at minimumsbeløpet for overtredelsesgebyr mot enkeltpersoner og rederi på henholdsvis 0,2 G og 0,8 G ikke videreføres i ny gebyrforskrift. Ulike organisasjonsformer og økonomi gjør at det er behov for å differensiere utmålingen av gebyrene. Vår vurdering er at et minstegebyr motvirker denne fleksibiliteten.
Ved individuell utmåling av overtredelsesgebyr skal det fastsettes en øvre ramme for overtredelsesgebyret, jf. forvaltningsloven § 44 andre ledd. Den øvre grensen skal først og fremst si noe om når en sak skal anses som «vesentlig» jf. skipssikkerhetsloven kapittel 10, skipsarbeidsloven § 12-4 og NIS-loven § 11 og skal anmeldes.
Samtidig kan en overtredelse være «vesentlig», og dermed også kunne strafforfølges, selv om det øvre taket for å ilegge overtredelsesgebyr ikke er nådd.
Gjeldende overtredelsesgebyrforskrift har en øvre ramme for gebyr til enkeltpersoner etter skipssikkerhetsloven § 55 på 0,6 ganger folketrygdens grunnbeløp (G), som beholdes i forslaget til ny forskrift.
Det er i gjeldende forskrift ingen øvre ramme for gebyr til foretak. Vi foreslår derfor en øvre ramme på 15 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) for overtredelsesgebyr til foretak som kan ilegges gebyr etter skipssikkerhetsloven § 56, skipsarbeidsloven § 12-3 og NIS-loven § 13.
Gebyr etter nevnte bestemmelser kan bli aktuelt ved overtredelser av svært ulikeartede bestemmelser og med varierende alvorsgrad. Det er også en uensartet gruppe av foretak som kan ilegges gebyr. Det kan derfor ikke utelukkes at det vil kunne bli aktuelt å utmåle overtredelsesgebyrer opp mot den øvre grensen i enkeltsaker, som for eksempel miljøsaker eller saker der hvor overtredelsen har gitt foretaket en betydelig økonomisk vinning.
I normaltilfellene antar vi at overtredelsesgebyrene vil ligge vesentlig under maksimumsgrensen.
4 Økonomiske og administrative konsekvenser
Et overtredelsesgebyr vil få en direkte økonomisk betydning for de foretak eller enkeltpersoner som ilegges slik sanksjon. Den forskriften som vi her foreslår, vil begrense forvaltningens skjønnsutøvelse ved å sette en øvre ramme for størrelsen på overtredelsesgebyret.
Den kan dermed gi en noe økt forutberegnelighet for aktørene. Den bidrar også til å oppfylle forvaltningsloven § 44 andre ledd. Likeledes kan forskriftsfestingen av hvilke momenter som skal hensyntas ved vurderingene av om overtredelsesgebyr skal ilegges, bidra til forutberegnelighet om utmåling av gebyret.
Forslaget til forskrift antas ikke å få nevneverdige økonomiske og administrative konsekvenser for myndighetene og for berørte aktører.