§ 1.Virkeområde

Dette kapittel gjelder behandling av tvist ved avskjed etter skipsarbeidsloven § 5-14 og ved oppsigelse etter skipsarbeidsloven § 5-6, jf. § 5-7 og § 5-8, med mindre annet er bestemt i tariffavtale.

§ 2.Krav om forhandlinger

Krav om forhandlinger som nevnt i skipsarbeidsloven § 6-1 (1) skal fremsettes skriftlig uten ugrunnet opphold, og senest innen 14 dager.

§ 3.Krav om forhandlinger fra arbeidstakerens side

Er krav om forhandlinger fremsatt, skal rederiet, eventuelt skipsføreren sørge for at forhandlingsmøte blir holdt snarest mulig og senest innen 14 dager etter at kravet er mottatt. Har skipsføreren mottatt kravet på vegne av rederiet, regnes fristen fra dette tidspunkt.

Dersom det foreligger særlige grunner og partene er enige om det, kan 14-dagersfristen forlenges.

§ 4.Krav om forhandlinger fra rederiets side

Krav om forhandlinger fra rederiets side fremsettes innen 14 dager etter at det har mottatt forkynnelse om at søksmål er reist. Kravet sendes i rekommandert sending til den adresse arbeidstakeren har oppgitt. Er stevning tatt ut og arbeidstakeren benytter prosessfullmektig, rettes kravet til prosessfullmektigen. Rederiet skal samtidig skriftlig underrette retten om at forhandlinger vil bli holdt.

Rederiet skal sørge for at forhandlingsmøte blir holdt snarest mulig og senest innen tre uker etter at kravet er sendt til arbeidstakeren, med mindre partene blir enige om en lengre frist.

§ 5.Forhandlingssted

Forhandlingene holdes normalt om bord eller ved rederikontoret i land, med mindre partene blir enige om et annet forhandlingssted.

For arbeidstaker bosatt i utlandet skal forhandlingene holdes om bord eller ved norsk utenriksstasjon, med mindre partene blir enige om å velge et annet forhandlingssted. Hvis forhandlinger ikke kan holdes om bord skal de så vidt mulig holdes ved norsk utenriksstasjon på fratredelsesstedet. Er det ikke mulig å gjennomføre forhandlinger i samsvar med første og annet punktum, kan de holdes ved norsk utenriksstasjon på arbeidstakerens bosted eller faste oppholdssted.

§ 6.Forhandlinger ved norsk utenriksstasjon

Holdes forhandlingene ved norsk utenriksstasjon skal utenrikstjenestemann lede og gjennomføre forhandlingene i samsvar med bestemmelsene i denne forskrift.

Om nødvendig kan fristene i § 3 første ledd og § 4 annet ledd forlenges, men ikke ut over seks uker etter at krav om forhandlinger er fremsatt, med mindre partene blir enige om en lengre frist.

§ 7.Avslutning av forhandlinger

Forhandlingene må være sluttført senest 14 dager etter den dag da det første forhandlingsmøte ble holdt, med mindre partene blir enige om å fortsette forhandlingene.

§ 8.Protokoll

Fra forhandlingene skal det settes opp protokoll som skal underskrives av partene og deres rådgivere. Selv om enighet ikke oppnås, skal det av protokollen fremgå at forhandlinger har vært ført, og når de ble påbegynt og avsluttet. Hver av partene skal ha en bekreftet utskrift eller kopi av protokollen. Sjøfartsdirektoratet kan fastsette protokollformular.

Blir tvisten ikke løst gjennom forhandlinger og søksmål blir reist, skal bekreftet utskrift eller kopi av protokollen vedlegges stevningen.

§ 9.Rådgiver

Arbeidstakeren har rett til å la seg bistå av en tillitsvalgt eller av annen rådgiver under forhandlingene.

Rederiet kan på samme måte la seg bistå av rådgiver.

§ 10.Dekning av utgifter

Blir forhandlinger ikke holdt om bord mens arbeidstakeren er i tjeneste, har han krav på å få dekket nødvendige utgifter til reise og opphold i forbindelse med forhandlingene av rederiet. Arbeidstakeren plikter å sørge for at utgiftene holdes på et rimelig nivå. Utgifter til rådgiver dekkes ikke etter denne bestemmelse.

§ 11.Virkeområde

Dette kapittel gjelder utenrikstjenestemanns behandling av tvist mellom skipsfører eller rederi og besetning i saker etter skipsarbeidsloven § 6-5.

Saker om avskjed etter skipsarbeidsloven § 5-14 og oppsigelse etter skipsarbeidsloven § 5-6, jf. § 5-7 samt § 5-8, skal behandles etter bestemmelsene i § 12.

§ 12.Avskjeds- og oppsigelsessaker

I saker som nevnt i § 11 annet ledd, skal utenrikstjenestemannen ikke treffe realitetsavgjørelse. I slike saker skal utenrikstjenestemannen bare forberede og lede forhandlinger i samsvar med kapittel 1, og i samsvar med § 13 første og annet ledd, § 15 og § 21 siste ledd.

§ 13.Inhabilitet, avgjørelse av habilitetsspørsmål og virkningen av inhabilitet

Utenrikstjenestemannen er inhabil til å behandle saken dersom han er i slekt eller svogerskap i rett opp- eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som søsken med noen av partene eller når andre særegne omstendigheter foreligger, som er egnet til å svekke tilliten til hans uhildethet.

Utenrikstjenestemannen avgjør selv om han er inhabil, og skal si fra til partene når han er i en slik stilling.

Selv om utenrikstjenestemannen er inhabil kan han avgjøre saken hvis partene samtykker i det. Ellers kan han når forholdene tilsier det, og det kan skje uten vesentlig utgift, henstille til overordnet utenriksstasjon å sende en stedfortreder. Kan slik stedfortreder ikke skaffes, plikter utenrikstjenestemannen likevel selv å avgjøre saken når den gjelder arbeidstakers krav om øyeblikkelig opphør av tjenesten om bord på det enkelte fartøy. Utenrikstjenestemannen har samme plikt til å avgjøre en sak som av andre grunner må avgjøres på stedet.

Blir saken ikke avgjort etter foregående ledd, og partene ikke er enige om å la den utstå til fartøyet kommer i havn hvor utenrikstjenestemannen kan avgjøre den, skal den inhabile utenrikstjenestemannen i samsvar med reglene i § 23 sette opp en skriftlig fremstilling av saken undertegnet av han og partene. Denne skal han sammen med mulige skriftlige bevis, underskrevne erklæringer fra vitner og omtvistede beløp, sende til den overordnede utenriksstasjon til videre behandling og avgjørelse.

§ 14.Forberedelse til forhandling, partenes møteplikt og megling

Utenrikstjenestemannen skal ta saken under behandling så snart han mottar muntlig eller skriftlig begjæring fra en av partene, eller når det ved tjenesteforholdets opphør fremgår at det foreligger tvist mellom disse.

Forhandling om saken skal om mulig skje i møte. Utenrikstjenestemannen kaller for øvrig inn partene og mulige vitner og sakkyndige på den måte han finner mest høvelig.

Partene skal så vidt mulig møte personlig. Som fullmektig kan bare brukes et medlem av fartøyets besetning.

Utenrikstjenestemannen skal alltid søke å megle mellom partene for om mulig å få istand forlik. Kommer forlik i stand skal utenrikstjenestemannen påse at avtalen blir nedskrevet og undertegnet av partene.

§ 15.Forening av saker

Saker som gjelder flere medlemmer av fartøyets besetning kan forenes til felles behandling såfremt utenrikstjenestemannen finner det hensiktsmessig.

§ 16.Ledelse av forhandlingene

Utenrikstjenestemannen leder forhandlingene og bestemmer hvem som skal avgi møte på de forskjellige trinn av forhandlingene. Partene har hvis det er praktisk mulig alltid rett til å være til stede med mindre de blir vist ut etter reglene i fjerde ledd. Ingen må ta ordet uten utenrikstjenestemannens tillatelse.

Utenrikstjenestemannen bestemmer den orden hvori forhandlingene skal foregå. Spørsmål om utenrikstjenestemannens kompetanse til å behandle saken bør som regel avgjøres særskilt før saksbehandlingen går videre.

Utenrikstjenestemannen kan nekte uvedkommende adgang til å overvære forhandlingene. Vedkommendes organisasjons tillitsvalgte samt rederirepresentant skal ha adgang til å være til stede, med mindre de rammes av utenrikstjenestemannens avgjørelse etter reglene i fjerde ledd.

Utenrikstjenestemannen påser at forhandlingene foregår med orden og verdighet. Han kan tilrettevise enhver som forstyrrer forhandlingene. Når en part eller en fullmektig er tilrettevist, kan utenrikstjenestemannen beslutte å frata han ordet hvis han fortsatt opptrer utilbørlig. Enhver som etter å være tilrettevist fortsatt opptrer utilbørlig kan vises ut. Beslutning om å frata en person ordet eller å vise han ut bør protokolleres.

§ 17.Møteplikt mv. for vitner

Vitner som hører til fartøyets besetning, plikter så vidt mulig å møte og avgi forklaring. Enhver kan likevel nekte å svare på spørsmål når det kan forutsettes at svaret vil utsette han selv eller hans ektefelle eller slektninger i opp- eller nedstigende linje, søsken eller noen som er like nær i svogerskap, for straff eller tap av den borgerlige aktelse, eller dersom han ikke kan svare uten å åpenbare en forretnings- eller driftshemmelighet.

Før avhøringen av vitnene skal utenrikstjenestemannen oppfordre dem til å si den rene og fulle sannhet og intet fortie og foreholde dem ansvaret ved å avgi uriktig forklaring.

§ 18.Sakkyndige

På forlangende av en part eller hvis det er av betydning for sakens opplysninger kan utenrikstjenestemannen oppnevne en eller flere sakkyndige.

Sakkyndig bør fortrinnsvis oppnevnes blant fartøyets besetning eller nordmenn på stedet som er kyndig på det aktuelle fagområdet. Enhver som hører til fartøyets besetning, er etter oppnevnelse av utenrikstjenestemannen pliktig til å gjøre tjeneste som sakkyndig.

Ingen kan uten samtykke fra partene gjøre tjeneste som sakkyndig når han er i en stilling som nevnt i § 13 første ledd.

Før avhøringen av sakkyndige skal utenrikstjenestemannen oppfordre dem til å utføre deres verv samvittighetsfullt og etter beste overbevisning.

§ 19.Dokumenter, granskning mv.

Fartøyets og besetningens sjøfartsdokumenter bør, såfremt de er av betydning for saken granskes av utenrikstjenestemannen.

Utenrikstjenestemannen kan ellers granske gjenstander og dokumenter som fremlegges for han. Han kan innhente skriftlig uttalelse fra verne- og miljøutvalget eller foreta befaring av fartøyet.

§ 20.Forhandlingene og partenes adgang til skriftlig fremstilling

Forhandlingene bør begynne med at utenrikstjenestemannen oppfordrer først den som har brakt saken inn, og deretter motparten, til å gi en fremstilling av saken og herunder begrunne sine påstander og uttale seg om motpartens påstander. Dernest finner bevisførselen sted. Fremsetter flere medlemmer av fartøyets besetning krav som er likeartet, kan de velge en til å fremstille saken på samtliges vegne. Før en part avgir fremstilling eller forklaring, skal utenrikstjenestemannen foreholde han ansvaret ved å avgi uriktig forklaring.

Utenrikstjenestemannen kan ikke gå utenfor de påstander som partene fremsetter.

Forhandlingene er muntlige. Utenrikstjenestemannen kan likevel tillate en part å legge frem en skriftlig redegjørelse. En slik fremstilling skal leses opp under forhandlingene, og motparten skal gis høve til å uttale seg om den.

§ 21.Avhør mv. og om språk og tolk

Utenrikstjenestemannen avhører parter, vitner og sakkyndige enkeltvis. Vil noen stille spørsmål, må det skje gjennom han. Vitnene må ikke høre på andres forklaringer uten selv å ha avgitt forklaring. Den som avhøres, skal oppfordres til å forklare seg mest mulig sammenhengende. Deretter kan særskilte spørsmål stilles. Edsavleggelse eller avgivelse av forsikring finner ikke sted.

Utenrikstjenestemannen bør ved spørsmål og andre henvendelser til partene sørge for at deres anførsler blir så klare og fullstendige som mulig, og bør gi dem veiledning for å forebygge og rette feil eller misforståelser. Partene har rett til å gjøre seg kjent med og uttale seg om dokumenter som blir lagt frem.

Forhandlingene og protokollering skjer på det språk som utenrikstjenestemannen finner hensiktsmessig. Utenrikstjenestemannen bør søke å gjøre forhandlingene forståelige for parter, vitner og andre vedkommende. Finner han det nødvendig, tilkaller han tolk.

§ 22.Partenes uteblivelse

Uteblir en part fra forhandlingene, og saken ikke kan utsettes til han kan møte, skal utenrikstjenestemannen likevel behandle saken hvis han får den slik opplyst at han forsvarlig kan treffe avgjørelse.

§ 23.Avgjørelsen

Finner utenrikstjenestemannen det påkrevd, kan han også etter at forhandlingene er avsluttet, foreta slike undersøkelser som er nødvendige for å sikre en riktig avgjørelse.

Utenrikstjenestemannen treffer sin avgjørelse så snart han finner at saken er tilstrekkelig opplyst.

Avgjørelsen skal inneholde:

Såfremt utenrikstjenestemannen anser saken for å være av mindre betydning, kan avgjørelsen innskrenkes til å inneholde det som er nevnt i tredje ledd bokstav a, b og d.

Angår saken avregningen bør det i avgjørelsen også gis uttrykk for størrelsen av mulig skattebeløp.

§ 24.Protokollering

Utenrikstjenestemannen skal føre bok over forhandlingene. Her innføres:

Såfremt utenrikstjenestemannen anser saken for å være av mindre betydning, kan innføringen innskrenkes til det han finner nødvendig, likevel slik at han alltid skal innta det som er nevnt i første ledd bokstav a, d og e.

Utenrikstjenestemannen underskriver protokollen som dateres.

Nærmere bestemmelser om protokollens innretning kan gis av Sjøfartsdirektoratet.

§ 25.Meddelelse til partene

Utenrikstjenestemannen leser opp protokollen med sin avgjørelse for partene når det er anledning til det. Samtidig meddeles det partene:

Utenrikstjenestemannen skal overlevere partene, eller sørge for en forsvarlig forsendelse av en utskrift av protokollen med slik tilføyelse som nevnt under første ledd bokstav a, b og c.

§ 26.Innberetning

Utenrikstjenestemannen skal sende utskrift av protokollen med avgjørelsen til Sjøfartsdirektoratet.

§ 27.Ikrafttredelse

Denne forskrift trer i kraft 1. juli 2002.

Fra samme tid oppheves forskrift av 3. februar 1986 nr. 242 om utenrikstjenestemanns behandling av tvist mellom skipsfører eller rederi og besetning og forskrift av 3. februar 1986 nr. 236 om tvistebehandling ved avskjeds- og oppsigelsessaker.