Høringen
Forslaget var på høring i perioden 17. februar til 8. april 2021. Sjøfartsdirektoratet har mottatt seks svar på høringen.
Miljødirektoratet peker på at unntaket fra forskriften for flyttbare innretninger burde vært bedre underbygget med hensyn til statistikk, hendelser og risiko.
Miljødirektoratet viser til at det i vedlegg 1 i forskriften er fastsatt 3 avgrensede utskiftningsområder for ballastvann. Miljødirektoratet skriver at
«[s]lik det fremgår høringen synes ikke «ett og samme farvann» å bety samme utskiftningsområde. Vi oppfatter dette som i strid med den risikohåndteringen det opereres med i forskriften.
Unntaket gjelder i dag skip. Det er altså en liberalisering som nå foreslås. Begrunnelsen er altså at denne med stor sannsynlighet ikke vil bidra til spredning, men som det likevel er en viss risiko for.
Vi etterspør i denne sammenheng vurderinger knyttet til om slike flytende installasjoner, som i større grad en skip står i ro i lengre perioder, kan utgjøre en større risiko for å ha med seg arter fra en plassering til en annen?»
Sjøfartsdirektoratet viser til den unntaksmulighet som i dag allerede finnes i forskriftens § 1 første ledd bokstav d for norske skip, hvor disse kan sertifiseres for operasjon begrenset til norsk territorialfarvann, norsk økonomisk sone og det åpne hav.
Bakgrunnen for endringsforslaget er å gi norske flyttbare innretninger samme unntaksmuligheten som allerede er gitt for norske skip i
§ 1 tredje ledd bokstav d i forskriften. Sjøfartsdirektoratet viser også i denne sammenheng til at forskriften i § 11 gir en mulighet for å gi dispensasjon for utenlandske skip og flyttbare innretninger som opererer utelukkende i norsk territorialfarvann, norsk økonomisk sone eller norsk kontinentalsokkel «såfremt dette ikke vil forringe eller påføre skade på liv og helse, miljø og materielle verdier».
Det er i dag 21 flyttbare innretninger som er registrert under norsk flagg. Én innretning har allerede installert rensesystem. Det er derfor 20 flyttbare innretninger som per i dag vil kunne benytte seg av unntaksmuligheten i § 1 første ledd bokstav d dersom de søker om denne operasjonsbegrensningen i farts- og driftssertifikatet. Fire av innretningene er eller skal være permanent oppankrede, og vil ta opp og slippe ut alt ballastvann samme sted. Disse fire innretningene utgjør dermed ingen risiko.
Sjøfartsdirektoratet har ingen holdepunkter for at risiko for spredning av uønskede organismer med flyttbare innretninger som utelukkende opererer i norsk territorialfarvann, norsk økonomisk sone og det åpne hav er større enn for skip som opererer utelukkende i samme område.
Advokatforeningen støtter Sjøfartsdirektorarets forslag til endring i forskrift om ballastvannbehandling på skip og flyttbare innretninger, men ingen av de andre høringsinstansene som svarte hadde merknader til endringsforslaget.
Nærmere om endringen
Det følger av forskrift om ballastvannbehandling § 1 tredje ledd bokstav d at skip sertifisert for operasjon begrenset til norsk territorialfarvann, norsk økonomisk sone og det åpne hav, ikke omfattes av forskrift om ballastvannbehandling. Sjøfartsdirektoratet har tilføyd «flyttbare innretninger» til ordlyden i § 1 tredje ledd bokstav d.
En norsk flyttbar innretning som ønsker å bruke unntaket i § 1 tredje ledd bokstav d må søke om dette til Sjøfartsdirektoratet, og vil i sitt farts- og driftssertifikat få en operasjonsbegrensning til norsk territorialfarvann, norsk økonomisk sone og det åpne hav.
Hjemmel for å påføre operasjonsbegrensningen i farts- og driftssertifikatet følger av lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) § 13 andre ledd, jf. forskrift 26. juni 2007 nr. 706 om skipssikkerhetslovens virkeområde for flyttbare innretninger § 1.
Flyttbare innretninger som får en påtegning i farts- og driftssertifikatet som begrenser operasjonene til norsk territorialfarvann, norsk økonomisk sone og det åpne hav, omfattes ikke av forskrift om ballastvannbehandling, og har følgelig heller ikke krav om å installere anlegg for behandling av ballastvann.
Unntaksmuligheten som her gis vil etter Sjøfartsdirektoratets vurdering være i tråd med unntak som følger av ballastvannkonvensjonen, og som allerede er benyttet for skip.
Administrative og økonomiske konsekvenser
Sjøfartsdirektoratet legger til grunn at forslaget ikke fører til økte investerings- eller driftskostnader for næringen. De økonomiske konsekvensene for det offentlige er små.