Forskrift om innredning, rekreasjonstilbud, kost og forpleining på skip

Innledning

Sjøfartsdirektoratet har fastsatt ny forskrift om innredning, rekreasjonstilbud, kost og forpleining på skip (heretter «innredningsforskriften»). Forskriften trer i kraft 1. mai 2017.

Innredningsforskriften erstatter forskrift 15. september 1992 nr. 707 om innredning og om forpleiningstjenesten på skip (heretter «tidligere innredningsforskrift»). Sammenlignet med tidligere innredningsforskrift, mener vi at innredningsforskriften gir en mer oversiktlig struktur og mer konsekvent språkbruk.

Høring

Innredningsforskriften var på høring fra 31. august til 24. november 2016. Høringsuttalelsene er tatt inn i en egen høringsmatrise som er vedlagt rundskrivet her.

Bakgrunnen for forskriften

Hovedformålet med å lage ny innredningsforskrift, er å gjøre regelverket mer brukervennlig både for rederiene og de som har sitt arbeid om bord. Derfor har den nye forskriften blant annet felles kapitler for regler som er like, eller tilnærmet like, for alle skip, mens det er fastsatt særskilte kapitler der reglene er ulike for skip med ulik byggedato. Videre er språket i forskriften forenklet og presisert sammenlignet med tidligere innredningsforskrift.

Nærmere om forskriften

Innredningsforskriften gjennomfører krav til innredning, rekreasjonstilbud, kost og forpleining som i all hovedsak stammer fra internasjonale konvensjoner. Forskriften har hjemmel i lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven).

Fortolkninger av den tidligere innredningsforskriften følger av veiledningsrundskriv fra 2014 og 2015 ¹ som nå er innarbeidet i den nye forskriften.

Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) har vedtatt en rekke konvensjoner om arbeids- og levevilkår for de som har sitt arbeid på skip, og følgende ILO-konvensjoner er gjennomført i innredningsforskriften: 

• ILO-konvensjon nr. 92 om besetningsinnredning (revidert), 1946.
• ILO-konvensjon nr. 133 om besetningsinnredning (tilleggsbestemmelser), 1970.
• Maritime Labour Convention, 2006 (MLC).

Innredningsforskriften er delt inn i sju kapitler som følger:

• Innledende bestemmelser.
• Felles bestemmelser om dokumentasjon og innredningen.
• Bestemmelser om innredningen for skip hvis kjøl er strukket eller som er på et tilsvarende byggetrinn 20. august 2013 eller senere.
• Bestemmelser om innredningen for skip med bruttotonnasje 50 eller mer hvis kjøl er strukket eller som var på et tilsvarende byggetrinn fra og med 1. november 1992 frem til 20. august 2013.
• Bestemmelser om innredningen for skip med bruttotonnasje 50 eller mer hvis kjøl er strukket eller som var på et tilsvarende byggetrinn før 1. november 1992.
• Felles bestemmelser om kost, forpleining og renhold mv.
• Avsluttende bestemmelser.

I hovedsak videreføres bestemmelsene i den tidligere innredningsforskriften. Noen av bestemmelsene er presisert på bakgrunn av forvaltningspraksis. I tillegg er det enkelte materielle endringer, og disse omtales nærmere under merknadene til de enkelte paragrafene nedenfor.

Generelt søkes det å unngå henvisninger til annet regelverk i innredningsforskriften. Det fremgår av de enkelte lover og forskrifter hvilke virkeområder de har. Det er likevel unntaksvis tatt inn henvisninger til annet regelverk der det anses å være nødvendig for forståelsen av kravene i forskriften, jf. § 1 annet ledd om vernet og fredet skip, § 3 bokstav c om definisjonen av «offiser», og § 46 tredje ledd om testutstyr for drikkevann.

Bestemmelser som retter seg mot Sjøfartsdirektoratet som pliktsubjekt, videreføres for øvrig ikke fra tidligere innredningsforskrift, fordi det som hovedregel ikke vurderes som forskriftsteknisk korrekt at direktoratet regulerer sine plikter i forskrifts form.

Pliktbestemmelsene i tidligere innredningsforskrift § 3 om pliktene til rederiet, arbeidsgiveren og de som har sitt arbeid om bord, videreføres ikke i innredningsforskriften. Begrunnelsen er at disse pliktene følger direkte av skipssikkerhetsloven som hjemmelslov. Skipssikkerhetsloven § 6 om rederiets plikter, § 28 a om arbeidsgiverens plikter, §§ 19 og 29 om skipsførerens plikter, og §§ 20 og 30 om plikter for andre som har sitt arbeid om bord, bestemmer altså hvem som er pliktsubjektene både etter skipssikkerhetsloven og innredningsforskriften.

Generelle merknader til forskriften

Der det i den tidligere innredningsforskriften sto at Sjøfartsdirektoratet «kan tillate» alternative innredningsløsninger, er det i innredningsforskriften presisert at rederiet må søke skriftlig om unntak.

Der det i den tidligere innredningsforskriften sto at Sjøfartsdirektoratet «tillater» alternative innredningsløsninger, står det i innredningsforskriften at den alternative løsningen er «tillatt» eller at en løsning «kan» velges. Dette betyr at det ikke kreves søknad om unntak fra rederiet.

For øvrig er det gjennomgående presisert i forskriften at det med «berørte» rederi- og sjømannsorganisasjoner i tidligere innredningsforskrift, menes «norske» rederi- og sjømannsorganisasjoner.

De av innredningsforskriftens bestemmelser som ikke er listet opp nedenfor, innebærer en videreføring av gjeldende rett som det ikke anses nødvendig å forklare nærmere.

Kapittel 1 - Innledende bestemmelser

Til § 1    Virkeområde

Første ledd

Første ledd i virkeområdebestemmelsen angir positivt hvilke typer skip som omfattes av forskriften, og er en videreføring av gjeldende rett. Paragrafen skal tolkes på bakgrunn av skipssikkerhetsloven § 2, men det presiseres at forskriften kun gjelder for norske skip. Med forbehold om en nedre bruttotonnasjegrense på 50 for skip bygget før 20. august 2013 (se forskriften kapittel 4, jf. § 2, samt kapittel 5), gjelder forskriften for alle passasjerskip, lasteskip og lektere som definert i forskriften § 1. Forskriften inneholder kun krav til innredning for de som utfører arbeid om bord, slik at krav til innredning for passasjerer ikke er en del av forskriften.

Begrepet «bemannet» lekter er ikke tatt med i den nye forskriften, men virkeområdet omfatter de samme lekterne som før, jf. § 1 første ledd bokstav c.

Når begrepet «skip» brukes i forskriften, menes både passasjerskip, lasteskip og lektere.

Annet ledd

Annet ledd unntar skip som er vernet eller fredet og fører mer enn 12 passasjerer, jf. forskrift 17. juni 2014 nr. 768 om særlige regler for skip som er vernet eller fredet og fører flere enn 12 passasjerer.

Merk: Tidligere innredningsforskrift § 1 femte ledd er ikke videreført som sådan i forskriften. Prinsippet om at kravene i forskriften kan reduseres ved enkelte driftsmønstre, er imidlertid ivaretatt i innredningsforskriften § 7 om generelle krav til innredningen.

Til § 2    Krav til skip bygget før 1. november 1992

Paragrafen viderefører tidligere innredningsforskrift § 1 annet til fjerde ledd, om forskriftens virkeområde for skip som er bygget før tidligere innredningsforskrift trådte i kraft 1. november 1992.

Det er et generelt prinsipp at det er forskriftene om bygging og innredning som gjaldt på den datoen et skip ble bygget, som gjelder for skipet med mindre noe annet er bestemt. Innredningsforskriften omfatter i utgangspunktet ikke skip med bruttotonnasje mellom 50 og 500 hvis kjøl er strukket, eller som var på et tilsvarende byggetrinn, før 1. november 1992. På den annen side omfatter forskriften skip med bruttotonnasje 500 eller mer hvis kjøl er strukket, eller som var på et tilsvarende byggetrinn, før 1. november 1992.

Til § 3    Definisjoner

Definisjonen av «drikkevann» i tidligere innredningsforskrift § 2 er videreført i innredningsforskriften § 3 bokstav a. Definisjonene av "innredning" og «offiser» i tidligere innredningsforskrift er presisert i henholdsvis bokstav b og c, men innebærer ingen materielle endringer. Videre er det tatt inn en definisjon av «hvilerom» i bokstav d fordi Sjøfartsdirektoratet ser at det er et behov i næringen for klargjøring av hva som menes med dette begrepet i innredningsforskriften. Til slutt er det presisert i bokstav e at det med «spesialskip» menes skip som er sertifisert etter IMO Code of Safety for Special Purpose Ships. I tidligere innredningsforskrift sto det at spesialskip er skip som er bygget etter nevnte kode.

Definisjonen av «anerkjent klasseinstitusjon» i tidligere innredningsforskrift § 2 bokstav a videreføres ikke i innredningsforskriften. Begrunnelsen er at det ikke er nødvendig med en presisering av at alle klassifikasjonsselskaper som er anerkjent i Norge kan utføre oppgaver etter forskriften, når dette følger av skipssikkerhetsloven § 41.

Begrepene «besetning» og «mannskap» videreføres ikke fra tidligere innredningsforskrift § 2 bokstav c og l. Det er skipssikkerhetslovens saklige virkeområde som er bestemmende for hvilke personer som er omfattet av forskriften. Skipssikkerhetsloven bruker begrepet «de som har sitt arbeid om bord». En annen begrepsbruk enn skipssikkerhetslovens avgrensning av det personlige virkeområde kan bidra til uklart regelverk. I stedet for «besetning» brukes derfor begrepet «de som har sitt arbeid om bord» i innredningsforskriften, og i stedet for «mannskap» brukes «de som har sitt arbeid om bord, med unntak av skipsføreren og andre offiserer».

Begrepene «godkjent», «typegodkjent» og «akseptert» videreføres ikke fra tidligere innredningsforskrift § 2 bokstav h, fordi disse reglene vurderes som tilstrekkelig regulert i forskrift 30. august 2016 nr. 1042 om skipsutstyr. Sjøfartsdirektoratet godkjenner/aksepterer for øvrig ikke lenger utstyr slik det er beskrevet i tidligere innredningsforskrift § 2 bokstav h nr. 2.

Kapittel 2 - Felles bestemmelser om dokumentasjon og innredningen

Til § 4 Virkeområde for kapittel 2

Det fremgår av virkeområdebestemmelsen til kapittel 2 at kapittelet gjelder for alle skip som er omfattet av forskriften, jf. § 1.

Til § 5    Adressat og tidsfrister for dokumentasjon

Paragrafen viderefører og presiserer reglene om adressat og tidsfrister for dokumentasjon i tidligere innredningsforskrift § 7. I tillegg er det tatt inn en presisering i tredje ledd om at for skip som skal ha fartøyinstruks som utstedes av godkjent foretak, skal dokumentasjon etter første ledd sendes til vedkommende foretak.

Til § 6    Krav til dokumentasjon

Første ledd bokstav b

Første ledd bokstav c siste punktum

Ordet «luftkondisjoneringsanlegg» i tidligere innredningsforskrift § 7 første ledd bokstav c, er endret til «klimaanlegg» for å samstemme begrepsbruken med innredningsforskriften § 9 om ventilasjon.

Merk: Tidligere innredningsforskrift § 5 er ikke videreført. Begrunnelsen er at tilsyn reguleres i skipssikkerhetsloven og særskilte forskrifter om tilsyn, samt at det følger direkte av skipssikkerhetsloven § 6 at rederiet plikter å påse at forskriftens krav oppfylles.

Til § 7 Generelle krav til innredningen

Paragrafen viderefører store deler av tidligere innredningsforskrift § 8, men den er omstrukturert og utvidet i samsvar med Sjøfartsdirektoratets forvaltningspraksis og innspill fra næringen.

Paragrafoverskriften er endret fra «Lugarkapasitet mv.» til «Generelle krav til innredningen» for bedre å reflektere paragrafens innhold.  Videre er ordet «lugar» konsekvent byttet ut med «soverom» i forskriften. Dette er gjort i samsvar med begrepsbruken i MLC, ILO-konvensjon nr. 92 og ILO-konvensjon nr. 133, som bruker ordet «sleeping room». Ordet «cabin» («lugar») brukes ikke i de nevnte konvensjonene, og for øvrig kan en lugar omfatte noe mer enn et soverom. Ordene «lugar» og «soverom» er brukt om hverandre i tidligere innredningsforskrift, men i hovedsak er det «soverom» som er brukt. Ellers videreføres forskriftskrav om dagrom i forskriften §§ 13, 20 og 29.

Det gjøres oppmerksom på at bruken av forskriften § 7 annet og fjerde ledd medfører at skipet i utgangspunktet blir bundet til et bestemt geografisk sted, eventuelt at ytterligere innredningsfasiliteter må arrangeres på land hvis skipet flyttes til et annet operasjonsområde. Det kan gi større fleksibilitet med tanke på flytting av skip til nye operasjonsområder når skip bygges med full innredning om bord.

For ferger fulgte det av tidligere innredningsforskrift § 8 fjerde ledd at rederiene måtte bli enige med arbeidstakerorganisasjonene om utformingen av innredningsfasiliteter på land. Sjøfartsdirektoratet understreker at den nye bestemmelsen om innredningsfasiliteter på land ikke innfører strengere krav for boligfasilitetene som allerede er akseptert av arbeidslivets parter etter den tidligere innredningsforskriften.

Direktoratet presiserer også at de som har sitt arbeid om bord, anses å være på arbeidsplassen både når de reiser til og fra innredningsfasilitetene på land, og når de benytter seg av disse fasilitetene. Det betyr at sjøfartsregelverket fortsetter å gjelde for de som har sitt arbeid om bord, selv om rederiet har valgt å arrangere innredningsfasiliteter på land. Dette innebærer imidlertid ikke at all den tid som tilbringes i innredningsfasilitetene på land skal regnes som arbeidstid etter Sjøfartsdirektoratets arbeids- og hviletidsforskrift. Derimot gir § 7 rederiet mulighet til å avvikle hviletid på land, og for noen passasjerskip kan det også være aktuelt å avvikle pauser på land etter § 7 fjerde ledd.

Første ledd

Forskriften § 7 første ledd første punktum bestemmer at de som har sitt arbeid om bord, skal ha tilgang på innredning i samsvar med forskriften, og viderefører tidligere innredningsforskrift § 8 første ledd og annet ledd første punktum. Begrepet «de som har sitt arbeid om bord» er hentet fra skipssikkerhetsloven. Se mer om begrepet i merknadene til forskriften § 3 ovenfor.

Videre er det tatt inn en bestemmelse om at Sjøfartsdirektoratet fastsetter krav til innredningen på lektere i hvert enkelt tilfelle, avhengig av lekterens bemanning, fartsområde, konstruksjon og operasjonelle forhold. Bestemmelsen har som formål å ivareta særskilte behov for lektere.

I tidligere § 8 første ledd stod det at «lugarkapasitet og innredningens størrelse» skulle være «tilstrekkelig» for den sikkerhets- og tilleggsbemanning som til enhver tid skulle være på skipet, men denne teksten er endret for å gjenspeile at det er innredningsforskriften som er malen for hva som regnes som tilstrekkelig etter gjeldende rett. Videre vurderes det som overflødig med en henvisning til bemanningsforskriften, og denne henvisningen er derfor utelatt fra innredningsforskriften § 7.
I tidligere innredningsforskrift § 8 annet ledd annet punktum, kunne avvik fra forskriftens krav til innredning om bord tillates for «små fartøyer» når det ikke var mulighet for forskriftsmessige bekvemmeligheter om bord. Denne unntaksmuligheten, som innebærer at det arrangeres innredningsfasiliteter på land i stedet for om bord, er sammenlignet med tidligere innredningsforskrift, utvidet til å gjelde lasteskip med bruttotonnasje under 500 og passasjerskip uansett størrelse. Forutsetningen for unntaksmuligheten er at de som har sitt arbeid om bord har en arbeidsordning der hviletiden avvikles i land. I så fall skal soverom, dagrom, bysse, spiserom, toalett og baderom arrangeres samlet på land, og i tillegg skal det være hvilerom og toalett om bord. Det er altså ikke tillatt at for eksempel soverom og toalett arrangeres om bord, mens bysse, spiserom, dagrom og baderom arrangeres på land. De som har sitt arbeid om bord, skal ha tilgang til et komplett sett med fasiliteter under hviletiden. Fasilitetene som arrangeres på land, skal oppfylle innredningsforskriftens krav til standard. Det vil si at det ikke skal være en lavere standard på innredningsfasilitetene hvis disse arrangeres på land i stedet for om bord. Bestemmelsen innebærer en utvidet mulighet for å arrangere innredningsrom på land sammenlignet med tidligere innredningsforskrift, samtidig som det er fastsatt klare krav til fasilitetene på land.

I tråd med tidligere innredningsforskrift § 8 tredje ledd, kan hviletiden også avvikles i eget hjem dersom det er mest hensiktsmessig, og da trenger rederiet ikke å arrangere fasiliteter på land. Med «hviletid» menes hviletid som definert i forskrift 26. juni 2007 nr. 705 om arbeids- og hviletid på norske passasjer- og lasteskip mv. § 2 bokstav c.

For øvrig er det ikke lenger en forutsetning for å arrangere innredningsfasiliteter på land at det ikke er mulighet for forskriftsmessige bekvemmeligheter om bord, slik det var krav om i tidligere forskrift § 8 annet ledd annet punktum. Begrunnelsen for dette er at direktoratet ønsker å gi større mulighet for å arrangere innredningsfasiliteter på land enn tidligere.

Den øvre grensen for hva som regnes som små lasteskip i tidligere innredningsforskrift § 8 annet ledd annet punktum, er presisert i forskriften som lasteskip med bruttotonnasje under 500. I forbindelse med denne avgrensningen, er det sett hen til at SOLAS og MARPOL regner skip med bruttotonnasje under 500 som små skip. For passasjerskip er ikke størrelsesbegrensningen i tidligere innredningsforskrift § 8 annet ledd annet punktum videreført. Begrunnelsen for dette er et ønske om å ivareta næringens behov for en bestemmelse som også omfatter større passasjerskip.
Kravet til liggeplass i hvilerom på passasjerskip er ikke videreført fra tidligere innredningsforskrift. Lasteskip skal imidlertid ha liggeplasser på hvilerommet med plass til alle som har sitt arbeid om bord.

Endringen for passasjerskip er fastsatt etter tilbakemeldinger fra næringen om at slike liggeplasser i liten grad blir brukt. Det legges til grunn at skipenes arbeidsordning reflekterer denne praksisen.

Hvilerommet skal være innredet slik at det er plass til å innta måltidene for det antall personer som sannsynligvis skal bruke rommet samtidig.

I fjerde ledd er det fastsatt at passasjerskip på gitte vilkår skal kunne innredes uten hvilerom. Endringen er gjort for å imøtekomme næringens ønske om å ha lettere fartøy, som vil medføre at fartøyene blir mer miljøvennlige pga. redusert drivstofforbruk. Samtidig stiller forskriften krav til minimumsfasiliteter for de som har sitt arbeid om bord.

Dette innebærer at hvilerom kan plasseres på land hvis de som har sitt arbeid om bord har en arbeidsordning som gir rimelig mulighet for pauser på land i løpet av arbeidstiden. Det forventes at rederiet tar hensyn til tid som medgår til fortøyning og lignende, og derved sørger for at pausene faktisk kan benyttes til nødvendig spisepause og avkobling i løpet av arbeidstiden.

Med «arbeidstid» menes her arbeidstid som definert i forskrift 26. juni 2007 nr. 705 om arbeids- og hviletid på norske passasjer- og lasteskip mv. § 2 bokstav a.

Femte ledd kodifiserer Sjøfartsdirektoratets forvaltningspraksis for skip med største lengde under 15 meter. Det følger av veiledningsrundskriv RSV 03-2015 at for skip med største lengde under 15 meter, kan Sjøfartsdirektoratet tillate unntak fra kravene til innhold i hvilerom etter søknad fra rederiet. Eventuelle vedtak om unntak treffes etter en konkret vurdering i det enkelte tilfelle.

I forbindelse med denne bestemmelsen om mindre skip, minner direktoratet om at innredningsforskriften ikke gjelder for skip med bruttotonnasje under 50 hvis kjøl er strukket eller som var på et tilsvarende byggetrinn før 20. august 2013.

I sjette ledd er det fastsatt at rederiet skal sende inn informasjon til Sjøfartsdirektoratet om sted for avvikling av hviletid før fasiliteter arrangeres på land i samsvar med annet og fjerde ledd. Denne informasjonen skal sendes inn ved bygging og ombygging av skip. Det er rederiets ansvar å sørge for at vilkårene i bestemmelsen til enhver tid er oppfylt, for eksempel ved endringer av arbeidsordning og operasjonsområde, samt ved verkstedopphold, opplag eller lignende.
Når hvilerom skal arrangeres på land, skal Sjøfartsdirektoratet også ha informasjon om hvor pauser skal avvikles, samt tidspunktet for og varigheten av pauser. Rutetabell skal i alle tilfeller sendes inn for passasjerskip som går i rutefart.
For ferger var det i tidligere innredningsforskrift § 8 fjerde ledd et vilkår for «redusert innredning» at rederiet sendte inn en avtale mellom rederiet og «berørte arbeidstakerorganisasjoner» om at redusert innredning kunne godtas. Denne avtalen fungerte også som en bekreftelse på at det var arrangert tilfredsstillende boligforhold i land. Dette kravet er ikke videreført i innredningsforskriften, fordi direktoratet mener at ordningene som er beskrevet i innredningsforskriften § 7 ivaretar begge parters interesser når paragrafens vilkår er oppfylt. Det er imidlertid tatt inn en ny bestemmelse i § 51 fjerde ledd om at norske rederi- og sjømannsorganisasjoner skal konsulteres før Sjøfartsdirektoratet kan innvilge dispensasjon fra § 7. Se merknadene til § 51 fjerde ledd nedenfor.

Sjøfartsdirektoratet kan gjennomføre inspeksjon for å kontrollere at kravene i § 7 er oppfylt, for eksempel i forbindelse med uanmeldt tilsyn etter klage fra de som har sitt arbeid om bord, jf. skipssikkerhetsloven § 71 a, jf. § 43.

Til § 8 Innredningens plassering i skipet

Paragrafen viderefører i all hovedsak tidligere innredningsforskrift § 9, men dennes sjuende ledd om krav til lysventiler er ikke videreført. Begrunnelsen er at tidligere innredningsforskrift § 9 viste til krav til lysventiler som følger av den internasjonale konvensjon om lastelinjer (lastelinjekonvensjonen), som er tatt inn i forskrift 1. juli 2014 nr. 1072 om bygging av skip.

Annet ledd

Tidligere innredningsforskrift § 9 annet ledd om at innredningen ikke skal plasseres forut for kollisjonsskottet, er videreført i innredningsforskriften § 8 annet ledd første punktum. I tillegg er det fastsatt en ny bestemmelse i annet ledd annet punktum for å ivareta sikkerheten på skip som ikke har kollisjonsskott. Etter den nye bestemmelsen skal ikke soverom og oppholdsrom plasseres forut for 0,05 L (m) av forre perpendikulær på skip som ikke har kollisjonsskott. Bestemmelsen er hentet fra Rules for classification: High speed and light craft — DNVGL-RU-HSLC-Pt3Ch1. Edition December 2015 DNVGL 1.3.

Sjette ledd

Sjøfartsdirektoratet har i rundskriv RSV 13-2014 regulert plassering av dørk i innredningen under sommerlastemerket på lasteskip under 24 meter. Etter nevnte rundskriv er det åpnet for at dørken i innredningen på visse vilkår kan plasseres inntil 2 meter under sommerlastemerket på lasteskip med lengde (L) mindre enn 24 meter i fartsområde liten kystfart eller mindre. Vilkårene er følgende, i tillegg til eksisterende forskriftskrav om tilstrekkelig kunstig belysning, ventilasjon og takhøyde:

• to rømningsveier som til enhver tid er tilgjengelige
• et tilstrekkelig antall lensealarmer med lydstyrke til å vekke sovende personell ved eventuell vanninntrenging.

Innredningsforskriften § 8 sjette ledd endrer regelen i ovennevnte rundskriv RSV 13-2014 til å gjelde lasteskip med bruttotonnasje under 500 i fartsområde liten kystfart eller mindre. Dette gjøres fordi sammenlignbare flaggstater har åpnet for dette. Sjøfartsdirektoratet har i den senere tid fått flere henvendelser om innflagging av skip med gyldige sertifikater fra Nederland, og i den forbindelse fremgår det at skip med bruttotonnasje under 500 kan plassere dørken i innredningen opptil to meter under sommerlastemerket. Videre har direktoratet sett at denne plasseringen av dørken også tillates på britiske skip med bruttotonnasje under 500 som ikke opererer mer enn 60 nautiske mil fra kysten.

Når det gjelder plassering av dørken i innredningen, kan ikke direktoratet se at det medfører en sikkerhetsmessig forskjell om et skip har en lengde (L) mindre enn 24 meter, som i RSV 13-2014, eller om skipet har bruttotonnasje under 500. Av den grunn ønsker direktoratet å fastsette regler på samme linje som sammenlignbare flaggstater som er i en konkurransesituasjon med det norske flagget.

Bestemmelsen anses å være en vesentlig likeverdig gjennomføring av MLC standard A3.1 nr. 6 bokstav c, jf. MLC artikkel VI. Begrunnelsen for at løsningen er vesentlig likeverdig, er de ekstra sikkerhetskravene til rømningsveier og lensealarmer. Det anses ikke nødvendig å beskrive den vesentlig likeverdige løsningen i sertifikatet for arbeids- og levevilkår (MLC-sertifikatet), fordi sertifikatkravet bare gjelder for skip med bruttotonnasje 500 eller mer i utenriksfart.

Sjuende ledd

Begrepet «arbeidskorridor» i tidligere innredningsforskrift § 9 sjette ledd siste punktum, er endret til «områder med mye støy» i innredningsforskriften § 8 sjuende ledd. Begrunnelsen er at endringen anses å beskrive hensynet bak regelen på en klarere måte.

Tiende ledd

Sammenlignet med tidligere innredningsforskrift § 9 niende ledd, er det tatt inn en presisering av at det skal være lett å komme til sykerommet med båre.

For øvrig er kravet til belysning i bysse i tidligere forskrift § 9 tiende ledd flyttet til innredningsforskriften §§ 19, 28 og 37, alle paragrafenes første ledd.

Til § 9 Ventilasjon

Bestemmelsen om ventilasjon i tidligere innredningsforskrift § 11 beholdes i hovedsak slik den er, men det er gjort enkelte språklige forbedringer.

Til § 10 Oppvarming

Bestemmelsen er en presisering av gjeldende rett for laste- og passasjerskip.

Til § 11 Toalett

Paragrafen viderefører tidligere innredningsforskrift § 22 og Sjøfartsdirektoratets forvaltningspraksis.

Første ledd

Første ledd innebærer en endring sammenlignet med gjeldende rett. Det er fastsatt at skip som minimum skal ha ett toalett for hver sjette person eller færre som ikke har privat toalett i tilknytning til soverom. I tillegg skal toalettet ha en håndvask med varmt og kaldt drikkevann. Antall toaletter vil være knyttet til antall personer, og ikke fartøyets størrelse, i motsetning til tidligere innredningsforskrift. Regelen gjennomfører krav i MLC og ILO-konvensjon nr. 133, og forenkler anvendelsen av bestemmelsen. Samtidig fjernes et urimelig krav som i mange tilfeller har medført en strengere regel for skip med bruttotonnasje mellom 100 og 499 enn for skip med bruttotonnasje 500 eller mer. Endringen kodifiserer også Sjøfartsdirektoratets forvaltningspraksis for passasjerskip med bruttotonnasje 100 til 499 og lav bemanning, der ett felles toalett om bord blir akseptert.

Videre er ikke tidligere innredningsforskrift § 22 annet ledd videreført. Når det er flere enn femti personer om bord av samme kjønn, fulgte det av § 22 annet ledd at det skulle være ett toalett for hver 25. person utover de femti personene i tillegg til kravet i § 22 første ledd. Begrunnelsen for at kravet i § 22 annet ledd ikke er videreført, er at antallet av hvert kjønn om bord vil variere kontinuerlig, noe som medfører at det er vanskelig for rederiet å forholde seg til kravet. Det er heller ikke mulig for direktoratet å verifisere at kravet oppfylles. Som en følge av dette er altså innredningsforskriften forenklet, slik at beregningen av antall toaletter gjøres uavhengig av kjønn.

Annet ledd

For passasjerskip videreføres ikke kravet i tidligere innredningsforskrift § 22 fjerde ledd om eget toalett for personer som bare utfører arbeid om bord mens skipet ligger i havn. På passasjerskip kan i stedet passasjertoalettene brukes av laste- og lossearbeidere mv. som ikke bor om bord. De fleste passasjerskip har heller ikke mange laste- eller lossearbeidere i arbeid på dekk sammenlignet med lasteskip.

Tredje ledd

Paragrafens tredje ledd kodifiserer Sjøfartsdirektoratets forvaltningspraksis. I praksis kreves det bare atskilte toaletter for kvinner og menn, når det ut fra reglene for beregning av antall toaletter er krav om mer enn ett toalett. 

Innredningsforskriften § 11 tredje ledd er ment å klargjøre forholdet mellom tidligere innredningsforskrift § 22 første og tredje ledd og ovennevnte forvaltningspraksis. Derfor er hovedregelen nå at skip skal ha atskilte toaletter for kvinner og menn, unntatt skip i innenriksfart med inntil seks personer som har sitt arbeid om bord.

Sjøfartdirektoratets praksis og den nye teksten i innredningsforskriften samsvarer med gjeldende rett for personer som jobber på land i Norge. I forskrift 6. desember 2011 nr. 1356 om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler (arbeidsplassforskriften) § 3-7 annet ledd, tillates felles toalett ved små virksomheter.

Tidligere innredningsforskrift § 22 sjuende ledd om at «avløp fra klosett skal være i henhold til gjeldende forskrifter», er ikke videreført fordi bestemmelsen anses å være overflødig.

Til § 12 Sykerom

Forskriften § 12 viderefører tidligere innredningsforskrift § 23 om sykerom. Unntak fra kravet til sykerom kan gjøres for skip som går i «stor kystfart» og mindre fartsområder. I tidligere innredningsforskrift § 23 første ledd var ikke begrepet «kystfart» presisert.

For øvrig bemerkes det at forskrift 9. mars 2001 nr. 439 om skipsmedisin § 14 har krav til sykelugar, og det er krav til lege om bord etter forskriftens § 15. For passasjerskip gjelder i tillegg forskrift 2. oktober 1972 nr. 4 om beregning av passasjerantall og om passasjerbekvemmeligheter mv. § 27.

I forskrift 9. mars 2001 nr. 439 om skipsmedisin, er det også krav til båre med avstiving for rygg og nakke egnet for helikopterløft om bord, jf. § 9 første ledd, jf. vedlegg 2. Kravet til båre gjelder for fartøygruppe A og B, jf. forskriftens vedlegg 2, jf. § 4.

Til § 13 Oppholdsrom, kontor og rekreasjonstilbud

Paragrafen viderefører i hovedsak gjeldende rett. Se kommentarer til enkelte ledd i paragrafen nedenfor.

Første ledd

Tidligere innredningsforskrift § 18 første ledd annet punktum er endret for å gjenspeile Sjøfartsdirektoratets forvaltningspraksis om at det i spiserommet kreves sitteplasser til halvparten av de som har sitt arbeid om bord. Det forutsettes altså at ikke mer enn halvparten av de som har sitt arbeid om bord, bruker spiserommet samtidig.

Femte ledd
Etter Sjøfartsdirektoratets forvaltningspraksis er det presisert at kravet til varmt og kaldt drikkevann gjelder for spiserom på skip med bruttotonnasje 200 eller mer.

Niende ledd

Til § 14 Bysse

Paragrafen viderefører i hovedsak tidligere innredningsforskrift § 24. Se kommentarer til enkelte ledd i paragrafen nedenfor.

Første ledd

Det er presisert i første ledd at krav til bysse bare gjelder for skip som er bygget fra og med 1. november 1992. Dette er gjort i samsvar med tidligere innredningsforskrift § 10.

Sjuende ledd

Det presiseres i sjuende ledd siste punktum at det er den ene oppvaskkummen i oppvaskavdelingen som kan erstattes med oppvaskmaskin.

Åttende ledd

Henvisningen til Mattilsynets forskrifter i tidligere innredningsforskrift § 24 åttende ledd, er tatt bort i samråd med Mattilsynet. Begrunnelsen er Mattilsynet ikke lenger har forskrifter med krav til oppvaskmaskiner, som henvisningen til Mattilsynets forskrifter gjelder. I stedet er det tatt inn et krav i forskriften § 14 åttende ledd om at instruksen om renhold og ettersyn av oppvaskmaskinen skal være basert på informasjon fra produsenten av oppvaskmaskinen. For ordens skyld nevnes det at lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) med forskrifter gjelder på skip, jf. skipssikkerhetsloven § 26 første ledd.

Til § 15 Proviant-, kjøle- og fryserom

Paragrafen viderefører tidligere innredningsforskrift § 25. Med begrepet «proviant» menes både mat og drikke. Begrepene «kjøle- og fryserom» omfatter også kjøleskap og frysebokser.

Til § 16 Garderobe, beskyttelsesutstyr og adgang til åpent dekk

Tidligere innredningsforskrift § 19 om adgang til åpent dekk og § 34 om «forskjellig utstyr», er slått sammen og videreført i forskriften § 16. Begrunnelsen for sammenslåingen er at innholdet de to paragrafene har nær tilknytning til hverandre. Kravet til solseil i tidligere innredningsforskrift § 34 tredje ledd er tatt bort fordi det anses å være foreldet. Kravet til garderobeskap i forskriften § 16 første ledd er for øvrig hentet fra tidligere innredningsforskrift § 17 sjette ledd.

Kapittel 3 - Bestemmelser om innredningen for skip hvis kjøl er strukket eller som er på et tilsvarende byggetrinn 20. august 2013 eller senere

Til § 17 Virkeområde for kapittel 3

Det fremgår av paragrafen at kapittelet gjelder for skip hvis kjøl er strukket eller som er på et tilsvarende byggetrinn 20. august 2013 eller senere.

Til § 18 Bygging

Paragrafen viderefører tidligere innredningsforskrift § 10.

Første ledd

Kravet til søknad om unntak fra fastsatt takhøyde i tidligere innredningsforskrift, er ikke videreført i innredningsforskriften. For at lavere takhøyde i et område i innredningen skal være tillatt, må rederiet forsikre seg om at takhøyden er rimelig og ikke vil resultere i ubehag for de som har sitt arbeid om bord. Oppfyllelse av bestemmelsen vil kontrolleres i forbindelse med tilsyn.

Niende ledd

På skip under 24 meter, tillater Sjøfartsdirektoratet unntak fra kravet til et eget proviantrom i tillegg til bysse. Dette er en videreføring av RSV 03-2015 Rundskriv om innredning på skip med største lengde under 24 meter. For passasjerskip med lengde (L) 24 meter eller mer, kan Sjøfartsdirektoratet tillate unntak etter skriftlig søknad fra rederiet. Oppbevaring av proviant skal i alle tilfeller skje på en hygienisk forsvarlig måte.

Til § 19 Belysning

Det er gjort endringer i krav til belysning i samsvar med Sjøfartsdirektoratets forvaltningspraksis.

Første ledd

Beskrivelsen av hva som regnes som «ordentlig opplyst» i tidligere innredningsforskrift § 13 annet ledd bokstav a, er ikke videreført fordi denne regnes som overflødig sett hen til de konkrete kravene til belysning i paragrafen.

Det er tatt inn en bestemmelse om at Sjøfartsdirektoratet tillater soverom arrangert bare med kunstig lys på skip under 24 meter og på spesialskip, der det ikke er mulig å arrangere soverommene med naturlig lys. Tidligere fulgte denne regelen av Sjøfartsdirektoratets forvaltningspraksis for skip under 24 meter, og for spesialskip fulgte dette forutsetningsvis av tidligere innredningsforskrift § 9 sjette ledd siste punktum om innredningens beliggenhet (nå innredningsforskriften § 8 sjuende ledd).

Til § 20 Soverom

Paragrafen viderefører i all hovedsak tidligere innredningsforskrift § 14. Det er bare krav om soverom når det pga. av skipets drift er nødvendig med et sted å sove.

Tredje, fjerde og sjette ledd

Tidligere innredningsforskrift § 14 annet ledd bokstav f om at forpleiningspersonalet ikke bør ha soverom sammen med det vaktgående mannskapet, er ikke videreført i innredningsforskriften. Begrunnelsen er at forskriftsbestemmelser skal være bindende. I stedet følger det nå av innredningsforskriften § 20 tredje, fjerde og sjette ledd, i samsvar med Sjøfartsdirektoratets forvaltningspraksis, at personer som deler soverom skal gå motsatte vakter. 

Fjerde ledd

Bestemmelsen viderefører gjeldende rett. Norske rederi- og sjømannsorganisasjoner er allerede konsultert når det gjelder krav til soverom for to personer på lasteskip med lengde (L) under 24 meter, og kravet til konsultasjon etter MLC standard A3.1 nr. 9 bokstav a dermed er oppfylt.

Femte ledd

Bestemmelsen viderefører gjeldende rett. På lasteskip med bruttotonnasje under 3000, kan Sjøfartsdirektoratet etter søknad fra rederiet, og etter å ha gjennomført konsultasjon med norske rederi- og sjømannsorganisasjoner, tillate at to personer deler soverom. Spesielle grunner må gjøre unntaket nødvendig, og det må være sikkerhetsmessig forsvarlig.

Sjette ledd

For spesialskip er det ikke nødvendig å søke om dispensasjon for å ha soverom for to personer. Hvis to personer skal dele soverom, er det tilstrekkelig at rederiet sender inn dokumentasjon til Sjøfartsdirektoratet som viser at forskriftens vilkår er oppfylt. Kravet om innsendelse av dokumentasjon er tatt inn i forskriften slik at Sjøfartsdirektoratet, for skip som skal ha sertifikat for arbeids- og levevilkår (MLC-sertifikat), skal kunne påføre erklæringen om arbeids- og levevilkår del I (Declaration of Maritime Labour Compliance – Part I) at det er innvilget et forskriftsmessig unntak fra kravet til enerom i MLC standard A3.1 nr. 9 bokstav a.

Sjuende ledd

I samsvar med Sjøfartsdirektoratets forvaltningspraksis presiseres det i sjuende ledd at det ikke er tillatt med flere enn fire personer per soverom på spesialskip. MLC standard A3.1 nr. 9 bokstav j, som bestemmer at det kan være flere enn fire personer per soverom på spesialskip, ble tatt inn i tidligere innredningsforskrift § 14 fjerde ledd bokstav b siste punktum i forbindelse med gjennomføringen av konvensjonen 20. august 2013. I praksis har Sjøfartsdirektoratets ikke tillatt mer enn fire personer per soverom på spesialskip.

Hvis rederiet ønsker soverom for tre eller fire personer på spesialskip, skal norske rederi- og sjømannsorganisasjoner konsulteres. Organisasjonene er allerede konsultert når det gjelder krav til soverom for to personer, og kravet til konsultasjon etter MLC standard A3.1 nr. 9 bokstav a dermed er oppfylt.

Åttende ledd

Bestemmelsen stiller krav om at utvalgte offiserer i tillegg til soverommet sitt skal ha privat dagrom eller et tilsvarende ekstraareal i tilknytning til soverommet. Det innebærer at de slipper å oppholde seg i rommet med sengen når de ikke sover, skal ha besøk eller representere, enten det tilstøtende rommet er et privat dagrom eller tilsvarende rom. Bestemmelsen åpner ikke for at kravet om ekstraareal kan løses ved å gjøre soverommet større. Vurderingstemaet for «tilsvarende» blir da om ekstraarealet har samme funksjon som et privat dagrom eller tilsvarende rom. Kravet om dagrom eller tilsvarende ekstraareal i tilknytning til soverom for skipsføreren, maskinsjefen og overstyrmannen, gjelder ikke for skip under 24 meter. På skip med bruttotonnasje under 3000, kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fra rederiet innvilge unntak fra kravet etter konsultasjon med norske rederi- og sjømannsorganisasjoner.

Til § 21 Krav til størrelse på soverom

Paragrafen viderefører tidligere innredningsforskrift § 15 om krav til innredningens størrelse. Paragrafoverskriften er endret til «Krav til størrelse på soverom», fordi denne bedre beskriver paragrafens innhold.

Første ledd

Språket er forenklet sammenlignet med tidligere innredningsforskrift § 15, og det er laget en tabell med oversikt over krav til størrelse på soverom avhengig av skipstype, skipsstørrelse og antall personer per soverom. I tillegg videreføres de særskilte kravene knyttet opp mot stillingstype.

Annet ledd

For å legge til rette for enerom på skip med lengde (L) under 24 meter kan dørkarealet reduseres til 3,75 m² i enerom. Sjøfartsdirektoratet har konsultert norske rederi- og sjømannsorganisasjoner om dette.

På skip hvis kjøl er strukket eller som er på et tilsvarende byggetrinn 20. august 2013 eller senere, skal enkeltrom for sjøfolk som hovedregel ikke være mindre enn 4,5 m2, jf. MLC standard A3.1 nr. 9 bokstav f liten bokstav i. Det følger imidlertid av MLC standard A3.1. nr. 9 bokstav g at på skip med bruttotonnasje under 3000, passasjerskip og spesialskip kan kravet til dørkareal reduseres for å skaffe soverom med enkeltkøye. Kravet til dørkareal på 3,75 m² samsvarer for øvrig med i ILO-konvensjon nr. 133 artikkel 5 nr. 1 bokstav a om krav til størrelse på enkeltrom på skip med bruttotonnasje under 3000.

Til § 22 Køyer

Paragrafen viderefører tidligere innredningsforskrift § 16. Det er bare krav om køye for alle som har sitt arbeid om bord, når det pga. av skipets drift er nødvendig med et sted å sove.

Til § 23 Inventar og annet utstyr i soverom

Fjerde ledd

I soverom skal det i utgangspunktet være bekvemme sitteplasser for minst én person mer enn rommet er bestemt for. På skip under 24 meter er det imidlertid tilstrekkelig med én sitteplass på soverommet når det ellers på skipet er arrangert tilstrekkelige rekreasjonssteder for de som har sitt arbeid om bord, jf. 23 fjerde ledd siste punktum. Bestemmelsen er i samsvar med Sjøfartsdirektoratets forvaltningspraksis.

Til § 24 Baderom mv.

Paragrafen viderefører i hovedsak tidligere innredningsforskrift § 20, med enkelte språklige forbedringer sett hen til MLC standard A3.1 nr. 11 bokstav c.

Sjette ledd

Paragrafens sjette ledd kodifiserer Sjøfartsdirektoratets forvaltningspraksis. I praksis kreves det bare atskilte baderom for kvinner og menn når det ut fra reglene for beregning av antall baderom er krav om mer enn ett baderom. Derfor er den nye hovedregelen at skip skal ha atskilte baderom for kvinner og menn, men det gjøres unntak for skip i innenriksfart med inntil seks personer som har sitt arbeid om bord.

Sjøfartsdirektoratets forvaltningspraksis og innredningsforskriften samsvarer nå med gjeldende rett for personer som jobber på land i Norge. I forskrift 6. desember 2011 nr. 1356 om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler (arbeidsplassforskriften) § 3-6 annet ledd tillates felles vaskerom under forutsetning av at det er atskilt bruk av dem.

Til § 25 Vaske- og tørkerom for klær

Første til tredje ledd

Paragrafen viderefører i hovedsak tidligere innredningsforskrift § 21. Tidligere innredningsforskrift § 21 første ledd annet punktum om håndvask av klær er likevel ikke videreført, ettersom bestemmelsen ikke er aktuell for skip bygget 20. august 2013 eller senere.

Fjerde ledd

Sjøfartsdirektoratets forvaltningspraksis om unntaksmuligheter for passasjerskip uansett størrelse, er kodifisert i paragrafens fjerde ledd.

Kapittel 4 - Bestemmelser om innredningen for skip med bruttotonnasje 50 eller mer hvis kjøl er strukket eller som var på et tilsvarende byggetrinn fra og med 1. november 1992 frem til 20. august 2013

Til § 26 Virkeområde for kapittel 4

Det fremgår av paragrafen at kapittelet gjelder for skip med bruttotonnasje 50 eller mer hvis kjøl er strukket eller som var på et tilsvarende byggetrinn fra og med 1. november 1992 frem til 20. august 2013.

Til § 27 Bygging

Paragrafen viderefører av tidligere innredningsforskrift § 10.

Første ledd

Kravet til søknad om unntak fra fastsatt takhøyde i tidligere innredningsforskrift, er ikke videreført i innredningsforskriften. For at lavere takhøyde i et område i innredningen skal være tillatt, må rederiet forsikre seg om at takhøyden er rimelig og ikke vil resultere i ubehag for de som har sitt arbeid om bord. Oppfyllelse av bestemmelsen vil kontrolleres i forbindelse med tilsyn.

Niende ledd

På lasteskip under 24 meter, og på passasjerskip uansett størrelse, kan Sjøfartsdirektoratet innvilge unntak fra kravet til et eget proviantrom i tillegg til bysse. Det samme gjelder for passasjerskip uansett størrelse. Oppbevaring av proviant skal i alle tilfeller skje på en hygienisk forsvarlig måte. Bestemmelsen er i samsvar med Sjøfartsdirektoratets forvaltningspraksis.

Til § 28 Belysning

Det er gjort endringer i krav til belysning i samsvar med Sjøfartsdirektoratets forvaltningspraksis.

Første ledd

Beskrivelsen av hva som regnes som «ordentlig opplyst» i tidligere innredningsforskrift § 13 annet ledd bokstav a, er ikke videreført fordi denne regnes som overflødig sett hen til de konkrete kravene til belysning i paragrafen.

Sjøfartsdirektoratet tillater soverom arrangert bare med kunstig lys på skip under 24 meter, der det ikke er mulig å arrangere soverommene med naturlig lys. Tidligere fulgte denne regelen av Sjøfartsdirektoratets forvaltningspraksis for skip under 24 meter, og for spesialskip fulgte dette forutsetningsvis av tidligere innredningsforskrift § 9 sjette ledd siste punktum om innredningens beliggenhet (nå innredningsforskriften § 8 sjuende ledd).

Til § 29 Soverom

Paragrafen viderefører i all hovedsak tidligere innredningsforskrift § 14. Det er bare krav om soverom når det pga. av skipets drift er nødvendig med et sted å sove.

Tidligere innredningsforskrift § 14 annet ledd bokstav f, om at forpleiningspersonalet ikke bør ha soverom sammen med det vaktgående mannskapet, er ikke videreført i innredningsforskriften. Se merknadene til § 20 ovenfor.

Til § 30 Krav til størrelse på soverom

Paragrafen viderefører tidligere innredningsforskrift § 15 om krav til innredningens størrelse. Paragrafoverskriften er endret til «Krav til størrelse på soverom», fordi denne bedre beskriver paragrafens innhold.

Første ledd

Språket er forenklet sammenlignet med tidligere innredningsforskrift § 15, og det er laget en tabell med oversikt over krav til størrelse på soverom avhengig av skipstype, skipsstørrelse og antall personer per soverom. I tillegg videreføres de særskilte kravene knyttet opp mot stillingstype.

Tredje ledd

For å legge til rette for enerom på lasteskip med lengde (L) under 24 meter, kan dørkarealet reduseres til 3,75 m² i enerom.  Sjøfartsdirektoratet har gjennomført konsultasjon om dette med norske rederi- og sjømannsorganisasjoner.

Til § 31 Køyer

Paragrafen viderefører tidligere innredningsforskrift § 16. Det er bare krav om køye for alle som har sitt arbeid om bord, når det pga. av skipets drift er nødvendig med et sted å sove.

Til § 32 Inventar og annet utstyr i soverom

Se merknadene til § 23 ovenfor.

Til § 33 Baderom mv.

Paragrafen viderefører i hovedsak tidligere innredningsforskrift § 20, med enkelte språklige presiseringer sett hen til ILO-konvensjon nr. 133 artikkel 8 nr. 1.

Sjette ledd

Paragrafens sjette ledd kodifiserer Sjøfartsdirektoratets forvaltningspraksis. I praksis kreves det bare atskilte baderom for kvinner og menn når det ut fra reglene for beregning av antall baderom er krav om mer enn ett baderom. Derfor er den nye hovedregelen at skip skal ha atskilte baderom for kvinner og menn, men det gjøres unntak for skip i innenriksfart med inntil seks personer som har sitt arbeid om bord.

Sjøfartsdirektoratets forvaltningspraksis og innredningsforskriften samsvarer nå med gjeldende rett for personer som jobber på land i Norge. I forskrift 6. desember 2011 nr. 1356 om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler (arbeidsplassforskriften) § 3-6 annet ledd tillates felles vaskerom under forutsetning av at det er atskilt bruk av dem.

Til § 34 Vaske- og tørkerom for klær

Bestemmelsen viderefører tidligere innredningsforskrift § 21.

Kapittel 5 - Bestemmelser om innredningen for skip med bruttotonnasje 50 eller mer hvis kjøl er strukket eller som var på et tilsvarende byggetrinn før 1. november 1992

Til § 35 Virkeområde for kapittel 5

Det fremgår av paragrafen at kapittelet gjelder for skip med bruttotonnasje 50 eller mer hvis kjøl er strukket eller som var på et tilsvarende byggetrinn før 1. november 1992.

Til § 36 Bygging

Paragrafen viderefører tidligere innredningsforskrift § 10.

Første ledd

Kravet til søknad om unntak fra fastsatt takhøyde i tidligere innredningsforskrift, er ikke videreført i innredningsforskriften. For at lavere takhøyden i et område i innredningen skal være tillatt, må rederiet forsikre seg om at takhøyden er rimelig og ikke vil resultere i ubehag for de som har sitt arbeid om bord. Oppfyllelse av bestemmelsen vil kontrolleres i forbindelse med tilsyn.

Til § 37 Belysning

Det er gjort endringer i krav til belysning i samsvar med Sjøfartsdirektoratets forvaltningspraksis.

Første ledd

Beskrivelsen av hva som regnes som «ordentlig opplyst» i tidligere innredningsforskrift § 13 annet ledd bokstav a, er ikke videreført fordi denne regnes som overflødig sett hen til de konkrete kravene til belysning i paragrafen.

Sjøfartsdirektoratet tillater soverom arrangert bare med kunstig lys på skip under 24 meter, der det ikke er mulig å arrangere soverommene med naturlig lys. Tidligere fulgte denne regelen av Sjøfartsdirektoratets forvaltningspraksis for skip under 24 meter, og for spesialskip fulgte dette forutsetningsvis av tidligere innredningsforskrift § 9 sjette ledd siste punktum om innredningens beliggenhet (nå innredningsforskriften § 8 sjuende ledd).

Til § 38 Soverom

Paragrafen viderefører i all hovedsak tidligere innredningsforskrift § 14. Det er bare krav om soverom når det pga. av skipets drift er nødvendig med et sted å sove.

Tidligere forskrift § 14 annet ledd bokstav f, om at forpleiningspersonalet ikke bør ha soverom sammen med det vaktgående mannskapet, er ikke videreført i innredningsforskriften. Se merknadene til § 20 ovenfor.

Til § 39 Krav til størrelse på soverom

Paragrafen viderefører tidligere innredningsforskrift § 15 om krav til innredningens størrelse. Paragrafoverskriften er endret til «Krav til størrelse på soverom», fordi denne bedre beskriver paragrafens innhold.

Første ledd

Språket er forenklet sammenlignet med tidligere innredningsforskrift § 15, og det er laget en tabell med oversikt over krav til størrelse på soverom avhengig av skipstype, skipsstørrelse og antall personer per soverom. I tillegg videreføres de særskilte kravene knyttet opp mot stillingstype.

Tredje ledd

For å legge til rette for enerom på lasteskip med lengde (L) under 24 meter, kan dørkarealet reduseres til 3,75 m² i enerom. Sjøfartsdirektoratet har gjennomført konsultasjon om dette med norske rederi- og sjømannsorganisasjoner.

Til § 40 Køyer

Paragrafen viderefører tidligere innredningsforskrift § 16. Det er bare krav om køye for alle som har sitt arbeid om bord, når det pga. av skipets drift er nødvendig med et sted å sove.

Til § 41 Inventar og annet utstyr i soverom

Se merknadene til § 23 ovenfor.

Til § 42 Baderom mv.

Paragrafen videreføreri hovedsak tidligere innredningsforskrift § 20, med enkelte språklige presiseringer sett hen til ILO-konvensjon nr. 92 artikkel 13 nr. 4.

Femte ledd

Paragrafens femte ledd kodifiserer Sjøfartsdirektoratets forvaltningspraksis. I praksis kreves det bare atskilte baderom for kvinner og menn når det ut fra reglene for beregning av antall baderom er krav om mer enn ett baderom. Derfor er den nye hovedregelen at skip skal ha atskilte baderom for kvinner og menn, men det gjøres unntak for skip i innenriksfart hvor inntil seks personer har sitt arbeid om bord.

Sjøfartsdirektoratets forvaltningspraksis og innredningsforskriften samsvarer nå med gjeldende rett for personer som jobber på land i Norge. I forskrift 6. desember 2011 nr. 1356 om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler (arbeidsplassforskriften) § 3-6 annet ledd tillates felles vaskerom under forutsetning av at det er atskilt bruk av dem.

Til § 43 Vaske- og tørkerom for klær

Paragrafen viderefører tidligere innredningsforskrift § 21.

Kapittel 6 - Felles bestemmelser om kost, drikkevann, forpleining og renhold mv.

Til § 44 Virkeområde for kapittel 6

Det fremgår av paragrafen at kapittelet gjelder for alle skip som er omfattet av forskriften, jf. § 1.

Til § 45 Kosthold og hygiene

Paragrafen viderefører tidligere innredningsforskrift §§ 26, 27 og 28.

Første ledd

Bestemmelsen viser til normene for kosthold fastsatt av Nasjonalt råd for ernæring. Nasjonalt råd for ernæring er fagrådet for ernæring, som skal styrke myndighetenes fagrolle ved å gi kunnskapsbaserte råd i arbeidet med kosthold, ernæring og helse i befolkningen og i helsetjenesten.

Til § 46 Drikkevann

Paragrafen viderefører tidligere innredningsforskrift § 30, med mindre unntak.

I tidligere innredningsforskrift § 30 annet ledd, sto det at drikkevannet om bord skal oppfylle krav til kvalitet i forskrift 4. desember 2001 nr. 1372 (drikkevannsforskriften), mens det i innredningsforskriften § 46 bare er vist til gjeldende drikkevannsforskrift i forbindelse med prøvetaking av drikkevann. Det bemerkes at det i forskrift 22. desember 2016 nr. 1868 om vannforsyning og drikkevann (drikkevannsforskriften), står at «[f]or innretninger på norsk kontinentalsokkel og norske luft- og sjøfartøyer gjelder forskriften dersom drikkevannet på disse ikke er særskilt regulert i annet regelverk». Dette innebærer at drikkevannsforskriftens krav til kvalitet også gjelder på skip.

Tidligere innredningsforskrift § 30 femte ledd om «Helsedepartementets» forskrifter er ikke videreført. Virkeområdet for eventuelle forskrifter som Helse- og omsorgsdepartementet «kan gi», vil fremgå av disse forskriftenes virkeområdebestemmelser.

Til § 47 Håndbøker og annen informasjon

Paragrafen viderefører tidligere innredningsforskrift § 29.

Til § 48 Forholdsregler ved utbrudd av sykdom forårsaket av mat eller drikkevann

Paragrafen viderefører tidligere innredningsforskrift § 31, men den er omstrukturert. Videre er kravet til rapportering til Statens helsetilsyn tatt bort. Begrunnelsen for å fjerne dette kravet, er at det må være opp til Statens helsetilsyn å vurdere hvilke rapporter som ønskes tilsendt.

Til § 49 Renhold og hygiene i bysse

Paragrafen viderefører tidligere innredningsforskrift § 32, men krav til tømming av matavfall er tatt ut av bestemmelsen fordi dette reguleres av annet regelverk.

Til § 50 Alminnelig renhold og oppussing av rom for de som har sitt arbeid om bord

Paragrafen viderefører i hovedsak tidligere innredningsforskrift § 33. Detaljreguleringen i tidligere innredningsforskrift § 33 femte ledd annet punktum om innlevering av sengetøy etc., videreføres imidlertid ikke. Det overlates altså til rederiet å avgjøre når sengetøy etc. skal leveres inn. Tidligere innredningsforskrift § 33 sjuende ledd om dekksdagbok videreføres heller ikke i forskriften, fordi krav til føring av dekksdagbok med hensyn til drikkevann og kost er tatt inn i forskrift 15. september 1992 nr. 693 om innretning og føring av dagbøker på skip og flyttbare innretninger § 15 sjette ledd bokstav a.

Kapittel 7 - Avsluttende bestemmelser

Til § 51 Dispensasjoner

Tidligere innredningsforskrift § 4 om fravik videreføres ikke. I stedet er en ny generell dispensasjonsparagraf fastsatt i tråd med Sjøfartsdirektoratets nye retningslinjer for forskriftsarbeid.

Det bemerkes at forskriften i tillegg har følgende dispensasjonsbestemmelser:

• § 7 femte ledd
• § 11 femte ledd
• § 18 niende ledd
• § 20 sjette ledd
• § 24 åttende ledd.

Videre gir enkeltbestemmelser i forskriften mulighet for særskilte unntak etter konsultasjon med norske rederi- og sjømannsorganisasjoner, som følger:

• § 13 annet og åttende ledd
• § 20 femte, sjuende, åttende og niende ledd
• § 21 fjerde ledd
• § 25 fjerde ledd.

Første ledd

Sjøfartsdirektoratet kan godkjenne andre løsninger enn de som kreves etter forskriften, når det dokumenteres at løsningene er likeverdige med forskriftens krav. Rederiet må sende skriftlig søknad om dispensasjon til Sjøfartsdirektoratet, som deretter foretar en skjønnsmessig vurdering av søknaden. Bestemmelsen legger til rette for at rederiet kan bruke en annen dokumenterbar likeverdig løsning enn den som fremgår av et gitt forskriftskrav.

Annet ledd

Etter annet ledd kan Sjøfartsdirektoratet unnta skip fra ett eller flere av kravene i forskriften, hvis rederiet søker skriftlig om unntak og godtgjør at enten vilkåret i bokstav a eller b er oppfylt. Rederiet må sende skriftlig søknad om dispensasjon til Sjøfartsdirektoratet. Søknaden skal inneholde all relevant informasjon for vurderingen av om vilkårene for dispensasjon er oppfylt. Se mer nedenfor under beskrivelsen av bestemmelsens bokstav a og b.

I tillegg er det et vilkår at dispensasjonen ikke må være i strid med den internasjonale konvensjon om arbeids- og levevilkår (Maritime Labour Convention – MLC), som gjelder for skip som opererer i fartsområde 3/klasse D eller større fartsområder. For skip hvis kjøl er strukket eller som var på et tilsvarende byggetrinn før 20. august 2013, gjelder kravene om skips konstruksjon og utrustning i ILO-konvensjon nr. 92 og 133 i stedet for kravene om dette i MLC kapittel 3, jf. MLC regel 3.1 nr. 2.

Sjøfartsdirektoratet legger til grunn at det skal mer til for å få dispensasjon fra krav i forskriften som er en konkretisering av bindende minstestandarder i MLC A3.1 nr. 6 til 17, enn det som kreves for å få dispensasjon fra forskriftskrav som ikke har sitt utgangspunkt i MLCs bindende minstestandarder. Samtidig understrekes det at hovedregelen i alle tilfeller, er at det bare i spesielle unntakstilfeller kan bli aktuelt å gi dispensasjon fra kravene i forskriften.

Bokstav a

Bokstav a gir hjemmel for unntak fra krav som ikke er vesentlig, når unntaket vurderes som sikkerhetsmessig forsvarlig. At et forskriftskrav ikke er vesentlig vil si at det anses å være mindre vesentlig vurdert opp mot de ekstraordinære grunnene som danner grunnlaget for dispensasjonen. I saksbehandlingen av slike dispensasjonssøknader vil det være naturlig å legge til grunn en samfunnsøkonomisk vurdering av konsekvenser. En dispensasjon etter bokstav a kan bare gis hvis et unntak fra det aktuelle forskriftskravet vil gi en løsning som totalt sett er sikkerhetsmessig forsvarlig. Begrepet «sikkerhetsmessig forsvarlig» betyr at det må foretas vurderinger både ut fra hensynet til å trygge liv og helse, miljø og materielle verdier.

Bokstav b

Bokstav b gir hjemmel for unntak fra forskriftens krav hvis kompenserende tiltak vil opprettholde samme sikkerhetsnivå som kravet i forskriften. Begrepet «kompenserende tiltak» er relativt vidt, og vil kunne omfatte en rekke tiltak som innebærer at forskriftens sikkerhetsnivå opprettholdes.

Tredje ledd

I tredje ledd er det tatt inn en bestemmelse om at Sjøfartsdirektoratet skal gjennomføre konsultasjon med norske rederi- og sjømannsorganisasjoner før det gis dispensasjon fra § 7 om generelle krav til innredningen. Begrunnelsen for konsultasjonsplikten, er et ønske om å ivareta interessene til arbeidslivets parter når direktoratet skal vurdere unntak fra § 7; en bestemmelse som etter direktoratets mening på en balansert måte ivaretar interessene både til rederiene og de som har sitt arbeid om bord.

Fjerde ledd

Fjerde ledd viderefører tidligere innredningsforskrift § 35 om muligheten for dispensasjon for skip med «besetning med forskjellige nasjonale vaner og skikker». Bestemmelsen er forenklet i samsvar med MLC standard A3.1 nr. 19. Rederiet må sende skriftlig søknad om dispensasjon til Sjøfartsdirektoratet, og dispensasjon kan bare innvilges etter konsultasjon med norske rederi- og sjømannsorganisasjoner.

Fotnoter

1. RSV 03-2015 Rundskriv om innredning på skip med største lengde under 24 meter
   RSV 13-2014 Plassering av dørk i innredning under sommerlastemerket på lasteskip under 24 meter
   Instruction to class (IC) 1/2015 Accommodation on Special Purpose Ships.