Forslag til nye sikkerhetsregler for tenderfartøy

1. Kort om forslaget – høringsfrist 24. desember 2022

Sjøfartsdirektoratet sender med dette til høring forslag til nye sikkerhetsregler for fartøy som er en del av utrustningen til et sertifisert skip, og som brukes til å transportere passasjerer fra og til skipet.

Forlaget gjelder:

1. Fartøy som brukes til å transportere flere enn 12 passasjerer korteste vei mellom et stasjonært passasjerskip og land i territorialfarvannet ved Svalbard, og

2. Fartøy med 12 eller færre passasjerer som brukes til rundturer fra og til et sertifisert skip – med eller uten ilandstigning.

 

For fartøy nevnt i (1) foreslås endringene tatt inn i forskrift 7. juni 2019 nr. 710 om bygging, utrustning og drift av passasjerskip i Norges territorialfarvann ved Svalbard (Svalbardforskriften), og for fartøy nevnt i (2) foreslås endringene tatt inn i forskrift 14. januar 2020 nr. 63 om fartøy under 24 meter som fører 12 eller færre passasjerer (12pax-forskriften).

Punkt 1 kodifiserer gjeldende praksis, samtidig som det blir tydelig at alle fartøy som benyttes til tendring med flere enn 12 passasjerer i territorialfarvannet ved Svalbard, skal følge veiledningen MSC.1/Circ.1417 Guidelines For Passenger Ship Tenders, se nærmere i avsnitt 5.1.

Punkt 2 foreslår sikkerhetsregler som er tilpasset fartøy som brukes til rundturer fra sertifiserte skip, se nærmere i avsnitt 5.2. 12pax-forskriften er i utgangspunktet utviklet med tanke på seilaser som starter og ender i en havn, og tar ikke hensyn til at rundturer skjer i begrenset avstand fra skip som har en egenberedskap om bord for å kunne håndtere uforutsette hendelser med slike fartøy.

Fartøy som brukes til å transportere 12 eller færre passasjerer korteste vei mellom et stasjonært skip og land og tilbake, berøres ikke av forslaget. For slike fartøy  videreføres dagens rettstilstand.

Forslaget er hjemlet i skipssikkerhetsloven og har til formål å ivareta skipssikkerheten, se nærmere i avsnitt 4. Sjøfartsdirektoratet viser til at også andre regler kan regulere adgangen til å utføre bestemte aktiviteter i et gitt område. For rederier med virksomhet på Svalbard finnes informasjon om slike regler blant annet på hjemmesidene til Sysselmesteren på Svalbard, se www.sysselmesteren.no.

Høringsinnspill sendes til post@sdir.no innen 24. desember 2022.

2. Bakgrunnen for forslaget

Nærings- og fiskeridepartementet ba Sjøfartsdirektoratet den 24. februar 2020¹ om å gjenoppta arbeidet med å fastsette særskilte regler for bruk av tenderfartøy fra og til moderskip på Svalbard. Arbeidet ble påbegynt i forbindelse med utviklingen av Svalbardforskriften, men ble den gang ikke fullført².

Behovet for slike regler viser seg ved at enkelte rederier over år har benyttet medbrakte småbåter til forskjellige rundturer fra moderskip i territorialfarvannet på Svalbard, i den tro at slik bruk også har vært omfattet av unntaket for aktiviteten «tendring».

Sysselmannen, Miljødirektoratet og Sjøfartsdirektoratet hadde i perioden mai til august 2020 tre digitale dialogmøter i sakens anledning³. Direktoratene har ulike ansvarsområder, og Sjøfartsdirektoratet regulerer det som angår skipssikkerheten, jf. skipssikkerhetslovens formål i § 1.

Fra mars 2020 har bruk av småbåter som opererer i begrenset avstand fra moderskip i territorialfarvannet ved Svalbard vært regulert av veiledninger, som informerer næringen om på hvilke vilkår Sjøfartsdirektoratet kan innvilge dispensasjon fra gjeldende regler. Basert på erfaringene med disse veiledningene, foreslår Sjøfartsdirektoratet nå å forskriftsfeste regler for slik virksomhet.

Småbåter som brukes til rundturer med 12 eller færre passasjerer med utgangspunkt i moderskip er også aktuelt langs kysten av fastlands-Norge. Forslaget omfatter derfor også alle fartøy som benyttes på denne måten i Norges territorialfarvann og på elver og innsjøer. Forslaget tar blant annet sikte på å forenkle regelskillet mellom aktivitetene tendring og øvrig passasjertransport, ved at sikkerhetskravene til seilaser med start og slutt i et moderskip legges nærmere de som næringen i dag bruker ved tendring mellom skip og land.

Direktoratet foreslår samtidig å forskriftsfeste dagens praksis om at fartøy som brukes til tendring i territorialfarvannet ved Svalbard med flere enn 12 passasjerer skal følge MSC.1/Circ.1417 Guidelines For Passenger Ship Tenders.

 

3. Dagens rettstilstand

3.1 Skillet mellom tendring og øvrig passasjertransport

Fartøy som er en del av et skips utrustning og brukes til å transportere passasjerer til nærmeste sikre ilandstigningsplass og tilbake når skipet er stasjonært («tendring»), er generelt unntatt de vanlige sikkerhetsreglene som gjelder for skip som fører passasjerer. Det er den faktiske bruken av fartøyet som avgjør hvilke regler som gjelder⁴.

For skip med flere enn 12 passasjerer følger unntaket for tendring av praksis, og for fartøy som fører 12 eller færre passasjerer av unntaket i § 1 annet ledd bokstav b i 12pax-forskriften. For tenderfartøy med 12 eller færre passasjerer er det rederiets ansvar å påse at aktiviteten skjer på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte innenfor rammene av skipssikkerhetsloven. For tenderfartøy med flere enn 12 passasjerer om bord anbefaler Sjøfartsdirektoratet at MSC.1/Circ.1417 følges.

Det prinsipielle skillet mellom sightseeing etc. og tendring finner vi igjen i internasjonale regler (våre understrekninger):

• APPLICATION
• These Guidelines are intended for ship-carried tenders used for transferring more than 12 passengers from a stationary passenger ship to shore and back. Other types of voyages, for example coastal sightseeing excursions, are not considered appropriate for such tenders and should be undertaken by ships that meet the requirements for passenger ships of the coastal State. (MSC.1/Circ.1417)

• Ship-carried tenders are used to ferry passengers from passenger ships directly to shore and back, taking the shortest safe sea route. They are not appropriate, and should not be used, for other types of services such as coastal sightseeing excursions. (direktiv 2017/2108/EC)

Ulike sikkerhetsregler gjelder altså for det samme fartøyet avhengig av om det brukes til tendring eller til annen passasjertransport.

 

3.2 Fartøy med flere enn 12 passasjerer

For fartøy med flere enn 12 passasjerer om bord har direktoratet ikke mottatt henvendelser om at dagens regler er uklare. Uten å være sertifisert som passasjerskip, kan slike fartøy ikke benyttes til andre formål enn å transportere passasjerene fra et stasjonært passasjerskip til land og tilbake.

Svalbardforskriften gjelder for passasjerskip som fører flere enn 12 passasjerer. Paragraf 6 gjelder følgelig fartøy som brukes som tenderfartøy med flere enn 12 passasjerer. I dag stiller § 6 operasjonsbegrensninger til tenderfartøy. Utover dette er tenderfartøy som er en del av et skips utrustning og som transporterer flere enn 12 eller færre passasjerer mellom skipet og land ikke spesifikt regulert ved forskrift. Sjøfartsdirektoratet anbefaler imidlertid at rederier med slike fartøy følger MSC.1/Circ.1417 Guidelines For Passenger Ship Tenders⁵.

Sjøfartsdirektoratet foreslår nå å kodifisere denne praksisen for passasjerskip som opererer på Svalbard, se nærmere i punkt 5.1.

 

3.3 Fartøy med 12 eller færre passasjerer

12pax-forskriften gjelder som hovedregel for all transport av 12 eller færre passasjerer i Norges territorialfarvann og på elver og innsjøer, og i territorialfarvannet ved Svalbard, se § 1. I utgangspunktet gjelder forskriften uavhengig av hva hensikten med å transportere passasjerene er.

Fartøy som er en del av et skips utrustning og som transporterer passasjerer mellom skipet og land omfattes ikke av 12pax-forskriften, se § 1 annet ledd bokstav b. Det er opp til det enkelte rederi å sørge for at tendring med 12 eller færre passasjerer skjer innenfor skipssikkerhetslovens overordnede regler, se f.eks. §§ 7, 9, 14 og 15. I praksis betyr dette at rederiene må ta stilling til hvordan slik virksomhet kan utføres på en sikker måte, hvilken beredskap som bør være om bord i moderskipet, hvordan passasjerene bør være kledd, hvilke redningsmidler som bør benyttes osv.

Noen rederier har over år benyttet medbrakte småbåter til rundturer fra moderskip i den tro at slik virksomhet også kan operere etter reglene som gjelder «tenderfartøy». Noe av bakgrunnen for dette er at enkelte rederier bruker begrepet «tenderfartøy» for å beskrive en båttype, mens skipssikkerhetslovens system er at det er den faktiske bruken som avgjør hvilke regler et fartøy skal oppfylle. For å komme inn under unntaket i 12pax-forskriften § 1 annet ledd bokstav b må fartøyet faktisk brukes til å transportere passasjerer mellom skipet og land. Brukes fartøyet på andre måter – for eksempel til rundturer for å se på natur eller dyreliv –  så gjelder ikke unntaket, og fartøyet skal følge forskriftens regler fullt ut.

I praksis kan sondringen mellom tendring og øvrig passasjertransport være vanskelig å trekke. Om passasjerene nyter turen inn til land, om man stopper underveis for å ta bilder, eller om man velger å ikke gå i land av hensyn til dyreliv eller passasjerenes sikkerhet osv., vil ikke frata en seilas karakter av å være «tendring». Dersom intensjonen med seilasen derimot er å se på dyreliv eller natur uten ilandstigning, vil unntaket for tendring ikke komme til anvendelse. Den glidende overgangen mellom aktivitetene tendring og øvrig passasjertransport gir i dag rederiene en viss handlefrihet til å planlegge ulike typer utflukter, men i mange tilfeller er dette ikke en hensiktsmessig måte å regulere aktivitetene på fordi det skaper usikkerhet med hensyn til hvilke aktiviteter som akseptable som «tendring» og hvilke som er underlagt forskriften.

12pax-forskriften er i utgangspunktet utviklet med tanke på seilaser som starter og ender i en havn, og tar ikke hensyn til at rundturer skjer i begrenset avstand fra skip som har en egenberedskap om bord for å kunne håndtere uforutsette hendelser med slike fartøy. Dette har blitt spesielt tydelig for aktører på Svalbard, og gjelder særlig forskriftens §§ 6, 8 og 16, som har regler om kvalifikasjonskrav for fører, seilingssesong og geografiske begrensinger, og redningsmidler. Norske og utenlandske rederier som tilbyr ekspedisjonscruise opererer ofte utenfor de geografiske områdene nevnt i § 8 annet ledd, og førerne av småbåtene har gjerne andre formelle kvalifikasjoner enn det som kreves i § 6 første og annet ledd jf. kvalifikasjonsforskriften⁶ § 67. Flere rederier Sjøfartsdirektoratet har vært i kontakt med viser til at kravet i § 16 femte ledd om at alle om bord skal være iført heldekkende flytedrakt, ikke er hensiktsmessig når de seiler i moderate hastigheter og av og til går i land.

For å sikre forutsigbarhet og likebehandling i perioden mens arbeidet med å utarbeide forslag til nye regler pågår, utga Sjøfartsdirektoratet i mars 2020 veiledningen RSV 7-2020 «How to apply for exempions for vessels carrying 12 passengers or less operating from motherships in the territorial waters surrounding Svalbard.» Veiledningen ble fornyet uten innholdsmessige endringer for sesongen 2021 (RSV 25-2020). Som følge av innspill fra næringen utga direktoratet i 2021 i tillegg veiledningen RSV 8-2021 «Alternative to one-piece flotation suits for vessels carrying 12 passengers or less from a mother ship.»

For 2022 ble tidligere veiledninger slått sammen og videreført i RSV 13-2021 «How to apply for exemptions for vessels carrying 12 passengers or less operating from motherships in the territorial waters surrounding Svalbard (2022).»

Transport av passasjerer mellom skip og land («tendring») er ikke regulert av veiledningene.

Veiledningene adresserer utfordringene nevnt ovenfor, og flere rederier – de fleste utenlandske – har søkt om og fått innvilget dispensasjon etter dem.

Basert på erfaringene med veiledningene og tilbakemeldinger fra næringen, foreslår Sjøfartsdirektoratet nå å forskriftsfeste regler for bruk av fartøy med 12 eller færre passasjerer som opererer i begrenset avstand fra moderskip, se nærmere i punkt 5.2.

4. Rettslig grunnlag for forslaget

Forslaget er hjemlet i lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven), som – i prioritert rekkefølge – har til formål å sikre liv, helse og miljø, se § 1 og NOU 2005: 14 På rett kjøl punkt 7.1.2.1.

Med «miljømessig sikkerhet» siktes til at skipet ikke skal utgjøre en trussel mot det ytre miljø, se NOU 2005: 14 På rett kjøl punkt 7.5.1. Dette er presisert i hovedregelen i lovens kapittel 5: Forurensning av det ytre miljø ved utslipp eller dumping fra skipet, eller ved forbrenning av skadelige stoffer eller på annen måte i forbindelse med driften av skipet er forbudt, med mindre annet fremgår av lov eller forskrift fastsatt med hjemmel i lov.

Skipssikkerhetsloven gir ikke hjemmel til å fastsette bestemmelser for å beskytte fauna eller dyreliv fra menneskers tilstedeværelse. Regler med slikt formål må fastsettes av andre instanser.

Kompetansen til å fastsette forskrifter med hjemmel i skipssikkerhetsloven er ved kongelig resolusjon 16. februar 2007 nr. 171 og delegeringsvedtak 31. mai 2007 nr. 590 delegert til Nærings- og fiskeridepartementet og Sjøfartsdirektoratet.

5. Kommentarer til forslaget

1. Forslag til endring av forskrift om bygging, utrustning og drift av passasjerskip i territorialfarvannet ved Svalbard

5.1 Forslag til endring av § 6

Direktoratet foreslår endringer i § 6 i forskrift 7. juni 2019 nr. 710 om bygging, utrustning og drift av passasjerskip i territorialfarvannet ved Svalbard.

Forslagets første og annet ledd gjelder fartøy som er en del av utrustningen til et skip («ship-carried tenders»), og brukes til å føre flere enn 12 passasjerer korteste vei mellom skipet og land. Sjøfartsdirektoratet foreslår å forskriftsfeste dagens praksis om at slike fartøy skal følge MSC.1/Circ.1417 Guidelines For Passenger Ship Tenders. Dette betyr at MSC.1/Circ.1417 skal følges, også der sirkulæret benytter formuleringer som «should». At fartøy som benyttes til tendring med flere enn 12 passasjerer skal følge MSC.1/Circ.1417 innebærer også at det ikke vil være anledning til å benytte fartøy som guidelinen ikke gjelder for til slik virksomhet med flere enn 12 passasjerer⁷.

Sjøfartsdirektoratet foreslår i tillegg at slike tenderfartøy skal utstyres med AIS klasse B som skal være i drift til enhver tid når fartøyet er underveis.

Forslagets annet ledd er en videreføring av det som i dag står i § 6 annet ledd: Fartøyet skal holde sikker avstand til brefronter. Avstanden skal være minimum fem ganger brefrontens høyde, men ikke mindre enn 200 meter.

Tredje ledd foreslås tatt med som informasjon til rederiene om at fartøy med 12 eller færre passasjerer er regulert av 12pax-forskriften. Henvisningen er egentlig ikke nødvendig siden 12pax-forskriften uansett vil gjelde etter sitt virkeområde.

 

2. Forslag til endring av forskrift om fartøy under 24 meter som fører 12 eller færre passasjerer

5.2 Forslag til ny § 2a

Direktoratet foreslår å regulere fartøy med 12 eller færre passasjerer som opererer fra moderskip i ny § 2a i forskrift 14. januar 2020 nr. 63 om fartøy under 24 meter som fører 12 eller færre passasjerer. Bestemmelsen er utformet med tanke på å regulere bruk av småbåter fra moderskip ikke bare i territorialfarvannet rundt Svalbard, men også for skip som opererer ved fastlands-Norge, jf. forskriftens virkeområde i § 1 («Norges territorialfarvann og på elver og innsjøer»).

Direktoratet foreslår å samle flest mulig av reglene som gjelder for denne type aktiviteter i én bestemmelse. Denne løsningen innebærer en viss gjentakelse av innholdet i øvrige bestemmelser i forskriften, men vi mener dette er den mest brukervennlige måten å fremstille reglene på.

For fartøy som kommer inn under § 2a gjelder ikke §§ 6 til 17 i forskriften. Dette betyr at § 3 (rederiets plikt til å sende inn opplysninger), § 4 (sikkerhetsstyringssystem) og § 5 (sikkerhetsorientering) vil gjelde. Fartøy som følger ny § 2a kan brukes til alle typer utflukter fra moderskipet både med og uten ilandstigning.

Forskriften baserer seg på prinsippet om rederiets egenkontroll, og det er ikke nødvendig å søke om å benytte § 2a.

5.2.1 Første ledd

Bestemmelsen gjelder for fartøy som brukes til å føre 12 eller færre passasjerer med utgangspunkt i et sertifisert passasjerskip eller lasteskip. Fartøyene skal være en del av utrustningen til skipet, men det stilles ikke krav til at de for eksempel skal inngå blant skipets redningsmidler eller være oppført på brann- og sikkerhetsplanen. Det er tilstrekkelig at fartøyene som benyttes er medbrakt om bord på skipet.

Med «sertifisert passasjerskip eller lasteskip» siktes til passasjerskip (flere enn 12 passasjerer) eller lasteskip (12 eller færre passasjerer) som er sertifisert av en flaggstat. Forslag til ny § 2a kan altså ikke brukes av fartøy som opererer fra usertifiserte fartøy som følger 12pax-forskriften. Sertifiserte skip er underlagt strengere krav til sikkerhetsstyring med regelmessige tilsyn og har en bemanning og utrustning som gjør det mulig å ha en god beredskap om bord i tilfelle noe uforutsett skulle skje med fartøyene.

For å kunne lempe på kravene i forhold til det som gjelder for fartøy som følger hovedreglene i forskriften, er det nødvendig å ilegge fartøy som opererer på denne måten enkelte operasjonsbegrensninger. Direktoratet foreslår å videreføre begrensningene som siden 2020 har fulgt av veiledningene nevnt i avsnitt 3.3. Det vil si at bestemmelsen bare vil gjelde for fartøy som opererer i grupper på to eller flere inntil 2,5 nautiske mil fra moderskipet.

Disse begrensningene gjør det mulig at fartøyene ved uønskede hendelser kan bistå hverandre, og at MOB-båt fra moderskipet kan komme til assistanse innen rimelig tid. Det er seilingsdistansen fra moderskipet som er avgjørende for beregningen av de 2,5 nautiske milene, og ikke avstanden i luftlinje.

 

5.2.3 Bokstav a

Bokstav a foreslår at alle seilaser skal planlegges ved hjelp av oppdaterte offisielle sjøkart og nødvendige nautiske publikasjoner, f.eks. farvannsbeskrivelsen Den Norske Los og tidevannstabeller. Det er altså ikke nødvendig å ha nautiske publikasjoner om bord i fartøyet. Oppdaterte offisielle sjøkart skal imidlertid finnes om bord til bruk for føreren. Forslaget presiserer videre at sjøkart som benyttes på kartplotter skal være basert på kartdata fra Statens Kartverk.

Forslaget er identisk med § 10 annet ledd i forskriften.

 

5.2.4 Bokstav b

Forslagets første ledd bokstav b baserer seg på det som har vært gjeldende praksis siden 2020 gjennom veiledningene nevnt i avsnitt 3.3. Rederiet skal kunne dokumentere at føreren av fartøyet har gjennomgått «nødvendig opplæring». Det stilles altså ikke krav til at føreren skal ha fritidsskippersertifikat osv., jf. hovedregelen i forskriften § 6 jf. §§ 67 og 68 i forskrift 22. desember 2011 nr. 1523 om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk. Føreren skal i tillegg ha «praktisk erfaring» med å føre lignende fartøy i farvannet. Dette er særlig viktig i territorialfarvannet ved Svalbard med tanke på is osv. Erfaringen må være fra «lignende fartøy», det vil si at hvis passasjertransporten skjer med en åpen RIB, så må førerens praktiske erfaring også komme fra en åpen RIB. Ordet «lignende» er valgt for å understreke at erfaringen ikke behøver å være fra et eksakt likt fartøy med tanke på størrelse, motorisering eller utforming.

Bestemmelsen gjelder bare kvalifikasjoner for å føre selve fartøyet. Andre regler kan kreve ytterligere kursing eller sertifisering for å være turistguide i det aktuelle området.

 

5.2.5 Bokstav c

Bokstav c bygger på det som for øvrige fartøy følger av § 9 første ledd.
Innledningsvis påpeker bokstav c at fartøyene som brukes skal være «egnet» til bruk i det aktuelle farvannet. Det er ikke sikkert at et fartøy som kan brukes i en fjord på Fastlands-Norge en sommerdag bør brukes mellom isflak i territorialfarvannet ved Svalbard. Dette er en vurdering rederiet må gjøre.

Forslag til § 2a bokstav c første punktum fastslår som hovedregel at fartøyet skal være CE-merket som fritidsfartøy, jf. forskrift 15. januar 2016 nr. 35 om produksjon og omsetning av fritidsfartøy og vannscootere mv.

Fartøy som ikke er CE-merket kommer inn under bokstav c annet punktum. Slike fartøy skal være konstruert etter en standard som tilsvarer regelverket for CE-merking av fritidsfartøy. Formuleringen «regelverket for CE-merking av fritidsfartøy» er en henvisning til forskriften nevnt i første punktum. Kravet i første punktum om at fartøyet skal være «egnet» gjelder også for fartøy som kommer inn under annet punktum.

For fartøy som ikke er CE-merket må rederiet som minimum kunne fremvise en eller annen form for dokumentasjon som viser at fartøyet er konstruert på en måte som gjør det egnet til å føre passasjerer i det aktuelle fartsområdet.

 

5.2.6 Bokstav d

Bokstav d romertall i er en forskriftsfesting av det som i dag aksepteres etter RSV 13-2021 Part I punkt. 2.3. Sjøfartsdirektoratet foreslår samtidig at håndholdt VHF skal ha tilstrekkelig strømforsyning for hele den planlagte seilasen pluss seks timer. Dette er i samsvar med hva som kreves etter § 12 femte ledd i forskriften.

I bokstav d romertall ii og iii foreslås å stille krav til at en flytende kastering festet til minst 30 meter flytende redningsline og en innretning som gjør det mulig å plukke opp en person fra vannet, skal være om bord. Dette er utstyr som også kreves etter § 16 første ledd bokstavene d og f, og som direktoratet ser som viktig å ha om bord for å kunne håndtere situasjoner der personer havner i vannet på en god måte. Merk at romertall iii ikke stiller spesifikke krav til utstyret, bortsett fra at det skal være mulig å plukke opp en person fra vannet. Rederiet har her handlingsrom til å finne en løsning som fungerer for det aktuelle fartøyet. Det vil være naturlig at rederiet øver på slike situasjoner regelmessig, og at slike øvelser dokumenteres.

I bokstav d romertall iv foreslås at fartøyene som hovedregel skal være utrustet med flyteutstyr som oppfyller ISO 12402-3 (nivå 150) til alle om bord. I territorialfarvannet ved Svalbard foreslås å forskriftsfeste kravene som i dag følger av RSV 13-2021 ved at flyteutstyret skal oppfylle ISO 12402-2 (nivå 275). Bestemmelsen må ses i sammenheng med bokstav e, som krever at flyteutstyret skal brukes.

 

5.2.7 Bokstav e

Ifølge § 16 femte ledd skal personer om bord på fartøy uten overbygning i territorialfarvannet ved Svalbard være iført heldekkende flytedrakt som alene, eller i kombinasjon med annet flyteutstyr, gir en oppdrift på 150 N. Dette er en av bestemmelsene som næringen som opererer på Svalbard mener er utfordrende sett hen til den bruken de har av mindre fartøy. Sjøfartsdirektoratet har derfor i RSV 13-2021 åpnet for å kunne dispensere fra denne bestemmelsen, forutsatt at bestemte vilkår foreligger. Forslaget til annet ledd bokstav e bygger på denne praksisen. 

Bokstav e foreslår at alle om bord skal være iført flyteutstyret som kreves etter bokstav d romertall iv når fartøyet er underveis. Forslaget gjelder alle fartøy som opererer etter bestemmelsen, uavhengig av om det er overbygning som gir beskyttelse mot været for alle passasjerer eller ikke. Flyteutstyret som kreves – og som i praksis brukes av rederier direktoratet har vært i kontakt med – er oppblåsbare og er ikke omfangsrike.

Forslaget pålegger rederiet å «se til» at alle om bord er kledd etter forholdene før seilasen starter. Hva som er tilstrekkelig bekledning er en vurdering i det enkelte tilfellet, og vil variere avhengig av været og hvor og når aktivitetene foregår. Det ikke er naturlig å bruke samme påkledning ved sommerseilas på fastlandet som ved en seilas på Svalbard i mars. I utgangspunktet vil det være tilstrekkelig å vurdere påkledningen slik passasjerene fremstår når de går om bord. Noen inngående kontroll av passasjerenes påkledning fra innerst til ytterst er ikke påkrevd. For seilaser i kalde strøk bør imidlertid rederiet på et tidlig tidspunkt – for eksempel allerede i forbindelse med bestillingen av turen – gir passasjerene informasjon om hvilke klær de bør ta med og hvordan de bør kle seg ved deltagelse på utflukter med mindre fartøy.

Forslaget nevner uttrykkelig at rederiet skal vurdere om «heldekkende flytedrakt» skal brukes i tillegg til flyteutstyret. Minstekravet er at slik drakt skal være CE-merket og ha termisk beskyttelse klasse D etter ISO 15027. Siden forskriften stiller minimumskrav, vil det være mulig å benytte SOLAS-godkjente drakter. Enkelte rederier stiller internt krav til at passasjerer skal benytte slike drakter ved aktiviteter tidlig på året på Svalbard.

 

5.2.8 Bokstav f

Bokstav f foreslår å videreføre den samme operasjonelle begrensningen som står i § 8 fjerde ledd, når det gjelder sikker avstand til brefronter.

 

5.3 Forslag til nytt fjerde ledd i § 4

Rederier med fartøy som følger § 2a skal også følge minimumskravene i § 4 om sikkerhetsstyringssystem. Prosedyrene bør for eksempel omfatte sjøsetting av fartøyene, hvordan ombordstigning kan foregå på en trygg måte, operasjonsbegrenninger med hensyn til hastighet, bruk av eventuelle følgefartøy, kommunikasjon mellom fartøy og skip, og hvilken beredskap som bør være om bord i moderskipet mens operasjonene foregår etc.

Forslag til nytt fjerde ledd åpner for at sikkerhetsstyringssystemet til disse fartøyene kan inngå i sikkerhetsstyringssystemet til moderskipet som de opererer fra. Sjøfartsdirektoratet oppfatter at dette er i samsvar med mange rederiers praksis i dag. Forslag til nytt fjerde ledd annet punktum innebærer at fartøy som opererer etter § 2a ikke behøver å ha sikkerhetsstyringssystemet om bord. Sikkerhetssystemet skal naturligvis være tilgjengelig om bord i moderskipet.

 

6. Økonomiske og administrative konsekvenser

6.1 For næringen

Forslaget til endring av § 6 i Svalbardforskriften kodifiserer dagens praksis om at MSC.1/Circ.1417 Guidelines For Passenger Ship Tenders skal følges. Forslag om krav til å benytte AIS klasse B kan for noen fartøy bety at slikt utstyr må ettermonteres. Kostnaden for sikt utstyr er rundt 10-15.000 kr. Direktoratet mener at dette er en relativt beskjeden investering tatt i betraktning fordelene ved at tenderfartøy med flere enn 12 passasjerer blir ekstra synlige for annen trafikk.

Forslaget til ny § 2a i 12pax-forskriften tar blant annet sikte på å forenkle regelskillet mellom tendring og øvrig passasjerbefordring, og bygger i hovedsak på de regler dette segmentet faktisk følger i dag. For de fleste rederier antas derfor at forslaget ikke medfører at det må investeres i mye nytt utstyr.

Forslaget gjelder også fartøy som opererer fra moderfartøy i territorialfarvannet ved fastlands-Norge. Disse fartøyene skal i dag følge 12pax-forskriften fullt ut, og forslag til ny § 2a er en forenkling i forhold til disse reglene.

Rederier med fartøy som kommer inn under ny § 2a skal registrere virksomheten sin, jf. § 3 i forskriften. Registreringen gjøres elektronisk på direktoratets nettside www.sdir.no/12pax, som også finnes i engelsk versjon.

 

6.2 For Sjøfartsdirektoratet

I praksis følger næringen i dag allerede MSC.1/Circ.1417 Guidelines For Passenger Ship Tenders. Innføringen av dette kravet vil derfor ikke medføre merarbeid for direktoratet. Det særnorske kravet om AIS klasse B kan innebære henvendelser fra næringen med tanke på veiledning.

For fartøy med 12 eller færre passasjerer bruker Sjøfartsdirektoratet i dag en del tid på å behandle dispensasjonssøknader i forbindelse med utgitte veiledninger. Det vil være ressursbesparende å ta inn tilpassede regler i forskriften siden forskriften baserer seg på prinsippet om rederiets egenkontroll. Rederiene behøver ikke å søke om å benytte ny § 2a, men skal kun registrere sin virksomhet elektronisk på direktoratets nettsider når kravene er oppfylt.