Last ned høringsbrev som pdf

Innledning

Sjøfartsdirektoratet sender med dette forslag om endringer i følgende forskrifter på høring:

  • Forskrift 1. april 1996 nr. 319 om bemanning av flyttbare innretninger (heretter omtalt som bemanningsforskriften)
  • Forskrift 22. april 1993 nr. 1239 om risikoanalyse for flyttbare innretninger (heretter omtalt som risikoanalyseforskriften)
  • Forskrift 4. desember 2015 nr. 1392 om slepearrangement og forflytning av flyttbare innretninger (slepeforskriften)

Høringsfristen er 18. juni 2016.

Høringsuttalelsene sendes som e-post til post@sdir.no

Høringen vil også bli lagt ut på Sjøfartsdirektoratets hjemmeside www.sdir.no

For spørsmål om høringen ta kontakt på e-post til: awa@sdir.no eller nha@sdir.no

Bakgrunn for endringsforslagene

Etter en gjennomgang av de tre forskriftene foreslår vi endringer som skal bidra til at forskriftene blir mer brukervennlige og oppdaterte, og på den måten skape et bedre arbeidsverktøy for brukerne. Vi foreslår ingen nye materielle krav i høringen.

Når det gjelder bemanningsforskriften foreslår vi blant annet å slette definisjonsbestemmelsen i § 2 fordi flere av definisjonene mener vi er overflødige, mens andre gjengis i den enkelte paragraf. Videre foreslår vi endringer i §§ 3, 6, 8, 10 og 11, og vi har gjennomgått § 8 nr. 3, hvor vi foreslår en opprydding og enkelte presiseringer.

Forslag til endringer i risikoanalyseforskriften er begrenset til å gjelde ny formulering i dispensasjonsbestemmelsen i § 4, en presisering i § 23 nr. 2 andre punktum og endringer i
§ 25 nr. 1 og nr. 2.

I slepeforskriften foreslår vi en språklig endring i § 7 andre ledd og en presisering i fjerde ledd. I tillegg gjøres det språklige endringer i § 8 hvor begrepet bruddstyrke brukes konsekvent, slik at der det er brukt bruddlast, erstattes det med bruddstyrke.

Alle endringsforslagene kommenteres nærmere nedenfor.

Kommentarer til de enkelte bestemmelsene i bemanningsforskriften

Til § 1 nr. 3

I § 1 nr. 3 gis det kun informasjon om hva forskriften regulerer, og er etter vår vurdering er dette unødvendig å ha med i virkeområdebestemmelsen. Det følger av den enkelte paragrafen i forskriften hva som reguleres, og § 1 nr. 3 tilføyer ikke noe utover dette. Vi foreslår derfor at
§ 1 nr. 3 oppheves.

Til § 2

Vi foreslår å oppheve definisjonsbestemmelsen i § 2 fordi flere av definisjonene mener vi er overflødige, mens andre gjengis i den enkelte paragraf, slik som f.eks. § 8 om sikkerhetsbemanning. Definisjon av plattformsjef i § 2 er flyttet til § 8 ny nr. 6 og omformulert som krav.

Til § 3

Sjøfartsdirektoratet foreslår at § 3 oppheves. Etter vår vurdering er det ikke behov for å ha en slik bestemmelse i forskriften. Det finnes ikke et eget sakkyndig råd for flyttbare innretninger i dag, og vi har ikke hatt det på over 8 år. Direktoratet har kontaktmøter med næringen ved behov, der spørsmål som gjelder flyttbare innretninger diskuteres. I tillegg kan saker av prinsipiell betydning forelegges Rådet for maritime sertifikater og bemanning. Dersom det blir behov for å sende spørsmål om flyttbare innretninger til rådet, så kan direktoratet gjøre det selv om bestemmelsen oppheves. Videre kan vi ikke se at det har vært prinsipielle problemstillinger ved bemanningsoppgaver på norske flyttbare innretninger som har vært nødvendig å diskutere med næringen på minst ti år. Historikk utover ti siste årene har vi ikke sett på.

Til § 5

Paragraf 5 har en svært uklar formulering, noe som gjør det vanskelig for brukeren å vurdere om vilkårene for å få dispensasjon er oppfylt i det enkelte tilfelle.

Dispensasjonsparagrafen som foreslås er den samme som blir brukt i alle forskrifter for flyttbare innretninger som er sendt på høring etter april 2014, og det er et vilkår etter første ledd at det er rederiet selv som skriftlig søker om dispensasjon. Den skriftlige søknaden skal inneholde informasjon og begrunnelser som direktoratet kan vurdere på bakgrunn av hensyn og interesser som kravene som det søkes dispensasjon fra skal ivareta. Hvorvidt det skal treffes et vedtak som unntar rederiet fra bestemte forpliktelser, avgjøres etter en konkret vurdering. Det er med andre ord en skjønnsmessig vurdering hvorvidt Sjøfartsdirektoratet skal dispensere.

Rederiene som søker om dispensasjon har ikke et krav på å få dette innvilget, selv om vilkårene i dispensasjonsbestemmelsen er oppfylt. Utgangspunktet er at kravene i forskriften skal oppfylles. Kun i ekstraordinære tilfeller, der gode grunner tilsier det og det vurderes som sikkerhetsmessig forsvarlig, vil det være åpning for å treffe et dispensasjonsvedtak.
Sjøfartsdirektoratet vil følge en dispensasjonspraksis i tråd med den praksisen vi har i dag.

Etter andre ledd skal uttalelse fra verneombud legges ved rederiets dispensasjonssøknad. Dette innebærer ikke en begrensning i om dispensasjonssøknad kan ha betydning for sikkerheten eller arbeidsmiljøet, men at uttalelser fra verneombud alltid skal vedlegges rederiets søknad. En søknad om dispensasjon vil ikke bli behandlet av direktoratet før uttalelsene fra verneombud er mottatt. Vi presiserer likevel at ordlyden i andre ledd ikke oppstiller et krav om å ha verneombud. Dersom verneombud ikke finnes, f.eks. i byggefasen, hvor det ennå ikke er ansatt et verneombud for den spesifikke innretningen, vil ikke kravet være aktuelt. Det vil da være ønskelig at uttalelser fra hovedverneombud vedlegges dersom det finnes slik i rederiet.

Til overskriften i kapittel III og § 6 nr. 1.3

Vi foreslår å erstatte ordlyden «drift» med «operasjon og forflytning», og ta med
«arbeidskonflikt» i overskriften til kapittel III. Disse endringene samsvarer med oppbygningen i bemanningsoppgaven som Sjøfartsdirektoratet utsteder som er delt inn i operasjon, forflytning og arbeidskonflikt.

Til § 7

Ettersom vi ikke har noen norske flyttbare innretninger som har bemanningsoppgave datert før 1996 foreslår vi at bestemmelsen oppheves.

Til § 8 nr. 1

Vi foreslår en tilføying i nr. 1 om at forslag om sikkerhetsbemanning også gjøres i samråd med verneombud i tillegg til plattformsjefen. Forslaget samsvarer med Sjøfartsdirektoratets praksis for hvilke uttalelser vi ber om å få tilsendt når sikkerhetsbemanningen skal fastsettes. Det er naturlig at verneombud inkluderes når det skal settes bemanning. Verneombudet skal ivareta interessene til de som har sitt arbeid om bord i saker som angår arbeidsmiljøet.
Verneombudet skal se til at arbeidet om bord blir utført på en slik måte at hensynet til de som har sitt arbeid om bord sin sikkerhet og helse er behørig ivaretatt. Det er også en del av verneombudets oppgaver å delta på risikovurderinger vedrørende arbeidet om bord. (Jf. forskrift 1. januar 2005 nr. 8 om arbeidsmiljø, sikkerhet og helse for de som har sitt arbeid om bord på skip § 5-6.)

I tillegg har vi gjort en språklig forenkling av ordlyden.

Til § 8 nr. 2

Begrepet «fremdriftsmaskineriets effekt» foreslås fjernet fordi dette ikke synes relevant. Kvalifikasjonskravene til stillinger på flyttbare innretninger skiller ikke på fremdriftsmaskineriets effekt.

I tillegg har vi byttet ut strekpunkter med bokstavinndeling.

Til § 8 nr. 3

Her foreslår vi en endring hvor vi henviser til risikoanalyseforskriften § 25 i
§ 8 nr. 3.2. Dette fordi de samme begrepene er omtalt i de to forskriftene, og vi ønsker derfor en bedre overensstemmelse. Samtidig foreslås det tilføyelser i risikoanalyseforskriften § 25 (se kommentarene under punkt 5), men disse vil ikke endre innholdet i bemanningsforskriften
§ 8 nr. 3.

Vi foreslår også språklige forbedringer av de andre punktene i bestemmelsen.

Til § 8 nr. 6

Definisjonen av plattformsjef er her omformulert som krav, og gitt en presisering sammenlignet med definisjonen i § 2. Hvilke kvalifikasjoner plattformsjefen skal ha følger allerede av kvalifikasjonsforskriften1 §§ 70 - 72. Siden vi opphever § 9 mener vi det vil være nødvendig å stille krav til at det er plattformsjef med bestemte kvalifikasjoner som skal være øverste myndighet om bord.

Til § 9

Det er ikke alltid det passer med en slik organisasjonsplan som det vises til i § 9, og vi foreslår derfor at paragrafen oppheves. Paragrafen tilfører heller ikke noe etter vår mening.

Til § 10

Vi foreslår en tilføying i § 10 nr. 1 om at forslag om bemanning under havneopphold også gjøres i samråd med verneombud i tillegg til plattformsjefen. Se forklaring til § 8 nr. 1.

Videre foreslår vi nummerering av leddene i paragrafen.

Til § 11

Vi foreslår en tilføying i nr. 1 om at forslag om bemanning under verkstedsopphold og opplag gjøres i samråd med verneombud i tillegg til plattformsjefen. Se forklaring til § 8 nr. 1.

Videre foreslår vi nummerering av leddene i paragrafen.

Kommentarer til de enkelte bestemmelsene i risikoanalyseforskriften

Til § 4

Se begrunnelsen under punkt 4 til § 5 i bemanningsforskriften ovenfor.

Til § 23 nr. 2 andre punktum

Her foreslår vi kun en språklig endring hvor ordlyden «skal kunne inneholde» slettes. Dette fordi gjeldende krav har en dobbelformulering («skal kunne inneholde skal inneholde»).

Til § 25

I § 25 nr. 1 oppstilles en ikke uttømmende liste over sikkerhetskritiske driftssystemer. Sett i sammenheng med de andre sikkerhetskritiske driftssystemene som nevnes er det likevel vår vurdering at helikopterdekk og drikkevannsanlegg også bør nevnes.

I § 25 nr. 2 foreslår vi å endre strekpunktet «nødkommuniksasjonssystemer» til istedenfor å vise generelt til kommunikasjonssystemer. Dette fordi vi mener nødkommunikasjonssystemer blir for snevert i denne sammenheng. Forslaget må også sees i sammenheng med forslag til endringen i bemanningsforskriften hvor § 8 nr. 3.4 om intern og ekstern kommunikasjons er foreslått slettet og at dette i stedet blir en del av henvisningen til risikoanalyseforskriften. (Se også i forhold til forslag om endringer i bemanningsforskriften under punkt 4 ovenfor.)

Kommentarer til de enkelte bestemmelsene i slepeforskriften

Til § 7 Andre ledd

I § 7 andre ledd foreslår vi en språklig endring hvor «ståltau» erstattes med «wire» i og med at «wire» er brukt i forskriften for øvrig.

1 Forskrift 22. desember 2011 nr. 1523 om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk

Fjerde ledd

Vi foreslår en presisering om at alt løst utstyr som skal inngå i slepearrangementet må være egnet for slepeoperasjonen. Med dette mener vi at de løse delene som skal brukes i slepearrangementet må være laget slik at de fra produsent er beregnet for å inngå som en del av slepearrangementet.

Til § 8

I tredje ledd, fjerde ledd, femte ledd bokstav a, sjette ledd og åttende ledd har vi byttet ut begrepet bruddlast med bruddstyrke. I dagens § 8 er begrepene brukt om en annen, og for å få en konsekvent bruk bytter vi derfor ut begrepet bruddlast med bruddstyrke. Denne endringen har etter vår vurdering ingen betydning. Ytterligere endringer som foreslås i paragrafen er kun språklige for å bedre forståelsen.

Økonomiske og administrative konsekvenser

De foreslåtte endringene innebærer ingen endring av gjeldende rett. Det gir derfor ingen negative økonomiske konsekvenser verken for næringen eller administrasjonen.

Vedlegg: