Rundskriv

Tolkning av MARPOL vedlegg I kapittel III regel 12A.6 for halvt nedsenkbare flyttbare innretninger

Dette rundskrivet er en videreføring av RSV 14-2012.

Kravet i MARPOL vedlegg I:

MARPOL vedlegg I kapittel III regel 12A.6 har krav om at skip, inkludert flyttbare innretninger (unntatt oppjekkbare innretninger), som har bunkersoljekapasitet på 600 m3 eller mer, skal ha bunkersoljetanker plassert i høyde over bunnplate som gitt av formelen h = B/20, der B er maksimum bredde på fartøyet målt midtskips. Minimumshøyde er 0,76 meter og maksimumshøyde er 2,0 meter.

Tolking:

Ved anvendelse av MARPOL vedlegg I kapittel III regel 12A.6 legger Sjøfartsdirektoratet til grunn at B = summen av maksimum bredde av hver pongtong. Dette fordi det vil gi bredden av oppdriftsgivende volum, som vil være sammenlignbart med skipsskrog.

Bakgrunn for tolkningen:

På halvt nedsenkbare innretninger med maksimum bredde på 40 meter eller mer vil det, slik kravet er utformet i MARPOL vedlegg I kapittel III regel 12A.6, kreves en høyde på 2 meter fra bunnplate til bunkersoljetank. Det er Sjøfartsdirektoratets vurdering at kravet ikke er tilpasset halvt nedsenkbare innretninger og derfor heller ikke er hensiktsmessig eller rimelig.

Norske halvt nedsenkbare innretninger er typisk mellom 65 og 97 meter brede, med seilingsdypgående på 7,5 til 10 meter. Bredden av en pongtong vil være ca.16-17 meter. Til sammenligning var verdens største supertanker «Jahre Viking» 69 meter bred, 458 meter lang, og hadde seilingsdypgående på opptil 25 meter.

Total bunkerskapasitet på halvt nedsenkbare innretninger med DP er typisk rundt 3000 m3. For innretninger som ikke har DP, vil bunkerskapasiteten uansett være over det som er minimumsgrensen i regelverket (600 m3). Den samlede bunkerskapasiteten vil vanligvis bestå av flere mindre bunkerstanker fordelt mellom stb og bb pongtong. Avstanden mellom pongtongene reduserer sannsynligheten for at skade skal oppstå samtidig på begge pongtongene.

Halvt nedsenkbare innretninger har et operasjonsmønster som er forskjellig fra skip, og vil typisk ligge i ro på feltet i over 97 % av tiden. Ved en eventuell forflytning, vil slike innretninger erfaringsmessig sjelden transittere farvann hvor det er fare for grunnstøting. Sammenlignet med skip vil sannsynligheten for grunnstøting som en funksjon av den totale eksponeringen (tid, dypgående, farvann) derfor være betraktelig mindre for halvt nedsenkbare innretninger. Et ytterligere forhold som bidrar til å redusere sannsynligheten for grunnstøting er at DP-innretninger vurderes som svært robuste når det gjelder redundans på kraftgenerering og på propulsjon (mange uavhengige propellere).

Sjøfartsdirektoratet viser for øvrig til at etter MARPOL vedlegg I kapittel 7 regel 39.2.1, som gjelder innretninger i petroleumsvirksomhet, skal enkelte av bestemmelsene i vedlegg I bare følges så langt det er praktisk mulig. På bakgrunn av dette mener Sjøfartsdirektoratet at forståelsen dette rundskrivet gir uttrykk for er innenfor konvensjonens intensjon.

Til toppen