Høring
  • Dato 09.05.2018
  • Høringsfrist: 22.05.2018

Høring - forslag til endring av forskrift om skipsutstyr

Sjøfartsdirektoratet sender med dette på høring et forslag til endring av kravene til utforming, konstruksjon, ytelse og prøving etter forskrift 30. august 2016 nr. 1042 om skipsutstyr. Forslaget gjelder den regelmessige oppdateringen av krav til skipsutstyr, samt noen mindre endringer hvor hensikten er å klargjøre regelverket, herunder for fiskefartøy med største lengde under 15 meter.

Last ned høringsbrev som pdf

1. Hva saken gjelder

Sjøfartsdirektoratet sender med dette på høring et forslag til endring av kravene til utforming, konstruksjon, ytelse og prøving etter forskrift 30. august 2016 nr. 1042 om skipsutstyr. Forslaget gjelder den regelmessige oppdateringen av krav til skipsutstyr, samt noen mindre endringer hvor hensikten er å klargjøre regelverket, herunder for fiskefartøy med største lengde under 15 meter.

Høringsfrist er 22. mai, og eventuelle innspill sendes postmottak@sjofartsdir.no.

2. Begrunnelse for kort høringsfrist

En ny forordning om utforming, konstruksjon, ytelse og prøving av skipsutstyr ble vedtatt av EU Kommisjonens komité for sjøsikkerhet og miljøsikkerhet (COSS) 1. mars 2018. Forordningen erstatter forordning (EU) 2017/306, og er vedtatt med hjemmel i direktiv 2014/90/EU artikkel 35 (2). I tråd med regelverksprosessen på EU-siden er forordningen nå til gjennomlesing, og det er forventet at den vil bli publisert i EU-tidende (Official Journal) i løpet av mai og tre i kraft 20 dager etter publisering. Prosessen med å innlemme rettsakten i EØS-avtalen er igangsatt.

Av hensyn til like konkurransevilkår er det av stor betydning at tekniske kontrollorganer utpekt i EFTA-statene til enhver tid kan anvende de samme reglene som sine konkurrenter i resten av EØS. Endringene er lite omstridte, og sjøfartsadministrasjonene, næringen og de tekniske kontrollorganene har vært medvirkende under hele prosessen fram mot vedtakelse. For å sikre at norske krav til utforming, konstruksjon, ytelse og prøving samsvarer med de til enhver tid gjeldende kravene på EU-nivå, er det nødvendig med kort høringsfrist. Forkortet høringsfrist er vurdert i samsvar med utredningsinstruksen.

3. Bakgrunn for forslaget

Direktiv 2014/90/EU om skipsutstyr trådte i kraft i EØS 18. september 2016. Direktivet erstattet tidligere direktiv 98/96/EC, og regulerer skipsutstyr som er påkrevd etter de internasjonale konvensjonene SOLAS, MARPOL og COLREG. Med hjemmel i artikkel 35 (2) skal Kommisjonen angi nøyaktig hvilke krav som til enhver tid gjelder for skipsutstyr, og det ligger i sakens natur at det er behov for jevnlige oppdateringer. Erfaringsmessig endres disse reglene årlig.

Direktiv 2014/90/EU regulerer bl.a. adgangen til å sette skipsutstyr på markedet, og i tillegg til rederier regulerer direktivet rettigheter og plikter for tekniske kontrollorgan og produsenter av skipsutstyr samt andre markedsdeltakere. Direktivet har som hensikt å sørge for harmonisert gjennomføring i EU/EØS, og samtidig sørge for like konkurransevilkår.

4. Nærmere om forslaget

Forordninger gjennomføres i norsk rett ord for ord ved inkorporasjon. Gjeldende forordning (EU) 2017/306 er gjennomført i forskrift om skipsutstyr § 2, og vi foreslår samme plassering for den nye forordningen.

Strukturen videreføres fra 2017/306, hvor krav til utforming, konstruksjon, ytelse og prøving for individuelt utstyr listes opp i en tabell. Tabellen inneholder referanse til kravenes opprinnelse i de relevante internasjonale konvensjonene, og tabellen angir også hvilke moduler for samsvarsvurdering som er aktuelle for hvert enkelt utstyr.

Referanser til de internasjonale instrumentene som angir krav til utforming, konstruksjon og ytelse skal forstås som referanse til den til enhver tid gjeldende versjon av disse instrumentene. Når det gjelder prøvingskrav angir tabellen derimot relevant standard med versjonsnummer. 

Hvor det er endrede krav, vil tabellen angi første mulige plassering på markedet av utstyr som oppfyller de nye kravene, og siste tillatte plassering om bord for utstyr sertifisert etter de gamle kravene.

Forordninger og andre rettsakter som tas inn i EØS-avtalen oversettes til norsk, men det kan gå relativt lang tid før en offisiell oversettelse foreligger. Av den grunn vil en uoffisiell oversettelse av forordningen gjøres kjent med forskriften og publiseres på lovdata av informasjonshensyn så snart den foreligger.

5. Andre mindre endringer og rettelser

I tillegg til den endringen som er beskrevet over, har vi erfart at det er behov for noen mindre endringer. Dette er endringer som bidrar til å få fram meningsinnholdet på en klarere måte, og er ikke ment å endre innholdet i reglene.

§ 1 om virkeområde

Virkeområdet er i dag beskrevet slik:

Forskriften gjelder for skipsutstyr som skal plasseres eller er plassert om bord på norske skip og flyttbare innretninger på eller etter datoene som framgår av vedlegg IV, og for skipsutstyr som skal plasseres om bord på EØS-skip.

Et formål med bestemmelsene om skipsutstyr er å regulere rettigheter og plikter for markedsdeltakere som gjør skipsutstyr tilgjengelig på EØS-markedet i tråd med skipsutstyrsdirektivet. Det vil ikke alltid være klart for en markedsdeltaker som gjør et utstyr tilgjengelig på markedet hvilket flagg som føres av skipet som tar utstyret om bord.

Dersom utstyret derimot er påført rattmerket, vil det være en presumsjon for at produktet er gjort tilgjengelig i markedet for plassering om bord i EØS-skip. Formuleringen «...som skal plasseres om bord på EØS-skip...»  er derfor noe upresis og bør endres for å få fram meningsinnholdet på en bedre måte.

§ 5 om importører og distributører

Bestemmelsen angir at importører og distributører som i eget navn eller under eget varemerke setter eller gjør tilgjengelig skipsutstyr på markedet, har samme ansvar som produsenter når slikt utstyr plasseres om bord i et EØS-skip. Bestemmelsen transformerer artikkel 14 (3) i direktivet.

I henhold til direktivet er det tilstrekkelig for at produsentansvaret inntreffer at f.eks. importøren markedsfører utstyret under eget varemerke. I forskriften er bestemmelsen formulert slik at det kan leses som at det også er et vilkår at utstyret faktisk er plassert om bord i et EØS-skip, noe som ikke har vært intensjonen. For å få fram meningsinnholdet i bestemmelsen på en klarere måte foreslår vi en ny ordlyd.

Endring av vedlegg IV

I tillegg til skip med internasjonale sertifikater er forskrift om skipsutstyr i relativt stort omfang gjort gjeldende for skipsutstyr som er eller skal plasseres om bord i norske skip med nasjonale sertifikater og flyttbare innretninger.

Vedlegg IV til forskriften inneholder en tabell som gir en oversikt over når det er krav om rattmerket skipsutstyr basert på fartøystype, bruttotonnasje, lengde, sertifikater og /eller dato for plassering om bord. Tabellen inneholder derimot ingen oversikt over når det er krav om rattmerket utstyr for mindre fiskefartøy.

Krav til denne fartøysgruppen framgår av forskrift 22. november 2013 nr. 1404 om fiske- og fangstfartøy under 15 meter største lengde. For redningsutstyr plassert om bord etter 1. januar 2014 skal utstyret være rattmerket. Videre kreves det at bærbare brannslokkingsapparater er rattmerket, med en overgangsordning for fartøy med loa mindre enn 10,67 meter. Vi har gjort noen tilføyelser i oversikten for å reflektere disse kravene.

6. Økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget

Systemet for samsvarsvurderinger og sertifisering av skipsutstyr gjennomfører et felles europeisk godkjennings- og sertifiseringsregime for slikt utstyr på bakgrunn av krav som følger av internasjonale konvensjoner (SOLAS, MARPOL, COLREG). De internasjonale kravene og teststandarder endres over tid, og utløser tilsvarende behov for oppdateringer i skipsutstyrsdirektivet.

Det felleseuropeiske regimet sørger for harmonisert implementering av kravene i de internasjonale konvensjonene, og bidrar til like konkurransevilkår for produsenter og tekniske kontrollorgan. Felles regler bidrar videre til å redusere transaksjonskostnader knyttet til å sette slik utstyr på markedet. Regimet skal samtidig sikre at skipsutstyr som omsettes og installeres eller plasseres om bord på norske skip holder en forsvarlig sikkerhetsmessig standard.

De foreslåtte endringene endrer ikke regimet for samsvarsvurdering og sertifisering som sådan, og får følgelig heller ikke ytterligere administrative eller økonomiske konsekvenser for næringen enn det som uansett følger av de internasjonale konvensjonene. Økonomiske og administrative konsekvenser for det offentlige er begrenset til deltakelse i EUs prosesser for å utarbeide endringer i skipsutstyrsdirektivet og gjennomføre slike endringer i norsk rett.

Vedlegg:

Til toppen