Søk i innholdsfortegnelse

Forskrift om måling av skip mv.
Ditt søk ga dessverre ingen treff.

Forskrift om måling av skip og flyttbare innretninger

Dato	FOR-2015-06-30-823
Departement	Nærings- og fiskeridepartementet
Publisert	I 2015 hefte 8
Ikrafttredelse	01.07.2015
Sist endret	FOR-2022-05-25-944 fra 01.07.2022
Endrer	FOR-2009-12-18-1694
Gjelder for	Norge
Hjemmel	LOV-2007-02-16-9-§2, LOV-2007-02-16-9-§10, FOR-2007-02-16-171, FOR-2007-05-31-590
Kunngjort	11.07.2015 kl. 15.00
Rettet	07.08.2023 (matematiske formler tilpasset universell utforming)
Korttittel	Forskrift om måling av skip mv.

Hjemmel: Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 30. juni 2015 med hjemmel i lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) § 2 og § 10 andre ledd, jf. delegeringsvedtak 16. februar 2007 nr. 171 og delegeringsvedtak 31. mai 2007 nr. 590.
Endret ved forskrifter 20 des 2017 nr. 2379, 14 jan 2020 nr. 66 (i kraft 1 feb 2020), 25 mai 2022 nr. 944 (i kraft 1 juli 2022).
Rettet 11.08.2023 (matematiske formler tilpasset universell utforming).

Kapitteloversikt:

§ 1.Virkeområde

Forskriften gjelder for norske skip og flyttbare innretninger. Forskriften gjelder ikke for skip med største lengde under 24 meter som brukes utenfor næringsvirksomhet eller som kun følger forskrift om fartøy under 24 m som fører 12 eller færre passasjerer.

0	Endret ved forskrifter 14 jan 2020 nr. 66 (i kraft 1 feb 2020), 25 mai 2022 nr. 944 (i kraft 1 juli 2022).

§ 2.Største lengde

Største lengde er lengden av skipet eller den flyttbare innretningen målt fra forkant av forreste del av skroget til akterkant av akterste del av skroget.

Konstruksjoner som utgjør en del av skipet eller den flyttbare innretningen, og som påvirker dets design, kapasiteter eller egenskaper, skal inngå som en del av skroget.

Uavhengig av materialbruk og innfestingsmetode skal følgende regnes med:

dekk

b.	skansekledning

baugport

d.	lasterampe

hekkrull

f.	dekkshus/overbygg

g.	fast fenderlist

h.	konstruksjoner for oppbevaring av redskap og/eller verktøy

i.	konstruksjoner som fungerer som hydrostatisk eller dynamisk støtte når skipet eller den flyttbare innretningen ligger i ro eller er underveis, med unntak av bevegelige «trimflaps»

j.	volumer tilknyttet skrog, dekk, skansekledning eller dekkshus/overbygning som for eksempel bulb, påhengt «kasse» for montering av styremaskineri.

0	Endret ved forskrift 25 mai 2022 nr. 944 (i kraft 1 juli 2022).

§ 3.Målebrev

Skip med største lengde 15 meter og mer og flyttbare innretninger skal ha målebrev i tråd med § 4 til § 15.

Målebrevet skal oppbevares om bord.

0	Endret ved forskrift 25 mai 2022 nr. 944 (i kraft 1 juli 2022).

§ 4.Måleregler for skip med største lengde på 15 meter eller mer og flyttbare innretninger

Den internasjonale konvensjon om måling av skip, 1969 (1969-konvensjonen), Bilag I Regler for fastsettelse av skipets brutto- og nettotonnasje, gjelder som forskrift.

For skip med lengde (L) under 24 meter skal bruttotonnasjen beregnes etter 1969-konvensjonen og multipliseres med 0,92. Nettotonnasjen er 40 prosent av bruttotonnasjen. Tonnasjene avrundes ned til nærmeste hele tall.

Annet ledd gjelder tilsvarende for flyttbare innretninger.

0	Endret ved forskrifter 20 des 2017 nr. 2379 (i kraft 1 jan 2018), 25 mai 2022 nr. 944 (i kraft 1 juli 2022).

§ 5.Måleregler for skip kjølstrukket før 18. juli 1982 med største lengde 15 meter eller mer, men med lengde (L) under 24 meter

Skip med lengde (L) under 24 meter som er kjølstrukket 30. desember 1954 eller senere, men før 18. juli 1982, kan ha målebrev etter overenskomst om et ensartet system for drektighetsmåling, 1947 (1947-konvensjonen). Skip med lengde (L) under 24 meter som er kjølstrukket før 30. desember 1954, kan ha målebrev etter måleregler som gjaldt før 1947-konvensjonen trådte i kraft.

Skipet må måles på nytt etter § 4 andre ledd dersom det endres eller bygges om slik at bruttotonnasjen etter 1947-konvensjonen økes eller reduseres med mer enn 1 prosent.

Rederiet kan uavhengig av endring eller ombygging utarbeide tonnasjeberegninger etter § 4 andre ledd og be om utstedelse av nytt målebrev.

0	Endret ved forskrift 25 mai 2022 nr. 944 (i kraft 1 juli 2022).

§ 6.Sikkerhetstonnasje for skip med lengde (L) 24 meter eller mer

Skip som er kjølstrukket før 18. juli 1994, kan ha sikkerhetstonnasje ført inn i anmerkningsrubrikken i internasjonalt målebrev (1969). Sikkerhetstonnasjen slettes dersom skipet endres, bygges om eller øker dypgangen slik at tonnasjene endres med mer enn 1 prosent.

Sikkerhetstonnasjen skal være fastsatt etter 1947-konvensjonen eller etter måleregler som gjaldt før 1947-konvensjonen trådte i kraft.

§ 7.Beregning og bruk av redusert bruttotonnasje for tonnasjebaserte avgifter

For oljetankskip kan rederiet etter IMO-resolusjon A.747(18) kreve at følgende føres inn i anmerkningsrubrikken i internasjonalt målebrev (1969):

a.	tonnasjen av segregerte vannballasttanker og

b.	skipets bruttotonnasje fratrukket tonnasjen etter bokstav a.

For lukeløse containerskip kan rederiet etter IMO-resolusjon MSC.234(82) kreve at en redusert bruttotonnasje føres inn i anmerkningsrubrikken i internasjonalt målebrev (1969).

Den reduserte bruttotonnasjen som er ført inn i anmerkningsrubrikken etter denne bestemmelsen, skal bare brukes ved beregning av tonnasjebaserte avgifter.

§ 8.Tonnasjeberegninger

Tonnasjeberegninger skal utføres i et elektronisk program som er godkjent av Sjøfartsdirektoratet. Beregningene skal gjøres på grunnlag av tegninger og være basert på alminnelige geometriske volumberegningsprinsipper. Alle volumberegninger for det enkelte skip skal være utført i samme program. Volumberegningene skal følge prinsippene i 1969-konvensjonen med de anbefalingene og fortolkningene som følger av IMO-rundskriv TM.5/Circ.5 og IMO-resolusjon MSC.234(82).

Ved beregning av skrogvolum skal det tas hensyn til endeseksjonene (skjæringspunkt dekk/stev). Antall seksjonsarealer i skrogbeskrivelsen for øvrig skal ikke være mindre enn de 11 konstruksjonsspantene i standard linjetegning med tillegg av 4 konstruksjonsspant mellom konstruksjonsspant nr. 0 og 1, nr. 1 og 2, nr. 8 og 9, og mellom nr. 9 og 10.

I volumberegningene skal det tas hensyn til diskontinuiteter og krumme flater. Alle volumer skal beregnes uten fratrekk for styrkedeler (permeabilitet 1,0).

Alle programberegnede volumer skal presenteres både tabellarisk og grafisk. Alle inngangsdata skal legges ved beregningene. Minimumskravet til grafisk presentasjon er at seksjonene skal plottes i tverrskipsplanet, isometrisk og som profilplott. I tillegg skal seksjonsarealkurven (SAK) for skroget plottes. Arealer og volumer skal angis på kurven.

Lasterom skal defineres og presenteres rom for rom med lengde, spantereferanse og en klar angivelse av romtype og bruk.

Overbygg skal defineres og presenteres dekk for dekk, og sammenhengende deler skal presenteres som en enhet. Den totale lengden av overbygg og sammenhengende deler skal være angitt i tillegg til volumet. Enkeltdeler og totalvolumet for overbygg skal ha en klar angivelse av type og beliggenhet.

Ved endring eller ombygging er det ikke krav om å benytte godkjent program dersom volumene enkelt kan verifiseres ved hjelp av en forenklet beregningsmetode.

§ 9.Søknad om målebrev

Søknad om målebrev skal sendes på fastsatt skjema til Sjøfartsdirektoratet.

Ved nybygging skal rederiet søke om målebrev senest tre måneder før skipet eller den flyttbare innretningen settes i fart.

Ved endring eller ombygging skal rederiet søke om å få gjort rettelser i målebrevet eller å få utstedt nytt målebrev i henhold til § 12.

§ 10.Dokumentasjon som skal legges ved søknad om målebrev

Følgende dokumentasjon skal legges ved søknaden om målebrev:

a.	beregninger etter § 4

b.	generalarrangement

c.	profil- og dekksplan

d.	spanteriss eller linjetegning

tankplan.

Ved innflagging skal kopi av det utenlandske målebrevet legges ved søknad om målebrev.

Sjøfartsdirektoratet kan kreve at rederiet legger fram ytterligere dokumentasjon som er nødvendig for å kunne behandle søknader om utstedelse av målebrev, rettelser i målebrev eller påtegning av utenlandske målebrev.

§ 11.Merking som vilkår for å få utlevert målebrev

Før målebrevet kan utleveres, skal skipet eller den flyttbare innretningen være merket etter reglene om merking av skip og flyttbare innretninger.

§ 12.Utstedelse av målebrev og rettelser i målebrev

Det utstedes følgende målebrev:

a.	internasjonalt målebrev (1969) til målepliktige skip med lengde (L) 24 meter eller mer og flyttbare innretninger

b.	norsk innenriks målebrev (1982) til målepliktige skip med lengde (L) under 24 meter.

Når navn, hjemsted, fartøytype, dypgang eller største lengde endres, kan det gjøres rettelser i målebrevet. I følgende tilfeller er det likevel krav om nytt målebrev:

a.	når et skip eller en flyttbar innretning endres eller bygges om slik at brutto- eller nettotonnasjen øker med én enhet eller mer

b.	når et skip eller en flyttbar innretning overføres mellom norsk ordinært skipsregister (NOR) og norsk internasjonalt skipsregister (NIS)

c.	når et skip med målebrev etter 1947-konvensjonen endres eller bygges om som nevnt i § 5

d.	når det originale målebrevet er tapt, med unntak av målebrev som nevnt i tredje ledd.

Som erstatning for et tapt målebrev som er utstedt etter 1947-konvensjonen, kan rederiet be om kopi av målingsbevis i stedet for norsk innenriks målebrev (1982).

Ved utstedelse av nytt målebrev skal det eksisterende målebrevet returneres.

§ 13.Utenlandsk målebrev som grunnlag for registrering i norsk skipsregister

Utenlandsk målebrev skal ha tonnasjer etter 1969-konvensjonen for å kunne brukes som grunnlag for registrering i norsk skipsregister.

Norsk målebrev utstedes på grunnlag av beregningene for det utenlandske målebrevet eller nye beregninger. Skipet beholder sikkerhetstonnasjen dersom den var ført inn i anmerkningsrubrikken i internasjonalt målebrev (1969) utstedt av den forrige flaggstaten.

Utenlandsk målebrev er gyldig i tre måneder etter at skipet er registrert i norsk skipsregister. Rederiet må sørge for at norsk målebrev kan utstedes innen gyldighetsperiodens utløp på grunnlag av tonnasjeberegninger som er nevnt i annet ledd.

§ 14.Retur av målebrevet ved utflagging, forlis og kondemnering

Det eksisterende målebrevet må returneres ved utflagging eller hvis skipet eller den flyttbare innretningen på annen måte mister retten til å føre norsk flagg. Etter forlis eller kondemnering skal målebrevet returneres hvis det er i behold.

§ 15.Anvendelse av tonnasje som parameter

Når det refereres til bruttotonnasje i andre forskrifter, menes bruttotonnasjen som er angitt i målebrevet. For skip som har sikkerhetstonnasje ført inn i anmerkningsrubrikken i internasjonalt målebrev (1969), legges sikkerhetstonnasjen til grunn, hvis ikke annet følger av den enkelte forskriften.

§ 16.Ikrafttredelse mv.

Forskriften trer i kraft 1. juli 2015. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 18. desember 2009 nr. 1694 om måling av skip.

Internasjonal konvensjon om måling av fartøyer, 1969
(1969-konvensjonen)

Uoffisiell oversettelse, slik Sjøfartsdirektoratet forstår konvensjonen

Del 1
Internasjonal konvensjon om måling av fartøyer, 1969

De kontraherende regjeringer, som ønsker å fastsette ensartede prinsipper og regler for beregning og fastsettelse av tonnasje for fartøyer som anvendes i utenriksfart, som mener at dette målet best kan nås ved å utarbeide en konvensjon, er blitt enige om følgende:

Artikkel 1 Alminnelig forpliktelse i henhold til konvensjonen

De kontraherende regjeringer forplikter seg til å sette i verk bestemmelsene i denne konvensjonen og dens bilag, som utgjør en integrerende del av denne konvensjonen. Enhver henvisning til denne konvensjonen innebærer samtidig en henvisning til bilagene.

Artikkel 2 Definisjoner

Hvor annet ikke er uttrykkelig bestemt i denne konvensjonen, gjelder følgende:

1.	Regler betyr de regler som er vedlagt denne konvensjonen.

2.	Administrasjon betyr regjeringen i den staten hvis flagg fartøyet fører.

Utenriksfart betyr en sjøreise fra et land som denne konvensjonen får anvendelse på, til en havn utenfor dette landet eller omvendt. I denne henseende skal ethvert territorium betraktes som et særskilt land når en kontraherende regjering er ansvarlig for dets internasjonale forhold, eller når De forente nasjoner er dets administrerende myndighet.

4.	Bruttotonnasje betyr målet for et fartøys totale størrelse fastsatt i samsvar med bestemmelsene i denne konvensjonen.

5.	Nettotonnasje betyr målet for et fartøys nyttekapasitet fastsatt i samsvar med bestemmelsene i denne konvensjonen.

6.	Nytt fartøy betyr et fartøy hvis kjøl er strukket, eller som er på et tilsvarende byggetrinn på eller etter ikrafttredelsesdatoen for denne konvensjonen.

7.	Eksisterende fartøy betyr et fartøy som ikke er et nytt fartøy.

Lengde betyr 96 prosent av hele lengden på en vannlinje ved en dybde tilsvarende 85 prosent av den minste dybden i risset målt fra overkanten av kjølen, eller lengden fra forkant av forstevnen til rorstammens akse på samme vannlinje, hvis denne lengden er større. På fartøyer konstruert med styrlast skal vannlinjen som denne lengden blir målt på, være parallell med konstruksjonsvannlinjen.

9.	Organisasjonen betyr Den mellomstatlige rådgivende skipsfartsorganisasjon. Tidligere «lnter-governmental Maritime Consultative Organization (IMCO)», nå «International Maritime Organization (IMO)».

Artikkel 3 Anvendelse

1.	Denne konvensjonen gjelder for følgende fartøyer som går i utenriksfart:

a.	fartøyer registrert i land hvis regjeringer er kontraherende regjeringer;

b.	fartøyer registrert i territorier som denne konvensjonen er utvidet til under artikkel 20; og

c.	uregistrerte fartøyer som fører flagget til en stat hvis regjering er en kontraherende regjering.

2.	Denne konvensjonen gjelder for:

a.	nye fartøyer;

b.	eksisterende fartøyer som undergår endringer eller ombygninger som Administrasjonen mener vil forårsake en vesentlig endring i fartøyets hittil gjeldende bruttotonnasje;

c.	eksisterende fartøyer på eiers anmodning; og

alle eksisterende fartøyer tolv år etter ikrafttredelsesdatoen til konvensjonen, bortsett fra at slike fartøyer, unntatt de fartøyer som er nevnt under (b) og (c) i dette punktet, skal beholde sine da gjeldende tonnasjer når relevante bestemmelser etter andre eksisterende internasjonale konvensjoner anvendes på dem.

3.	Eksisterende fartøyer for hvilke denne konvensjonen har kommet til anvendelse i samsvar med punkt 2(c) i denne artikkel, skal senere ikke kunne få sine tonnasjer omregnet i samsvar med de bestemmelser som Administrasjonen anvendte for fartøyer i utenriksfart før denne konvensjonen trådte i kraft.

Artikkel 4 Unntak

1.	Denne konvensjonen gjelder ikke for:

a.	krigsfartøyer; og

b.	fartøyer med lengde under 24 meter (79 fot).

2.	Intet i denne konvensjonen gjelder for fartøyer som utelukkende seiler på:

a.	de store nordamerikanske innsjøer og St. Lawrence-elven så langt øst som til en rett linje trukket fra Cap des Rosiers til West Point, Anticosti, og på nordsiden av Anticosti til meridianen for 63° V;

b.	Det kaspiske hav; eller

c.	elvene La Plata, Parana og elvene i Uruguay så langt øst som til en rett linje trukket mellom Punta Rasa (Cabo San Antonio), Argentina og Punta del Este, Uruguay.

Artikkel 5 Force Majeure

1.	Et fartøy som ikke er undergitt bestemmelsene i denne konvensjonen på det tidspunktet da det avgår på en reise, skal ikke komme innunder disse bestemmelser som følge av noen avvikelse fra dets påtenkte reise på grunn av hardt vær eller noe annet tilfelle av force majeure.

2.	Ved anvendelsen av bestemmelsene i denne konvensjonen skal den kontraherende regjering ta tilbørlig hensyn til enhver avvikelse eller forsinkelse som har rammet et fartøy på grunn av hardt vær eller noe annet tilfelle av force majeure.

Artikkel 6 Beregning og fastsettelse av tonnasjer

Beregningen og fastsettelsen av brutto- og nettotonnasjene skal utføres av Administrasjonen som imidlertid kan overlate slik beregning og fastsettelse av tonnasjer til personer eller organisasjoner som den har anerkjent. I ethvert tilfelle skal vedkommende administrasjon påta seg det fulle ansvar for beregningen og fastsettelsen av brutto- og nettotonnasjene.

Artikkel 7 Utstedelse av målebrev

1.	Et internasjonalt målebrev (1969) skal utstedes til ethvert fartøy som har fått sin brutto- og nettotonnasje beregnet og fastsatt i samsvar med denne konvensjonen.

2.	Slikt målebrev skal utstedes av Administrasjonen eller av en person eller organisasjon som er behørig bemyndiget til det. I ethvert tilfelle skal Administrasjonen overta det fulle ansvar for målebrevet.

Artikkel 8 Utstedelse av målebrev ved en annen regjering

1.	En kontraherende regjering kan etter anmodning av en annen kontraherende regjering beregne og fastsette et fartøys brutto- og nettotonnasje og utstede eller gi bemyndigelse til å utstede et internasjonalt målebrev (1969) til fartøyet i samsvar med denne konvensjonen.

2.	En gjenpart av målebrevet og en gjenpart av tonnasjeberegningene skal så snart som mulig oversendes den regjeringen som har anmodet om utstedelsen.

Et målebrev som er utstedt slik, skal inneholde en erklæring som fastslår at det er blitt utstedt etter anmodning av regjeringen i den staten hvis flagg fartøyet fører eller vil komme til å føre, og det skal ha samme gyldighet og bli godtatt på samme måte som et målebrev utstedt i henhold til artikkel 7.

4.	Intet internasjonalt målebrev (1969) skal utstedes til et fartøy som fører flagget til en stat hvis regjering ikke er en kontraherende regjering.

Artikkel 9 Målebrevets form

1.	Målebrevene skal avfattes på det eller de offisielle språk for det land som utsteder dem. Hvis språket som er brukt, verken er engelsk eller fransk, skal teksten innbefatte en oversettelse til ett av disse språkene.

2.	Formularene for målebrevene skal tilsvare mønsteret som er gitt i bilag II.

Artikkel 10 Kansellering av målebrev

Bortsett fra enhver unntakelse foreskrevet i reglene, skal et internasjonalt målebrev (1969) opphøre å være gyldig og skal kanselleres av Administrasjonen hvis det er foretatt endringer med hensyn til fartøyets generelle arrangement, konstruksjon, kapasitet, bruk av rom, det totale antall passasjerer fartøyet har tillatelse til å føre i henhold til sitt passasjersertifikat, den fastsatte lastelinjen eller tillatte dyptgående som vil kunne medføre en økning av fartøyets brutto- eller nettotonnasje.

2.	Et målebrev utstedt av en administrasjon til et fartøy blir ugyldig når fartøyet overføres til en annen stats flagg, unntatt i tilfeller som nevnt i punkt 3 i denne artikkelen.

Når et fartøy overføres til en annen stat hvis regjering er en kontraherende regjering, skal dets internasjonale målebrev (1969) forbli gyldig for et tidsrom som ikke overskrider 3 måneder, eller inntil administrasjonen som erstatning utsteder et nytt internasjonalt målebrev (1969) om dette skulle skje tidligere. Den kontraherende regjering i den staten hvis flagg fartøyet førte, skal så snart som mulig etter at overføringen har funnet sted, oversende Administrasjonen en kopi av det målebrevet fartøyet hadde ved overføringen, samt en kopi av de tilsvarende tonnasjeberegningene.

Artikkel 11 Godtakelse av målebrev

Målebrev som er utstedt på vegne av en kontraherende regjering i samsvar med denne konvensjonen, skal godtas av de andre kontraherende regjeringer og skal med hensyn til alt som omfattes av denne konvensjonen, anses for å ha samme verdi som målebrev utstedt av disse regjeringer.

Artikkel 12 Inspeksjon

Et fartøy som fører flagg tilhørende en stat hvis regjering er en kontraherende regjering, skal, når det befinner seg i havner tilhørende andre kontraherende regjeringer, være underlagt inspeksjon av tjenestemenn som er behørig bemyndiget av disse regjeringer. Slik inspeksjon skal være begrenset til å bekrefte følgende:

a.	at fartøyet er i besittelse av et gyldig internasjonalt målebrev (1969), og

b.	at fartøyets viktigste data tilsvarer det som er angitt i målebrevet.

2.	Ikke i noe tilfelle skal utførelsen av en slik inspeksjon forårsake noen forsinkelse for fartøyet.

3.	Hvis inspeksjonen skulle avsløre at fartøyets viktigste data avviker fra de som er angitt i dets internasjonale målebrev (1969) på en sådan måte at det fører til en økning av dets bruttotonnasje eller nettotonnasje, skal regjeringen i den staten hvis flagg fartøyet fører, underrettes uten opphold.

Artikkel 13 Særrettigheter

Særrettighetene etter denne konvensjonen kan ikke kreves for et fartøy med mindre det har et gyldig målebrev i henhold til konvensjonen.

Artikkel 14 Tidligere traktater, konvensjoner og avtaler

1.	Alle andre traktater, konvensjoner og avtaler om skipsmålingssaker som for tiden er i kraft mellom regjeringer som er medlemmer av denne konvensjonen, skal fortsatt ha full gyldighet i den tid som de er fastsatt for, hva angår:

a.	fartøyer som denne konvensjonen ikke gjelder for,

b.	fartøyer som denne konvensjonen gjelder for med hensyn til forhold som det ikke uttrykkelig er gitt bestemmelser om i konvensjonen.

2.	I den utstrekning slike traktater, konvensjoner eller avtaler strider mot bestemmelsene i denne konvensjonen, er det imidlertid bestemmelsene i denne siste som skal gjelde.

Artikkel 15 Meddelelse av opplysninger

De kontraherende regjeringer forplikter seg til å meddele til og deponere hos Organisasjonen:

a.	et tilstrekkelig antall eksemplarer av sine målebrevs formularer utarbeidet til bruk i henhold til bestemmelsene i denne konvensjonen, for sirkulasjon til de kontraherende regjeringer,

b.	teksten av de lover, resolusjoner, forskrifter, regler og andre bestemmelser som måtte være utferdiget om de forskjellige emner innenfor rammen av denne konvensjonen,

c.	en oppgave over ikke-statlige institusjoner som er bemyndiget til å opptre på deres vegne vedrørende skipsmålingssaker, for sirkulasjon til de kontraherende regjeringer.

Artikkel 16 Underskrift, godtagelse og tiltredelse

Denne konvensjonen skal være åpen for underskrift i seks måneder fra 23. juni 1969, og skal deretter være åpen for tiltredelse. Regjeringer for stater som er medlemmer av De forente nasjoner, eller av en hvilken som helst av denne organisasjons særorganisasjoner, eller av Det internasjonale atomenergibyrå, eller parter til statuttene til Den mellomfolkelige domstol, kan bli deltakere av konvensjonen ved:

a.	å underskrive uten forbehold om godtakelse,

b.	å underskrive med forbehold om godtakelse etterfulgt av godtakelse, eller

å tiltre.

Godtakelse eller tiltredelse skal skje ved deponering av et dokument om godtakelse eller tiltredelse hos organisasjonen. Organisasjonen skal underrette alle regjeringer som har undertegnet eller tiltrådt konvensjonen, om hver ny godtakelse eller tiltredelse og om datoen for deponeringen. Organisasjonen skal også underrette alle regjeringer som allerede har undertegnet konvensjonen, om enhver undertegnelse som har funnet sted i løpet av de seks månedene regnet fra 23. juni 1969.

Artikkel 17 Ikrafttredelse

Denne konvensjonen trer i kraft tjuefire måneder etter den dag da minst tjuefem regjeringer for stater hvis handelsflåter til sammen utgjør minst sekstifem prosent av verdenshandelsflåtens bruttotonnasje, har undertegnet uten forbehold om godtakelse eller deponert dokumenter om godtakelse eller tiltredelse i samsvar med artikkel 16. Organisasjonen skal underrette alle regjeringer som har undertegnet eller tiltrådt denne konvensjonen, om datoen for dens ikrafttredelse.

For regjeringer som har deponert et dokument om godtakelse av eller tiltredelse til denne konvensjonen i løpet av de tjuefire måneder som er nevnt i punkt 1 i denne artikkel, får godtakelsen eller tiltredelsen virkning når denne konvensjonen trer i kraft, eller tre måneder etter den dag dokumentet om godtakelse eller tiltredelse ble deponert, om dette blir en senere dato.

3.	For regjeringer som har deponert et dokument om godtakelse av eller tiltredelse til denne konvensjonen etter datoen for dens ikrafttredelse, trer konvensjonen i kraft tre måneder etter den dato da dette dokument blir deponert.

Etter den dato da alle de tiltak som kreves for å sette en endring av konvensjonen i kraft, er tatt, eller alle nødvendige godtakelser anses for å være gitt i henhold til punkt 2 (b) i artikkel 18 om endring ved enstemmig godtakelse, skal ethvert dokument om godtakelse eller tiltredelse som deponeres, betraktes som å gjelde konvensjonen i endret form.

Artikkel 18 Endringer

1.	Denne konvensjonen kan endres etter forslag fra en kontraherende regjering på en hvilken som helst av de måter som er angitt i denne artikkelen.

2.	Endring ved enstemmig godtakelse:

a.	På anmodning av en kontraherende regjering skal enhver endring som den har foreslått i denne konvensjonen, gjøres kjent av Organisasjonen for alle kontraherende regjeringer til overveielse med henblikk på enstemmig godtakelse.

Enhver slik endring skal tre i kraft tolv måneder etter den dato da alle kontraherende regjeringer har godtatt den, med mindre en tidligere dato blir avtalt. En kontraherende regjering som ikke underretter Organisasjonen om sin godtakelse eller forkastelse av endringen innen tjuefire måneder fra den dag da Organisasjonen først gjorde den kjent, skal anses for å ha godtatt endringen.

3.	Endring etter behandling i Organisasjonen:

På anmodning av en kontraherende regjering vil enhver endring som den har foreslått i denne konvensjonen, bli behandlet i Organisasjonen. Hvis den vedtas av et flertall på to tredjedeler av dem som er til stede og stemmer i Organisasjonens sjøsikkerhetskomité, skal denne endringen bli gjort kjent for alle medlemmer av Organisasjonen og alle kontraherende regjeringer minst seks måneder før den blir tatt opp til behandling i Organisasjonens generalforsamling.

b.	Hvis endringen vedtas av et flertall på to tredjedeler av dem som er til stede og stemmer i Generalforsamlingen, skal Organisasjonen gjøre endringen kjent for alle kontraherende regjeringer for deres godtakelse.

c.	En slik endring skal tre i kraft tolv måneder etter den dato da den er godtatt av to tredjedeler av de kontraherende regjeringer. Endringen skal tre i kraft for alle kontraherende regjeringer, unntatt for dem som før den trer i kraft, avgir en erklæring om at de ikke godtar endringen.

Generalforsamlingen kan, ved to tredjedels flertall av dem som er til stede og stemmer, innbefattet to tredjedeler av de regjeringer som er representert i Sjøsikkerhetskomiteen og som er til stede og stemmer i Generalforsamlingen, bestemme på det tidspunktet da en endring vedtas, at den er så viktig at enhver kontraherende regjering som avgir en erklæring i henhold til punkt 3 (c) og som ikke godtar endringen innen tolv måneder etter at den trer i kraft, skal opphøre å være medlem av denne konvensjonen ved utløpet av dette tidsrom. Denne bestemmelse tas med forbehold av forutgående godtakelse fra to tredjedeler av de kontraherende regjeringer.

e.	Intet i dette punkt skal hindre den kontraherende regjering som først foreslo handling i henhold til dette punkt om en endring i denne konvensjonen, når som helst å bruke slike alternative fremgangsmåter som den anser for ønskelige i samsvar med punktene 2 eller 4 i denne artikkel.

4.	Endring ved en konferanse:

a.	På anmodning av en kontraherende regjering og med tilslutning fra minst en tredjedel av de kontraherende regjeringer vil en konferanse av regjeringer bli kalt sammen av Organisasjonen for å behandle endringer i denne konvensjonen.

b.	Hver endring som er vedtatt av en slik konferanse ved to tredjedels flertall av de kontraherende regjeringer som er til stede og stemmer, skal gjøres kjent av Organisasjonen for alle kontraherende regjeringer for deres godtakelse.

c.	En slik endring skal tre i kraft tolv måneder etter den dag da den er godtatt av to tredjedeler av de kontraherende regjeringer. Endringen skal tre i kraft for alle kontraherende regjeringer, unntatt for dem som før den trer i kraft, avgir en erklæring om at de ikke godtar endringen.

Ved to tredjedels flertall av dem som er til stede og stemmer, kan en konferanse som er sammenkalt i henhold til punkt 4 (a) bestemme på det tidspunktet da en endring vedtas, at den er så viktig at enhver kontraherende regjering som avgir en erklæring i henhold til punkt 4 (c) og som ikke godtar endringen innen tolv måneder etter at den trer i kraft, skal opphøre å være medlem av denne konvensjonen ved utløpet av dette tidsrom.

5.	Organisasjonen skal underrette alle kontraherende regjeringer om enhver endring som kan tre i kraft i henhold til denne artikkel og om den dag da endringen trer i kraft.

6.	Enhver godtakelse eller erklæring i henhold til denne artikkelen skal avgis ved deponering av et dokument hos Organisasjonen, som skal underrette alle kontraherende regjeringer om at godtakelsen eller erklæringen er mottatt.

Artikkel 19 Oppsigelse

1.	Denne konvensjonen kan sies opp av enhver kontraherende regjering når som helst etter utløpet av 5 år fra den dato da konvensjonen trer i kraft for vedkommende regjering.

2.	Oppsigelse skal foretas ved deponering av et dokument hos Organisasjonen, som skal underrette alle de andre kontraherende regjeringer om enhver slik mottatt oppsigelse og om datoen da den ble mottatt.

3.	En oppsigelse får virkning ett år etter at den er mottatt av Organisasjonen, eller etter utløpet av et slikt lengre tidsrom som måtte være angitt i oppsigelsesdokumentet.

Artikkel 20 Territorier

De forente nasjoner i de tilfeller de er den administrerende myndighet for et territorium, eller enhver kontraherende regjering som er ansvarlig for et territoriums internasjonale forbindelser, skal så snart som mulig rådføre seg med et slikt territorium eller ta slike forholdsregler som finnes formålstjenlig i et forsøk på å utvide denne konvensjonen til vedkommende territorium, og kan når som helst ved skriftlig melding til Organisasjonen erklære at denne konvensjonen skal gjøres gjeldende for et slikt territorium.

b.	Denne konvensjonen skal fra den dato meldingen er mottatt, eller fra enhver annen dato som måtte være angitt i meldingen, gjøres gjeldende for det territorium som er nevnt i den.

De forente nasjoner eller enhver kontraherende regjering som har avgitt en erklæring i henhold til punkt 1 (a) i denne artikkel, kan når som helst etter utløpet av et tidsrom på fem år fra den dato da konvensjonen på denne måte er blitt gjort gjeldende for et territorium, ved skriftlig melding til Organisasjonen, erklære at denne konvensjonen ikke lenger skal gjelde for det territorium som er nevnt i meldingen.

b.	Denne konvensjonen skal ikke lenger gjelde for et territorium som er nevnt i en slik melding etter ett år, eller et slikt lengre tidsrom som måtte være angitt i meldingen, regnet fra den dato da Organisasjonen mottok meldingen.

Organisasjonen skal underrette alle kontraherende regjeringer når denne konvensjonen er blitt gjort gjeldende for et territorium i henhold til punkt 1 i denne artikkel og når den ikke lenger gjelder i henhold til bestemmelsene i punkt 2 med underretning i hvert enkelt tilfelle om den dato da denne konvensjonen ble gjort gjeldende eller ikke lenger vil gjelde.

Artikkel 21 Deponering og registrering

1.	Denne konvensjonen skal deponeres hos Organisasjonen, og Organisasjonens generalsekretær skal oversende bekreftede avskrifter av den til alle regjeringer som underskriver og tiltrer denne konvensjonen.

2.	Så snart denne konvensjonen trer i kraft, skal Organisasjonens generalsekretær oversende teksten til sekretariatet for De forente nasjoner til registrering og publikasjon i samsvar med artikkel 102 i pakten til De forente nasjoner.

Artikkel 22 Språk

Denne konvensjonen er utferdiget i ett eksemplar på det engelske og franske språk, med lik gyldighet for hver tekst. Offisielle oversettelser til det russiske og spanske språk skal bli utarbeidet og deponert sammen med den underskrevne original.

Til bekreftelse av dette har de undertegnede, som er behørig bemyndiget til det av sine respektive regjeringer, undertegnet denne konvensjonen.

Utferdiget i London denne tjuetredje dag i juni 1969.

Bilag I.
Regler for fastsettelse av fartøyets brutto- og nettotonnasje.

Regel 1
Alminnelige bestemmelser

1.	Et fartøys tonnasje skal angis som bruttotonnasje og nettotonnasje.

2.	Bruttotonnasjen og nettotonnasjen skal beregnes og fastsettes i samsvar med bestemmelsene i disse regler.

Administrasjonen skal bestemme hvorledes bruttotonnasjen og nettotonnasjen skal beregnes og fastsettes for egenartede typer fartøyer hvis konstruksjon er slik at anvendelsen av bestemmelsene i disse regler vil være urimelig eller upraktisk. Når et fartøys tonnasje er fastsatt etter denne bestemmelsen, skal Administrasjonen sende Organisasjonen meddelelse med detaljer angående den metoden som er anvendt, slik at dette kan bli sendt de kontraherende regjeringer til underretning.

Regel 2
Definisjoner av uttrykk benyttet i bilagene

1. Øverste dekk

Det øverste dekket er det aller øverste fullstendige dekket som er utsatt for vær og sjø og som har permanente værtette lukningsmidler til alle åpninger i ubeskyttede deler av dekket, samt under hvilket alle åpninger i skipssidene er forsynt med permanente vanntette lukningsmidler. I fartøyer som har et øverste dekk med trinn, tas som øverste dekk den laveste linje av det værutsatte dekket og forlengelsen av denne linjen parallelt med øverste del av dekket.

2. Dybde i risset

Dybden i risset er den loddrette avstand målt fra overkanten av kjølen til underkanten av øverste dekk i borde. På tre- og komposittfartøyer måles avstanden fra underkant av kjøl-spunningen. Når formen på den nedre delen av midtskipsseksjonen er hul, eller det forekommer tykke kjølganger, måles avstanden fra det punktet der linjen fra den flate delen av bunnen, forlenget innover, skjærer kjølens side.

b.	På fartøyer med avrundede dekkshjørner skal dybden i risset måles til skjæringspunktet mellom konstruksjonslinjene fra dekk og ytre hudkledning, med disse linjene forlenget som om dekkshjørnene var vinkelformet.

c.	Når det er trinn i øverste dekk og den løftede delen av dekket strekker seg over det punktet der dybden i risset skal bestemmes, skal dybden i risset måles til en referanselinje som går fra den laveste delen av dekket langs en linje som er parallell med den løftede delen.

3. Bredde

Bredden er fartøyets største bredde målt midtskips på spant for fartøyer med hud av stål eller annet metall og målt utvendig på hud for fartøyer der huden er av ethvert annet materiale.

4. Lukkede rom

Lukkede rom er alle rom som er avgrenset av fartøyets skrog, av faste eller flyttbare skillevegger eller skott, av dekk eller dekninger bortsett fra faste eller flyttbare soltak. Ingen avbrytelse i et dekk, heller ikke noen åpning i fartøyets skrog, i et dekk eller i et roms overdekning, eller i et roms skillevegger eller skott, eller mangelen av en skillevegg eller skott, skal frita et rom fra å bli tatt med i det lukkede rom.

5. Utelatte rom

Uten hensyn til bestemmelsene i punkt 4 i denne regelen, skal rom nevnt i punktene 5 (a) til og med 5 (e) benevnes utelatte rom og skal ikke tas med i volumet av lukkede rom. Dog skal ethvert slikt rom behandles som et lukket rom når det oppfyller minst én av følgende tre betingelser:

-	rommet er utstyrt med hyller eller andre arrangementer for sikring av last eller forråd,

-	åpningen er forsynt med et hvilket som helst slags lukningsmiddel,

-	konstruksjonen muliggjør en hvilken som helst slags lukning av slike åpninger:

Et rom i en oppbygning innenfor en endeåpning som strekker seg fra dekk til dekk, bortsett fra en øvre karmplate som ikke må være mer enn 25 millimeter (én tomme) dypere enn de tilstøtende dekksbjelker, der slik åpning skal ha en bredde lik eller større enn 90 prosent av dekksbredden ved endeåpningen. Denne bestemmelsen skal anvendes således at det fra lukkede rom bare utelates rommet mellom den faktiske endeåpningen og en linje trukket parallell med denne i en avstand lik halvparten av dekksbredden ved åpningen (fig. 1 i Appendiks 1).

ii.

Skulle vidden av rommet på grunn av ett eller annet arrangement, bortsett fra en konvergering av den ytre platekledning, bli mindre enn 90 prosent av dekksbredden ved åpningen, skal bare rommet mellom endeåpningen og en linje trukket parallell med denne gjennom punktet der tverrskipsvidden av rommet blir lik eller mindre enn 90 prosent av dekksbredden, utelates fra volumet av lukkede rom (fig. 2, 3 og 4 i Appendiks 1).

iii.

Når et mellomrom som er fullstendig åpent, bortsett fra skansekledning eller åpent rekkverk, skiller to rom der det ene eller begge er tillatt utelatt i henhold til punktene 5 (a) (i) og/eller 5 (a) (ii) i denne regelen, skal slik utelatelse være betinget av at avstanden mellom de to rommene ikke er mindre enn den minste halve dekksbredde i mellomrommet (fig. 5 og 6 i Appendiks 1).

Et rom under et tak/dekk åpent for sjø og vær som på de værutsatte sider ikke har annen forbindelse med skroget enn nødvendige bærestøtter. Et slikt rom kan være forsynt med åpent rekkverk, skansekledning og en øvre karmplate eller ste festet ved skipssiden såfremt avstanden mellom toppen av rekkverket eller skansekledningen og karmplaten ikke er mindre enn 0,75 meter (2,5 fot) eller en tredjedel av rommets høyde, eller hva som er størst (fig. 7 i Appendiks 1).

Et, i en oppbygning som strekker seg fra borde til borde, beliggende rom like inn for sideåpninger, anbrakt like overfor hverandre, med høyde ikke mindre enn 0,75 meter (2,5 fot) eller en tredjedel av oppbygningens høyde, etter hva som er størst. Hvis åpningen i en slik oppbygning kun er anbrakt i en side, skal den utelatte del av det lukkede roms volum være begrenset innover fra åpningen til høyst halvdelen av dekksbredden på stedet (fig. 8 i Appendiks 1),

d.	Et rom i en oppbygning like under en udekket åpning i dekket over, såfremt åpningen er utsatt for været. Den utelatte delen av det lukkede rommet skal være begrenset til åpningens areal (fig. 9 i Appendiks 1).

En recess i det ytre skottet av en oppbygning som er utsatt for været, og der åpningen strekker seg fra dekk til dekk uten lukningsmidler, såfremt den indre vidden ikke overstiger vidden ved åpningen og recessens utstrekning inn i oppbygningen ikke er større enn to ganger åpningens vidde (fig. 10 i Appendiks 1).

6. Passasjerer

En passasjer er enhver person med unntak av:

a.	skipsføreren og medlemmer av besetningen eller andre personer ansatt eller beskjeftiget i fartøyets tjeneste i en hvilken som helst stilling om bord, og

b.	et barn under ett år.

7. Lasterom

Lasterom som skal tas med i beregningen av et fartøys nettotonnasje, skal være lukkede rom bestemt til og skikket for føring av gods som skal losses fra fartøyet, forutsatt at rommene er tatt med ved beregningen av fartøyets bruttotonnasje. Slike lasterom skal være permanent merket med bokstavene CC (cargo compartment) på et godt synlig sted. Bokstavene skal være minst 100 millimeter (4 tommer) høye.

8. Værtett

Værtett betyr at det under hvilke som helst forhold på sjøen ikke vil trenge vann inn i fartøyet.

Regel 3
Bruttotonnasje

Et fartøys bruttotonnasje (GT) skal beregnes og fastsettes etter følgende formel:

GT = K₁ V

der:

V = det totale volum av alle fartøyets lukkede rom målt i kubikkmeter,

K₁ = 0,2 + 0,02 log₁₀ V (eller som angitt i tabellen i Appendiks 2).

Regel 4
Nettotonnasje

1.	Et fartøys nettotonnasje (NT) skal beregnes og fastsettes etter følgende formel: $$NT \qquad = \qquad K_2 V_c \left( \frac{4d}{3D} \right)^2 + K_3 \left( N_1 + \frac{N_2}{10}\right)$$

der:

a.	faktoren $\left( \frac{4d}{3D} \right)^2$ ikke skal være større enn 1,

b.	uttrykket $K_2 V_c \left( \frac{4d}{3D} \right)^2$ ikke skal være mindre enn 0,25GT, og

c.	NT ikke skal være mindre enn 0,30 GT, og der:

V_c = lasterommets totale volum målt i kubikkmeter,

K₂ = 0,2 + 0,02 log₁₀ V_c (eller som angitt i tabellen i Appendiks 2),

$K_3=1,25\frac{GT+10000}{10000}$

D = dybde i risset midtskips som definert i regel 2 (2) og målt i meter,

d = dypgående midtskips som definert i punkt 2 i denne regelen, og målt i meter,

N₁ = antall passasjerer i lugarer med ikke flere enn 8 køyer,

N₂ = antall øvrige passasjerer,

N₁ + N₂ = største antall passasjerer fartøyet har tillatelse til å føre i henhold til dets passasjersertifikat. Når N₁ + N₂ er mindre enn 13, skal N₁ og N₂ settes til null,

GT = fartøyets bruttotonnasje beregnet og fastsatt i samsvar med bestemmelsene i regel 3.

2.	Det dypgående (d) som er nevnt i punkt 1 i denne regelen, skal være ett av følgende:

a.	for fartøyer for hvilke den gjeldende internasjonale konvensjon om lastelinjer skal anvendes, det dypgående som svarer til sommerlastelinjen (ikke trelastelinjer) fastsatt i samsvar med nevnte konvensjon,

b.	for passasjerfartøyer, det dypgående som svarer til den dypeste oppdelingslastelinje fastsatt i samsvar med den gjeldende internasjonale konvensjon om sikkerhet for menneskeliv til sjøs, eller annen internasjonal avtale når anvendelig,

c.	for fartøyer for hvilke Den internasjonale konvensjon om lastelinjer ikke gjelder, men som har fått fastsatt en lastelinje ifølge nasjonale regler, det dypgående som svarer til den etter slike regler fastsatte sommerlastelinje,

d.	for fartøyer som ikke har fått fastsatt noen lastelinje, men hvis dypgående er begrenset ifølge nasjonale regler, det største tillatte dypgående,

e.	for andre fartøyer, 75 prosent av dybden i risset midtskips som definert i regel 2 (2).

0	Endret ved forskrift 25 mai 2022 nr. 944 (i kraft 1 juli 2022).

Regel 5
Forandring av nettotonnasje

Når et fartøys karakteristika, slik som størrelsene V, V_c , d, N₁ eller N₂ som definert i reglene 3 og 4, endres, og der en slik endring medfører en økning av fartøyets nettotonnasje slik den er beregnet og fastsatt i samsvar med bestemmelsene i regel 4, skal fartøyets nettotonnasje som svarer til de nye størrelser uten opphold beregnes og komme til anvendelse.

Et fartøy som samtidig har fått fastsatt lastelinjer som nevnt både i punktene 2 (a) og 2 (b) i regel 4, skal bare bli gitt en nettotonnasje beregnet i samsvar med bestemmelsene i regel 4, og denne tonnasjen skal være den som tilsvarer den fastsatte lastelinjen for den fart som fartøyet er anvendt i.

Når et fartøys karakteristika, slik som størrelsene V, V_c , d, N₁ eller N₂ som definert i reglene 3 og 4, er endret, eller når den fastsatte lastelinjen nevnt i punkt 2 i denne regelen er endret som følge av skifting i fartøyets beskjeftigelse, og der en slik endring resulterer i en minskning i dets nettotonnasje beregnet og fastsatt i samsvar med bestemmelsene i regel 4, skal et nytt internasjonalt målebrev (1969) inneholdende den således beregnede nettotonnasje ikke utstedes før tolv måneder er forløpt fra den dato det gjeldende målebrev ble utstedt, dog skal dette ikke gjelde:

a.	hvis fartøyet blir overført til en annen stats flagg, eller

b.	hvis fartøyet gjennomgår endringer eller ombygninger som av Administrasjonen anses å være vesentlige, for eksempel fjerning av en overbygning som vil medføre en endring av den fastsatte lastelinje, eller

c.	for passasjerfartøyer som fører et stort antall dekkspassasjerer i spesiell fart, som for eksempel transport av pilgrimmer.

Regel 6
Beregning av volum

Volumene av alle rom som inngår i beregningene av brutto- og nettotonnasjer, skal måles, uten hensyntagen til anbrakt isolasjon eller liknende, til innsiden av skrogets platekledning eller faste ytterskott i fartøyer bygd av stål eller annet metall, og til skrogets ytterside eller til innsiden av faste skott og skillevegger i fartøyer bygd av hvilket som helst annet materiale.

2.	Volumet av utspringende deler av skroget skal tas med i det totale volum.

3.	Volum av et rom som er åpent til sjøen, kan utelates fra det totale målte volum.

Regel 7
Måling og beregning

1.	Alle mål som brukes ved volumberegningen, skal tas til nærmeste centimeter eller en tjuendedels fot.

2.	Volumberegningen skal foretas etter alminnelige godkjente metoder for angjeldende rom og med en nøyaktighet som Administrasjonen godkjenner.

3.	Beregningen skal være tilstrekkelig detaljert for lett å kunne kontrolleres.

Appendiks 1.
Figurer nevnt i regel 2(5)

I de følgende figurer er:

O = utelatte rom

C = lukkede rom

I = rom som skal betraktes som lukket

De skraverte områdene tas med som lukkede rom.

B = dekkets bredde i åpningen.

I fartøyer med avrundede dekkshjørner skal bredden måles som angitt i Figur 11.

Appendiks 2.
Koeffisientene K₁ og K₂ nevnt i regel 3 og 4(1)

V eller V_c = volum i kubikkmeter

V eller V_c	K₁ eller K₂	V eller V_c	K₁ eller K₂	V eller V_c	K₁ eller K₂	V eller V_c	K₁ eller K₂
10	0,2200	45 000	0,2931	330 000	0,3104	670 000	0,3165
20	0,2260	50 000	02940	340 000	0,3106	680 000	0,3167
30	0,2295	55 000	02948	350 000	0,3109	690 000	02168
40	0,2320	60 000	0,2956	360 000	0,3111	700 000	0,3169
50	0,2340	65 000	02963	370 000	02114	710 000	0,3170
60	0,2356	70 000	02969	380 000	02116	720 000	0,3171
70	0,2369	75 000	0,2975	390 000	0,3118	730 000	0,3173
80	0,2381	80 000	0,2981	400 000	02120	740 000	0,3174
90	0,2391	85 000	0,2986	410 000	0,3123	750 000	0,3175
100	0,2400	90 000	0,2991	420 000	0,3125	760 000	0,3176
200	0,2460	95 000	0,2996	430 000	02127	770 000	02177
300	0,2495	100 000	0,3000	440 000	02129	780 000	0,3178
400	0,2520	110 000	02008	450 000	02131	790 000	0,3180
500	0,2540	120 000	0,3016	460 000	0,3133	800 000	02181
600	0,2556	130 000	0,3023	470 000	0,3134	810 000	0,3182
700	0,2569	140 000	0,3029	480 000	0,3136	820 000	02183
800	0,2581	150 000	0,3035	490 000	0,3138	830 000	0,3184
900	0,2591	160 000	02041	500 000	0,3140	840 000	0,3185
1 000	OL600	170 000	0,3046	510 000	02142	850 000	0,3186
2 000	02660	180 000	02051	520 000	0,3143	860 000	02187
3 000	0,2695	190 000	02056	530 000	02145	870 000	0,3188
4 000	0,2720	200 000	0,3060	540 000	0,3146	880 000	0,3189
5 000	0,2740	210 000	0,3064	550 000	0,3148	890 000	02190
6 000	0,2756	220 000	0,3068	560 000	0,3150	900 000	0,3191
7 000	0,2769	230 000	0,3072	570 000	0,3151	910 000	0,3192
8 000	02781	240 000	0,3076	580 000	0,3153	920 000	0,3193
9 000	02791	250 000	02080	590 000	02154	930 000	02194
10 000	0,2800	260 000	0,3083	600 000	0,3156	940 000	0,3195
15 000	0,2835	270 000	0,3086	610 000	0,3157	950 000	0,3196
20 000	0,2860	280 000	0,3089	620 000	0,3158	960 000	02196
25 000	0,2880	290 000	0,3092	630 000	0,3160	970 000	0,3197
30 000	0,2895	300 000	0,3095	640 000	02161	980 000	0,3198
35 000	0,2909	310 000	02098	650 000	0,3163	990 000	02199
40 000	0,2920	320 000	0,3101	660 000	0,3164	1 000 000	0,3200

For mellomliggende verdier av V eller V_c finnes koeffisientene K₁ eller K₂ ved lineær interpolasjon.

Bilag II.
Sertifikat

Mønsterformularet i konvensjonen er utelatt her, se eksempel på det offisielle norske «Internasjonalt målebrev (1969)».

For å lese «Internasjonalt målebrev (1969)» se her: