Rundskriv
  • Dato: 13.06.2018
  • Serie: RSR
  • Nr: RSR -4 - 2018
  • Saksnr: 2018/30663

Endring av forskrift om skipsutstyr

Sjøfartsdirektoratet har fastsatt forskrift om endring av forskrift 30. august 2016 nr. 1042 om skipsutstyr.

Innledning

Sjøfartsdirektoratet har fastsatt forskrift om endring av forskrift 30. august 2016 nr. 1042 om skipsutstyr.

Forordning (EU) 2018/773 ble publisert i EU-tidende den 30. mai 2018, og reglene får virkning i EU fra 19. juni 2018. Av hensyn til like konkurransevilkår er det av stor betydning at tekniske kontrollorganer utpekt i EFTA-statene til enhver tid kan anvende de samme reglene som sine konkurrenter i resten av EØS, og forordningen ble tatt inn i EØS-avtalen 31. mai 2018. Endringsforskriften som nå er fastsatt inkorporer forordningen i norsk rett. I tillegg er det gjort noen mindre endringer i forskriften for bedre å få fram meningsinnholdet i enkelte bestemmelser.

 

Høring

Forslaget til endringsforskrift var på høring fra 27. april til 22. mai 2018. For å sikre at norske krav til utforming, konstruksjon, ytelse og prøving samsvarer med de til enhver tid gjeldende kravene på EU-nivå, var det nødvendig med kort høringsfrist. Forkortet høringsfrist ble vurdert til å være i samsvar med utredningsinstruksen. Vi har mottatt noen merknader av redaksjonell karakter til selve forordningen, men ellers ingen innspill.

 

Nærmere om regelverket

Forordningen er gjennomført ved inkorporasjon i forskrift om skipsutstyr § 2, og forordningen skal derfor gjelde som forskrift slik den er, ord for ord.

Strukturen i forordning 2018/773 videreføres fra 2017/306, hvor krav til utforming, konstruksjon, ytelse og prøving for individuelt utstyr listes opp i en tabell. Tabellen inneholder referanse til kravenes opprinnelse i de relevante internasjonale konvensjonene, og tabellen angir også hvilke moduler for samsvarsvurdering som er aktuelle for hvert enkelt utstyr. Referanser til de internasjonale instrumentene som angir krav til utforming, konstruksjon og ytelse skal forstås som referanse til den til enhver tid gjeldende versjonen av disse instrumentene. Når det gjelder prøvingskrav angir tabellen derimot relevant standard med versjonsnummer. 

Hvor det er endrede krav, vil tabellen angi første mulige plassering på markedet av utstyr som oppfyller de nye kravene, og siste tillatte plassering om bord for utstyr sertifisert etter de gamle kravene.

Forordninger og andre rettsakter som tas inn i EØS-avtalen oversettes til norsk, men det kan gå relativt lang tid før en offisiell oversettelse foreligger. Av den grunn vil en uoffisiell oversettelse av forordningen gjøres kjent med forskriften og publiseres på lovdata av informasjonshensyn så snart den foreligger.

I tillegg til den endringen som er beskrevet over, har vi erfart at det er behov for noen mindre endringer. Dette er endringer som bidrar til å få fram meningsinnholdet på en klarere måte, og er ikke ment å endre innholdet i reglene.

 

§ 1 om virkeområde

Virkeområdet er i dag beskrevet slik:

Forskriften gjelder for skipsutstyr som skal plasseres eller er plassert om bord på norske skip og flyttbare innretninger på eller etter datoene som framgår av vedlegg IV, og for skipsutstyr som skal plasseres om bord på EØS-skip.

Et formål med bestemmelsene om skipsutstyr er å regulere rettigheter og plikter for markedsdeltakere som gjør skipsutstyr tilgjengelig på EØS-markedet i tråd med skipsutstyrsdirektivet. Det vil ikke alltid være klart for en markedsdeltaker som gjør et utstyr tilgjengelig på markedet hvilket flagg som føres av skipet som tar utstyret om bord. Dersom utstyret derimot er påført rattmerket, vil det være en presumsjon for at produktet er gjort tilgjengelig i markedet for plassering om bord i EØS-skip. Formuleringen «...som skal plasseres om bord på EØS-skip...»  er derfor noe upresis og bør endres for å få fram meningsinnholdet på en bedre måte.

 

§ 5 om importører og distributører

Bestemmelsen angir at importører og distributører som i eget navn eller under eget varemerke setter eller gjør tilgjengelig skipsutstyr på markedet, har samme ansvar som produsenter når slikt utstyr plasseres om bord i et EØS-skip. Bestemmelsen transformerer artikkel 14 (3) i direktivet. I henhold til direktivet er det tilstrekkelig for at produsentansvaret inntreffer at f.eks. importøren markedsfører utstyret under eget varemerke. I forskriften er bestemmelsen formulert slik at det kan leses som at det også er et vilkår at utstyret faktisk er plassert om bord i et EØS-skip, noe som ikke har vært intensjonen. For å få fram meningsinnholdet i bestemmelsen på en klarere måte foreslår vi en ny ordlyd.

 

Endring av vedlegg IV

I tillegg til skip med internasjonale sertifikater er forskrift om skipsutstyr i relativt stort omfang gjort gjeldende for skipsutstyr som er eller skal plasseres om bord i norske skip med nasjonale sertifikater og flyttbare innretninger. Vedlegg IV til forskriften inneholder en tabell som gir en oversikt over når det er krav om rattmerket skipsutstyr basert på fartøystype, bruttotonnasje, lengde, sertifikater og /eller dato for plassering om bord. Tabellen inneholder derimot ingen oversikt over når det er krav om rattmerket utstyr for mindre fiskefartøy. Krav til denne fartøysgruppen framgår av forskrift 22. november 2013 nr. 1404 om fiske- og fangstfartøy under 15 meter største lengde. For redningsutstyr plassert om bord etter 1. januar 2014 skal utstyret være rattmerket. Videre kreves det at bærbare brannslokkingsapparater er rattmerket, med en overgangsordning for fartøy med loa mindre enn 10,67 meter. Vi har gjort noen tilføyelser i oversikten for å reflektere disse kravene.

 

Økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget

Systemet for samsvarsvurderinger og sertifisering av skipsutstyr gjennomfører et felleseuropeisk godkjennings- og sertifiseringsregime for slikt utstyr på bakgrunn av krav som følger av internasjonale konvensjoner (SOLAS, MARPOL, COLREG). De internasjonale kravene og teststandarder endres over tid, og utløser tilsvarende behov for oppdateringer i skipsutstyrsdirektivet.

Det felleseuropeiske regimet sørger for harmonisert implementering av kravene i de internasjonale konvensjonene, og bidrar til like konkurransevilkår for produsenter og tekniske kontrollorgan. Felles regler bidrar videre til å redusere transaksjonskostnader knyttet til å sette slik utstyr på markedet. Regimet skal samtidig sikre at skipsutstyr som omsettes og installeres eller plasseres om bord på norske skip holder en forsvarlig sikkerhetsmessig standard.

De foreslåtte endringene endrer ikke regimet for samsvarsvurdering og sertifisering som sådan, og får følgelig heller ikke ytterligere administrative eller økonomiske konsekvenser for næringen enn det som uansett følger av de internasjonale konvensjonene. Økonomiske og administrative konsekvenser for det offentlige er begrenset til deltakelse i EUs prosesser for å utarbeide endringer i skipsutstyrsdirektivet og gjennomføre slike endringer i norsk rett.

 

Vedlegg: 

 Nytt vedlegg IV

 

Til toppen